Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen peker på
at Norge i årene som kommer, er avhengig av mer grønn energi, både
for å nå vedtatte klimamål og for å sikre nok energi til kraftkrevende
industri og til befolkningen for øvrig. Komiteen viser
til at det i årene som kommer, er behov for å styrke Norges kraftproduksjon
betydelig for å dekke den forventede kraftbruken.
Komiteen viser til
statsrådens uttalelse, hvor statsråden peker på at utlysning av
nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er rettet inn
mot temaområdene som inngår i Energi21-strategien, Forskningsrådets porteføljeplan
for energi og lavutslipp og gjeldende energiforskningspolitikk.
Komiteen viser videre
til at statsråden understreker at avgrensningen knyttet til FME-ene
ikke innebærer at norske forskningsprosjekter innen kjernekraft ikke
kan motta støtte fra andre deler av virkemiddelapparatet. Komiteen merker seg at regjeringen har
bevilget 200 mill. kroner til et senter for nukleær forskning som
skal bidra til å dekke det nasjonale behovet for økt nukleær kompetanse.
Komiteen vil påpeke
at Norge var tidlig ute med å forske på sivil bruk av kjernekraft
etter andre verdenskrig, og Norge var det sjette landet i verden
som bygde en atomreaktor da den første reaktoren ble startet opp på
Kjeller i 1951. Haldenreaktoren ble startet opp i 1958. Driften
av reaktorene har bidratt til internasjonalt samarbeid om sikker
reaktordrift og et bredt internasjonalt forskningssamarbeid der
Institutt for energiteknikk (IFE) har vært en internasjonalt ledende
aktør innen energiforskning siden 1948.
Norge besitter verdensledende kompetanse innen flere
områder på kraft- og energifeltet, og komiteen ser
det som naturlig at denne kompetansen videreutvikles i tråd med
samfunnets behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
mener at forskning og ny kunnskap er avgjørende for å skape arbeidsplasser
og for å finansiere felles velferd i framtiden. Mange av de store
utfordringene samfunnet står overfor, må løses gjennom forskning.
Norge må bygge videre på de feltene der landet har sterke fagmiljøer
og naturgitte fordeler som kan utnyttes. Dette er også gjeldende
for energifeltet.
Flertallet mener
at forskningsprogrammet «Forskningssentre for miljøvennlig energi»
(FME) er et av mange viktige tiltak for å fremme forskning på miljøvennlig
energi. Flertallet mener at prioriteringer innenfor
et slikt program burde følge de vedtatte nasjonale strategiene for
kraftfeltet. I sin uttalelse til komiteen viser olje- og energiminister
Terje Aasland til dette og skriver:
«Utlysningen av nye forskningssentre
for miljøvennlig energi (FME) er rettet inn mot temaområdene som
inngår i Energi21-strategien, Forskningsrådets porteføljeplan for
energi og lavutslipp og gjeldende energiforskningspolitikk.»
Flertallet gjør
også oppmerksom på at før dette forslaget vil bli ferdigbehandlet
i Stortinget, vil fristene for å søke være passert. Så forslaget
vil derfor innebære at hele eller deler av søkeprosessen som begynte
i januar, må startes på nytt. Flertallet mener
dette grenser til en detaljstyring av Forskningsrådets oppgaver
som ikke kan rettferdiggjøres uten at det har skjedd betydelige
endringer i de overordnede nasjonale strategiene og prioriteringene
innenfor energifeltet.
Flertallet ønsker
å fremheve forskningsprogrammet «Forskningssentre for miljøvennlig
energi» (FME) sin betydning for norske forskningsmiljøers evne til
å utvikle løsninger for energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp.
Forskningen bidrar også til å løfte norsk næringsliv der hvor bedriftene
har gode forutsetninger for å lykkes og for å skape arbeidsplasser.
Om man går inn for å prioritere og velger én energiform framfor
de andre, blir også midlene til de andre redusert. Dette har blitt
gjort tidligere, men kun når dette samsvarte med større satsinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med ny
og oppdatert kunnskap om kjernekraft og det nukleære feltet. Derfor
ønsker disse medlemmer å fremheve at
regjeringen har tildelt 200 mill. kroner fordelt over åtte år til
etablering av et nytt senter for nukleær forskning gjennom Forskningsrådet.
Senteret vil bidra til den brede forskningen på det nukleære feltet,
men vil også legge grunnlaget for mer spisset forskning fremover.
I senterets tematiske avgrensning nevnes
«atomsikkerhet og atomberedskap inkl.
kunnskap om sikkerhet ved kjernekraftanlegg og tiltak ved radioaktiv forurensning
(radioøkologi) som noe det skal forskes på».
Disse medlemmer mener
at det er positivt at Norge øker kunnskapen om og forskningen på
nukleære fag, siden kjernekraft bruks av våre naboland og slike kunnskapsmiljøer
vil være avgjørende for at Norge er oppdatert på utviklingen innenfor
feltet. Disse medlemmer vil også peke
på at regjeringen har opprettet nye studieplasser innenfor nukleære
fag. I budsjettet for 2023 ble det vedtatt å opprette 40 nye plasser
i nukleære fag, likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og Norges miljø-
og biovitenskaplige universitet. Studieplassene er femårige, og
antallet vil bli trappet opp hvert år inntil studiekapasiteten er
fullt utbygd høsten 2027.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at FNs klimapanel
og Det internasjonale energibyrået (IEA) begge har slått fast at
kjernekraft er en del av løsningen for å nå de globale klimamålene
innen 2050. Disse medlemmer viser videre
til at EU har ledende forsknings- og utviklingsprogrammer på kjernekraft,
både for å utvikle ny teknologi for fisjonskraft og for utvikling av
prototyper for fusjonskraft. I EUs klimasatsing anses kjernekraft
som en del av miksen for å nå klimamålene og er opplistet i EUs
taksonomi for bærekraftig aktivitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre peker på at Energikommisjonen i NOU 2023:3 Mer av
alt – raskere understreker at Norge må øke kraftproduksjonen betydelig
frem mot 2050, og at norsk energipolitikk må svare på både det kortsiktige
og det langsiktige behovet for mer fornybar kraft i årene som kommer.
Samtidig bør ikke satsing på kort og mellomlang sikt utelukke utredninger
av hvilke forutsetninger og behov Norge eventuelt har for kjernekraft
i den norske energimiksen på lengre sikt.
Disse medlemmer viser
til at Høyre ønsker en slik utredning om forutsetninger og behov
for kjernekraft i Norge og at Norge skal ta en aktiv rolle i den
internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at det vil være positivt med flere
åpne arenaer for finansiering av forskning på miljøvennlig energi
der også satsinger innen kjernekraftforskning kan konkurrere om
midler. Men disse medlemmer mener imidlertid
at en konkret utvidelse av kriteriene for FME-ene bør vurderes og
eventuelt endres i samråd med strategien vedtatt av styret i Energi21
og Forskningsrådet, og disse medlemmer støtter
derfor ikke forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og vurdere fjerning av eksisterende barrierer for forskning på kjernekraft
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre støtter ikke forslagene om å omdisponere midler
og endre utlysningen av midler til FME, da tildelinger til FME-er
bør skje forutsigbart og transparent gjennom åpen konkurranse, og
ikke gjennom vedtak fattet av Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig med forslagsstillerne i
at Norge har, og må ha, ambisiøse planer for utfasing av fossil
energi. Skal Norge nå klimamålene, må man tenke både på kort og
lang sikt. Det er nødvendig å ta i bruk det som finnes av tilgjengelig
teknologi, men også legge til rette for forskning på nye grønne
løsninger.
Disse medlemmer er
opptatt av at midler brukes målrettet og effektivt, slik at Norge
kan nå klimamålene og samtidig rigge fremtidens energiforsyning
på en bærekraftig måte for kommende generasjoner. Disse medlemmer vil
støtte regjeringens satsing på nye forskningssentre for miljøvennlig
energi, som er rettet mot områder hvor norske forskningsmiljøer
og næringsliv må spille en viktig rolle fremover. Videre støtter disse medlemmer vurderingen fra statsråd
Terje Aasland om at dagens kjernekraftteknologi ikke fremstår som
et aktuelt alternativ for kraftproduksjon i Norge. Men det betyr
ikke at det ikke kan være det i fremtiden, og det trenges forskning
på alle områder, slik at beste løsninger gjøres tilgjengelige. Disse medlemmer vil understreke at det
er store utfordringer med kjernekraft, og at det er høyst uvisst
om dette vil være noe det kan satses på i fremtiden. For disse medlemmer er det derfor ikke aktuelt
å støtte forslagene som vil innebære å prioritere forskning på kjernekraft
fremfor andre miljøvennlige energiteknologiområder.
Disse medlemmer vil knytte en kommentar
til forslag 1, som kunne vært aktuelt ved at Forskningsrådet foretok
en vurdering av hva som kvalifiserte som gode og relevante prosjekt.
Men i og med at denne ordningen med utlysning av FMEer har en begrenset
ramme, og det er behov for viktig forskning på de områdene som allerede
er omfattet av Forskningsrådet protoføljeplan, så mener disse medlemmer at disse områdene må
prioriteres fremfor kjernekraft.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i over 100 år har
nytt godt av ren, stabil og rimelig kraft som har dannet grunnlaget
for samfunnets og næringslivets vekst. Kjernekraft har potensial
til å opprettholde denne stabiliteten og en bærekraftig energiforsyning,
noe som er essensielt for industrien og det økende energibehovet.
Dette medlem vil
vise til at kjernekraft er internasjonalt anerkjent som en viktig
del av veikartet mot netto nullutslipp. Det internasjonale energibyrået
(IEA) støtter veksten innen kjernekraft som en nødvendig strategi
for å nå klimamål. IEA ser for seg en økning i kjernekraftkapasitet
fra 417 gigawatt i 2022 til 916 gigawatt i 2050, noe som vil bidra
til å redusere globale utslipp og bekjempe klimaendringer.
Dette medlem vil
også påpeke at moderne kjernekraft nå anses som minst like trygt
som eller tryggere enn annen lavutslippsteknologi av både EUs vitenskapspanel
og FN.
Dette medlem vil
vise til at utviklingen på kjernekraftområdet er stor. Flere norske
kommuner har uttrykt interesse for kjernekraft, og selskapet Norsk
Kjernekraft AS har inngått samarbeid med finske TVO Nuclear Services
Oy og danske Seaborg ApS.
Dette medlem viser
til at forskning på kjernekraftområdet bidrar til utvikling av avanserte
teknologier som små modulære reaktorer (SMR) og saltsmeltereaktorer.
Disse teknologiene representerer fremtiden for kjernekraftindustrien
og har potensial til å levere ren og pålitelig energi til industri
og husholdninger i mange tiår fremover. Dette
medlem vil også vise til det nylige initiativet fra regjeringen
om å etablere et nukleært forskningssenter. For å støtte utviklingen
er det viktig å fjerne begrensningene på forskningsmidler innen
kjernekraft. Representantforslaget om å åpne for søknader om Forskningsrådets
midler til kjernekraftforskning vil stimulere til videre innovasjon
og bane vei for nye bærekraftige energiløsninger.
Dette medlem vil
påpeke at alle andre typer kraftproduksjon og energibærere gis forskningsstøtte, mens
kjernekraft holdes utenfor. Dette fremstår som en urimelig forskjellsbehandling,
spesielt tatt i betraktning den store utviklingen som skjer på flere
områder innen kjernekraft både nasjonalt og internasjonalt. Dette medlem vil også vise til at Norge
har sterke tradisjoner og miljøer innen forskning på kjernekraft.
Dette er miljøer som vil kunne bidra positivt til videre utvikling,
og da mener dette medlem at det er viktig
å sikre at også disse miljøene får tilgang til forskningsmidler.
Dette medlem vil
videre vise til at et flertall av partiene er positive til å innhente
ny kunnskap om kjernekraft. Flere lokallag fra Senterpartiet og
Arbeiderpartiet har også sendt inn egne høringsinnspill som er positive
til at Forskningsrådet skal pålegges å åpne for at det også kan
søkes om midler til forskning på kjernekraft.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
avgrensingen i Forskningsrådets utlysning av FME-midler, hvor det
i dag står følgende: ‘Det vil ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft’.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at 120–200 mill. kroner av Forskningsrådets utlyste forskningsmidler
på miljøvennlig energi på 1,2 mrd. kroner disponeres til en FME
for kjernekraft.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at midlene på FME for kjernekraft utlyses snarest, med nye søknadsfrister
som gir relevante aktører muligheten til å utarbeide gode søknader
om FME-er om kjernekraft.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres merknader og forslag om kjernekraft
i Innst. 307 S (2022–2023). Norge har i lang tid deltatt i et europeisk
forskningssamarbeid på atomenergi. Norge er imidlertid ikke fullt
medlem av det europeiske atomenergifelleskapet, og heller ikke medlem
av forskningsprogrammet EUROfusion. Dette
medlem peker på at fullverdig norsk medlemskap i europeiske
atomforskningssamarbeid vil være positivt for å sikre norske aktører
tilgang til europeiske forskningsmidler.