2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen
Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala,
syner til Prop. 39 L (2022–2023) der det vert lagt fram forslag
om å lovfeste i helsepersonellova § 71 at departementet i enkeltsaker
kan utøve staten si partsstilling når Statens helsepersonellnemnd
(Helsepersonellnemnda) sine vedtak vert bringa inn for domstolane. Komiteen har
gjennomført ei skriftleg høyring der det ikkje har kome inn nokon
høyringssvar.
Komiteen merkar seg at departementet
meiner det er behov for ei avklaring av kor langt Helsepersonellnemnda
si uavhengigheit rekk for å ivareta staten sine interesser som part
i saker som er bringa inn for domstolane. Komiteen syner til Forvaltningslovutvalet,
som i NOU 2019:5 uttaler at uavhengigheit er eit gradsspørsmål,
og at ein på generelt grunnlag må klargjere uavhengigheitsprinsippet
gjennom lov.
Komiteen syner til at forslaget
presiserer i lovteksten at det er i enkeltsaker at departementet
kan overta som part i saka i domstolane, kalla staten si partsstilling. Departementet
har vurdert at ei ytterlegare avgrensing av heimelen kan avgrense
han unødig.
Komiteen merkar seg departementet
si vurdering av at departementet sin bruk av den føreslegne lovheimelen
berre vil vere aktuell i saker som reiser prinsipielle spørsmål
om lovtolking og Noreg sine internasjonale forpliktingar, eller
der avgjersla kan ha store praktiske eller økonomiske konsekvensar
for godkjenningsordninga eller helse- og omsorgstenesta.
Komiteen syner til helsepersonellova
§ 69 fyrste ledd om at Statens helsepersonellnemnd skal vere eit uavhengig
organ med høg helsefagleg og juridisk ekspertise. Komiteen syner til at lovendringa
ikkje skal endre på Helsepersonellnemnda si uavhengigheit etter den
nemnde paragrafen.
Komiteen merkar seg at høyringsinstansane,
er uroa for uavhengigheita til Helsepersonellnemnda. Komiteen vil
understreke at Stortinget, ved å gjere vedtak om endringar i helsepersonellova
som knyter seg til staten si partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas
vedtak, forstår dette som ein snever heimel ved bruk i enkeltsaker,
slik det er skildra og kjem fram av forarbeidet til proposisjonen:
«Departementet legger
til grunn at det i praksis kun vil være aktuelt å bruke denne adgangen
til å overta utøvelsen av statens partsstilling i helt spesielle
tilfeller, typisk der saken reiser prinsipielle spørsmål om lovtolkning
eller Norges internasjonale forpliktelser, eller der avgjørelsen
kan få store praktiske eller økonomiske konsekvenser for godkjenningsordningen
eller helse- og omsorgstjenesten dersom den blir stående. Dette
sikter til avgjørelser som har generell betydning utover det konkrete
resultatet for det aktuelle helsepersonellet som saken gjelder.»
Komiteen syner vidare til presiseringa
i proposisjonen knytt til forholdet mellom vedtak fatta i Helsepersonellnemnda
og ei eventuell partseigaroverføring. Det kjem tydeleg fram at ei
slik overføring ikkje vil endre på nemnda sitt opphavelege vedtak,
og at det kun er domstolen som kan overprøve dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at departementet mottok 14 høringssvar
da departementet hadde forslaget på høring. Disse medlemmer peker på at
flere av høringsinnspillene har motforestillinger mot den foreslåtte
endringen.
Disse medlemmer mener det skal
være mulig for departementet å være partsutøver i saker som fremmes
for domstolene, og som har stor prinsipiell betydning, fordi det
i slike saker ofte dreier seg om tolkning av norske og EU-rettslige
regler og domsavgjørelser skaper forventninger hos søkere og presedens
for Helsedirektoratets vedtak.
Disse medlemmer mener det hadde
vært en fordel om det fremkom direkte i lovteksten at dette er ment
å være en snever hjemmel som bare skal brukes i prinsipielle saker,
men viser i stedet til hvordan dette er skildret i forarbeidene. Disse medlemmer vil
understreke at det er dette disse medlemmer legger til grunn
for å støtte lovendringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus viser til at det er sprikende syn
på forslaget fra regjeringen i høringsinnspillene. Etter loven skal
Helsepersonellnemnda være fullstendig uavhengig. Disse medlemmer er derfor bekymret
for at en overføring av partsstillingen i saker der vedtakene er
brakt inn for domstolen, vil kunne rokke ved nemndas uavhengighet.
Disse medlemmer mener også
at det er for dårlig begrunnet hvorfor man ønsker en slik endring.
Det fremstår uklart i hvilke tilfeller departementet selv kan overta
partsstillingen. Disse
medlemmer viser også til Legeforeningens høringsinnspill,
som peker på at forslaget vil undergrave Helsepersonellnemndas uavhengighet. Disse medlemmer støtter
derfor ikke de foreslåtte endringene.