Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil også gjerne si noe om de spørsmålene som ble stilt fra Siri Frost Sterri og Grete Knudsen.

Jeg vil også si litt om patentdirektivet.

EØS-komiteen forventes å fatte til sammen 20 beslutninger på sitt møte 17. desember. Av disse gjelder 15 beslutninger innlemmelse av 16 rettsakter i EØS-avtalen. De øvrige beslutningene gjelder en endring på det veterinære området, videreføring av overgangsordninger innen sivil luftfart og fri bevegelighet for personer for Liechtenstein, forlengelse av gyldigheten for tre forordninger på konkurranseområdet og endring av protokoll 4 om opprinnelsesregler.

Jeg vil nevne spesielt to rettsakter omtalt i kommentert liste. Begge disse rettsaktene vil kreve lovendring, og EØS-komiteens beslutning vil dermed bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke.

Direktiv 98/81/EF om endring av direktiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer krever endring av definisjonen av innesluttet bruk i genteknologiloven. Videre må genteknologiloven endres slik at forretningshemmeligheter kan unntas offentlighet. Direktiv 1999/35/EF fastsetter en ordning med obligatorisk besiktelse med henblikk på sikker drift av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i internasjonale rutefart mellom havner i EU, og i nasjonal fart når skipet opererer utenfor 20 nautiske mil av kysten. Direktivet vil kreve endring i sjøloven. Direktivet bygger på havnestatprinsippet og stiller krav om at den stat i hvis territorialfarvann ulykken skjer, skal ha ansvaret for undersøkelsen og samordning med andre interesserte stater inntil det er oppnådd enighet om hvilken stat som skal ha hovedansvaret for undersøkelsen. Norske regler om undersøkelse av sjøulykker bygger i dag på flaggstatprinsippet. For begge disse direktivene vil det bli fremmet stortingsproposisjon på nyåret.

For øvrig viser jeg til omtalen av rettsaktene i kommentert liste.

Jeg vil også benytte anledningen til å nevne EUs tre tilsetningsstoffdirektiver. Saken har vært omtalt i mediene siden helseministeren holdt sin redegjørelse på EØS-utvalgets møte i november. Som kjent mottok Norge i november svar fra kommisjonen vedrørende tilsetningsstoffdirektivene, etter at Danmark og Sverige hadde fått avslag på sine anmodninger om videreføring av nasjonale bestemmelser. Norge ble bedt om å harmonisere sitt regelverk med EUs.

Det ble ikke gitt noen frist. Regjeringen er i ferd med å innhente oppdaterte faglige råd. Saken vurderes fortløpende, og som helseministeren nevnte, vil det bli fremlagt en egen proposisjon for Stortinget før en eventuell beslutning i EØS-komiteen. I november nevnte jeg at EU-direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser fortsatt var til behandling i Regjeringen, og at jeg ville komme tilbake til saken når Regjeringen har fattet sin beslutning.

Regjeringens syn er at det foreløpig ikke er aktuelt å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Bakgrunnen for denne holdningen er følgende:

For det første: Patentdirektivets innhold. Direktivet går i hovedsak ut på at det skal være samme adgang til å få patent på oppfinnelser knyttet til biologisk materiale som på annet materiale. Som kjent tok det hele ti år fra kommisjonens opprinnelige forslag til direktivet ble vedtatt i EU i 1998. Dette illustrerer hvilke vanskelige spørsmål vi her berører, bl.a. etiske hensyn og rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Dette er hensyn som Regjeringen er sterkt opptatt av.

For det andre er det foreløpig ikke klart om patentdirektivet etter sitt innhold faller inn under EØS-avtalen. Det er ikke tvil om at direktivet berører forhold både innenfor og utenfor EØS-avtalen, men det kan hevdes at det særlig får konsekvenser av betydning utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. For Norges vedkommende gjelder det særlig våre forpliktelser etter internasjonale avtaler som Biodiversitetskonvensjonen.

Jeg vil for det tredje minne om at Nederland har gått til sak for EF-domstolen for å få direktivet annullert. Nederland hevder bl.a. at patentdirektivet representerer en nyskapning og ikke en harmonisering av eksisterende regelverk. Direktivet skulle etter Nederlands oppfatning ha vært behandlet etter artikkel 235 i Romatraktaten, som krever enstemmighet, og ikke etter artikkel 100A om harmonisering av medlemslandenes lovgivning. Norge og Italia har avgitt innlegg for domstolen til støtte for Nederlands syn.

Avgjørelsen i hjemmelsspørsmålet og premissene for denne, vil kunne få betydning for vurderingen av hvorvidt vi etter EØS-avtalen er forpliktet til å innlemme direktivet i avtalen.

La meg avslutningsvis få presisere at spørsmålet om innlemmelse så langt ikke har vært reist av EU. Dette kan skje både før og etter EFdomstolen har behandlet Nederlands søksmål. Men under enhver omstendighet vil det ikke være nødvendig for norske myndigheter å ta endelig stilling til direktivet før saken eventuelt blir fremlagt for EØSkomiteen av EU.

Regjeringen følger EUs behandling av patentdirektivet nøye. En viktig oppgave for oss har vært å søke å påvirke EU som sådan til å forstå og ta hensyn til våre standpunkter, bl.a. gjennom det innlegg vi har avgitt for EF-domstolen. Dette vil vi naturlig nok legge vekt på i tiden fremover.

Så til Siri Frost Sterris spørsmål om innlemmelse av direktiver.

Det dreier seg om den såkalte ESAs resultattavle, som ble offentliggjort 2. desember nå i år. EFTA/EØS-landene er integrert i langt større grad enn tidligere. Dette ser vi som positivt i lys av ønsket om å synliggjøre EFTA/EØS-landene.

Imidlertid kommer Norge statistisk sett dårlig ut, som vi har sett, sammenlignet med tidligere resultattavler. Utestående rettsakter for Norge utgjør nå 4,7 pst., og Norge har dermed falt fra 10. plass i juni til 14. plass blant alle EØS-landene.

Hovedårsaken til dette er rettsakter knyttet til veterinæravtalen, som ble vedtatt av EØS-komiteen 17. juli 1998. En rekke rettsakter som i den sammenheng har trådt i kraft, skal nå gjennomføres i Norge. I tillegg er det utestående en del helt ukontroversielle rettsakter på områdene legemidler, helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, samt transport. Sakene ble drøftet under et møte med ESA 19. og 20. oktober i år, og de vil bli fulgt aktivt opp overfor fagdepartementene, slik at vi neste gang kan komme langt bedre ut.

Dette har vi tatt initiativ til. Vi hadde også et problem med oversettelseskapasiteten. Min forståelse er at det har vi ikke lenger, vi har tilsatt ekstra oversettere i Utenriksdepartementet, men jeg har bedt om en gjennomgang av oversetterkapasiteten. Jeg tror det viktigste ligger i fagdepartementene og gjennomføringen der, og det følger vi opp.

Grete Knudsen spurte om protokoll 3. Forhandlingene om finalisering av EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksprodukter ble som kjent gjenopptatt i januar i år, og i juli ble det enighet mellom kommisjonen og EFTA/EØS-landene om en skisse til løsning. Løsningen innebærer enighet om avtaletekster og vareomfang.

Vareomfanget omfatter i hovedsak gjeldende protokoll 2 til de bilaterale frihandelsavtalene, de varer som ble fremforhandlet i protokoll 3 under EØS-forhandlingene og en del produkter som EU har foreslått og som er uproblematiske for EFTA/EØS-landene. Norge og EU vil foreta et generelt kutt i tollsatsene for alle råvarer med 3 pst., mens Island vil kutte med 2 pst. Tollsatsene reduseres med utgangspunkt i WTO-satsene for år 2000.

For Norges del er avtalen basert på løsningen som Norge og EU ble enige om ved forhandlingene i 1996 vedrørende protokoll 2 til den bilaterale frihandelsavtalen. Norge kan opprettholde toll på margarin og margarinblandinger.

Intern klarering på EU-siden gjenstår før beslutning kan fattes i EØS-komiteen. Ett land, nemlig Sverige, er ikke innstilt på å godta løsningen. Jeg drøftet dette senest med handelsminister Leif Pagrotsky nå i Seattle.

Siktemålet har vært at beslutningen skulle tre i kraft 1. januar 2000. Den interne prosessen på EU-siden har ført til at dette vil bli forsinket. Tollregimet som avtalen innebærer, og som det var enighet om på møtet med kommisjonen i juli, er forelagt Stortinget i St.prp. nr. 1 for 1999-2000.

Til slutt protokoll 9. Handelen med fisk og andre produkter fra havet inngår som kjent ikke i EØS-avtalens generelle bestemmelser, men reguleres i protokoll 9. Protokollen omfatter vilkårene for markedsadgang og berører spørsmål vedrørende landing og transitt, markedsordninger, statsstøtte og bruk av antidumpingtiltak.

Protokoll 9 er ikke finalisert og bl.a. spørsmålene vedrørende konkurranseregler og antidumping er ikke avklart. Spørsmålet om finalisering av protokoll 9 ble tatt opp i EØSrådsmøtet 18. mai i år. Det var der enighet om å gjennomføre tekniske drøftelser for å evaluere situasjonen vedrørende protokoll 9. I tråd med dette ble det avholdt et ekspertmøte mellom Norge, Island og kommisjonen 23. juni i år. Det var der enighet om at EFTA-siden skulle fremlegge en rapport om utestående spørsmål knyttet til protokoll 9.

EFTA-landene har utarbeidet nevnte rapport, og den har blitt overlevert kommisjonen. På EØS-toppmøtet i Istanbul i november ble den overlevert av fra statsminister Bondeviks side. Kommisjonen har sagt at de vil gjennomgå rapporten, men de har ikke villet forplikte seg utover dette.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for disse redegjørelsene.

Når jeg var opptatt av å få høre begrunnelsen for at Norge har falt noe ned i forhold til implementeringstempo, er det nettopp fordi ESA for sin del ikke kunne finne noen begrunnelser utover det faktum at Norge har rykket ned, men jeg syns det var fint å få den redegjørelsen som tyder på at dette kan være forbigående.

Når det gjelder det utenriksministeren nå nevnte knyttet til patentdirektivet, er jeg litt forundret. Det ble opplyst i forrige møte at vi i dette møte skulle få høre mer konkret om patentdirektivet fra Regjeringens side, ikke minst basert på spørsmål fra forrige gang med uttalelser fra om ikke direkte oppnevnte medlemmer av Regjeringen så, i hvert fall fra en del av de tilliggende «herligheter» som en vanligvis kaller dem, som har uttalt seg i media.

Det jeg kanskje syns var spesielt oppsiktsvekkende her, er at det først nå fra utenriksministerens side settes spørsmålstegn ved om patendirektivet faller inn under EØS-avtalen. På hvilken måte og når vil man få avklart dette? Jeg syns det må være svært viktig å få avklart det punktet, ikke minst ut fra det siste elementet som utenriksministeren selv nevnte, at Regjeringen ikke trenger ta stilling til patentdirektivet før det fremlegges fra EU-siden for EØS-komiteen. Her virker det som om heller ikke Regjeringen selv har fått klarhet i hva som kommer til å skje. Om ikke utenriksministeren kan svare tilfredsstillende nå, vil jeg be om at man i hvert får en klarere gjennomgang av hele dette spørsmålet i neste møte. Ikke minst fordi en side av saken er - gitt at man ikke trenger i hvert fall å ta konkret stilling til det ennå, som jeg oppfatter at Regjeringen for sin del kanskje foretrekker - en vurdering fra Regjeringens side av hva det vil bety for Norge i så fall at man skyver direktivet ut i tid, og hvilke implikasjoner det har for Norges del, uavhengig av om innholdet som sådant er akseptabelt eller ikke.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg går ut fra at disse spørsmålene om artikkel 235, om dette patentdirektivet omfattes av EØSavtalen, er vel disse anførslene som Nederland har kommet med for domstolen, og det vil vel ikke bli avklart før domstolen kommer med sin avgjørelse, så utenriksministeren vil bli spart for det arbeidet, går jeg ut fra. Jeg syntes utenriksministeren nevnte at man var i tvil om Norge var forpliktet til å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Men det er vi vel ikke under noen omstendighet forpliktet til, så ordet «forpliktet» var kanskje litt for sterkt i den forbindelse. Men så vidt jeg har forstått, vil altså ikke Nederland innlemme dette direktivet før domstolens avgjørelse.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Leder, er det mulig bare å oppklare et slikt spørsmål nå? Får jeg lov til å bruke ekspedisjonssjef Longva til å oppklare det spørsmålet?

Leiaren: Det er greitt.

Ekspedisjonssjef Hans Wilhelm Longva: Nederland vil i likhet med alle andre EU-medlemsland være forpliktet til å innlemme det pr. 30. juni 2000. Hvis dom ikke er falt i mellomtiden, hvilket er lite sannsynlig, vil EU ha den forpliktelsen inntil dom er avsagt. Det er et annullasjonssøksmål, slik at hvis det blir annullert, vil direktivet ikke lenger gjelde for noen.

Komiteens leiar: Det var ein veldig nyttig runde.

Grete Knudsen (A): Litt i forlengelsen av det Siri Frost Sterri og Fridtjof Frank Gundersen tar opp: Hvordan er det da med fristene?

Hvilke frister er det vi må forholde oss til når det gjelder både patentdirektivet og de ulike matsminkedirektivene? Så vidt jeg forstod gassdirektivet, anførte olje- og energiministeren at det ville komme like over nyttår, men vi har kanskje et problem hvis man nå fortsatt lar ulike direktiver hope seg opp, når vi er så avhengig av hva som skal skje med utvidelsen av EU, og der må vi tross alt komme i en fornuftig forhandlingssituasjon vis-à-vis EU.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg får begynne med Grete Knudsens konkrete spørsmål om frister: Det er ingen frister på matsminkedirektivene. Når det gjelder patentdirektivet, er fristen seks måneder etter at det er kommet til EØS-komiteen, men - for å knytte an til det Siri Frost Sterri begynte spørsmålet med - det er altså ikke kommet til EØS-komiteen. Jeg er for så vidt ikke uenig med Siri Frost Sterri i at man kan stille spørsmålstegn ved hvorfor man har hatt en så stor aktivitet på dette området tidligere. Jeg er enig i at det er et godt spørsmål - jeg er ikke sikker på at jeg har et svar. Men det vi er opptatt av, som jeg prøvde å si, er nå å følge opp de initiativene vi har tatt både i forbindelse med vår støtte til Nederland og bilateralt i hovedsteder. I og med at vi foreløpig ikke har noen frist - og det er ikke kommet til EØS-komiteen, slik at det ligger ikke noen henvendelse om å ta dette inn - er vi opptatt av i denne prosessen å få forståelse også i EU for vårt syn, fordi vi mener at dette er et syn som er av betydning ikke bare for Norge, men også for andre land. I lys av både Nederlands holdning og Italias holdning og for så vidt uenighet ellers også i de andre medlemslandene mener vi at her er det antakeligvis grunnlag for å få enda større gehør for vårt syn enn vi til nå har fått.

Så til det som vel ble avklart av ekspedisjonssjef Longva, altså spørsmålet om når vi vil få en avklaring av om det faller innenfor EØSavtalen eller ikke. Først: Når det er falt dom i Nederlands sak, vil det i hvert fall gi holdepunkter for hvordan vi skal forholde oss til det. Men kommer dette til EØS-komiteen før det er falt dom i Nederlands sak, må vi muligens sette i gang en prosess før vi har fått disse holdepunktene, og må da argumentere selvstendig. Hvis dette ikke kommer til EØSkomiteen før det har falt dom i Nederlands sak, er det jo mulig vi slipper det. Dette blir for så vidt gjetninger og synsing, men vi har spekulert litt på grunnen til at det ikke har kommet til EØS-komiteen. Det kan jo skyldes at denne saken pågår, at man derfor vil vente med den før man pålegger EØS-landene å ta dette inn. Det vet vi imidlertid ikke ennå, men det er noe vi har vurdert.

Når det gjelder spørsmålet om implikasjoner eller ikke ved å ta stilling, er det vel to ting her som vi er opptatt av nå i denne prosessen, også fordi man her har ulike direktiver som er vanskelige for oss. Vi ser generelt på hva det eventuelt vil bety hvis vi kommer i en situasjon hvor vi mener at det er riktig å nedlegge veto for et eller annet av disse direktivene. Det arbeider vi med, altså hvilke konsekvenser det får for Norge, men også hvilke konsekvenser det får for Island og Liechtenstein, som vi jo har et forhold til. Vi må tenke på dem i denne sammenheng også. Vi har drøftelser med dem, og vi har interne vurderinger av de juridiske konsekvensene av dette spørsmålet.

Når det gjelder å skyve prosessen foran seg, synes jeg for så vidt ikke vi gjør det, fordi vi nå både har stor aktivitet på den hjemlige front for å få klarlagt disse ulike spørsmålene og også er aktive i hovedsteder for å få våre syn gjort gjeldende, slik at dette er en sak som vi har vært meget aktive på i det siste, og selvsagt vil fortsette å være aktive på.

Grunnen til at jeg kom med denne muligens noe formalistiske og prosedyremessige redegjørelsen i dag, var nettopp det Siri Frost Sterri minnet meg om, at vi hadde lovet å komme tilbake, men vi er altså ikke nå kommet lenger enn det jeg her redegjør for. Så kan man for så vidt si at det er noe oppsiktsvekkende i lys av det som har vært sagt tidligere, og det erkjenner jeg.

Leiaren: Men formalisme kan vere nyttig når det passar.

Siri Frost Sterri (H): Hvis jeg da forstår utenriksministeren rett, betyr dette at Regjeringen har ingen tempoplan for behandling av patentdirektivet, og en slik tempoplan vil man heller ikke kunne fremlegge for behandlingsmåte før saken eventuelt bringes inn for EØSkomiteen, og det vil være det som utløser en handling fra norsk side.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Ja.

Leiaren: Men det var ei svært nyttig avklaring i forhold til patentdirektivet, og i den grad eg skal trekkje nokon konklusjon på mine vegner må det vere at vi får ei fortløpande oppdatering i forhold til signala og vurderingane i Regjeringa - Utanriksdepartementet - på denne saka. Dersom saka skulle dukke opp i EØS-komiteen, vil også saka plutseleg bli stilt i eit anna lys, med den nesten uavgrensa horisonten som vi har i forhold til domstolens behandling. Vi høyrer gongongen i det fjerne.

Da var det ikkje fleire saker under Eventuelt.

Møtet slutt kl. 16.25.