Lederen: Da går vi først til utenriksministerens innlegg og deretter aktuelle rettsakter.
Utenriksminister Jan Petersen: Først litt om EUs gjennomføring av fiskeridelen av EØS-utvidelsesavtalen.
Som jeg tidligere har redegjort for, var kommisjonen ikke i stand til å gjennomføre fiskeridelen av EØS-utvidelsesavtalen fra 1. mai som forutsatt i forhandlingene. Det skyldes bl.a. begrenset oversettelseskapasitet i kommisjonen etter utvidelsen.
Kommisjonen har nå meddelt at EUs råd vedtok gjennomføringsforordningen i går, altså 25.oktober. Dette betyr at kommisjonen vil åpne de avtalte tollfrie kvotene på sild og makrell i nær fremtid. Disse vil gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft fra 1. mai. For mye innbetalt toll vil bli tilbakebetalt. Vi har presset på for å få en avklaring, og det er beklagelig at dette har tatt såpass lang tid.
Så litt om protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer. Jeg har tidligere redegjort for forhandlingsresultatet for protokoll 3. Den er også omtalt i den kommenterte listen som ble oversendt EØS-utvalget i september. Fordi prosessen på EU-siden har tatt lenger tid en forventet, ble beslutningen ikke vedtatt på EØS-komiteens møte 24. september, slik planen var. Forhandlingsresultatet ble godkjent av EUs råd i går. EØSkomiteens beslutning, som endrer protokoll 3 i samsvar med forhandlingsresultatet, vil kunne vedtas av EØS-komiteen på neste møte 29. oktober, og tollettelsene vil gjelde fra 1. november.
Så litt om eventuell norsk tilknytning til EUs kvotehandelssystem. EU er, i likhet med Norge, i ferd med å etablere et system for kvotehandel med klimagasser som skal virke fra 1. januar 2005. EUs kvotesystem er regulert i det såkalte kvotedirektivet. Regjeringen har kommet til at kvotedirektivet ikke bør tas inn i EØS-avtalen, men er samtidig av den oppfatning at det norske kvotesystemet bør knyttes opp mot EUs kvotesystem. Slik vil norske aktører få mulighet til å kjøpe og selge kvoter i et stort europeisk marked og stilles overfor samme kvotepris som sine konkurrenter i EU.
Regjeringen har tatt initiativ til forhandlinger med kommisjonen med sikte på å få i stand en avtale om gjensidig anerkjennelse av kvoter mellom det norske kvotesystemet og EUs kvotesystem. Miljøvernministeren tok i brev av 9. september d.å. til miljøkommissær Margot Wallstrøm formelt initiativ til forhandlinger. EUs råd har gitt uttrykk for at de ønsker Norges forespørsel om en kobling mellom det norske systemet og EU-systemet velkommen. På anmodning fra kommisjonen står kvotedirektivet på dagsordenen for EØS-komiteens møte 29. oktober.
Stortinget vil bli nærmere orientert om utformingen av det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotedirektiv når Regjeringen om kort tid legger frem en odelstingsproposisjon om kvotehandel med klimagasser for Stortinget.
Så litt om kommisjonens forslag til tjenestedirektiv. Dette forslaget er til behandling i en arbeidsgruppe under EUs råd og i Europaparlamentet. EU-formannskapet arbeider for at direktivet kan bli vedtatt i 2005. Selv om de fleste EU-land har stilt seg positive til forslaget om å styrke handelen med tjenester, vil det trolig bli endringer i forslaget på punkter som også har betydning for Norge ved senere innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen ønsker derfor å formidle våre kommentarer til EU så snart som mulig.
Regjeringen mener at forslaget til direktiv er i tråd med felles målsettinger om et konkurransedyktig indre marked som vil bidra til økt handel, økt konkurranse og større valgfrihet på tjenestemarkedet, til beste for personer og bedrifter. Dette vil bidra til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og dermed økt verdiskaping.
Direktivforslaget tar utgangspunkt i at så langt en tjeneste er i samsvar med gjeldende krav til slike tjenester i det landet der tjenesteyteren er etablert, kan denne tjenesten også lovlig tilbys i andre EU-land. Fra dette utgangspunktet er det foreslått en rekke viktige unntak. Ett av disse er at arbeids- og ansettelsesvilkår skal være i samsvar med vertslandets regler. Det betyr bl.a. at helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i den norske arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter får anvendelse for utsendte arbeidstakere i utenlandske virksomheter som midlertidig opererer som tjenesteytere i Norge, og at norske tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med at dette regelverket blir fulgt. Dette har for øvrig både arbeids- og sosialministeren og jeg redegjort for i svar som er gitt på henholdsvis et skriftlig og et muntlig spørsmål i Stortinget.
Det er gjennomført en bred høring av direktivforslaget i Norge på grunnlag av det foreliggende utkastet. De fleste høringsinstansene var positive til forslaget, men mange bad om en klargjøring av virkeområde og effekter på enkeltområder. I den norske holdningen til direktivforslaget vil vi derfor be om at hensynet til miljø, helse, sikkerhet og lokaldemokrati må tillegges særlig vekt i avveiningen mellom hensynet til effektivitet og samfunnskontroll. Dette er forhold som mange av EUs medlemsland også er opptatt av. Regjeringen vil i tiden fremover holde nær kontakt med relevante aktører i EU for å følge prosessen best mulig og formidle norske synspunkter.
Så litt om beskyttelsestiltakene på laks. Jeg redegjorde i møtet 16. september for at norsk lakseeksport til EU siden august i år har vært underlagt såkalte midlertidige beskyttelsestiltak i form av tollkvoter. Den 23. oktober åpnet dessuten kommisjonen en anti-dumpingundersøkelse mot norsk laksenæring etter klage fra skotske lakseoppdrettere.
Norske myndigheter har gjennom lengre tid vært i dialog med kommisjonen for å finne en langsiktig løsning som et alternativ til handelspolitiske tiltak. Det har vært vanskelige møter hvor kommisjonen har fasthold at de vil innføre såkalte permanente beskyttelsestiltak i form av et minsteprissystem for norsk laks. Alternativet ville etter kommisjonens syn være en anti-dumpingsak med høye utjevningsavgifter på norsk laks fra første kilo.
Fra norsk side har vi arbeidet målbevisst både overfor kommisjonen og i hovedstedene for å bidra til at eventuelle tiltak fra EUs side fikk en utforming som var til minst mulig til skade for norsk næring. Både den norske næringen og enkelte av EUs medlemsland har gått imot et system med minstepris, slik kommisjonen tidligere har foreslått. Etter nye møter med kommisjonen synes det som det nå ser ut, til at vi vil kunne få en løsning som jeg håper vil bidra til mer stabile rammebetingelser for norsk lakseeksport til EU i de nærmeste årene fremover. Det vil i så fall innebære at norsk lakseeksport til EU reguleres av såkalte tollkvoter. Kvotene foreslås beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig import de tre siste årene hvor offisiell statistikk foreligger, pluss 10 pst. Fra sommeren 2005 kommer i tillegg et årlig vekstelement på 5 pst. Chiles eksport til EU inkluderes i tiltakene gjennom en egen landkvote. Eksport utover kvotene pålegges en høy toll.
Norsk ørreteksport til EU som i dag er pålagt en antidumpingavgift på 19,9 pst, foreslås også omfattet av en tilsvarende ordning. Det vil også bli stilt krav til restrukturering av EUs egen oppdrettsnæring, dvs. i første rekke den skotske. Kommisjonen har bekreftet at de vil legge bort dumpingsaken mot Norge når langsiktige beskyttelsestiltak iverksettes. Norge vil på sin side ikke forfølge saken i WTO. Det legges opp til at Norge og kommisjonen møtes etter ca. seks måneder, altså sommeren 2005, for å evaluere virkningene av tiltakene, herunder vurdere hvilken virkning kvoteordningen har hatt på prisene.
Alle forhold tatt i betraktning skulle kommisjonens skisse til en mulig løsning være til å leve med, ikke minst med tanke på de alternativene som foreligger. For den norske næringen ville en dumpingeller subsidiesak har vært atskillig verre. Minstepris ville være helt uakseptabelt. Jeg understreker at dette ikke er noen formell avtale mellom Norge og EU, men et ensidig beskyttelsestiltak som iverksettes – og administreres – av kommisjonen. En formell norsk medvirkning ville ha vært i strid med WTO-regelverket.
Kommisjonens forslag vil også måtte vedtas av EUs medlemsland i rådet før det kan gis en endelig vurdering av utfallet av denne saken.
Åslaug Haga (Sp): Utenriksministeren har vært igjennom en rekke svært store saker. Det ser ut til at man finner en løsning i forhold til laks. Det er bra. Det er ikke så lett å ta over bordet hva innholdet i dette faktisk er, men jeg skjønner at man er i ferd med å finne en løsning, og det er bra.
Mitt spørsmål gjelder tjenestedirektivet, som jo er meget omfattende, som man har jobbet lenge med i EU-systemet, og som jeg nå skjønner skal vedtas – etter alt å dømme i løpet av 2005. I et svar som jeg har fått fra utenriksministeren i forbindelse med direktivet, ble det sagt det samme som utenriksministeren sier nå, at norske kommentarer til dette direktivet er i ferd med å bli utarbeidet. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Er ikke det lovlig seint? Denne prosessen har gått lenge, og utviklingen av direktivet i EU har kommet langt, slik jeg oppfatter det. Jeg stiller meg rett og slett litt undrende til at Norge kommer med sine synspunkter på et så seint tidspunkt.
Når det gjelder kvotehandelsystemet og initiativ knyttet til forhandlinger om gjensidig anerkjennelse av kvoter, høres det i utgangspunktet fornuftig ut, men igjen er det en sak som det er veldig vanskelig å ta over bordet, når vi ikke engang vet hva som er Regjeringas holdning til kvotehandel totalt sett.
Utenriksminister Jan Petersen: Det var ikke på noen måte meningen at utvalget skulle ta disse kvotespørsmålene over bordet. Jeg mener at dette er forferdelig komplisert. Jeg bare varsler at det er hovedgrepet, og så vil Stortinget, når odelstingsproposisjonen kommer, ha mulighet til å studere det. Jeg vil ikke forlange noen oppfatning fra noen. Dette er bare et varsel om at vi er i prosessen, og jeg tror at vi for så vidt er i prosessen på en god måte.
Når det gjelder tjenestedirektivet, er det en stor sak. Jeg mener at de synspunkter vi kommer med meget snart, absolutt er i prosessen – for å si det slik – slik at det er mulig å påvirke. Heldigvis virker det som om en god del av de vurderingene vi har, for så vidt ikke er nye vurderinger i EU. Da ville vi sannsynligvis hatt et problem. Dette er jo vurderinger som på mange måter går i den løpende debatten. Så jeg føler meg rimelig sikker på at det kan være et bidrag. Det er mulig at dette hadde løst seg også uten at vi hadde lagt det på bordet, men jeg tror det er svært viktig at vi prøver å gi innspill i en så kompleks prosess som dette.
Jeg er ikke i tvil om at tjenestedirektivet i utgangspunktet er positivt. Men for et lite land, som har en relativt høy – og bør få en høyere – andel av tjenestenæringer i sin økonomi, er det klart at vi har et problem hvis vi skal møte mange forskjellige markeder ute i Europa. Vi er jo på mange måter tjent med det, men det er en del viktige unntak vi må få på plass, hvor nasjonalstaten for så vidt tar føringen på en ikkediskriminerende basis. Det tror jeg for så vidt også at det er ganske mange som mener, så jeg er ikke så veldig bekymret for at vi skal få et direktiv som vi ikke vil være fornøyd med. Men det gjenstår selvfølgelig å se – når vi ser hvordan prosessen går fremover.
Så gjelder det laksen. Jeg skjønner godt at det ikke er så lett å ta implikasjonen over bordet. Og vi må jo virkelig være stø på det formelle her. Vi kan jo ikke formelt medvirke til en løsning. Da har vi trøbbel med hele WTO-systemet. Vi må i og for seg bare være innforstått med at vi ikke angriper det. Men jeg tror allikevel jeg kan si at det er et hovedsynspunkt på det arrangementet som synes å avtegne seg, og det er at dette egentlig ikke er bra. Det er bare det at alt annet er verre. Og det er jo der vi er. Alternativet til at vi får til noe her nå, er at kommisjonen smeller til med dumpingsak, og den er det vanskeligere å verge seg mot i WTO-systemet enn overfor safeguards. Jeg mener det er en av grunnene til at dette er så høyt profilert fra norsk side i WTO-forhandlingene, at vi må stramme inn disse reglene slik at det ikke er samme adgang for ren proteksjonisme som det nå er.
Det er jo dette også næringen bekymrer seg veldig for, at det skal bli en dumpingsak. De kan på den annen side ikke akseptere en minstepris, så på et tidspunkt der følte de seg veldig skviset. Jeg tror at jeg uten å ta munnen for full kan si at det som nå ser ut til å bli en løsning, er de ikke misfornøyd med – gitt at de her ikke kan velge på øverste hylle. Jeg tror det skal kunne gå bra.
Når vi har greid å få det til, tror jeg én av mange årsaker er at vi dels har alliansepartnere i EU-systemet – foredlingsindustrien er det – som mener at det er grenser for hvor mye de kan ta av Norge, men dels også fordi vi tross alt har utøvd ganske mye fotarbeid her – på et tidspunkt nesten for mye, faktisk så mye at EU-kommisjonen ville sagt at dette ikke var noen farbar vei, så nå tar vi dumping. Men jeg tror vi greide akkurat å kalibrere dette riktig, slik at vi altså kommer godt ned på bena her.
Jeg håper at det når dette blir offentlig, vil være mulig å studere det nærmere, og at utvalgets konklusjon er rimelig nær min egen. Det er i hvert fall mitt lønnlige håp.
Morten Høglund (FrP): Hvis det tillates, vil jeg gjerne komme med en kommentar i forhold til vår generelle mulighet til å påvirke EØSavtalen. Den skal ikke bli lang.
I forrige uke markerte man ulike steder at EØS-avtalen er ti år, bl.a. på en konferanse i Reykjavik, hvor parlamentarikerkomiteen var medansvarlig. En av de tingene som ble diskutert, var – og som også jeg var interessert i å trekke frem: Hvordan bringes parlamentarikerne inn i den prosessen som er, bl.a. også fordi Europaparlamentets rolle er så mye sterkere enn det den var på det tidspunktet da EØS-avtalen ble undertegnet? Et eksempel jeg vil trekke frem, er pakkegassproblematikken som vi hadde i vår, som jeg forstod at man fra norsk side hadde jobbet ganske lenge med. Det var i hvert fall min forståelse av situasjonen, hvor vi blir gjort oppmerksom på det kanskje helt i sluttfasen, og får for så vidt interesse hos motparten, men det er selvfølgelig på et tidspunkt hvor det er helt umulig å bevege noe som helst.
Dette er kanskje ikke det mest relevante eksempelet, men tjenestedirektivet kan være et tydeligere eksempel, hvor man kan få interesse hos motpart også fra et parlamentarisk hold. Det er kanskje lettere for europaparlamentarikere å forholde seg til oss enn om f.eks. en ambassadør i Brussel skulle henvende seg. Og vi er jo i den heldige situasjonen at vi særlig etter valget i Europaparlamentet i juni har å gjøre med mennesker som ønsker å jobbe med oss, ikke som sin hovedagenda, men som allikevel har en viss forståelse for det vi bedriver.
Min utfordring til Regjeringen er å tenke igjennom dette og se om også vi i relevante sammenhenger kan være en forlenget del av det å fremme norske interesser der det er naturlig. Selv om det konstitusjonelt ikke har noe med vår hverdag å gjøre, må vi innse at med EØS-avtalens begrensninger må man kanskje benytte de virkemidler man har til rådighet.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er jo først og fremst Stortinget som må vokte de konstitusjonelle grensene. Vi har jo ingen problemer med å få hjelp, for å si det slik, men jeg kan forstå dersom Stortinget noen ganger vil ha problemer med å kunne yte den, fordi det vil være andre oppfatninger enn det som er Regjeringens. Men det får man veie i den konkrete saken. Jeg tror at vi i mange saker vil finne ut at slike problemer ikke oppstår.
Men vårt reelle problem i forhold til EU er jo i og for seg verken viljen til, ønskene om eller behovet for å påvirke, men at vi med våre ressurser skal dekke 25 land, kommisjonen, parlamentet – og gjerne også noen av de organer som påvirker. Det er ingen prinsipielle grenser for hva vi skal gjøre rundt omkring, men det er rett og slett ganske vanskelig fysisk å ha et så massiv påvirkningsarbeid på så mange parter, slik som det er nå. Det betyr at vi må være veldig tydelige på hva som er våre prioriteter, at vi bruker kreftene der det er mulig å påvirke.
Jeg legger ikke skjul på at laksesaken har kostet enormt av krefter, og det er i grunnen bare én sak. Jeg tenker på alle de andre som vi også har gående. Så det er klart at dette er omfattende. Jeg skal ikke si hvilke partipolitiske konsekvenser noen av oss har trukket av dette, men det er faktisk slik at det å gå fra land til land er nesten umulig, men vi prøver jo så godt vi kan.
Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til utenriksministerens innlegg.