Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Møtet ble ledet av utvalgets leder, Anniken Huitfeldt.

Næringskomiteen, finanskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen var også invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Kristian Norheim, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Kåre Simensen, Jonas Gahr Støre, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman, Geir S. Toskedal, Irene Johansen, Sveinung Rotevatn og Olivia Corso Salles.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Pål Farstad, Ingunn Foss, Ingrid Heggø, Line Henriette Hjemdal, Odd Omland og Ove Bernt Trellevik.

Fra finanskomiteen: Siri A. Meling.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Torill Eidsheim og Kjell-Idar Juvik.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen og forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Ingvild Stub, ekspedisjonssjef Helge Skaara, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, avdelingsdirektør John Mikael Kvistad, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, seniorrådgiver Else Underdal og rådgiver Gro Dahle. Fra Forsvarsdepartementet: fagdirektør Hans Jørgen Johansen og underdirektør Victoria Furuhovde.

Videre var komiteens sekretærer, Dag Stangnes og Vibeke Greni, til stede.

Som observatører deltok Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth og Erik Eriksen.

Dagsorden:

  1. Forsvarsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

    EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør, sett opp mot Ukrainakrisen – konsekvenser for Norge

    Oppfølgingen etter EUs toppmøte om sikkerhets- og forsvarspolitikk, status for gjennomføringen av direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og kapabilitetssamarbeidet med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA)

    Forsvarsdepartementets EU/EØS strategi

  2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 12. desember 2014.
    Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 3. desember d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
  3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

    Møtet i EØS-rådet 19. november 2014
    Status EØS-samarbeidet generelt og aktuelle EØS-saker ble diskutert. Tema for orienteringsdebatten var EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030. Temaer for den politiske dialogen var Russland og Ukraina, situasjonen i Syria og Irak samt ISIL og fremmedkrigere.

    Møte i Det europeiske råd 18.-19. desember 2014
    Hovedsaken på EU-toppmøtet i desember ventes å bli vekst og sysselsetting, og Juncker-kommisjonens foreslåtte investeringspakke. Ambisjonen er at pakken skal bidra til å få fart på økonomien gjennom å utløse finansiering av prosjekter innen infrastruktur, utdanning og forskning verdt 315 mrd. euro over tre år.

    Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk
    Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

    EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer
    Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

    Kvoteavtalen om makrell for 2015 mellom Norge, EU og Færøyene
    Det redegjøres for utfallet av makrellforhandlingene for 2015, som munnet ut i en trepartsavtale 21. november.

    Arbeidet med EUs finanstilsyn – Videre prosess
    14. oktober 2014 ble det oppnådd politisk enighet mellom finansministrene i EU og EØS/EFTA-statene om prinsippene for hvordan oppgavene og rollene til EUs tre finanstilsyn skal håndteres i EØS-avtalen. Det orienteres om det videre arbeidet med saken.

    Hvitbok om endringer i EUs regelverk om fusjonskontroll og kommunikasjon om håndhevingen av konkurranseregler
    Kommisjonen offentliggjorde i juni en hvitbok om forslag til endringer i EUs regler om fusjonskontroll, og en kommunikasjon om håndhevingen av konkurransereglene ti år etter at dette ble desentralisert til EUs medlemsstater.

    Vinterkjøring – Samferdselsministerens initiativ for harmonisering av reglene
    Samferdselsministerens sendte 4. november et innspill til Kommisjonen vedrørende yrkessjåføropplæringen for kjøring under vanskelige vær- og føreforhold i forbindelse med Kommisjonens arbeid med revisjon av yrkessjåførdirektivet.

  4. Eventuelt

Sak nr. 1

Forsvarsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør, sett opp mot Ukrainakrisen – konsekvenser for Norge

Oppfølgingen etter EUs toppmøte om sikkerhets- og forsvarspolitikk, status for gjennomføringen av direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og kapabilitetssamarbeidet med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA)

Forsvarsdepartementets EU/EØS strategi

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Først vil jeg takke for anledningen til å møte Europautvalget. Det har skjedd veldig mye siden sist jeg redegjorde for et år siden.

Det aller vesentligste er at vi har en endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som også påvirker vårt forhold til EU. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette. Jeg vil også si noe om det som angår forsvarsplanlegging og kapabilitetsutvikling i EU. EUs toppmøte i desember i fjor tok en rekke beslutninger på dette området som også påvirker Norge. Avslutningsvis vil jeg være innom Forsvarsdepartementets strategi for EU/EØS-arbeid på sikkerhets- og forsvarsområdet.

Til det første tror jeg alle her i dette rommet deler uroen knyttet til endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Vi har en mer selvhevdende russisk utenrikspolitikk, vi har en betydelig økt russisk militær kapasitet og evne, og det har ført til større uforutsigbarhet i Europa. Den tilliten som har blitt bygd opp gjennom mange år mellom Russland og vestlige land, er sterkt redusert. Selv om sannsynligheten for militær maktbruk mot Norge anses som liten, kan man aldri utelukke konfliktsituasjoner i våre nærområder. Vi må ta høyde for det i vår utforming av sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Sør for Europa er vi vitne til økt ustabilitet som strekker seg fra Vest-Afrika via Midtøsten til Sentral-Asia. Det påvirker også Norges og andre vestlige lands sikkerhet. Som Kåre Simensen så treffende sa det i budsjettdebatten i går: Langt borte finnes ikke lenger. Det syns jeg er et ganske godt bilde.

Den økonomiske krisen i Europa har også fått dyptgripende konsekvenser for investeringer i sikkerhet og forsvar. Hvis vi ser på NATO som et eksempel, bruker 21 av 28 NATO-land mindre penger på forsvar i år enn de gjorde i 2008, og det er en trend som dessverre ikke ser ut til å endre seg dramatisk den kommende tida heller. Det rammer selve evnen til å ivareta europeisk sikkerhet. Europa utfordres også av at verdens økonomiske tyngdepunkt gradvis flyttes mot Asia. Flere av de framvoksende regionale stormaktene og deres økte innflytelse, kombinert med økte forsvarsutgifter i disse landene, påvirker USAs og Europas stilling i internasjonal politikk. Samlet sett medfører dette at Norge befinner seg i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere år.

Som følge av et mer alvorlig trusselbilde i våre nærområder ser vi at Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid med EU blir stadig viktigere. I tillegg er EU en betydelig politisk, økonomisk og humanitær aktør i Afrika og Midtøsten, og vi har tett dialog med EU om utviklingen her.

EU har iverksatt både politiske og økonomiske tiltak i forbindelse med Ukraina-krisen. En sivil CSDP-misjon i Ukraina blir nå etablert. Denne misjonen som er rettet mot sikkerhetssektorreform i sivil sektor, er høyt prioritert av EU. Den tar sikte på å bistå i reformer som anses avgjørende for stabilisering og utvikling på lengre sikt i Ukraina. Vi i Norge står sammen med våre partnere i EU i vårt tilsvar til Russlands aggresjon mot Ukraina. Norge har derfor signalisert positivt på EUs invitasjon om å bidra til denne sivile CSDP-operasjonen i Ukraina.

Med alle sånne operasjoner – også denne – venter vi nå på at EU skal utlyse stillingene. Det som da typisk vil være mest aktuelt i en sånn operasjon, er UD-personell, personell fra justissektoren eller eventuelt militært personell som går inn i sivile stillinger som rådgivere.

Våre sikkerhetspolitiske interesser og utfordringer er tjent med et tett samarbeid med EU. Etter at regjeringa tiltrådte i fjor høst tok vi et konkret initiativ inn mot EU-toppmøtet i desember for et år siden. Vi tok bl.a. til orde for hyppigere og mer effektive samarbeidsordninger med tredjeland. Det er hyggelig å konstatere at vi allerede nå ser en positiv dreining i form av invitasjon til møter samt økt inkludering og informasjonsdeling forut for planlegging av operasjoner. Det er nå også konsultasjoner i det såkalte PSC+9-formatet, som består av EU-landene, NATO-landene som ikke er EU-medlemmer og kandidatlandene. Det er viktige konsultasjoner der det diskuteres svært mange ulike sikkerhetspolitiske temaer, alt fra Syria og Irak via Ukraina til også den bredere kampen mot terrorisme.

En bedret europeisk evne til krisehåndtering er en styrke for det internasjonale samfunnet og for Norge. Som allerede konsultert i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, vil Norge bidra med styrker på beredskap i EUs innsatsstyrker i 2015. Denne gangen, som de to tidligere omgangene i 2008 og 2011, er det under svensk ledelse. Vi styrker dermed europeisk forsvarsevne og vår evne til å operere sammen.

EU har i dag fem militære og elleve sivile CSDP-operasjoner pågående. Norge deltar i tre av dem: Kosovo, Djibouti i Somalia og Palestina. Norge vil samarbeide mer systematisk med NATO og EU-medlemsland i vår region. På det sikkerhets- og forsvarspolitiske området styrker vi nå samarbeidet med nære europeiske allierte som Storbritannia, Tyskland og Nederland både i en flernasjonal ramme og bilateralt. Med dette bidrar vi til å styrke den europeiske forsvarsevnen samtidig som det gir oss bedre innsikt i den interne utviklingen av EU.

NATO er fundamentet for Norges og andre europeiske alliertes kollektive forsvar og sikkerhet, mens EUs rolle i sikkerhetspolitikken blir stadig viktigere. Ukraina-krisen har vist hvordan de to organisasjonene innenfor sine respektive ansvarsområder bruker de midlene de har til rådighet, på den måten som gir et samlet europeisk bidrag til håndteringen av en akutt sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Det er positivt sett med norske øyne.

Toppmøtet i EU i fjor vedtok et politisk rammeverk som forplikter medlemslandene til i større grad å samordne sin langsiktige forsvarsplanlegging og kapabilitetsutvikling. Det europeiske forsvarsbyrået EDA vil spille en viktig rolle som katalysator for dette. Toppmøtet uttrykte dessuten sterk støtte til fire nøkkelprosjekter for styrking av europeiske militære kapabiliteter innen lufttanking, fjernstyrte luftfartøyer, satellittkommunikasjon og forsvar mot cybertrusler og -angrep.

Norge deltar i lufttankingsprosjektet. Vi vurderer fortløpende vårt forhold også til de tre øvrige prosjektene, men har foreløpig ikke funnet grunnlag for å delta der.

Forsvarssektoren har også betydelige interesser i en rekke av EUs sivilt orienterte kapabilitetsutviklingsprogrammer. Innføringene av nye regimer som Singel European Sky påvirker rammebetingelser og medfører praktiske konsekvenser og til dels merkostnader for militær luftfart.

En kompetent og konkurransedyktig forsvarsindustri er en del av Europas samlede militære evne. Rammebetingelser og virkemidler for utvikling av denne industrien var derfor et sentralt tema på toppmøtet. Toppmøtet var samstemt om at direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser må implementeres fullt ut.

Direktivet ble, som jeg redegjorde for i desember i fjor, implementert fra 1. januar i år. Da sa jeg også i min redegjørelse at den viktigste jobben som står foran oss nå på dette området, er å jobbe for en effektiv markedsåpning i hele EU, også i de store landene. Siden den gang er det nok lite som tyder på at vi har kommet noe særlig nærmere en reell markedsåpning. Med andre ord gjenstår det veldig mye før direktivet kan sies å være iverksatt mer enn praksis.

Det er tatt et initiativ fra flere små og mellomstore land – Norge inkludert – for å få Det europeiske råd den gangen i desember til å fokusere på disse problemstillingene som vi antok kom til å komme. Nå ser vi altså at verdien av industrikjøp over grensene er på svimlende 0,035 pst. av den årlige verdien i det totale forsvarsmarkedet. Det totale europeiske forsvarsmarkedet hvert år er på mellom 250 mrd. kr og 300 mrd. kr. Som vi forstår, er det ikke spesielt mye.

Det er upubliserte og ikke-verifiserte tall – men likevel velger jeg å nevne dem – som tyder på at så mye som 96 pst. av alle europeiske forsvarsanskaffelser ikke byttes ut. Som vi skjønner, det er ganske mye som gjenstår for å få det til å være et fungerende marked.

Norge vil fortsette å bidra til «level playing field» i det europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkedet. Men jeg vil nok en gang understreke at etablering av et frihandelsområde krever gjensidig markedsåpning fra alle landene i EØS-området. Kommisjonen skal rapportere til rådet og parlamentet om direktivets virkemåte og måloppnåelse før midten av august 2016.

Opprettholdelsen av en kompetent og konkurransedyktig forsvarsindustri er i dag like viktig for vår nasjonale sikkerhet som den har vært tidligere. Det vil derfor være naturlig for regjeringa å komme tilbake til vurderingen av det europeiske forsvarsmarkedet og hvordan vi fra norsk side skal forholde oss i tida framover i den kommende stortingsmeldingen om forsvarsindustrien.

Forskning og utvikling er avgjørende for at nytenkning og innovasjon fortsatt skal prege forsvarssektoren. Toppmøtet ga sin tilslutning til å utrede og utprøve en forsøksordning med et eget forsvarsrelatert forskningsprogram i regi av Europakommisjonen. Dette er fordi man har sett over tid at andelen avsatt til de store forskningsprogrammene i EU stort sett har gått utenom dette feltet, og man ønsker å gjøre dette for å sikre at man har både en forsvarsindustri og en sikkerhetsindustri i årene framover. De møtes med velvilje fra norsk side, men det er foreløpig ikke tatt noen konkrete beslutninger om det er mulig for oss å kunne delta.

Toppmøtet ga også sin tilslutning til forslaget om å gjøre Europakommisjonens næringsrettede virkemiddelapparat for små og mellomstore bedrifter tilgjengelig også for forsvarsrelatert industri. Det har også potensial for å komme norsk industri til gode.

Samarbeidet vårt med Det europeiske forsvarsbyrået fra 2006 er viktig. Gjennom jevnt økende deltakelse i byråets programmer, prosjekter og andre aktiviteter har Norge blitt en anerkjent partner for Det europeiske forsvarsbyrået. Som eksempel kan jeg nevne at Norge er en aktiv deltaker i mange av EDAs prosjekter som maritim overvåking, helikopter- og transportflytrening, og et tjuetalls forsknings- og teknologiprogrammer. Vi er en stor bidragsyter her og har stort sett ligget som den femte største bidragsyteren på forsknings- og utviklingsområdet.

Men EDA er også et viktig talerør for medlemslandenes forsvarsinteresser overfor kommisjonen når det gjelder regelverk på forsvarsanskaffelser, virkemidler for utvikling av europeisk industri og programmer for FoU og innovasjon. Vi kan konstatere at Norge i stadig større grad inviteres av kommisjonen til møter og konsultasjoner den har med medlemslandene. Det store bildet er at Norge i løpet av det siste tiåret omfattes i økende grad av EU som sikkerhets- og forsvarpolitisk aktør. Det siste året har forsterket denne utviklingen.

Selv om EØS-avtalen ikke omfatter EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, blir vi stadig mer involvert gjennom EUs operasjoner, deltakelse i EDA og ved at en større del av forsvars- og sikkerhetsmarkedet er blitt en del av det indre markedet.

Derfor er det viktig at vi arbeider strategisk og målbevisst for å ivareta norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i EU. Det krever at vi lykkes med å videreutvikle og styrke samarbeidet med EU. Vi har derfor i Forsvarsdepartementet utarbeidet en egen strategi for EU- og EØS-arbeidet. Den ble besluttet i august i år, den ligger tilgjenglig på våre nettsider dersom noen skulle ha interesse av å lese den nå i førjulstida. Strategien følger opp regjeringas strategi for samarbeidet med EU og regjeringas arbeidsprogram for EU- og EØS-saker.

Vi skal jobbe for å tydeliggjøre norske synspunkter, metoder og løsninger som kan bidra positivt til EUs utvikling på sikkerhets- og forsvarsområdet. Vi skal videre jobbe for å ivareta norske interesser gjennom påvirkning av EUs politikk, lovgivning og programmer som vil kunne få betydning for forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til forsvarsministeren.

Vi har jo kortet inn tida på dette møtet, så jeg vil be om at det kommer korte kommentarer og spørsmål, slik at vi også kan få tid til Helgesen etterpå.

Da er det Navarsete først.

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for ei orientering som gir eit bilete av eit veldig omfattande samarbeid innan sikkerheits- og forsvarspolitikken.

Har forsvarsministeren vurdert å kome til Stortinget og leggje fram ei sak der ein ser heilskapen av den tilpassinga som no synest å gå i hurtigtogsfart på ein sektor som ikkje er omfatta av EØS-avtalen? Og kor stor tilpassing tenkjer statsråden og regjeringa det er greitt å gjere utan at Stortinget er konsultert, på annan måte enn over bordet i Europautvalet?

Sveinung Rotevatn (V):Som NATO-land som ikkje er med i EU, men som likevel er djupt integrert i forsvarssamarbeidet, er det klart at det er viktig for Noreg å vere tidleg på bana.

Eg synest det er interessant det statsråden seier om at ein ser ei positiv dreiing mot å bli invitert på fleire møte. Det er bra.

Så vidt eg skjønar, er det slik at fram til Lisboa-traktaten tredde i kraft, hadde ein meir faste møtepunkt på ministernivå mellom EU-formannsskapet og NATO-landa som ikkje er med i EU. Så spørsmålet mitt er: Finst det ingen slike faste møtepunkt i dag på ministernivå? Og kva er det eventuelt som blir gjort for å bøte på det?

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Jeg deltok på møte i parlamentarikerforsamlingen om forsvars- og sikkerhetspolitikk for tre uker siden i Roma. Ett av temaene som var på dagsordenen der, som Mogherini også ba om innspill på, var framtiden til EU Battle Groups, for der er det tydeligvis store utfordringer. Det er snakk om finansiering, det er snakk om ulike tider før de kan komme opp osv. Det inntrykket vi fikk, var at enten legges de ned, eller så blir de organisert på en annen måte. Har forsvarsministeren vært involvert i den debatten på noen måte?

Lederen: Da har jeg tegnet meg selv, hvis det ikke er flere som ønsker ordet.

Jeg vil takke for en veldig god redegjørelse fra forsvarsministeren og understreke behovet for samarbeid når det gjelder forskning og innovasjon, og at det er så sterkt som det kan være. Jeg mener at vi har en helt klar egeninteresse av tettest mulig samarbeid på dette området.

Nå er det jo slik, som forsvarsministeren var inne på, at forholdet til Russland har preget diskusjonen mye det siste året. Jeg har deltatt på møte med ledere av utenrikskomiteene i samtlige EU-land, og det er klart at diskusjonen om strategi går høyt – med betydelig ulik strategi. Jeg skal ikke si hva jeg tror fører til størst endringer på russisk side, men vi har på eget grunnlag en selvstendig interesse av tettest mulig dialog – at vi gir helt klart uttrykk for at vi støtter de sanksjonene som er innført, at vi fordømmer annekteringen av Krim, men at vi samtidig har en interesse av dialog for å forebygge konflikter og for å forebygge misforståelser. Det ble meldt på BBC i morges at den russiske retorikken i media overfor Ukraina nå var tatt noe ned.

Jeg synes det er interessant å følge med på den diskusjonen som foregår innenfor EU, og jeg kunne tenke meg at forsvarsministeren knyttet noen refleksjoner til dette.

Så, når det gjelder de trusselvurderingene vi får: Vi sier jo at Russland moderniserer sitt forsvar, men basert på det vi i dag får av åpne trusselvurderinger, er det klart at det er terrorfaren mot Europa som i dag er vår største sikkerhetspolitiske trussel. Så samarbeidet må også gjenspeile nettopp dette, og diskusjonen må ta utgangspunkt i det faktum som det bygger på.

Da gir jeg ordet til Støre.

Jonas Gahr Støre (A): Jeg vil også takke for en grundig orientering.

Når det gjelder den overskriften som går på EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør, har jo forsvarsministeren vektlagt dette fra sitt perspektiv, men jeg synes det ville vært interessant ved neste korsvei at også utenriksministeren gir en vurdering av det spørsmålet, for sikkerhetspolitikk og EU er i hovedsak det som handler om økonomi, handel, integrasjon og det store dilemmaet det er om hvordan man nå skal gå videre med Ukraina – altså EUs rolle i det prosjektet.

Det neste spørsmålet som blir trukket fram en del i europeisk debatt nå, er forholdet til det Russland forsøker å få til, med en økonomisk integrasjon derfra og østover, og om EU der har en rolle i å forsøke å binde opp noe av det samarbeidet innen de sektorene hvor EU tross alt har sin styrke. Det er, som vi vet, ikke på forsvarssiden at EU er lengst fremme.

Lederen: Da gir jeg ordet til forsvarsministeren.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Takk for det, og takk for mange gode spørsmål og kommentarer.

Jeg vil begynne med Jonas Gahr Støre, for det er helt riktig at jeg fra mitt ståsted ser veldig tydelig hvilken økt betydning EU har på dette området. Jeg syns også det er interessant når man følger diskusjonene i NATO, på ministermøtene, og når man følger diskusjonene EU har, å se hvordan særlig Tyskland kanskje er det landet som tydeligst har løftet mange av de sikkerhetspolitiske diskusjonene inn i EU, og ikke så mye på ministermøtene i NATO – der også, men veldig tydelig løftet dem inn i EU. Så det er helt åpenbart at våre nære allierte bruker EU som et viktig sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan. De har selvfølgelig også en del virkemidler som kan brukes, og det er det viktig å være klar over.

Så til komitélederen: Jeg er naturlig nok helt enig i det komitélederen sier om at det er i vår interesse å ha tettest mulig dialog. Det er også helt åpenbart at de strategiske diskusjonene både går høyt og er ganske mange. Hvis vi ser på sanksjonsdiskusjonene, har vel kanskje noe av det som har overrasket Putin mest, vært at Europa har klart å stå samlet. Men det er ingen selvfølge, og det er ingen selvfølge i framtida; vi kan gå inn i et mye mer krevende landskap etter hvert som man nå igjen står på terskelen til strammere økonomiske tider, som selvfølgelig også kan påvirke hvordan Europa klarer å opptre samlet.

Det er også viktig at de temaene som vi nå er inne på, blir diskutert både i NATO- og i EU-konteksten. Jeg mener det er viktig at NATO og EU får til et bedre samarbeid, for det er veldig mange av de samme landene som har begge tilknytningene. Syria, Irak og terrorisme – det at veldig mange av de europeiske landene har et høyt antall fremmedkrigere, er f.eks. en problemstilling som ofte løftes fram, som jeg også mener er svært viktig å ta inn over seg.

Så til Svein Roald Hansen – jeg går i motsatt rekkefølge her: Det er helt riktig at det er en betydelig og pågående diskusjon om framtida til EU Battle Groups. Det er bl.a. fordi de aldri har blitt brukt, og man vet derfor ikke helt hva en sånn styrke kan brukes til. Fra vår side stiller vi med et element på ca. 50 personer. Det er noe mindre våren 2015 enn vi har hatt de to foregående gangene, og det er fordi vi står på NRF-beredskap i NATO samtidig. Men vi stiller altså med eksperter inn i en logistikkbataljon, vi stiller med folk som er spesielt gode på vedlikehold og på logistikk, vi stiller med Movement Control, altså på flyplasser, og med stabsoffiserer. Men skulle denne styrken bli brukt, er det klart at et av de temaene som vil være veldig viktig å få avklart, er om beslutningsprosessen i EU er rask nok, og hvordan beslutningsprosessene vil fungere overfor de landene som bidrar, som ikke er EU-medlemmer. Som jeg konsulterte om i Stortinget tidligere også, er det åpenbart at vi har full råderett og beslutning over eventuell innsetting av vårt bidrag, men med den responstida det nå legges opp til med disse Battle Groups, er det nok tenkbart at det ikke vil være fullt så relevant i en gitt situasjon dersom det skulle behøves.

Når det er sagt, er dette et tema vi veldig ofte diskuterer i nordisk kontekst, med nordiske ministre, fordi alle nordiske landene har mange bidrag inn. Det er Sverige som har lederskap nå, som de også har hatt de to foregående gangene, og særlig svenskene har uttrykt et veldig sterkt ønske om å få til en reell diskusjon om hvordan man kan bruke Battle Groups.

Så til Sveinung Rotevatn og faste møtepunkt. Vel, så lenge vi ikke er medlemmer, må vi belage oss på invitasjoner. Jeg husker også fra tida som leder av utenriks- og forsvarskomiteen at det avhenger ganske mye av det aktuelle formannskapet om man blir invitert. Det som har vært en utfordring den siste tida, og kanskje spesielt etter Lisboa, har vært at på EU-nivå, både med høyrepresentanten og andre, har det vært en viss frykt for å åpne en låvedør av invitasjoner. De vil gjerne invitere Norge, men de er redd for at de da må invitere alle andre land, eller at det vil kreve alle andre land inn. Derfor har det vært litt fram og tilbake med invitasjonene, både til de formelle og de uformelle ministermøtene.

Når det er sagt, bruker jeg ofte anledningen i NATO-møtene når jeg allikevel møter mine ministre, til også å snakke med dem om ting som er EU-relevante. Og det er litt måten vi må jobbe på, og så må vi fortsatt arbeide hardt for å få disse invitasjonene. Men, som sagt, det er en større formalisering nå, og det er flere samarbeidsorganer.

Så vil jeg også nevne i denne sammenheng, apropos nordisk, det nordisk-baltiske formatet som vi har, og som også inkluderer Northern Group, med land som Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen, som faktisk også er et format der vi har anledning til å diskutere med land som er NATO-medlem, som ikke er NATO-medlem, som er EU-medlem, og som ikke er EU-medlem. Det er faktisk en av de få arenaene vi har hvor alle møtes, og det bruker vi ganske godt i tillegg. Men det kan ikke erstatte de ministermøtene som representanten Rotevatn er på jakt etter, og jeg er i hvert fall av den oppfatning av at jo mer vi er sammen, jo mer vi møtes, jo bedre er det.

Så til Liv Signe Navarsete. Ja, det er et omfattende samarbeid. Det har, som jeg sa, vokst fram over de siste ti åra. Og det har vært en villet politikk, det har vært en politikk som den daværende regjeringa framla i Stortinget, som vi sluttet oss til. Vi fortsetter den linja, fordi vi mener det er i norsk interesse.

Jeg la for øvrig også merke til at det i budsjettinnstillinga er en passus som jeg tror alle partiene er med på, kanskje bortsett fra SV – i hvert er Senterpartiet inkludert – som ga støtte til utvikling av et tettere samarbeid mellom EU og NATO. Jeg mener også at det er riktig vei å gå.

Jeg orienterte for så vidt om dette for ett år siden i Europautvalget. Jeg kommer gjerne tilbake og orienterer oftere. Jeg gir gjerne redegjørelser i Stortinget hvis det skulle være et ønske om det. Det får være litt opp til presidentskapet om de ønsker det. Men jo mer diskusjon og debatt vi kan ha om disse temaene, for også å øke oppmerksomheten om det, jo bedre ville jeg synes det var. Så hvis Stortinget ønsker å ta initiativ, siden det er Stortinget som må be om det i sånne sammenhenger, ønsker jeg gjerne å bidra til det.

Lederen: Da gir jeg ordet til Helgesen for en kort kommentar før vi går til rettsaktene. Vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg tror jeg skal be om at dette unntas offentlighet i referatet. Det gjelder lederens spørsmål om Norges og EUs forhold til trusselbildet i øst, og også trusselbildet som har utspring i områdene sør og sørøst for Europa gjennom terrortrusselen. Der er det verdt å merke seg at det nå etableres og utvikles bånd mellom Russland og Putins regime og ytterliggående partier i Europa i flere europeiske land, både politiske og økonomiske bånd. For kort tid siden ble det kjent at Nasjonal Front i Frankrike har fått lån fra en russisk bank. Man vet jo ikke alt om dette, men det er verdt å merke seg at dette også er partier som arbeider for å svekke EU-samarbeidet, og det er partier som øker konfliktnivået mot innvandrergrupper, ikke minst innvandrergrupper fra Midtøsten og Afrika. Så det er ikke uten sammenhenger her, mellom trusselbildene Europa står overfor.

Lederen: Tusen takk for viktig informasjon.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 12. desember 2014.

    Lederen: Er det noen som har kommentarer til disse? – Det er det ikke.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

Møtet i EØS-rådet 19. november 2014

Status EØS-samarbeidet generelt og aktuelle EØS-saker ble diskutert. Tema for orienteringsdebatten var EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030. Temaer for den politiske dialogen var Russland og Ukraina, situasjonen i Syria og Irak samt ISIL og fremmedkrigere.

Møte i Det europeiske råd 18.-19. desember 2014

Hovedsaken på EU-toppmøtet i desember ventes å bli vekst og sysselsetting, og Juncker-kommisjonens foreslåtte investeringspakke. Ambisjonen er at pakken skal bidra til å få fart på økonomien gjennom å utløse finansiering av prosjekter innen infrastruktur, utdanning og forskning verdt 315 mrd. euro over tre år.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk

Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer

Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.

Kvoteavtalen om makrell for 2015 mellom Norge, EU og Færøyene

Det redegjøres for utfallet av makrellforhandlingene for 2015, som munnet ut i en trepartsavtale 21. november.

Arbeidet med EUs finanstilsyn – Videre prosess

14. oktober 2014 ble det oppnådd politisk enighet mellom finansministrene i EU og EØS/EFTA-statene om prinsippene for hvordan oppgavene og rollene til EUs tre finanstilsyn skal håndteres i EØS-avtalen. Det orienteres om det videre arbeidet med saken.

Hvitbok om endringer i EUs regelverk om fusjonskontroll og kommunikasjon om håndhevingen av konkurranseregler

Kommisjonen offentliggjorde i juni en hvitbok om forslag til endringer i EUs regler om fusjonskontroll, og en kommunikasjon om håndhevingen av konkurransereglene ti år etter at dette ble desentralisert til EUs medlemsstater.

Vinterkjøring – Samferdselsministerens initiativ for harmonisering av reglene

Samferdselsministerens sendte 4. november et innspill til Kommisjonen vedrørende yrkessjåføropplæringen for kjøring under vanskelige vær- og føreforhold i forbindelse med Kommisjonens arbeid med revisjon av yrkessjåførdirektivet.

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg starter med en liten tilbakemelding fra møtet i EØS-rådet 19. november. I den generelle delen av EØS-rådsmøtet ble det fokusert på status i EØS-samarbeidet, utestående saker på viktige områder som energi og telekommunikasjon, vår deltakelse i EU-programmer, handelen med landbruksprodukter, de pågående forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat samt forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale, TTIP.

I mitt innlegg la jeg vekt på regjeringens ambisjon om å medvirke tidlig og aktivt i EUs politikk- og regelverksutforming på områder hvor Norge har viktige interesser, og hvor Norge har særlig erfaring og ekspertise. Når det gjaldt utestående saker i EØS, var et sentralt norsk budskap at partene har et felles ansvar for å bidra til avklaringer og nå akseptable løsninger. Finanstilsynsaken viser at det er gjennom stor innsats og stort engasjement på begge sider at man oppnår fremdrift og løsninger. Vedrørende forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat understreket jeg at EUs krav er urealistiske og urimelige.

Under orienteringsdebatten om EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030 fremhevet EU at 40 pst.-målet gir forutsigbarhet til markedet og er viktig i forkant av klimatoppmøtet i Paris i 2015. Jeg la vekt på den positive impulsen som EUs 2030-vedtak har gitt internasjonalt. 2030-pakkens ulike delmål må ses i sammenheng, og det må være en viss fleksibilitet i nasjonal virkemiddelbruk når de overordnede målene skal nås.

Tema for den politiske dialogen under EØS-rådsmøtet var Russland og Ukraina, situasjonen i Syria og Irak samt ISIL og fremmedkrigere. Dialogen ga en god anledning til å orientere EU om statsministerens besøk til Kiev, som fant sted dagen før rådsmøtet, og om det økte norske engasjementet i Ukraina og at vi kan spille en viktig og komplementær rolle til EUs støtte til reformprosessen i Ukraina. Vi diskuterte også de restriktive tiltakene. Jeg tydeliggjorde at vi her står sammen med våre partnere i EU, men minnet samtidig om at Russlands importforbud har betydelige konsekvenser for norsk fiskeeksport. Dialogen ga videre anledning til å redegjøre for Norges bidrag i Irak og Syria samt den norske handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi vil følge tett med på EUs og medlemslandenes politikkutforming på dette området.

Det europeiske råd møtes 18.–19. desember, med nyutnevnt president Donald Tusk som møteleder for første gang. Hovedsaken på møtet forventes å bli tiltak for å fremme vekst og sysselsetting. Det blir en første anledning til å diskutere Juncker-kommisjonens investeringspakke, som ble lagt frem 26. november. Pakken har som mål å utløse investeringer verdt 315 milliarder euro i løpet av de kommende tre år, bl.a. innen infrastruktur, utdanning og forskning. Gitt våre tette handelsforbindelser med EU og vår deltakelse i det indre marked er det i vår interesse at EU lykkes i dette arbeidet. Vi berøres ved at energiinfrastruktur og fornybar energi er blant hovedsatsingsområdene i investeringspakken. Det kan heller ikke utelukkes at Norge vil bli berørt mer direkte gjennom vår deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Regjeringen vil ha nær kontakt med EUs institusjoner og medlemsland om implementeringen av pakken på strategisk viktige områder for Norge. Toppmøtet vil naturlig nok også diskutere aktuelle utenrikspolitiske saker og EUs tiltak for å håndtere ebolakrisen i Vest-Afrika.

La meg så komme inn på forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Jeg ber om at dette unntas offentlighet.

Det er fortsatt stor avstand mellom partene og lite fremdrift i forhandlingene når det gjelder nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Det har imidlertid de siste ukene vært kontakt mellom partene etter et lengre opphold, og et nytt møte på ekspertnivå vil finne sted 16. desember. Når det gjelder EØS-midlene, har EU fortsatt ikke justert sine krav når det gjelder økningen i det generelle bidraget, og de opprettholder også kravet om et særskilt bidrag til ungdomsledighet utenfor de etablerte kriteriene for EØS-midlene. Vi har gitt klart uttrykk for at en slik justering er nødvendig for å komme videre i forhandlingene.

EU har fastsatt sitt interne mandat for de forestående forhandlingene om handel med landbruksprodukter etter artikkel 19 i EØS-avtalen. Første møte i forhandlingene vil ventelig finne sted i januar neste år. Når vi er kjent med EUs krav, vil regjeringen starte arbeidet med å utforme et norsk tilbud i forhandlingene. Regjeringen vil løpende konsultere Stortinget under forhandlingsprosessen. Regjeringen vil ivareta Norges samlede interesser i disse forhandlingene, i lys av regjeringens målsettinger for utviklingen av landbruket og næringsutvikling i Norge samt forbrukerhensyn.

Så til spørsmålet om kvoteavtalen om makrell for 2015 mellom Norge, EU og Færøyene. Det har i flere år vært betydelig strid om makrellen. Under forhandlingene om en makrellavtale for 2014 var det fra Norges og EUs side ønskelig å inkludere Færøyene og Island i en forpliktende kyststatsavtale, slik at det uregulerte fisket kunne bringes til opphør. Men disse partenes andel av totalen måtte stå i et rimelig forhold til makrellens relative tilhørighet til færøysk og islandsk sone. Etter et langt og komplisert forhandlingsløp ble det inngått avtale mellom Norge, EU og Færøyene for 2014-fisket så sent som i mars. Det islandske andelskravet var imidlertid for høyt til at landet kunne tas inn i kyststatsavtalen.

Forhandlingene om totalfangst og andeler for 2015 var mindre problematiske. Etter to forhandlingsmøter ble en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene inngått 21. november. Island deltok på det første møtet, men det viste seg fort at kravet for å slutte seg til en avtale fortsatt er for høyt og ikke står i forhold til makrellens tilhørighet til islandske farvann.

De tre avtalepartene bestemte at totalfangsten for 2015 skal være 15 pst. lavere enn i inneværende år, dvs. 1 054 000 tonn. Gitt at bestanden er i god forfatning, skulle Norge gjerne sett et noe høyere tall. Vi er likevel tilfreds med utfallet. Trepartsavtalen gir norske fiskere mulighet til å fiske 237 250 tonn makrell i 2015.

I forhandlingene viste EU til sin reformerte felles fiskeripolitikk, i kraft fra 1. januar 2014, som knesetter «maksimalt bærekraftig langtidsutbytte» som mål for all fiskeriforvaltning. Dette er en fornuftig endring, som vi håper EU vil anvende konsekvent for alle bestander.

Vi må regne med at Island vil sette en ensidig makrellkvote for 2015, slik landet har gjort de senere årene. Også Grønland og Russland vil ventelig sette ensidige kvoter. At det ikke foreligger en avtale som omfatter samtlige aktører som fisker makrell, er langt fra ideelt, da det trolig vil innebære nok et år med overfiske i kvoteforstand. Det er vårt siktemål å få Island, Grønland og Russland med i en avtale. I 2015 skal Norge, EU og Færøyene dessuten diskutere en ny forvaltningsplan for makrell for de etterfølgende år. Det er med andre ord fortsatt utfordringer foran oss. Havforskerne peker samtidig på at makrellbestanden har vokst, og at forvaltningsregimet så langt er innenfor bærekraftige rammer.

14. oktober ble det oppnådd politisk enighet mellom finansministrene i EØS/EFTA-landene og EU om prinsippene for vår deltakelse i EUs tre finanstilsyn på bank-, forsikrings- og verdipapirområdet. Dette var viktig for å legge til rette for et felles regelverk, mest mulig like rammebetingelser for norske markedsaktører og finansiell stabilitet i hele EØS-området. Vi har nå et omfattende regelverk, om lag 80 rettsakter, som ikke har blitt tatt inn i EØS-avtalen, i påvente av løsningen for finanstilsynene.

Innenfor rammen av den politiske løsningen arbeider vi nå sammen med våre EFTA-partnere og EU for å få på plass enkelthetene i finanstilsynssaken. Dette dreier seg i første omgang om å utarbeide og bli enige om konkrete tilpasninger til EUs regelverk i forbindelse med innlemmelsen i EØS-avtalen. Siktemålet er å gjøre dette omfattende arbeidet i etapper, der en første regelverkspakke vil omfatte de tre forordningene som etablerer EUs finanstilsyn, samt enkelte tilknyttede rettsakter som har bestemmelser om myndighetsoverføring. Denne pakken vil omfatte de rettsaktene som krever ¾ flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 115.

Lovarbeidet vil være omfattende og tidkrevende. Fremdriften i prosessen vil også påvirkes av behandlingen i EU og hos våre EFTA-partnere. Det er derfor ikke mulig å angi en sikker tidsplan, men målsettingen er stortingsbehandling i løpet av 2015. Det regelverket som ikke inngår i den første pakken, vil bli fremlagt for Stortinget i senere pakker eller enkeltvis, avhengig av hva som fremstår som mest hensiktsmessig.

Finanstilsynsløsningen krever også endringer i EFTA-landenes avtale om EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen. Det må vurderes nærmere om endringene i denne avtalen, den såkalte ODA-avtalen, vil kreve Stortingets samtykke. Det vil i så fall fremlegges en egen stortingsproposisjon om dette samtidig med behandlingen av den første pakken.

La meg understreke at vi gjennom den politiske løsningen for finanstilsynssaken ikke har funnet en «standardløsning» som kan anvendes for andre byråer og tilsyn, som f. eks. telekommunikasjonsbyrået BEREC og energiregulatorbyrået ACER. EUs byråer og tilsyn er vesentlig forskjellige når det gjelder rolle, funksjoner og myndighet.

Vi legger ned et omfattende arbeid for å få en best mulig løsning i den enkelte sak. Når det gjelder BEREC, er drøftelsen knyttet til våre deltakerrettigheter, ikke overføring av myndighet. Med hensyn til ACER inngår spørsmålet om vedtakskompetanse i drøftelsene, men den konkrete problemstillingen er av en helt annen karakter enn i finanstilsynssaken.

Så til et par potensielt viktige spørsmål om konkurransepolitikken. Kommisjonen startet i sommer to viktige politiske prosesser på konkurranseområdet, for det første en hvitbok om endringer i reglene for kontroll med foretakssammenslutninger, og for det andre en meddelelse om behovet for harmonisering av nasjonal håndhevingskompetanse og uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn. Disse to prosessene kan innebære harmonisering av nasjonale regler som til nå ikke har vært harmonisert i særlig grad.

Hvitboken, som gjelder kontroll med fusjoner og oppkjøp, foreslår endringer i reglene for overføring av saker mellom kommisjonen og nasjonale konkurransetilsyn som til dels kan være uheldige for Norge. Hvitboken er ikke konkret på alle punkter. Den kan imidlertid forstås slik at EØS/EFTA-landene vil kunne miste – riktignok i ytterst få tilfeller – vedtakskompetanse i nasjonale fusjonssaker dersom konkurransemyndighetene i en EU-stat ber kommisjonen om å overta behandlingen av en konkret sak og kommisjonen aksepterer dette. Regjeringen vil arbeide for at Norge på lik linje med nasjonale myndigheter i EU-land kan nedlegge veto mot slike overføringer og få mest mulig like rettigheter som EU-landene.

Meddelelsen fra kommisjonen legger opp til et nytt steg i utviklingen mot like konkurranseregler i EU/EØS-området. Kommisjonen vurderer minimumskrav til uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn, harmonisering av sentrale saksbehandlingsregler, bl.a. sanksjons- og utmålingsregler, og regler for å sikre effektiv etterforskning. Meddelelsen inneholder imidlertid ingen konkrete forslag, og utspillet om en mulig harmonisering må ses på som et langsiktig mål. En utfordring for EØS/EFTA-siden i denne sammenheng kan være at kommisjonen ikke formelt har akseptert en desentralisert håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalens artikler 53 og 54. En slik desentralisering er likevel gjennomført i EFTA-pilaren, for Norges del gjennom EØS-konkurranseloven. Dette har så langt ikke skapt vesentlige problemer, men hvis kommisjonen holder fast ved sitt utgangspunkt, kan det føre til større forskjeller når nye harmoniseringstiltak blir innført, slik at konkurransereglene i EØS-avtalen blir noe forskjellige fra EUs regelverk. Det vil i så fall ikke være positivt for et av kjerneområdene i EØS-samarbeidet.

Det er tidlig i begge disse prosessene. Vi kommer til å følge disse prosessene tett fremover, fremme norske syn underveis og informere Stortinget nærmere når prosessen har kommet lenger. Jeg ser for meg at næringsministeren kommer til Europautvalget i løpet av første halvår 2015 for å orientere om aktuelle saker, inkludert disse to prosessene.

Så til slutt om samferdselsministerens initiativ for harmonisering …

Lederen: Da har vi 10 minutter igjen av møtet. Men si det kort, så ...

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg skal si det kort. Samferdselsministeren har sendt et forslag om harmoniserte opplæringskrav knyttet til kjøring under vanskelige vær- og føreforhold, som et innspill til kommisjonens arbeid med revisjon av yrkessjåførdirektivet. I tillegg til å sende brev til kommisjonen har han sendt brev til ministre i Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike, hvor man antar at det kan være tilsvarende utfordringer på vinterføre, for å høre deres erfaringer og eventuelle tilslutning til forslaget.

Lederen: Takk for det.

Jeg gir ordet til Elin Rodum Agdestein først.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for en bred orientering.

Jeg har et par spørsmål. Det første gjelder formannskapets betydning for dagsordenen i rådet, altså de temaene som settes på dagsordenen. Latvia skal overta formannskapet etter nyttår, og da lurer jeg på hva som er regjeringens strategi for å komme i inngrep med rådet om dette. Er det mulig å si noe om hva slags aktivitet det har vært fra norsk side i så måte?

Så var forsvarsministeren også inne på at det avhenger av det aktuelle formannskapet i hvilken grad Norge som ikke-medlem blir invitert til uformelle og formelle ministerrådsmøter. Nå som det er et baltisk land som overtar formannskapet, vil det være større sannsynlighet for at Norge vil kunne bli invitert inn til dialog om temaer som er viktig for oss?

Jonas Gahr Støre (A): Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder Island og makrell. I mindre parlamentariske kretser blir det som foregår omtalt som tjuvfiske. Det er urovekkende at også Grønland og Russland ser ut til å slutte seg til dette. Det viser hvor alvorlig det er når flerbestandsforvaltningen kommer ut av kontroll. Hva tenker Norge om eventuelle tiltak overfor Island, og hvordan er dialogen med EU når det gjelder dette? Det var en tid da Island hadde aktive medlemskapsforhandlinger med EU og EU var litt varsom på dette feltet. Nå ser ikke det ut til å være øverst på dagsordenen.

Når det gjelder forhandlingene om EØS-finansieringsmidler, har jeg lyst til å gjenta det daværende parlamentariske leder ga i råd til en utenriksminister i den forrige regjeringen: Pass på pengene! Det var et godt råd, men ikke lett å holde.

Line Henriette Hjemdal (KrF): Takk for orienteringen om konkurransereglene, og varselet om at næringsministeren vil komme for å orientere om dette til våren.

Så har jeg et spørsmål om hva statsråden og regjeringen mener når man i forbindelse med artikkel 19 sier at man skal «ivareta Norges samlede interesser», men så legger man også til «samt forbrukerhensyn». Kan statsråden utdype hva man mener med forbrukerinteresser?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for ei brei orientering – det var mange viktige tema på ei veldig kort morgonstund.

Statsråden nemnde artikkel 19-forhandlingane, og at han skal ha møte i januar. Når opningstilbodet kjem – for eg oppfattar det slik at det ikkje er kome noko opningskrav frå EU – vil ein verte orientert om det i dette forumet? Korleis tenkjer statsråden om å vareta viktige omsyn til norske arbeidsplassar i dette? Det er ein stor industri bl.a. som er avhengig av desse forhandlingane.

Lederen: Så gir jeg ordet til Senterpartiets representant som sitter på borgelig side.

Geir Pollestad (Sp): Jeg er litt feilplassert her! Mitt spørsmål gjaldt mye av det som Hjemdal stilte spørsmål om, så derfor sitter jeg kanskje rett plassert.

Men utover å spørre om hva en mener med det som ble sagt, ønsker jeg å spørre: Hvordan oppfatter regjeringen hva som er stortingsflertallets syn på hva som er Norges samlede interesser, inkludert forbrukerhensyn?

Kjell-Idar Juvik (A): Jeg skal være kort. Jeg kommer fra transportkomiteen, og er veldig glad for initiativet fra ministeren om dette med vinterkompetanse. Men jeg vil bare vise til – jeg synes det er greit for saken også – at den saken allerede har vært drøftet i Stortinget. Det ble levert inn et representantforslag allerede 16. januar 2014 og innstillingen ble avgitt 8. april. Jeg synes kanskje det burde vært nevnt som en del av saken. Jeg hadde bare lyst til å poengtere det.

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen – vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Når det gjelder Latvia, har statsministeren vært i Riga denne uken. Jeg var der for to uker siden. Vi har hatt diskusjoner om Latvias prioriteringer for formannskapet og ikke minst gitt norske innspill. Vi har lagt vekt på at det nordisk-baltiske samarbeidet er veldig viktig for oss i europapolitikken, og det er også veldig viktig for de baltiske landene og for Latvia. De ga uttrykk for et ønske om tett konsultasjon og dialog med Norge i forbindelse med formannskapet.

Konkret la vi fra norsk side på bordet et ønske om å få fortgang i EØS-forhandlingene og et ønske om – og dette må jeg be om å få unntatt fra referatet – å få forhandlingene brakt i havn under det latviske formannskapet. Dette er et forsøk på å få et land som er velvillig innstilt i utgangspunktet, til å legge ekstra trykk på dette. Dette er en type sak hvor de kan spille en viss rolle i det relativt begrensede spillerommet som et formannskap har i våre dager.

Så har jeg lyst til å nevne en annen sak, og det er at vi er blitt invitert til de uformelle ministermøtene som skal finne sted. Landbruksministeren har tatt initiativ til å få satt spørsmålet om antibiotikaresistens på dagsordenen for de uformelle landbruksministermøtene under latvisk formannskap i juni. Vi får se om det lykkes, men det er et initiativ fra norsk side.

Når det gjelder Gahr Støres spørsmål om Island, har bakteppet for disse forhandlingene vært en ganske kompleks manøvrering fra EUs side under forrige fiskerikommissær, Damanaki, men til syvende og sist havnet EU og Norge på samme side i denne prosessen. Vi har lagt hovedvekten på å forsøke å få islendingene med i avtalen. Det har nå helt nylig vist seg ikke å være mulig, men med en ny kommisjon, inklusiv ny fiskerikommissær på plass, tror jeg det er på sin plass å starte en diskusjon med EU om hvordan vi skal ta dette videre. Det er ingen akseptabel fremferd vi ser fra islandsk side.

Ellers noterer jeg med takk rådet fra Gahr Støre, selv om jeg har hørt det før.

Så til artikkel 19-forhandlingene. Der er det slik at artikkel 19 forplikter partene til en gradvis liberalisering med handelen med landbruksprodukter – og så står det en viktig ting til – innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk. Den respektive landbrukspolitikk, dvs. den norske landbrukspolitikken, fastsettes at Stortinget. Derfor betyr det at utgangspunktet vårt for forhandlingene vil være den landbrukspolitikken som er fastlagt i forståelse med Stortinget. Og så vil vi komme tilbake, som jeg sa, til Stortinget i løpet av forhandlingsprosessen.

Vi har en forhandlingsprosess om dette, som løper parallelt med EØS-forhandlingene om de norske EØS-midlene og spørsmålet om markedsadgang for fisk. Det betyr at vi har en helhet – selv om vi ikke gjør koblinger – av forhandlingsprosesser som er komplisert, og hvor det derfor er viktig for oss å ha god kontakt med Stortinget underveis.

Lederen: Så får Liv Signe Navarsete ordet til et kort oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg følte eg ikkje fekk svar på spørsmålet mitt om opningstilbodet – er det noko som kjem til å bli lagt fram her når det kjem?

Statsråd Vidar Helgesen: Vi kommer til å konsultere Europautvalget underveis i prosessen, inkludert i forbindelse med utformingen av det norske mandatet. EUs åpningstilbud er det opp til EU å bestemme om de vil offentliggjøre, men vi vil selvsagt redegjøre for hvordan vi leser forhandlingssituasjonen. Jeg har for så vidt tidligere sagt at jeg tror dette kommer til å være en komplisert forhandlingsprosess, at vi kommer til å bli møtt med betydelige krav på samme måte som vi har sett i forhandlingene om EØS-midlene. Men vi må altså få et første forhandlingsmøte. Vi har ikke fått overlevert EU-sidens mandat, og vil komme tilbake til dette når forhandlingene kommer i gang.

Lederen: Da vil jeg på vegne av hele Europautvalget ønske statsråden en riktig god jul. Siden han er gift svensk, skal han sikkert spise svensk sild, men jeg vil fra utvalgets side understreke at den norske ribba er mye bedre enn den svenske juleskinka – god jul!

Statsråd Vidar Helgesen: Den svenske silden er jo norsk! (Munterhet i rommet)

Møtet hevet kl. 08.55.

Sist oppdatert: 16.12.2015 17:25