Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser
til representantforslaget.
Komiteen mener at relevante
praksisplasser i sykepleierutdanningen er avgjørende for å utdanne
tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, og for god pasientsikkerhet
og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen viser til at det fremmes
to forslag i representantforslaget. For det første at regjeringen
skal ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv
(205/36/EF) for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen
i sykepleierutdanningene, og for det andre at regjeringen skal utforske
handlingsrommet innenfor dagens direktiv for å øke bruken av simulering
i utdanninger og gjøre den mer lik på tvers av utdanningsinstitusjoner.
Komiteen viser til at problemstillingen
blant annet er omtalt i NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet
i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og den svenske utredningen
SOU 2022:35 Tryggare i vårdyrket – en översyn av vissa frågor inom
utbildning till sjuksköterska och barnmorska, og at forslagsstillerne
i sitt forslag understreker at sykepleierutdanningen i Norge skal oppfylle
minimumskravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
Komiteen er positiv til økt
bruk av simulering i sykepleierutdanningen, slik at flere studenter
kan øve i simulerte, kontrollerte og trygge miljøer, der det er
mulig å gjøre feil og lære av dem uten at det går ut over mennesker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tilgang
til relevant praksisplass er avgjørende for å kunne utdanne tilstrekkelig
kvalifisert helsepersonell, og at mangel på praksisplasser i dag
er en flaskehals for muligheten til å utdanne tilstrekkelig helsepersonell.
Skal behovene for helsepersonell dekkes i årene som kommer, samtidig
som det sørges for at alle studenter får tilstrekkelig praktisk
erfaring, mener disse medlemmer man
er avhengig av økt bruk av simulering.
Disse medlemmer peker på at
Helsepersonellkommisjonen i sin rapport, NOU 2023:4 Tid for handling
– Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, trekker
frem at yrkeskvalifikasjonsdirektivet begrenser muligheten til å
benytte simulering som læringsmetode i praksis. Kommisjonen viser
til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 16 (2020–2021), arbeidslivsrelevansmeldingen,
sluttet seg til at Norge skal se på mulighetene for endringer i
yrkeskvalifikasjonsdirektivet for i større grad å kunne benytte
simulering i praksis. Disse
medlemmer mener tiden er inne for å igangsette det arbeidet.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av høy kvalitet i utdanningen og peker på at det er all grunn til å
holde fast ved EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, men at mulighetsrommet
for bruk av simulering bør utnyttes.
Disse medlemmer viser til det
skriftlige høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund, som er
tydelig på at:
«Representantforslaget
er helt i tråd med Sykepleierforbundets innspill til Helsepersonellkommisjonen, og
støttes i sin helhet.»
Sykepleierforbundet
skriver også i sitt høringsinnspill at simulering gjør det mulig
å øve på ferdigheter og prosedyrer uten å involvere pasienter og
dermed gjør praksisstudiene mer effektive. Disse medlemmer peker på at
selv om simulering aldri kan erstatte den kliniske kompetansen som
utvikles gjennom direkte pasientkontakt, kan simulering bidra til
at flere studenter får mer trening i praktiske prosedyrer og pasientkontakt,
noe som vil bidra til økt trygghet og bedre ferdigheter.
Disse medlemmer viser også
til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet som støtter
forslaget, og som viser til at det er i tråd med deres innspill
til Helsepersonellkommisjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til at det foretas endringer i EUs
yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å kunne ta i bruk simulering som
del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.»
«Stortinget
ber regjeringen utforske hvilket handlingsrom som finnes innenfor
dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at det kan tilrettelegges
for lik og mer bruk av simulering ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen allerede
har tatt initiativ til å ta tak i flaskehalsen som praksis utgjør
for uteksaminering av sykepleiere. Endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet
krever enighet mellom flere land.
Forskning peker på
at simulering bidrar til bedre pasientsikkerhet og bedre håndtering
av behov for akutt hjelp. Disse medlemmer vil påpeke
at simulering aldri vil kunne erstatte praksis fullt ut, men er
nyttig kombinert med øvrig praksis. Sammen med god veilederkompetanse
vil det igjen bidra til økt kvalitet på sykepleierstudiet, samt
økt læringsutbytte og tilfredshet blant sykepleierstudentene.
Disse medlemmer viser til at
statsråden har varslet at innsatsen for å endre yrkeskvalifikasjonsdirektivet
intensiveres, blant annet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over
kompetansebehovet i Norge (utsynsmeldingen).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til statsrådens uttalelse, hvor det fremkommer
at regjeringen har tatt initiativ både til å undersøke handlingsrommet
og til å endre EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å åpne for mer
stimulering som praksis i sykepleierutdanning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter disse initiativene
og mener at forslagene i saken allerede er fulgt opp. Disse medlemmer vil
videre vise til SimFredrikstad tilknyttet Høgskolen i Østfold, som
ligger i front på simulert praksis i sykepleierutdanningen, og mener regjeringen
bør tilstrebe at denne øvingsarenaen kan brukes til sitt fulle potensial.