2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til at årsmeldingen for 2021 gir en god oversikt over det
store spennet i Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen merker seg at arbeidet
også i 2021 har vært påvirket av covid-19-pandemien.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at Riksrevisjonen vektlegger veiledning til forvaltningen i tillegg
til å utføre kontroll og revisjon.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
i 2021 har revidert regnskapene til 233 virksomheter for regnskapsåret
2020, og merker seg at det i all hovedsak står bra til med regnskapene
i staten.
Komiteen viser videre til
at Riksrevisjonen i 2021 har rapportert 20 undersøkelser til Stortinget.
Dette fordeler seg på 13 forvaltningsrevisjoner (inkludert forvaltningen
av statens interesser i selskaper) og sju etterlevelsesrevisjoner.
Fem av undersøkelsene involverer flere departementer, og dette er
i tråd med at Stortinget har understreket betydningen av at Riksrevisjonen
foretar undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers
av departementene. Komiteen merker
seg videre at Riksrevisjonen ved inngangen til 2022 arbeider med
ytterligere ni undersøkelser som involverer flere departementer.
Komiteen viser til den eksterne
evalueringen som ble gjennomført i 2021, som påpekte behovet for
tydeligere utledning av revisjonskriterier og tydeligere argumentasjon
for vurderinger og kritikkformer, og at evalueringen skal bidra
til læring, utvikling og forbedring.
Komiteen merker seg også at
Riksrevisjonen tydeligere vil profilere arbeidet innenfor klima
og forbedring i offentlig sektor, og blant annet vurdere bruk av
temarapporter og tverrgående rapporter.
Komiteen viser til riksrevisorkollegiets
beslutning om prioritering av områder for revisjon. Komiteen viser
til Stortingets behandling av Innst. 143 S (2021–2022) om Rapport
fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon og påpeker
at prioriteringer av områder for revisjon må tilpasses Stortingets
kontrollfunksjon og resultatet av det pågående arbeidet med å utrede
Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen viser til komiteens
merknad i Innst. 392 S (2020–2021) Innstilling frå kontroll- og
konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets
kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer:
«Komiteen peiker
på at i den grad det er sakleg samanfall mellom oppgåvene til dei
eksterne organa som er bestemde i lov og instruks, og Stortinget
sine konstitusjonelle kontrollfunksjonar, er dei eksterne organa
eit verkemiddel i Stortinget sin kontroll. Stortingets eksterne
organ er eit verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske
kontrollen på generelt grunnlag, som ein demokratisk garanti for
å sikra det folkevalde Stortinget si stilling opp mot regjeringa
og embetsverket og for å sikra ei effektiv og ansvarleg forvaltning,
jf. Dokument nr. 14 (2002–2003).»
Komiteen understreker at de
vedtatte prioriteringene skal inngå som et virkemiddel i Stortingets
utøvelse av den parlamentariske kontrollen.
Kontrollen med statens
interesser i selskaper er en viktig del av virksomheten. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen i 2021 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse
i tolv eierdepartementer, og at kontrollen omfattet hvordan eierinteressene
ble ivaretatt i totalt 117 selskaper med ulik eierform, herunder
51 heleide aksjeselskaper, og 26 deleide aksjeselskaper.
Komiteen vil også fremheve
den betydelige innsatsen Riksrevisjonen gjør på det internasjonale
området, og merker seg at Riksrevisjonen har satset bevisst på bistand
til revisjoner av utvinningsindustrien for å fremme god styring
av utvinning av naturressursene, hvor åpenhet og ansvarlighet er
viktige prinsipper.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, registrerer at blant Riksrevisjonens
20 rapporterte undersøkelser til Stortinget i 2021 er ingen skrevet
på nynorsk. Riksrevisjonen er ikke omfattet av språklova § 13 om
veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument.
Som offentlig organ har likevel Riksrevisjonen et ansvar for å bruke,
utvikle og styrke bokmål og nynorsk. Flertallet vil derfor oppfordre Riksrevisjonen
til å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument,
noe som med dagens utgangspunkt betyr å ta i bruk betydelig mer
nynorsk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter at offentlige organer bruker
nynorsk også utenfor lovpålagte områder når det kan skje uten merkostnad
eller forsinkelse, men vil understreke at det av prinsipp ikke bør
legges sterke politiske føringer eller pålegges ut over det som
følger av språkloven. Disse
medlemmer vil derfor understreke at Riksrevisjonen står fritt
til å velge, i tråd med loven og tidligere praksis.
Komiteen vil
takke Riksrevisjonen for godt utført arbeid i god dialog med Stortinget.