Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg
om representantforslaget i brev av 6. mai 2022. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å legge til rette for en betydelig grad av norsk
eierskap av bedrifter. En stor del av norsk næringsliv består av
små og mellomstore bedrifter som har stor betydning for de lokalsamfunnene
der disse bedriftene er etablert. Flere av disse bedriftene konkurrerer
internasjonalt og eksporterer produktene de produserer. Det er mange
forhold som har betydning for om det er attraktivt å investere i
en bedrift, og skatt er en av flere faktorer som kan påvirke en
slik beslutning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det er nedsatt et eget utvalg som skal gjennomgå
skatte- og avgiftssystemet og foreslå endringer. Det er naturlig
at de problemstillingene som reises i representantforslaget, blir
behandlet av utvalget, og at det danner grunnlaget for det videre
arbeidet med utformingen av et fremtidig skattesystem for norske
bedrifter og norsk eierskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti mener skattesystemet bør utformes slik
at det legger til rette for investeringer i norske bedrifter og
norske arbeidsplasser, og at det ikke foreligger unødige konkurranseulemper sammenlignet
med utenlandskeide bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at formuesskatt
og utbytteskatt er de to skattene som primært er knyttet til henholdsvis
eierskap og uttak av midler fra norske bedrifter. Nivået på disse
skattene fastsettes i den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer er opptatt
av at det skal lønne seg å investere i norske bedrifter, og at norsk
eierskap ikke skal ha en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet
med utenlandskeide bedrifter. Disse medlemmer viser til at
selskapsskattesatsen under regjeringen Solberg ble redusert til
22 pst., og at denne nå er på et internasjonalt konkurransedyktig
nivå. Samtidig ble formuesskattesatsen redusert, og i regjeringen
Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble aksjerabatten satt
til 50 pst. Det betyr at skatten på arbeidende kapital ble betydelig
redusert, og at det ble mer lønnsomt å investere i norske bedrifter
og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Støre i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti
har gjennomført en betydelig skatteskjerpelse på norsk eierskap og
dermed gjort det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter.
Aksjerabatten er redusert til 25 pst., og skattesatsen er økt betydelig. Disse medlemmer mener
det er feil politikk i en tid der norsk næringsliv har behov for
denne kapitalen for å investere i utvikling av ny teknologi og nye
produksjonsprosesser. Skatt på norsk eierskap i norske bedrifter
er også en ulempe i konkurransen med utenlandskeide bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
i statsbudsjettet for 2021 har gjennomført de største skatteskjerpelsene
på 20 år. Disse
medlemmer viser til at avgiftene øker, og at det er gjennomført
betydelige skatteskjerpelser som diskriminerer norsk eierskap. Redusert
rabatt i formuesskatt på næring og den samtidige store økningen
i utbytteskatten gjennom økt faktor for oppjustering av grunnlaget
er begge grep disse
medlemmer mener svekker norsk familieeierskap av bedrifter.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av lokalt eierskap til et mangfold av bedrifter for
mange lokalsamfunn. Når lokalt norsk eierskap erstattes av utenlandske
eiere, kan dette ha en rekke følgevirkninger for bedriften og rollen
bedriften har i lokalsamfunnet. Disse medlemmer mener at fundamentet
for norsk familieeierskap av bedrifter over hele landet skal styrkes, og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en strategi for økonomisk likestilling
av norsk og utenlandske eierskap av norske bedrifter.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 lage
en oversikt over særnorske skatter og avgifter, for både personer
og næringsliv, med en plan for avvikling av disse over tid.»