Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger)

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) for å gjennomføre krav i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II) i norsk rett.

Departementet foreslår videre at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 av 29. april 2022 om å innlemme bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen.

For å gjennomføre bygningsenergidirektiv II i norsk rett er det behov for lov- og forskriftsendringer knyttet til energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg. Departementet foreslår derfor endringer i energiloven kapittel 8, som inneholder bestemmelser om energitilstand i bygninger. I proposisjonens kapittel 3 gjør departementet rede for forslagene til lovendringer.

I kapittel 4 i proposisjonen gjør departementet rede for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Departementet skriver at innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen ikke vil legge vesentlige nye føringer for norsk energipolitikk eller virkemiddelapparat. Norge har allerede en ambisiøs energieffektiviseringspolitikk med strenge energikrav til bygg.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at EØS-komiteen har fattet beslutning om å innlemme direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II) i EØS-avtalen vedlegg IV (Energi). Formålet er å fremme bygningers energiytelse. Energieffektivitet, bærekraftig ressursutnyttelse og energibesparelser er viktige formål ved direktivet.

Komiteen viser til at det er behov for endringer i energiloven for å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Komiteen viser til egen innstilling om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Innst. 359 S (2022–2023).

Komiteen behandler en annen proposisjon med forslag om endringer i energiloven, jf. Prop. 100 L (2022–2023). Både Prop. 100 L og Prop. 96 LS inneholder forslag om endringer i energiloven § 10-7 første ledd nr. 1. Sakene skal behandles av Stortinget på samme dato, og komiteen fremmer derfor kun forslag om endringer i denne bestemmelsen i tilrådingen i innstilling om Prop. 100 L (2022–2023), jf. Innst. 360 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er 13 år siden EU vedtok sitt andre bygningsdirektiv. Disse medlemmer viser til at endringene direktivet medfører, er fornuftige, men begrenset i omfang, særlig etter EØS-komiteens behandling. Det meste kunne blitt innført i Norge langt raskere, uavhengig av om direktivet var EØS-relevant eller ikke. Disse medlemmer er uenig i at Norge har en særlig ambisiøs energieffektiviseringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at EU har innført nye direktiver for energieffektivisering og bygg, og jobber med enda flere endringer, som Norge ikke har implementert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen kan innføre fornuftige forslag herfra raskt. Det kan for eksempel skje i arbeidet med en handlingsplan for energieffektivisering, som nå endelig er i gang. Disse medlemmer mener det er unødvendig å vente på byråkratiske utredninger av EØS-relevans før man innfører en fornuftig politikk for energieffektivisering.

Disse medlemmer understreker likevel at særlig det pågående arbeidet med et revidert bygningsenergidirektiv i EU kan ha store konsekvenser for husholdningene, avhengig av hvordan det er tenkt at nye regler skal implementeres. Reglene bør tilpasses norske forhold og tilpasses slik at de ikke får negative sosiale konsekvenser. Disse medlemmer mener at dette i seg selv taler for en egen, offensiv politikk for energieffektivisering i Norge som ikke lener seg på hva EU gjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrisitet fra strømnettet gjennom ineffektive panelovner er en altfor utbredt kilde til oppvarming i norske boliger når det kan tas i bruk bedre alternativer. Disse medlemmer mener at dagens energimerkeordning i Norge, hvor målepunktet for energieffektivitet i bygg er netto energi i stedet for levert energi, ikke oppfordrer til energieffektive løsninger. Dette er noe som ikke rettes opp med endringene i lov og forskrifter som foreslås i proposisjonen, siden Norge har gjort en tilpasning for å kunne beholde dagens metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen bruke levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i energiloven (energitilstand i bygninger)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 (Energiattest)

En energiattest for en bygning skal bestå av dokumentasjon av de faktiske opplysninger utregningen bygger på, et energimerke og en tiltaksliste for energitiltak.

Energiattesten er gyldig i 10 år.

Departementet gir forskrifter om utformingen av, innholdet i, beregningsmåter for og utstedelse av energiattesten og bruk av den i markedsføring, samt lagring av opplysninger, herunder personopplysninger.

Departementet kan gi forskrifter om kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke bygninger som er unntatt fra krav i §§ 8-2 og 8-3 om energiattest, hvilke bygninger som anses å være ofte besøkt av allmennheten som nevnt i §§ 8-2 og 8-3, og hvem som er ansvarlig for å oppfylle pliktene til energimerking.

§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 (Energiattest ved salg, utleie og ferdigstilling av nye bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten skal legges fram for kjøperen eller leietakeren før avtale om salg eller utleie blir inngått.

Eieren av en ny bygning skal innhente energiattest ved ferdigstilling. Som ny bygning regnes også hovedombygging av en eksisterende bygning.

Dersom en bygning som nevnt i første eller annet ledd har et samlet bruksareal på mer enn 500 kvadratmeter og ofte besøkes av allmennheten, skal eieren sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen.

§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 (Energiattest for offentlige bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest og sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen når:

  • a. mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten

  • b. mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av departementer, direktorater eller tilsynsorganer.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i pliktene etter første ledd.

§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4 (Energivurdering av varme- og klimaanlegg)

Eieren av varme- eller klimaanlegg i en bygning skal sørge for dokumenterbare systemer, rutiner eller jevnlige kontroller som legger til rette for energieffektiv drift av anlegget, og skal sørge for at det foreligger en dokumentert vurdering av dimensjoneringen av anlegget. Vurderingen skal oppdateres ved relevante endringer på bygningen eller anlegget.

Departementet kan gi forskrift om energivurdering av varme- og klimaanlegg, kvalifikasjonskrav for den som utfører energivurdering, dokumentasjonskrav og liknende, og hvilke bygninger og anlegg som omfattes av kravene i første ledd.

II

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til forskjellig tid.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 16. mai 2023

Marianne Sivertsen Næss

Kjell Ingolf Ropstad

leder

ordfører