Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag om mer nordisk forsvarssamarbeid

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det legges felles forsvarsoperasjonelle planer for Norden.

  2. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for økt felles materiellanskaffelse for de nordiske landene som en del av arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, sett i lys av Sverige og Finlands søknader om NATO-medlemskap.

  3. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en fellesoperativ nordisk luft- og landstyrke til forsvar av nordområdene.

  4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et felles nordisk samarbeid for å i forbindelse med nyanskaffelser redusere antall hovedvåpensystemer som brukes i Norden, med sikte på å samordne og redusere kostnader.

  5. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning av et felles nordisk utdannings- og treningssystem for militært personell.

  6. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en samordning og deling av nordiske skyte- og øvingsfelt.

  7. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en nordisk utstasjonerbar styrke som en del av NATOs utrykningsstyrke.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslaget fra representanter fra Venstre, som fremmer flere ulike forslag for økt nordisk forsvarssamarbeid mellom de nordiske land. Bakgrunnen for forslaget er at Sverige og Finland har levert sine NATO-søknader, hvilket forslagsstillerne mener gjør det mulig med et enda tettere forsvarssamarbeid i Norden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det nordiske forsvarssamarbeidet er tett og utstrakt. Det er videre en kjensgjerning at finsk og svensk medlemskap i NATO vil innvarsle en ny epoke i nordisk sikkerhetspolitikk. Det vil innebære en betydelig styrking av nordflanken i alliansen og bringe det sikkerhetspolitiske samarbeidet over i en ny arena.

Komiteen vil understreke at det nordiske forsvarssamarbeidet fra før er sterkt og viktig for vår felles nordiske sikkerhet. Komiteen viser til at Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) siden etableringen i 2009 har utgjort rammene for det nordiske forsvarssamarbeidet og har som hovedmål å bevare og videreutvikle landenes militære kapabiliteter og operative evne gjennom kostnadseffektivt samarbeid. Komiteen understreker betydningen NORDEFCO spiller for vår felles sikkerhet, og er positive til at forsvarssamarbeidet på tvers av landegrensene har bidratt til økt samøving.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at NATO er en allianse av likeverdige stater, tuftet på medlemmenes kollektive forsvar. Like fullt vil svensk og finsk medlemskap gi rom for et styrket forsvarssamarbeid mellom de nordiske land.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, oversendt komiteen 7. september 2022, hvor det opplyses om at Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid for å kartlegge mulighetsrommet knyttet til sikkerhetspolitiske konsekvenser, forsvarsplanlegging og kapabilitetssamarbeid, utdanningssamarbeid og materiell- og industrisamarbeid. Videre opplyses det om at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har satt i gang et arbeid for å vurdere de militærstrategiske og operative konsekvensene finsk og svensk NATO-medlemskap vil ha for Norge og Forsvaret. Komiteen imøteser resultatene av dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes syn på at et finsk og svensk NATO-medlemskap i enda større grad enn i dag muliggjør et langt tettere forsvarssamarbeid. Flertallet ønsker likevel å understreke at Norge skal styrke eget forsvar og opprettholde et balansert forsvar tuftet på kapasiteter i alle grener. Norsk forsvarsevne må styrkes som en selvstendig evne og som del av et samlet nordisk NATO-fellesskap og samtidig gi handlefrihet til økt sikkerhetspolitisk samarbeid på tvers av landegrenser.

Flertallet viser til forsvarsministerens vurdering av representantforslaget, hvor det slås fast at «finsk og svensk medlemskap i NATO vil bli begynnelsen på en ny epoke i nordisk sikkerhetspolitikk». Flertallet deler dette synet.

Flertallet understreker at NATO består av et kollektivt forsvar med alle medlemsland, og at norsk og nordisk sikkerhet også etter innlemmelse av Sverige og Finland vil være avhengig av NATO og sentrale allierte. Flertallet viser til forsvarsministerens vurdering av representantforslaget, hvor det påpekes at fellesoperasjonelle planer for Norden fortsatt vil ivaretas i NATO-prosesser etter at Sverige og Finland formelt blir medlemmer av alliansen, samt i eksisterende nordisk samarbeid om operativt planverk.

Flertallet noterer seg at Forsvarsdepartementet allerede er i gang med å identifisere nye samarbeidsmuligheter i Norden for materialanskaffelser og militære kapabiliteter og systemer. Flertallet støtter dette og støtter også forsvarsministerens vurdering av at en separat utredning om et felles nordisk utdannings- og treningssystem for militært personell må avvente en bedre oversikt over implikasjonene av svensk og finsk medlemskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i en fellesuttalelse med regjeringene i Danmark og Island 16. mai i år, 2022, forpliktet seg til å umiddelbart forsvare Sverige og Finland, uten at sistnevnte i dag er opptatt som medlemmer av NATO:

«Dersom Finland og Sverige skulle bli angrepet på sitt eget territorium før de blir Nato-medlemmer, vil vi bistå Finland og Sverige med alle nødvendige midler.»

Disse medlemmer mener dette har vist seg å være en klok beslutning. Særlig Sverige har i løpet av søknadsprosessen blitt utsatt for massivt press fra Tyrkia, som i sommer erklærte at de ikke er fornøyd med hvordan Sverige og Finland har fulgt opp innrømmelsene de ga i avtalen med Tyrkia av 28. juni 2022. Tyrkias justisminister Bekir Bozdağ viser til at ingen av personene Tyrkia har krevd utlevert, så langt har blitt overlevert til Tyrkia, og uavhengige analytikere mener at det per september ikke er flertall i det tyrkiske parlamentet for å ratifisere Sveriges og Finlands søknader.

Regjeringen har imidlertid ikke redegjort for Stortinget om hvordan den nåværende nordiske sikkerhetsgarantien er operasjonalisert. Disse medlemmer mener at en troverdig sikkerhetsgaranti fordrer konkrete, forpliktende planer for forsvar, beredskap og logistikk i møte med russisk aggresjon. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen redegjør for dette for Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Norges nåværende forpliktelse til å forsvare Sverige og Finland er operasjonalisert og fulgt opp i forsvarsplanleggingen så langt det lar seg gjøre.»

Disse medlemmer mener videre at de omskiftelige og aggressive kravene fra tyrkisk side utgjør en risiko mot konsensus i Det nordatlantiske råd også etter at Sverige og Finland eventuelt har blitt medlemmer av NATO, noe som potensielt kan forsinke eller vanskeliggjøre et NATO-initiert forsvar av våre naboland. Disse medlemmer ser det derfor som maktpåliggende at regjeringen fjerner vilkåret «før de blir Nato-medlemmer» i Norges forpliktelse til å forsvare Sverige og Finland.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide Norges selvstendige forpliktelse til å bistå Sverige og Finland med alle nødvendige midler, slik at den ikke bortfaller idet disse landene blir medlemmer av NATO.»

Komiteens medlem fra Venstre ser store muligheter for å realisere et reelt nordisk forsvar innenfor NATO. Den russiske angrepskrigen i Ukraina har skapt en mer krevende sikkerhetssituasjon langs NATOs østre flanke, og behovene for å investere mer i egen sikkerhet er store. Mer forpliktende nordisk samarbeid representerer en måte å sikre større evne til avskrekking på, uten at det må gå på bekostning av andre viktige samfunnshensyn.

Dette medlem peker på at det dessverre ikke vil være mulig å stable et slikt felles nordisk forsvar på beina umiddelbart etter at Sverige og Finland går inn i NATO. Nettopp derfor mener forslagsstillerne det er viktig at de nordiske landene snarest råd blir enige om et mål for når og hvordan man skal stable et felles nordisk forsvar på beina. Målsettingen må være å få på plass et felles nordisk forsvar.

Dette medlem mener det er mange fordeler med et slikt samarbeid. Sammen vil man få råd til å anskaffe neste generasjons våpensystemer. Forsvaret i de ulike nordiske landene kan spesialisere seg på å løse oppgaver de selv har gode forutsetninger for å løse, og de vil kunne rekruttere personell på tvers av landegrenser og dermed skape større integrerte fagmiljøer. Alt dette kan man få til uten at forsvarsbudsjettet skal spise opp stadig mer av det som ellers kan investeres i å løse klimakrisen og gi folk flere muligheter i hverdagen.

Dette medlem er tydelig på at i NATO vil et nærmere nordisk samarbeid gjøre regionen både mer relevant og mer innflytelsesrik. Nordisk samarbeid kan være en modell til etterfølgelse for andre regioner, og landene kan samlet bidra med etterspurte kapasiteter som hvert nordisk land for seg ikke har råd til å investere i.

Dette medlem er opptatt av at det er gevinster å hente på langsiktig samarbeid innenfor planarbeid, men også materiellanskaffelse, utdanning og et felles forsvar av nordområdene. Videre kan en felles nordisk styrke i NATOs utrykningsstyrke, VJTF, bidra til å øke alliansens evne til å løse framtidens sikkerhetsutfordringer.

Dette medlem noterer seg svaret om at regjeringen har igangsatt flere arbeider for å kartlegge mulighetsrommet et svensk og finsk NATO-medlemskap gir, og også hvilke militærstrategiske konsekvenser dette vil få. Dette medlem mener dette er bra, men mener det ikke står i veien for at Stortinget kan gi tydeligere føringer på hva som må utredes nærmere, og ikke minst hva målet for forsvarssamarbeidet bør være.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det legges felles forsvarsoperasjonelle planer for Norden.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en fellesoperativ nordisk luft- og landstyrke til forsvar av nordområdene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et felles nordisk samarbeid for i forbindelse med nyanskaffelser å redusere antall hovedvåpensystemer som brukes i Norden, med sikte på å samordne og redusere kostnader.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning av et felles nordisk utdannings- og treningssystem for militært personell.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en samordning og deling av nordiske skyte- og øvingsfelt.»

Komiteens medlem fra Venstre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for økt felles materiellanskaffelse for de nordiske landene som en del av arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, sett i lys av Sverige og Finlands søknader om NATO-medlemskap.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en nordisk utstasjonerbar styrke som en del av NATOs utrykningsstyrke.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det legges felles forsvarsoperasjonelle planer for Norden.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Norges nåværende forpliktelse til å forsvare Sverige og Finland er operasjonalisert og fulgt opp i forsvarsplanleggingen så langt det lar seg gjøre.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utvide Norges selvstendige forpliktelse til å bistå Sverige og Finland med alle nødvendige midler, slik at den ikke bortfaller idet disse landene blir medlemmer av NATO.

Forslag fra Rødt og Venstre:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en fellesoperativ nordisk luft- og landstyrke til forsvar av nordområdene.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et felles nordisk samarbeid for i forbindelse med nyanskaffelser å redusere antall hovedvåpensystemer som brukes i Norden, med sikte på å samordne og redusere kostnader.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning av et felles nordisk utdannings- og treningssystem for militært personell.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en samordning og deling av nordiske skyte- og øvingsfelt.

Forslag fra Venstre:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for økt felles materiellanskaffelse for de nordiske landene som en del av arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, sett i lys av Sverige og Finlands søknader om NATO-medlemskap.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en nordisk utstasjonerbar styrke som en del av NATOs utrykningsstyrke.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:258 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Ola Elvestuen om mer nordisk forsvarssamarbeid – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 4. oktober 2022

Ine Eriksen Søreide

Ingjerd Schou

leder

ordfører