3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
at retten til barnehageplass følger av barnehageloven § 16. Alle
barn har rett til barnehageplass, men retten inntrer ved ulik alder
avhengig av når på året barnet er født. Barn som fyller ett år senest innen
august, har rett til barnehageplass fra august samme år, mens barn
født i september, oktober og november har rett til plass fra måneden
barnet fyller ett år.
Komiteen vil understreke
betydningen av full barnehagedekning, både for å inkludere barn
tidlig i barnehagen og for foreldrenes mulighet til å delta i arbeidslivet. Komiteen merker seg statsrådens uttalelse som
redegjør for at utvidelse av rett til plass fra fylte ett år for
alle barn vil også føre til et behov for om lag 25 000 nye barnehageplasser,
og at kommunen eller en privat barnehage har anledning til å tilby
barn plass i barnehage før den lovfestede retten inntrer. Komiteen viser til at enkelte kommuner
og barnehager har løpende barnehageopptak også i dag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er et mål at barn
skal få plass i barnehagen uavhengig av når på året barnet er født. Disse medlemmer er samtidig av den oppfatning
at det å innføre en ny og utvidet rett til barnehageplass rett etter
endt foreldrepermisjon er et svært kostbart tiltak, som følgelig
måtte blitt gjennomført på bekostning av andre viktige satsinger
i barnehagesektoren.
Disse medlemmer viser
til statsrådens uttalelse og merker seg departementets beregninger,
som viser at gjennomføring av forslaget anslagsvis vil koste 7 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger
fra barnehagesektoren om en krevende bemanningssituasjon, og at
en rettighetsutvidelse tilsvarende om lag 25 000 nye barnehageplasser
vil stille ytterligere krav til bemanningen og den pedagogiske virksomheten
i barnehagene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har varslet et arbeid med å forbedre foreldrepengeordningen,
med sikte på å forlenge foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekning
i 2024. Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget
om saken. En utvidet foreldrepengeperiode med 80 pst. vil gi økt
fleksibilitet i foreldrepengeordningen, og kan bidra til å redusere
omfanget av ulønnet permisjon.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har varslet, og satt i gang, flere grep
for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for alle. I 2022 ble målet
om å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket
i 2003 oppfylt. I inneværende år reduseres prisen ytterligere. Fra
august 2024 har regjeringen foreslått å redusere maksimalprisen
over hele landet med 1 000 kroner, og ny maksimalpris vil dermed
være på 2 000 kroner. For kommuner i sentralitetssone 5 og 6 reduseres
barnehageprisen ytterligere, og vil fra 1. august 2024 være 1 500
kroner. Disse medlemmer mener dette
er et historisk løft for barnefamiliene, og et viktig samfunnsgrep.
Videre har regjeringen innført gratis barnehage fra tredje barnet
for foreldre som har flere barn i barnehagen samtidig, og gratis
barnehage i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023.
Disse medlemmer viser
til regjeringens mål om å legge til rette for at alle barn i Norge
skal få mulighet til å ta del i barnehagefellesskapet, og at kvaliteten
i barnehagene skal bli bedre og mer likeverdig over hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg i 2017 fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver, for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene og bedre
styring av sektoren. Disse medlemmer vil
også trekke frem at regjeringen Solberg i 2018 skjerpet pedagognormen,
og at andelen barnehagelærere som følge av den økte fra 30 pst.
i 2017 til 43 pst. i 2020. Det er svært viktig for kvaliteten i
tilbudet til barna, og disse medlemmer har ambisjoner
om flere pedagoger i barnehagene. Regjeringen Solberg utvidet retten
til barnehageplass både i 2016 og 2017, og disse medlemmer viser
til at det har vært av stor betydning for mange barn og familier. Disse medlemmer viser også til at regjeringen
Solberg innførte nasjonale moderasjonsordninger for å sikre at barnehagen
skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Disse medlemmer viser
til at barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring,
sosialisering, inkludering og integrering. Disse
medlemmer mener det er viktig at flest mulig barn får oppleve
trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får
utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Disse medlemmer ønsker at flere barn
får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år eller når permisjonstiden
er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for
samfunnet.
Disse medlemmer mener
det er en stor utfordring for familiene det gjelder, og for samfunnet
i et likestillingsperspektiv, at det fortsatt er for mange barn
som ikke får tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det er knyttet store kostnader til
forslaget, samt at det ikke er nok barnehageplasser tilgjengelig.
Disse medlemmer viser
til at det er ulike modeller i kommunene, og at flere kommuner har
løpende opptak eller flere opptak i løpet av året. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere kommuner
har fleksible barnehageopptak.
Disse medlemmer viser
til at det er flere prioriteringer som må gjøres innenfor barnehageområdet. Billigere
barnehage, et krafttak for å bidra til økt kvalitet, rekruttering
av nok barnehagelærere og økt attraktivitet for barnehagelærerutdanningen,
er tiltak disse medlemmer mener det
er viktig å vurdere i en helhet.
Samtidig er disse medlemmer tydelige
på at barnehagen er en svært viktig arena for tidlig innsats. Kvalitet
i tilbudet, mangfold og valgfrihet er svært viktig for å gi ulike
barn like muligheter. Disse medlemmer peker
på at Høyre vil ha et samfunn som setter menneskene foran systemet,
og disse medlemmer ønsker å bidra til
løsninger som gir flere barn plass i barnehage tidligere, i tråd
med foreldrenes ønsker og behov, og til samfunnets beste.
Disse medlemmer er
derfor tydelige på at de er positive til mer fleksible barnehageopptak,
men at det må vurderes i sammenheng med kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at det å sikre nok
barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken,
og en viktig del av det å få kvinner og menn tilbake i jobb etter
endt fødselspermisjon.
Disse medlemmer viser
til en undersøkelse foretatt av Nav som viser at nesten halvparten
av mødre, og over 10 pst. av fedre, tok ut ulønnet permisjon i 2021. Mangelen
på tilgjengelig barnehageplass ved endt permisjon er en viktig årsak
til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon. Disse
medlemmer mener det er urimelig at barn som er født i «feil»
måned, risikerer å måtte vente opptil et halvt år på barnehageplass,
fordi de fleste kommuner har ett hovedopptak.
Disse medlemmer mener
dagens barnehageopptak hemmer likestillingen, ettersom det ofte
er mor, eller den med lavest inntekt, som må ta ut ulønnet permisjon
som følge av manglende barnehageplass, med de konsekvenser det får
for manglende opptjening av sosiale rettigheter. Disse
medlemmer mener derfor tiden er moden for å forbedre dagens
barnehageopptak med en ordning som gir valgfrihet og forutsigbarhet
for barnefamiliene.
Disse medlemmer mener
forslaget om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets
alder, vil gi positive samfunnsøkonomiske effekter ved at flere
kommer ut i jobb. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med gode finansieringsordninger som sørger for
at barnehagene ikke lider økonomisk på grunn av innføring av løpende
opptak. Det må gjøres endringer i finansiering slik at barnehagene, enten
de er private eller kommunale, skal ha forutsigbare og trygge rammer.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har funnet
mer fleksible ordninger med opptak til barnehage, deriblant Sola
og Oslo. Dette medlem viser videre til
representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet, Dokument
8:140 S (2021–2022), om løpende opptak til barnehageplasser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle
barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon,
uansett barnets alder.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
en ekspertgruppe oppnevnt av Barne- og familiedepartementet 17. oktober
2023 la frem rapporten «En barndom for livet» om barn i fattige
familier, hvor det gis en rekke anbefalinger for å styrke oppvekstsvilkårene
til barn i fattige familier og forebygge at fattigdom går i arv.
En av anbefalingene fra ekspertgruppa er en ny modell for opptak
til barnehage, der familiene gis rett til barnehageplass fra den
måneden barnet fyller ett år, løpende barnehageopptak, automatisk
tilbud om barnehageplass og universell gratis kjernetid.
Disse medlemmer er
også opptatt av gode barnehager, der tilstrekkelig antall ansatte
med riktig kompetanse sikrer trygge rammer for alle barna. Dette
er en utfordring i dag, og bekymringen for rekruttering til barnehagelærerutdanningen
og flukten fra yrket, er stor. Det er derfor helt nødvendig å jobbe
med å få opp voksentettheten, og å få flere med pedagogisk kompetanse
inn i barnehagene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter i likhet med
høringsinstansene opp om ønsket om, og er enige i behovet for, løpende
barnehageopptak.
Disse medlemmer viser
til at opptak til barnehagene er et kommunalt ansvar. I sitt høringsinnspill
viser KS til at kommunene i stor grad gjennomfører løpende opptak
til barnehage når de har ledig kapasitet, og retten til barnehageplass
ivaretas etter dagens regelverk. Å innføre rett til løpende barnehageopptak
vil ifølge KS kreve en betydelig kapasitetsutvidelse. Regjeringen
har i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 estimert at med dagens
pedagog- og bemanningsnorm vil det innebære et behov for 8 300 årsverk
i grunnbemanningen, hvorav 3 500 barnehagelærere.
Disse medlemmer vil
understreke at en barnehageplass når familien trenger det, er svært
viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet for nybakte foreldre. Det
er med bekymring disse medlemmer registrerer
at andelen som tar ut ulønnet permisjon øker. Dette er ikke ønskelig
eller i tråd med arbeidet for økt likestilling i yrkeslivet.
Disse medlemmer vil
videre vise til uttalelsen fra statsråden og det høringsinnspillene
viser til, at det vil bli meget kostbart å innføre en slik modell.
Det bør derfor foreligge en mer inngående kartlegging av hva som
kreves for å gi alle familier et tilbud om barnehageplass den måneden
barnet fyller ett år, og det bør utarbeides en systematisk plan
for hvordan man kan få innført løpende opptak i hele landet.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
hva som må til for å innføre løpende barnehageopptak.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på en egnet måte innen januar 2025, med en
modell som åpner for minimum to barnehageopptak i året.»