Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til representantforslaget om trygge
fritidsaktiviteter, hvor forslagsstillerne peker på at det de siste
årene har vært en rekke saker i media om seksuell utnyttelse av
og overgrep mot barn i idretten og andre fritidsaktiviteter. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne mener at det er behov for bredere politisk
handling for å bekjempe alle former for seksuelle overgrep og uønsket
seksuell oppmerksomhet i fritidsaktiviteter for barn. Komiteen merker
seg videre at forslagsstillerne peker på et ønske om bedre forebyggende
tiltak. Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber om at regjeringen skal utvikle konkrete
tiltak for å beskytte barn og unge mot alle former for seksuelle
overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet i fritidsaktiviteter
for barn, og at disse tiltakene bør utvikles i tett samarbeid med
alle relevante aktører.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra statsråd
Kjersti Toppe av 5. mai 2022, der hun viser til regjeringens gode
arbeid på flere av områdene som er nevnt i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at
det er organisasjonene selv som må eie og forvalte sine avgjørelser
og prosesser. Statens innsats for å forebygge og håndtere overgrep
er forankret i de virkemidler som staten rår over, som blant annet
er å sørge for rammeverket organisasjonene opererer i. Gjennom FNs
barnekonvensjon er Norge forpliktet til å verne barn og unge mot
overgrep. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov og har
en spesiell status ved at den går foran andre norske lover hvis
de står mot hverandre. På den måten har staten sørget for at alle
myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner skal følge barnekonvensjonen.
Disse medlemmer viser videre
til at det generelt er stor enighet i organisasjonene om at krav
om politiattest kan virke forebyggende og gjøre at mulige overgripere
lar være å engasjere seg i organisasjonen.
Disse medlemmer viser til det
pågående arbeidet med opplæringsloven. Ifølge opplæringsloven § 13-6 skal
kommunen ha et musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge, enten
alene eller i samarbeid med andre kommuner. Loven sier også at musikk-
og kulturskoletilbudet skal være knyttet til skoleverket og kulturlivet. Kravet
om politiattest i opplæringsloven § 10-9 gjelder for musikk- og
kulturskoletilbud. Ifølge loven kan personer som er dømt for seksuelle
overgrep mot mindreårige, ikke tilsettes i musikk- og kulturskolen.
Disse medlemmer viser til at
utkast til ny opplæringslov var på høring fram til 20. desember
2021. Kunnskapsdepartementet jobber nå med å gjennomgå og vurdere
alle høringssvarene. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag
til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget
våren 2023.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at det skal utarbeides
en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i
nære relasjoner. Arbeidet med opptrappingsplanen skal ledes av Justis-
og beredskapsdepartementet og utarbeides i samarbeid med relevante
departement.
Disse medlemmer viser til at
formålet med opptrappingsplanen er å legge til rette for bedre å
kunne forebygge og avdekke vold og overgrep, bedre oppfølgingen
til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester
og sektorer og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet
i hele straffesakskjeden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har vedtatt å legge fram en melding til Stortinget om
seksuell trakassering. Meldingen følger opp anmodningsvedtak nr.
755 (2020–2021), som lyder
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og
sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til
å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet
må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»
Regjeringen har vedtatt
at man i meldingen skal:
-
kartlegge omfanget
av seksuell trakassering i a) arbeidslivet, i b) opplæringssektoren
og på c) kultur- og fritidsarenaer
-
foreslå tiltak og
innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren
og på kultur- og fritidsarenaer
Disse medlemmer viser
til at regjeringen allerede er godt i gang med arbeidet på en rekke
felt innen det aktuelle området, og disse medlemmer mener dette
arbeidet ivaretar innholdet i representantforslaget på en god måte.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norges
idrettsforbund (NIF) og olympiske og paralympiske komité i sitt
skriftlige høringsinnspill til komiteen pekte på at de i forbindelse
med at regjeringen Solberg varslet en ny idrettsmelding, kom med
flere innspill til denne. Denne idrettsmeldingen ble utsatt på grunn
av pandemien, men disse
medlemmer mener at det er naturlig å se på flere av disse
innspillene hvor NIF pekte på områder hvor myndighetene kan bidra.
NIF peker på at det er flere offentlige instanser som i dag har
et ansvar som er relevant for temaet i dette representantforslaget.
Dette gjelder blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet
og Barneombudet. NIF uttaler at de har hatt dialog med disse, men
de ser også et potensial for bedre koordinering og rolleavklaring
mellom instansene. De ser også et stort potensial i felles møteplasser
der NIF og andre som organiserer fritidsaktiviteter for barn, kan
møte disse offentlige instansene og utveksle erfaringer og behov,
og mener at myndighetene kan bidra til erfaringsutveksling mellom
ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten, om
forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep.
Disse medlemmer vil også peke
på at NIF i sitt høringsinnspill viser til at det mangler kunnskap
om og kartlegging av trakassering og overgrep innen fritidsaktiviteter
for barn. NIF er enig i at det er behov for å få mer forskning og
kunnskap om hvordan man kan gjøre fritidsaktiviteter trygge for
barn, både innen idretten spesielt og innen fritidsaktiviteter for
barn generelt.
Disse medlemmer er glade for
at statsråden i sitt svarbrev varsler at regjeringen har vedtatt
å legge frem en stortingsmelding våren 2024 om seksuell trakassering
blant annet på kultur- og fritidsarenaer. Disse medlemmer støtter NIFs
syn og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen
om seksuell trakassering vurdere hvordan myndighetene kan bidra
til:
-
erfaringsutveksling
mellom ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten,
om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep
-
idrettsspesifikk
forskning på omfang og risikofaktorer, for eksempel slik man nylig
har gjennomført i Forsvaret.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelsene (skriftlige
innspill) fra Norges idrettsforbund (NIF) og Redd Barna. Begge organisasjonene
peker på at det er manglende kunnskap om og kartlegging av trakassering
og overgrep innenfor fritidsaktiviteter for barn og unge. Det er
et åpenbart behov for mer kunnskap og forskning, både for bedre
å avdekke omfang og trender, og for å finne gode og effektive tiltak
for å gjøre fritidsaktiviteter trygge for barn og unge. Disse medlemmer mener
at det derfor bør igangsettes mer forskning og kunnskapsinnhenting
om problemet.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse
fra Norges Røde Kors, som slår fast at adgangen til å hente politiattest
er et av de viktigste forebyggende tiltak de har. De skriver:
«Etter politiregisterlovens
ikrafttredelse i 2014 er Røde Kors sin erfaring at det er et problem
at det ikke er anledning til å fornye politiattestene (jf Politiregisterloven
§ 43) for våre ansatte og frivillige. Vi er også av den oppfatning
av at dette gjelder for andre organisasjoner.»
Disse medlemmer viser også
til høringsuttalelse fra NIF, hvor de fremfører mye av det samme budskapet.
Idrettsstyret har endog gjort vedtak om at de forventer at det snarest
blir etablert ordninger som sikrer at idrettslag skal kunne be om
ny politiattest når idrettslaget ikke er sikker på om en person
har gyldig politiattest.
Disse medlemmer mener derfor
at det er god grunn til å se nærmere på om § 43 i politiregisterloven er
hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser videre
til at NIF påpeker at dagens politiattestsystem bør moderniseres
og digitaliseres. Det er ingen grunn til å risikere at et tungvint og
gammeldags system kan gi feil attest. Disse medlemmer mener derfor
at det bør igangsettes et arbeid med et trygt og sikkert digitalt
politiattestsystem.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse (skriftlig
innspill) fra ECPAT Norge, hvor det argumenteres for at alle barn
og unge bør ha trygge voksne å henvende seg til. Frivillige lag
og organisasjoner bør sørge for at noen har ansvar for dette. Europarådet
har anbefalt at enhver idrettsklubb bør ha en såkalt «safeguarding
officer» som har gjennomgått opplæring i slike problemstillinger. Disse medlemmer mener
at denne anbefalingen bør følges opp i frivillige lag og organisasjoner,
og at den bør tas med i en handlingsplan utarbeidet for frivilligheten.
Disse medlemmer viser til kronikk
publisert på nrk.no 10. mai 2022, «Ny arena for overgripere» signert Ada
Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse. Kronikken
belyser noen av de dilemmaene som oppstår når frivillige lag og
organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge, ønsker å publisere
bilder eller video av sine aktiviteter. Det er en rekke gode intensjoner
bak slik publisering, og det er forståelig at de frivillige ønsker
å gjøre det. Samtidig er det viktig at slik publisering gjøres på
en trygg og god måte for de deltagende. Det er derfor viktig at
frivilligheten selv inntar en proaktiv rolle i å sikre gode holdninger
til publisering, gode rutiner for det og en stor takhøyde for de
som ikke ønsker publisering. Det er tross alt viktigere at barn
og unge får delta, enn at deltagelsen publiseres.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev av 5. mai 2022 til denne saken. Der konkluderes det med at det
skal legges frem en stortingsmelding om seksuell trakassering som
svar på anmodningsvedtak nr. 755 (2020–2021). Statsråden forespeiler
at meldingen ikke skal legges frem før tidligst våren 2024. Det
er to år frem i tid. Disse
medlemmer mener at vi har ingen tid å miste for å beskytte
barn og unge mot overgrep. Derfor bør enkle tiltak som vi allerede
vet kan beskytte mot overgrep, gjennomføres snarest. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest legge frem en sak om endringer i politiregisterloven,
eller eventuelt gjennomføre endringer i politiregisterforskriften,
slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få
en bedre politiattestordning i tråd med det behov frivilligheten
klart har signalisert.»
Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 15:929 (2020–2021) skriftlig spørsmål fra Silje
Hjemdal (Fremskrittspartiet) til barne- og familieministeren, med
svar fra statsråden 19. januar 2021, og til Dokument 8:136 S (2019–2020)
Representantforslag om å utvide barneomsorgsattesten, jf. Innst.
210 S (2020–2021).
Disse medlemmer merker seg
at det tar unødvendig lang tid å få på plass politiattest for de
som jobber med barn og unge. Disse medlemmer viser til at departementet
har varslet at de skal vurdere å innføre krav om politiattest for
flere private virksomheter der ansatte er i kontakt med mindreårige,
slik som lekeland, barnepassordninger på treningssentre og kjøpesentre, virksomheter
som formidler barnevakter, idrettsanlegg, svømmehaller og trenere
mv. som engasjeres av private. Disse medlemmer viser til slutt
til at det også skal sees nærmere på hvilke lovbrudd som skal medføre
en anmerkning på barneomsorgsattesten.
Disse medlemmer mener at det
er bekymringsfullt at det kan gå lang tid før organisasjoner/arbeidsplasser
får vite om at deres ansatte eller tilsatte har begått straffbare
handlinger som kan utelukke dem fra stilling eller verv.
Disse medlemmer vil derfor
fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i politiregisterloven
slik at det kan kreves oppdatert politiattest også for de som jobber med
barn og unge i private virksomheter.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne
tar opp et svært alvorlig problem. Å sikre alle barn en trygg og
god oppvekst forutsetter at også fritidsaktivitetene er trygge.
Å gjøre organisasjonene i stand til å håndtere dette på en forsvarlig
måte er høyst nødvendig. Dette medlem merker seg at
en forutsetning for å gjennomføre tiltak som virker, er at organisasjonene
har eierskap til tiltakene. Å innføre et strengere regelverk uten
at dette er godt forankret hos organisasjonene, kan føre til en
opplevelse av falsk trygghet. Dette medlem merker seg at
regjeringspartiene har lovet en rekke tiltak, handlingsplaner og
stortingsmeldinger som skal ta tak i disse problemene, i samarbeid
med relevante aktører. Dette
medlem forventer at det her vil komme reelle tiltak, og vil
følge disse prosessene tett.