Lagtinget - Møte tirsdag den 12. juni 2001 (møtet ble satt onsdag den 13. juni kl. 00.15)

Dato: 12.06.2001

Dokument: (Besl. O. nr. 123 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 118 (2000-2001)og Ot.prp. nr. 66 (2000-2001))

Sak nr. 8

Odelstingets vedtak til lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)

Talarar

Petter Løvik (H): Eg viser til debatten i Odelstinget om denne saka og vil på vegner av Høgre og representanten Inger Stolt-Nielsen fremme følgjande forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

  • 1. Overskriften til kapittel 2 antas å burde lyde:

    «Kapittel 2 Ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester»

  • 2. § 6 antas å burde lyde:

  • 3. Kapitlene 2-15 antas å burde bli kapitlene 3-16, og §§ 6-54 antas å burde bli §§ 7-55.

  • 4. § 54 12. §2-1 antas å burde lyde:

    «Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.

    Staten skal sørge for at befolkningen tilbys nødvendig spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder:

    1. sykehustjenester

    2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester

    3. akuttmedisinsk beredskap og

    4. medisinsk nødmeldetjeneste: luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.

    Dette ansvaret ivaretas gjennom statlige regionkontorer, som inngår avtaler med offentlig eide sykehus eller andre tjenesteytere, jf. lov om helseforetak § 6.

    Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven.»

    Proposisjonens forslag til §§ 2-1b, 2-1c og 2-1d blir §§ 2-1a, 2-1b og 2-1c.

  • 5. § 53 nr. 6 første ledd antas å burde lyde:

    «Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter som er nødvendige for spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings- og habiliteringstjenester, ambulansetjenester og offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til de virksomhetene som overtas. Lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.»

  • 6. § 54 12. § 4-2 antas å burde lyde:

    «Departementet kan hvert år fastsette:

  • 1. antall nye spesialiststillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra helseforetak eller statlige regionkontor,

  • 2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert statlige regionkontor, og

  • 3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester.

    Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.

    De statlige regionkontorene fordeler stillingene nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for tildelingen.

    Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»

  • 7. § 54 12. § 5-2 antas å burde lyde:

    «Behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion.

    Det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:

  • 1. Når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter,

  • 2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5- 22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge.

    Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.

    Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det statlige regionkontoret i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De statlige regionkontorene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.»

  • 8. § 54 12 § 6-3 antas å burde lyde:

    «Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra statlige regionkontor til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.»

  • 9. § 54 14 § 2-1 antas å burde lyde:

    «Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.

    Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.

    Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist.

    Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, skal det statlige regionkontoret sørge for at pasienten innen samme kostnadsramme får tilgang til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning.»»

Så har eg også gleda av å fremme eit forslag på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

§ 51 fjerde ledd antas å burde lyde

«Ved opphør av virksomhet i foretak eller når bygninger eller eiendom ikke lenger brukes til sykehusformål hjemfaller disse til fylkeskommunen, eller kommunen dersom fylkeskommunen er avskaffet.»

Fjerde og femte ledd i proposisjonens lovforslag blir femte og sjette ledd.»»

Så til slutt vil eg på vegner av Høgre, Framstegspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen fremme følgjande forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

  • 1. § 32 antas å burde lyde:

    «Regionalt helseforetak og/eller helseforetak kan ikke selge sykehus som er gitt godkjenning etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 4-1, uten Stortingets samtykke.»

  • 2. § 43 første og andre ledd antas å burde lyde:

    «Foretak kan eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar.

    Foretak kan eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, kan virksomheten organiseres som et ansvarlig selskap eller i medhold av selskapsloven eller som selskap med begrenset ansvar.»

  • 3. § 54 12. § 4-1 tredje ledd antas å burde lyde:

    «Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det legges vekt på om faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet av det regionale helseforetak jf. lov … om helseforetak § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene, synes forsvarlige.»»

Presidenten: Petter Løvik har fremsatt de forslag han har referert.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg viser til debatten i Odelstinget om helseforetaksloven og vil på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremme følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

Det henstilles til Odelstinget å henlegge lovforslaget.»

Presidenten: Elsa Skarbøvik har på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremsatt det forslag hun har referert.

Flere har ikke bedt om ordet.

Presidenten vil først la votere over forslaget fra Høyre og representanten Inger Stolt-Nielsen, deretter over forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen, så over forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen, og til slutt over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Votering:
  • 1. Forslaget fra Høyre og representanten Inger Stolt-Nielsen ble med 20 mot 4 stemmer ikke bifalt.

  • 2. Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen ble med 20 mot 4 stemmer ikke bifalt.

  • 3. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen ble med 17 mot 7 stemmer ikke bifalt.

  • 4. Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 17 mot 7 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.