Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 LS (2022–2023) 6. oktober 2022 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) 10. november 2022. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall ligger i kapittel 9, mens kapittel 10 inneholder komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til at budsjettforliket er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative statsbudsjett, som i sin helhet fremkommer på de respektive partiers hjemmesider.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til endringer som ble gjort i behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) i Stortinget 1. desember 2022. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ble det gjort nye anslag på utbytte fra Statkraft og anslagsendringer knyttet til bygg i helseforetakene. I tillegg kom en prognoseendring for innkjøp av koronavaksiner. Høyres alternative statsbudsjett er justert med disse anslagsendringene, men med et noe lavere beløp for utbytte fra Statkraft (4 179,2 mill. kroner). Disse medlemmer mener det er viktig å holde igjen på offentlig pengebruk, både for å unngå unødig press på priser og renter, og for å legge til rette for et økt handlingsrom i kommende statsbudsjetter. Høyres alternative statsbudsjett gir en oljepengebruk som er i overkant av 5 mrd. kroner lavere enn budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer har valgt å bruke noe av det økte handlingsrommet til å styrke områder som disse medlemmer mener er særlig viktig og som støtter opp om de prioriteringer som ligger i Høyres alternative budsjett. Helseforetakene får en økt bevilgning på 500 mill. kroner for å redusere helsekøene etter pandemien og bedre utnytte den samlede kapasiteten i både det offentlige og private tilbudet. Folkehelseinstituttet får økt sin ramme med 20 mill. kroner. Disse medlemmer støtter at det gjøres en engangsutbetaling til uføre med 370 mill. kroner slik det fremkommer i budsjettforliket og styrkingen på 10 mill. kroner til de politiske partiene.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 2 S (2022–2023) og til merknader under de forskjellige postene i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennomfører en omfattende inndragning av kjøpekraft fra både husholdninger og bedrifter. Folk blir fattigere, mange har problemer med å betale regningene, og køene hos matsentralen for utdeling er økende. Samtidig som befolkningen blir fattigere, har staten aldri hatt større inntekter. Ifølge SSB falt husholdningenes disponible realinntekt med 4,3 pst. fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang, samtidig som overskuddet i offentlig forvaltning økte markert. Resultatet av regjeringens politikk er at husholdningene blir fattigere mens staten aldri har tjent mer penger. Regjeringens statsbudsjett for 2022 og 2023 innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser på samlet 55 mrd. kroner på toppen av sterkt økende priser på energivarer. Disse medlemmer tar et oppgjør med denne økonomiske retningen, og i Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til skatte- og avgiftslettelser på 57 mrd. kroner. Hoveddelen av dette er avgiftslettelser som kommer husholdningene til gode gjennom lavere priser. Deler av statens store ekstrainntekter skal føres tilbake til husholdninger og bedrifter. Matmomsen halveres, drivstoffavgiftene og elavgiften fjernes første halvår, og det gjennomføres en strømstøtteordning som omfatter alle med 100 pst. dekning over 50 øre per kWt. Dette vil redusere det økonomiske presset mange husholdninger og bedrifter nå opplever, samtidig som inflasjonsfaren dempes.

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2023, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Statens pensjonsfond
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet
Forenklings- og fornyingsarbeid.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2021–2022 og alle vedtak frå tidlegere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2021–2022) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 eller i Meld. St. 1 (2022–2023). I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Oversikt over oppmodingsvedtak

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering vert avslutta (Ja/Nei)
2021–2022	35-9	Fritak for vegbruksavgift for avansert biodrivstoff	Ja
2021–2022	35-13	Tiltak for auka elbildel i leasing- og varebilmarknaden	Ja
2021–2022	35-17	Utgreiing av ein klimaavtale med petroleumsbransjen	Ja
2021–2022	35-30	Differensiert elavgift	Ja
2021–2022	35-31	Evaluering av NOKUS-reglane	Nei
2021–2022	35-32	Rapportering på ulikskap	Ja
2021–2022	35-33	Rapportering på ulikskap i formuar	Ja
2021–2022	35-34	Verdsetjingsmetode for bustader	Nei
2021–2022	35-36	Utvida land-for-land-rapportering (LLR) etter rekneskapslova	Nei
2021–2022	35-37	Intensivere internasjonalt arbeid mot skattetilpassingar	Ja
2021–2022	35-38	Tiltak mot skattetilpassingar	Ja
2021–2022	35-39	Eigedomsskatt	Ja
2021–2022	35-40	Kompensasjonsordning for auka miljøavgifter	Ja
2021–2022	36	Straumprisar	Ja
2021–2022	411	Fritak for uttaksmeirverdiavgift ved utdeling til veldedig formål	Ja
2021–2022	782	Vurdere kven som bør vere ekskludert frå å sitje i Noregs Banks styrande organ	Nei
2021–2022	829	Innføre mva. på prisar over 500 000 kroner for elbilar	Ja
2020–2021	104	Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten	Nei
2020–2021	176	Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt	Ja
2020–2021	849	Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar	Ja
2020–2021	1174	Utval om kontantane si rolle i samfunnet	Nei
2020–2021	1176	Samarbeidsløysingar for sparebankar	Ja
2020–2021	1177	Kapitalkrav for norske sparebankar	Ja
2020–2021	1250	Eigedomsskatt – utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader	Nei
2019–2020	707	Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø	Nei
2019–2020	784	Reiarlagskatteordninga	Nei
2018–2019	188	Skattefrie satsar ved kostgodtgjering på reiser	Ja
2016–2017	48	Land-for-land rapportering	Nei
2016–2017	1040	Sikre behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustadhandelen	Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2022–2023) for den formelle kontrollen av oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Utgifter
Ymse
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	8 780 400 000
		Sum utgifter rammeområde 19	8 780 400 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	400 000 000
		Netto rammeområde 19	8 380 400 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 8 380 400 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023).

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å videreføre regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) med 0,5 pst. av driften hvert år. Det forutsettes at dette tas ut i økt effektivisering, og at aktivitetsnivået opprettholdes. Disse medlemmer viser videre til at vi står i en ekstraordinær situasjon, der usikkerheten for norske bedrifter er større og økonomien til folk trangere. Derfor legger vi opp til at også staten skal effektivisere ytterligere 0,5 pst. i 2023. Disse medlemmer forutsetter videre en innsparing ved reforhandling av 190 leieavtaler for statlige etater i 2023 på 80 mill. kroner.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk med betydelige innstramninger og strengere krav når det gjelder integrering, vil gi betydelige innsparinger på statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil ha en mer effektiv drift av forvaltningen og legger derfor opp til videreføring av ABE-reformen, der det legges til grunn en overføring på 1 pst.

Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er dette synliggjort gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 6 300 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett der Rødt foreslår å fryse lønnen til alle ledere i staten som tjener mer enn 15 G.

3.4.2 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er lagt inn inntekter fra auksjon for tildeling av areal på Sørlige Nordsjø II med 1,1 mrd. kroner.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	MDG	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	8 780 400	8 780 400 (0)	2 124 400 (-6 656 000)	2 480 400 (-6 300 000)	8 780 400 (0)	8 772 800 (-7 600)	5 980 400 (-2 800 000)	9 280 400 (+500 000)	2 204 400 (-6 576 000)
		Sum utgifter	8 780 400	8 780 400 (0)	2 124 400 (-6 656 000)	2 480 400 (-6 300 000)	8 780 400 (0)	8 772 800 (-7 600)	5 980 400 (-2 800 000)	9 280 400 (+500 000)	2 204 400 (-6 576 000)
Inntekter (i tusen kroner)
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000	400 000 (0)	1 500 000 (+1 100 000)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	1 500 000 (+1 100 000)
		Sum inntekter	400 000	400 000 (0)	1 500 000 (+1 100 000)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	1 500 000 (+1 100 000)
		Sum netto	8 380 400	8 380 400 (0)	624 400 (-7 756 000)	2 080 400 (-6 300 000)	8 380 400 (0)	8 372 800 (-7 600)	5 580 400 (-2 800 000)	8 880 400 (+500 000)	704 400 (-7 676 000)

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Utgifter
Stortinget og tilknyttede organ
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 053 178 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	155 000 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	2 900 000
	70	Tilskudd til partigruppene	232 600 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	17 000 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 400 000
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	423 537 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	96 382 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	14 300 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	464 518 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	36 000 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	909 884 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	11 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	17 900 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 697 395 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	134 800 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 379 848 000
	21	Spesielle driftsutgifter	222 400 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	549 400 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	100 088 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	146 300 000
	50	Skatte- og avgiftsforskning	6 400 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	73 803 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	691 423 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	219 308 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 700 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	30 200 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 500 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	9 300 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter	4 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	11 529 700 000
		Sum utgifter rammeområde 20	68 204 064 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	5 700 000
	3	Leieinntekter	2 300 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	50 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	13 200 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	166 400 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	17 200 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 900 000
	2	Andre inntekter	2 300 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	26 800 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	42 000 000
	3	Andre inntekter	6 500 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	109 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	5 000 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 100 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	2 118 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	230 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	5 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	222 808 000
	85	Tvangsmulkt	10 000 000
4634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	85	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling	1 000 000
	86	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling	1 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	8 600 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter i samband med nybygg, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	30	Avskrivninger	1 633 000 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	80	Renter av statens faste kapital	2 168 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 879 300 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 710 800 000
	83	Av alminnelige fordringer	120 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	746 200 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
	89	Garantiprovisjon	40 000 000
		Sum inntekter rammeområde 20	24 217 458 000
		Netto rammeområde 20	43 986 606 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 43 976 606 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til Stortinget med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 41 post 1 med 40 mill. kroner. Det forutsettes en innsparing i Stortingets drift ved at blant annet fellestjenester og eiendomsdrift overføres til DSS og Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn en effektivisering av driften av Stortinget og redusert bevilgning med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til Stortinget med 28,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større. Politikergodtgjørelsene har etter dette medlems mening over tid blitt for høye sammenlignet med gjennomsnittslønna, noe som har bidratt til å øke avstanden mellom politikerne og innbyggerne de er valgt til å representere.

Dette medlem viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og til Rødts forslag ved behandling av Innst. 123 S (2021–2022) om at godtgjørelsene for stortingsrepresentanter reduseres til maksimalt halvannen ganger medianinntekten for deretter å justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år, samt at godtgjørelsen for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 og 1,75 ganger godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.

Dette medlem viser til at Stortinget i april 2020 vedtok å fryse nivået på politikergodtgjørelsene, i påvente av Godtgjøringsutvalgets rapport, og som en respons på at pandemien på kort tid hadde kastet hundretusenvis av personer ut i arbeidsløshet. Dette medlem viser til at lønnsfrysen varte om lag to år, men at den fikk beskjedne konsekvenser i praksis, ettersom Stortinget til gjengjeld bevilget seg en dobbel økning for å ta igjen etterslepet da lønnsfrysen opphørte våren 2022.

Dette medlem viser til at den pågående priskrisa treffer alle, men rammer ulikt, og at mange med dårlig råd opplever økonomisk utrygghet og en nedgang i levestandard fordi lønninger og ytelser ikke holder tritt med prisveksten. I motsatt ende av skalaen settes det stadig nye rekorder for selskapsoverskudd, aksjeutbytter og formue for landets aller rikeste.

På samme måte som under pandemien mener dette medlem det vil være rimelig at Stortinget viste moderasjon gjennom å vedta at egne godtgjørelser ikke skal reguleres opp i 2023.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg.»

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative stasbudsjetter.

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et mer kostnadseffektivt vedlikehold og reduserte kostnader til innkjøp av større utstyr og redusert bevilgning med 10 mill. kroner.

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til partigruppene i Stortinget med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 70 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å omdisponere 10 mill. kroner fra partigruppene på Stortinget til de politiske partiene. Bevilgningen under kap. 41 post 70 reduseres tilsvarende.

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og mener det er mulig med en mer effektiv måte å løse oppgavene på. Det legges til grunn en reduksjon på 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.4 Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for å opprette en egen Fintech-avdeling under Finanstilsynet.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og legger til grunn en innsparing i driften på 27 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn at oppgavene kan løses mer effektivt, og en redusert bevilgning med 15 mill. kroner.

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og legger til grunn en innsparing i driften på 55 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltak.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett der bevilgningen til Skatteetaten foreslås redusert med 125 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene bør kunne løses mer effektivt, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år, og etatens driftsbudsjett ble kuttet med til sammen 300 mill. kroner gjennom åtte år med ABE-kutt under regjeringen Solberg.

Dette medlem viser til at disse kuttene får konsekvenser. Riksrevisjonens la nylig fram en undersøkelse som konkluderte med at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske aksjonærer blir trukket korrekt kildeskatt. Riksrevisjonen påpeker at dette innebærer at utenlandske aksjonærer kan ha fått redusert kildeskatt uten at de har krav på dette, og Norge kan ha gått glipp av skatteinntekter. I Klassekampen 14. september 2022 påpeker også NTL Skatt at det er behov for «flere hundre nye årsverk for å gjøre Skatteetaten i stand til å gjøre oppgavene sine skikkelig». De påpeker også at staten potensielt går glipp av enorme milliardbeløp hvert år på grunn av denne ressursmangelen.

Dette medlem mener at regjeringa undervurderer konsekvensene av å stramme inn i Skatteetatens driftsbudsjett, og mener snarere at etaten burde få tilført større ressurser. Dette medlem viser til egne forslag i Dokument 8:60 S (2022–2023) og Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen med 80 mill. kroner ut over regjeringas forslag.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.2 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.4 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.5 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.6 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.7 Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som går imot regjeringens forslag om at trafikkbøter, som allerede er på et høyt nivå, skal økes med 30 pst. Disse medlemmer mener at en slik økning vil kunne være i strid med den allmenne rettsoppfatning. Disse medlemmer viser her til en utvikling der straffereaksjoner for trafikkforseelser stadig blir kraftigere mens straffenivået for alvorlig kriminalitet er lavt. Disse medlemmer mener at bøtenivået i trafikken er uforholdsmessig høyt og derfor ikke skal økes.

4.14.8 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.9 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.10 Post 89 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.11 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn en mer effektiv løsning av oppgavene og en redusert bevilgning med 15 mill. kroner.

4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20 Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

4.20.1 Post 85 Tilskudd til virksomheter med rett til stønad - tilbakebetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20.2 Post 86 Lønnsstøtte til virksomheter som er rammet av smittevernstiltak – tilbakebetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21 Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

4.21.1 Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.22.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.23.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.24.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.26.1 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.2 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.3 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.4 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.5 Post 86 Renter av lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.6 Post 89 Garantiprovisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling

4.27.1 Solidaritetsfond

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å etablere et solidaritetsfond som legges under kap. 1600 post 50 (ny). Det foreslås at det ekstraordinære overskuddet som forventes i oljefondet i 2022 og 2023, settes av til dette fondet og allokeres til hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, til å støtte europeisk fornybarsatsing og europeiske land som sliter som følge av høye gasspriser, og hjelp til utviklingsland som rammes hardt av økte matvare- og energipriser.

4.28 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	MDG	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 053 178	1 048 178 (-5 000)	1 013 178 (-40 000)	1 018 178 (-35 000)	1 024 978 (-28 200)	1 016 778 (-36 400)	1 053 178 (0)	1 053 178 (0)	1 053 178 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	155 000	155 000 (0)	155 000 (0)	145 000 (-10 000)	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)	155 000 (0)
	70	Tilskudd til partigruppene	232 600	227 600 (-5 000)	222 600 (-10 000)	232 600 (0)	232 600 (0)	232 600 (0)	232 600 (0)	232 600 (0)	232 600 (0)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	423 537	423 537 (0)	423 537 (0)	413 537 (-10 000)	423 537 (0)	423 537 (0)	423 537 (0)	423 537 (0)	423 537 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	96 382	96 382 (0)	96 382 (0)	96 382 (0)	96 382 (0)	96 382 (0)	96 382 (0)	106 382 (+10 000)	96 382 (0)
	50	Solidaritetsfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 900 000 000 (+1 900 000 000)	0 (0)
	71	Tilskudd til organisasjoner	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	464 518	464 518 (0)	464 518 (0)	464 518 (0)	464 518 (0)	464 518 (0)	474 518 (+10 000)	464 518 (0)	464 518 (0)
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	909 884	909 884 (0)	882 884 (-27 000)	894 884 (-15 000)	909 884 (0)	909 884 (0)	909 884 (0)	909 884 (0)	909 884 (0)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 697 395	1 697 395 (0)	1 642 395 (-55 000)	1 697 395 (0)	1 697 395 (0)	1 697 395 (0)	1 697 395 (0)	1 697 395 (0)	1 697 395 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 379 848	7 379 848 (0)	7 254 848 (-125 000)	7 359 848 (-20 000)	7 379 848 (0)	7 459 848 (+80 000)	7 379 848 (0)	7 379 848 (0)	7 379 848 (0)
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	691 423	691 423 (0)	691 423 (0)	676 423 (-15 000)	691 423 (0)	691 423 (0)	691 423 (0)	691 423 (0)	691 423 (0)
		Sum utgifter	68 204 064	68 194 064 (-10 000)	67 947 064 (-257 000)	68 099 064 (-105 000)	68 175 864 (-28 200)	68 257 664 (+53 600)	68 214 064 (+10 000)	1 968 214 064 (+1 900 010 000)	68 204 064 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
4618		Skatteetaten
	86	Bøter, inndragninger mv.	2 118 000	2 118 000 (0)	2 118 000 (0)	1 853 000 (-265 000)	2 118 000 (0)	2 118 000 (0)	2 118 000 (0)	2 118 000 (0)	2 118 000 (0)
		Sum inntekter	24 217 458	24 217 458 (0)	24 217 458 (0)	23 952 458 (-265 000)	24 217 458 (0)	24 217 458 (0)	24 217 458 (0)	24 217 458 (0)	24 217 458 (0)
		Sum netto	43 986 606	43 976 606 (-10 000)	43 729 606 (-257 000)	44 146 606 (+160 000)	43 958 406 (-28 200)	44 040 206 (+53 600)	43 996 606 (+10 000)	1 943 996 606 (+1 900 010 000)	43 986 606 (0)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	652 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	675 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	22 000 000
	82	Låneordning for pakkereisearrangører – renter	3 600 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	93 600 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – utbytte
	85	Utbytte	20 000 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	30 220 400 000
5672		Bane NOR SF – utbytte
	85	Utbytte	63 000 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	882 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	15 000 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	86 400 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	700 000
		Sum inntekter rammeområde 22	47 818 702 000
		Netto rammeområde 22	-47 818 702 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -52 187 702 000 kroner.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2022–2023) Landbruks- og matdepartementet og Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.3 Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.4 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.5.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.6 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.6.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.7 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.7.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under arbeidet med budsjettforliket ble stilt spørsmål fra Stortinget til Finansdepartementet om oppdatert anslag for utbyttet fra Statkraft, og på bakgrunn av oppdatert anslag foreslår flertallet at kap. 5656 post 85 økes med 4 369 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til oppdaterte anslag på utbytte meddelt Stortinget gjennom skriftlig spørsmål. Disse medlemmer foreslår å øke utbyttet fra Statkraft med 4 179,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at de økte utbytteinntektene i Høyres alternative statsbudsjett i hovedsak går til å redusere oljepengebruken og legge til rette for en buffer for blant annet mulige utgifter til strømkompensasjon for bedriftene.

Disse medlemmer viser også til at utbytte fra Argentum økes med 1,35 mrd. kroner og utbytte fra Bane NOR Eiendom SF økes med 1,65 mrd. kroner som konsekvens av økt nedsalg av kommersiell eiendom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til et økt utbytte fra Argentum fondsinvesteringer samt Statkraft. Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjonen med høye energipriser og at Statkraft som følge av dette har betydelige ekstra inntekter. Etter disse medlemmers oppfatning skal økt utbytte fra Statkraft bidra til en utvidet strømstøtteordning som omfatter alle, og der dekningsgraden er 100 pst. over 50 øre per kWt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der utbyttet fra DNB økes med 1 000 mill. kroner.

Post 86 (Ny) Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.8 5672 Bane NOR SF – utbytte

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å ikke ta utbytte fra Bane NOR.

5.9 Kap. 5680 Statnett SF

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.10 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.11 Kap. 5692 Utbytte statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.12 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.12.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et betydelig utbytte fra fondet. Disse medlemmer vil fremheve at Folketrygdfondet ikke lenger har noen direkte tilknytning til Folketrygden. Fondets vekst og etter hvert dominerende stilling har blitt en utfordring. Disse medlemmer viser til at tradisjonelt har avkastningen vært lagt til fondets kapital, noe som bidrar til å forsterke fondets dominerende stilling.

5.13 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	MDG	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
		Sum utgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	30 220 400	34 589 400 (+4 369 000)	35 749 600 (+5 529 200)	45 220 400 (+15 000 000)	30 220 400 (0)	31 220 400 (+1 000 000)	35 299 600 (+5 079 200)	30 220 400 (0)	36 427 400 (+6 207 000)
5672		Bane NOR SF – utbytte
	85	Utbytte	63 000	63 000 (0)	1 713 000 (+1 650 000)	63 000 (0)	63 000 (0)	0 (-63 000)	63 000 (0)	63 000 (0)	1 713 000 (+1 650 000)
	86	Avvikling av driftskreditt	0	0 (0)	500 000 (+500 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	882 000	882 000 (0)	882 000 (0)	882 000 (0)	882 000 (0)	882 000 (0)	882 000 (0)	882 000 (0)	1 852 000 (+970 000)
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	700	700 (0)	700 (0)	27 520 215 (+27 519 515)	700 (0)	700 (0)	700 (0)	700 (0)	700 (0)
		Sum inntekter	47 818 702	52 187 702 (+4 369 000)	55 497 902 (+7 679 200)	90 338 217 (+42 519 515)	47 818 702 (0)	48 755 702 (+937 000)	52 897 902 (+5 079 200)	47 818 702 (0)	56 645 702 (+8 827 000)
		Sum netto	-47 818 702	-52 187 702 (-4 369 000)	-55 497 902 (-7 679 200)	-90 338 217 (-42 519 515)	-47 818 702 (0)	-48 755 702 (-937 000)	-52 897 902 (-5 079 200)	-47 818 702 (0)	-56 645 702 (-8 827 000)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864 000
	96	Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd	750 000 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	14 400 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	346 919 000
952		Investinor AS
	95	Kapitalinnskudd	92 000 000
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	95	Kapitalinnskudd	390 000 000
Finansdepartementet
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	78 457 000 000
Forsvarsdepartementet
1700		Forsvarsdepartementet
	90	Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond	24 680 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	37 413 186 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	20 807 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	65 200 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	70 000 000
	95	Kapitalinnskudd	65 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	6 000 000 000
Statens forvaltningsbedrifter
2460		Eksportfinansiering Norge
	90	Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning	1 000 000 000
		Sum utgifter rammeområde 0	226 256 009 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	8 100 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	591 100 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
3951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	90	Avdrag	20 900 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4331		Infrastrukturfond
	95	Tilbakebetaling av fondskapital	100 000 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	13 410 403 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	7 925 645 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	13 893 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	63 300 000 000
	92	Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag	38 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	70 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	8 800 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	700 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	6 000 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forvaltningsbedrifter i samband med nybygg, anlegg mv.
5460		Eksportfinansiering Norge
	90	Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning	1 000 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	3 635 543 000
		Sum inntekter rammeområde 0	226 256 009 000
		Netto rammeområde 0	0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.3 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.3.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere tilføringen av grunnfondskapital i Norfund med 100 mill. kroner.

6.3.2 Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i klimainvesteringsfondet med 300 mill. kroner.

6.4 Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.4.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.5 Kap. 922 Romvirksomhet

6.5.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.6 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.6.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett avviser kapitaltilførselen til Nysnø klimainvesteringer på 390 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å ikke tilføre Nysnø mer risikokapital.

6.6.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere kapitalinnskuddet til Investinor med 92 mill. kroner.

6.6.3 Post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.7 Kap. 951 (Nytt) Kapitalfond for mineralnæringen

6.7.1 Post 90 Kapitalfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om etablering av kapitalfond for mineralnæringen. Disse medlemmer mener det må bidras med kapital for å kunne komme i gang med industrivirksomhet basert på mineralressurser som vil kunne gi et betydelig antall arbeidsplasser.

6.8 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.8.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke studiestøtten med 7 pst. for studieåret 2023–2024, og flertallet foreslår derfor å øke kap. 2410 post 90 med 740,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til å øke studiestøtten til 1,4 G og følgelig å øke avsetningen på posten med 2 593,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til å øke studielånet til 1,3 G, samt å øke antall fagskoleplasser med 500 og antall studieplasser for vernepleiere med 200.

6.9 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.9.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avsetningen på posten med 4 572 mill. kroner for å utvide lånerammen til Husbanken med 6 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme til 27 mrd. kroner.

6.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.10.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.11 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.11.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.12 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

6.12.1 Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.13 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

6.13.1 Post 96 Finansposter overført til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.14 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.14.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.15 Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.15.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.16 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.16.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.17.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.18 Kap. 4312 Avinor AS (jf. kap. 1312)

6.18.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.19 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.19.1 Post 91 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.20.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.21 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.21.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke inntektene på posten med 31 mill. kroner som følge av forslag om utvidet låneramme for Husbanken.

6.22 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

6.22.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.22.2 Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.23 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

6.23.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.24 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.24.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.25 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge (jf. kap. 2460)

6.25.1 Post 95 Avdrag på utestående fordringer ifølge trekkfullmakt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.26 Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

6.26.1 Post 90 (Ny) Tilbakebetaling av kapital Nysnø klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.27 Kap. 5999 Statslånemidler

6.27.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster, og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale under kap. 2410 post 90, og flertallet foreslår derfor å øke kap. 5999 post 90 med 740,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å opprette en statlig grønn investeringsbank med et kapitalinnskudd på 30 mrd. kroner, som sammen med merknadene på postene ovenfor utgjør den totale endringen i forslaget til endring på kap. 5999 post 90 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

6.28 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling

6.28.1 Infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn å gjøre bruk av deler av fondskapitalen til å nedbetale opparbeidet bompengegjeld.

6.29 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	MDG	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
119		Klimainvesteringsfondet
	96	Kapitalinnskudd	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 500 000 (+1 500 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	839 864 (-400 000)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)
	96	Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd	750 000	750 000 (0)	750 000 (0)	750 000 (0)	0 (-750 000)	750 000 (0)	750 000 (0)	750 000 (0)	750 000 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Innskudd til egenkapital i Nammo AS	0	0 (0)	375 000 (+375 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
951		Kapitalfond for mineralnæringen
	90	Kapitalfond	0	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
952		Investinor AS
	95	Kapitalinnskudd	92 000	92 000 (0)	92 000 (0)	92 000 (0)	0 (-92 000)	92 000 (0)	92 000 (0)	292 000 (+200 000)	92 000 (0)
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	95	Kapitalinnskudd	390 000	390 000 (0)	390 000 (0)	0 (-390 000)	482 000 (+92 000)	0 (-390 000)	650 000 (+260 000)	390 000 (0)	390 000 (0)
1152		Bionova
	90	Egenkapital Bionova	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)
1700		Forsvarsdepartementet
	90	Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond	24 680	24 680 (0)	24 680 (0)	24 680 (0)	0 (-24 680)	0 (-24 680)	24 680 (0)	24 680 (0)	24 680 (0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	37 413 186	38 153 436 (+740 250)	37 413 186 (0)	37 413 186 (0)	40 006 186 (+2 593 000)	39 380 471 (+1 967 285)	38 780 286 (+1 367 100)	38 368 111 (+954 925)	37 413 186 (0)
2412		Husbanken
	90	Nye lån	20 807 000	20 807 000 (0)	20 807 000 (0)	20 807 000 (0)	25 379 000 (+4 572 000)	25 379 000 (+4 572 000)	20 807 000 (0)	24 807 000 (+4 000 000)	20 807 000 (0)
2423		Grønn investeringsbank
	90	Kapitalinnskudd	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	30 000 000 (+30 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter	226 256 009	226 996 259 (+740 250)	226 631 009 (+375 000)	226 866 009 (+610 000)	263 746 329 (+37 490 320)	232 380 614 (+6 124 605)	227 883 109 (+1 627 100)	232 410 934 (+6 154 925)	226 256 009 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
4331		Infrastrukturfond
	95	Tilbakebetaling av fondskapital	100 000 000	100 000 000 (0)	100 000 000 (0)	39 100 000 (-60 900 000)	100 000 000 (0)	100 000 000 (0)	100 000 000 (0)	100 000 000 (0)	100 000 000 (0)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	13 893 000	13 893 000 (0)	13 893 000 (0)	13 893 000 (0)	13 924 000 (+31 000)	13 893 000 (0)	13 893 000 (0)	13 893 000 (0)	13 893 000 (0)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	3 635 543	4 375 793 (+740 250)	4 010 543 (+375 000)	65 145 543 (+61 510 000)	41 094 863 (+37 459 320)	9 760 148 (+6 124 605)	3 635 543 (0)	9 790 468 (+6 154 925)	3 635 543 (0)
		Sum inntekter	226 256 009	226 996 259 (+740 250)	226 631 009 (+375 000)	226 866 009 (+610 000)	263 746 329 (+37 490 320)	232 380 614 (+6 124 605)	226 256 009 (0)	232 410 934 (+6 154 925)	226 256 009 (0)
		Sum netto	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 627 100 (+1 627 100)	0 (0)	0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2023 er på 588,6 mrd. kroner. Det er en økning på 34,7 mrd. kroner fra saldert budsjett for 2022. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2022 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidige tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2022 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 28,1 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 18,6 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2023 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2022. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene i kapittel 2 i proposisjonen.

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2023 anslås til 424,4 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 176,3 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 244,9 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 588,6 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2023 på 164,2 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til forslag til vedtak under de respektive poster.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2
Utgifter
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	1 384 301 000 000
		Sum utgifter rammeområde 23	1 384 301 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	257 048 499 000
		Sum inntekter rammeområde 23	257 048 499 000
		Netto rammeområde 23	1 127 252 501 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 1 384,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			Prop. 1 S (2022–2023)
	Kap.	Formål	kroner
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	542 700 000 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	847 600 000 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	7 300 000 000
+	5509	Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	1 000 000
+	5685	Aksjer i Equinor ASA	15 000 000 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	28 300 000 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	1 384 301 000 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2022–2023) og Innst. 9 S (2022–2023), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2022–2023) 13. desember 2022 og Innst. 9 S (2022–2023) 12. desember 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen med 5 pst., og flertallet foreslår derfor å øke kapittel 2800 post 50 med 180 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 1 384,3 mrd. kroner i 2023. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2023.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 14 649 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2022 til 257,0 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å redusere overføring fra Statens pensjonsfond utland med 171,8 mill., og flertallet foreslår derfor å redusere kap. 5800 post 50 med 171,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der oljepengebruken er i overkant av 5 mrd. kroner lavere enn det regjeringen og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti legger opp til.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å holde oljepengebruken innenlands på samme nivå som i regjeringas forslag, men der oljepengebruken utenlands økes med 14,3 mrd. kroner for å oppfylle 1 pst.-målet for norsk bistand.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/5800

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	MDG	KrF
Utgifter (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	1 384 301 000	1 384 481 000 (+180 000)	1 384 301 000 (0)	1 384 301 000 (0)	1 408 966 000 (+24 665 000)	1 386 126 000 (+1 825 000)	1 386 422 700 (+2 121 700)	1 438 169 000 (+53 868 000)	1 384 301 000 (0)
		Sum utgifter	1 384 301 000	1 384 481 000 (+180 000)	1 384 301 000 (0)	1 384 301 000 (0)	1 408 966 000 (+24 665 000)	1 386 126 000 (+1 825 000)	1 386 422 700 (+2 121 700)	1 438 169 000 (+53 868 000)	1 384 301 000 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	257 048 499	256 876 699 (-171 800)	251 547 699 (-5 500 800)	257 048 499 (0)	256 944 713 (-103 786)	271 344 234 (+14 295 735)	257 048 499 (0)	2 272 691 254 (+2 015 642 755)	257 048 499 (0)
		Sum inntekter	257 048 499	256 876 699 (-171 800)	251 547 699 (-5 500 800)	257 048 499 (0)	256 944 713 (-103 786)	271 344 234 (+14 295 735)	257 048 499 (0)	2 272 691 254 (+2 015 642 755)	257 048 499 (0)
		Sum netto	1 127 252 501	1 127 604 301 (+351 800)	1 132 753 301 (+5 500 800)	1 127 252 501 (0)	1 152 021 287 (+24 768 786)	1 114 781 766 (-12 470 735)	1 129 374 201 (+2 121 700)	-834 522 254 (-1 961 774 755)	1 127 252 501 (0)

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Rødt:

Forslag 1

Stortinget ber Stortingets presidentskap avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg.

10. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til proposisjonene og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 19

(tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	8 780 400 000
		Totale utgifter		8 780 400 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000 000
		Totale inntekter		400 000 000

Inntekter ved tildeling av tillatelser

§ 1 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

Rammeområde 20

(stortinget, finansadministrasjon mv.)

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 048 178 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	155 000 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	2 900 000
	70	Tilskudd til partigruppene	227 600 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	17 000 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 400 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	423 537 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	96 382 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	14 300 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	464 518 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	36 000 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	909 884 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	11 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	17 900 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 697 395 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	134 800 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 379 848 000
	21	Spesielle driftsutgifter	222 400 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	549 400 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	100 088 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	146 300 000
	50	Skatte- og avgiftsforskning	6 400 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	73 803 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	691 423 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	219 308 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 700 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	30 200 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 500 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	9 300 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter	4 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	11 529 700 000
		Totale utgifter		68 194 064 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	5 700 000
	3	Leieinntekter	2 300 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	50 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	13 200 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	166 400 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	17 200 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 900 000
	2	Andre inntekter	2 300 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	26 800 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	42 000 000
	3	Andre inntekter	6 500 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	109 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	5 000 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 100 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	2 118 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	230 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	5 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	222 808 000
	85	Tvangsmulkt	10 000 000
4634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
	85	Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling	1 000 000
	86	Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling	1 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	8 600 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	30	Avskrivninger	1 633 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter
	80	Renter av statens faste kapital	2 168 000 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 879 300 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 710 800 000
	83	Av alminnelige fordringer	120 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	746 200 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
	89	Garantiprovisjon	40 000 000
		Totale inntekter		24 217 458 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 41 post 1	kap. 3041 post 1
kap. 1600 postene 1 og 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1605 postene 1 og 22	kap. 4605 post 2
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse	Etat	Samlet ramme
Dialogbasert skattemelding (Sirius)	Skatteetaten	777,6 mill. kroner
Nytt IT-system for merverdiavgift (Memo)	Skatteetaten	564,6 mill. kroner
Modernisering av innkreving – steg 1	Skatteetaten m.fl.	1 933,8 mill. kroner
Treff-prosjektet	Tolletaten	843,5 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 45,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

Rammeområde 22

(utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	652 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	675 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	22 000 000
	82	Låneordning for pakkereisearrangører – renter	3 600 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	93 600 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF - utbytte
	85	Utbytte	20 000 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	34 589 400 000
5672		Bane NOR SF – utbytte
	85	Utbytte	63 000 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	882 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	15 000 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	86 400 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	700 000
		Totale inntekter		52 187 702 000

Øvrige vedtak

Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	1 384 481 000 000
		Totale utgifter		1 384 481 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	256 876 699 000
		Totale inntekter		256 876 699 000

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864 000
	96	Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd	750 000 000
505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	14 400 000 000
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	346 919 000
952		Investinor AS
	95	Kapitalinnskudd	92 000 000
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	95	Kapitalinnskudd	390 000 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	78 457 000 000
1700		Forsvarsdepartementet
	90	Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond	24 680 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	38 153 436 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	20 807 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	65 200 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	70 000 000
	95	Kapitalinnskudd	65 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	6 000 000 000
2460		Eksportfinansiering Norge
	90	Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning	1 000 000 000
		Totale utgifter		226 996 259 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	8 100 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	591 100 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
3951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	90	Avdrag	20 900 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4331		Infrastrukturfond
	95	Tilbakebetaling av fondskapital	100 000 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	13 410 403 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	7 925 645 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	13 893 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	63 300 000 000
	92	Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag	38 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	70 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	8 800 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	700 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	6 000 000 000
5460		Eksportfinansiering Norge
	90	Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning	1 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	4 375 793 000
		Totale inntekter		226 996 259 000

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 1 000 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til kommuner.
2. inntil 400 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til fylkeskommuner.

Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 18 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2023 ikke overstiger 26 mrd. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

VII

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2023 kan gi tilsagn om lån for 21 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2023 og senere år.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2022

Eigil Knutsen

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Merknad

Innhald

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

3.4.2 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Komiteens merknader

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2022–2023) Finansdepartementet

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

4.5.4 Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader