Bjarne Håkon Hanssen (A) (ordfører for saken): Jeg skal som saksordfører si noen få ord om den saken Odelstinget nå behandler. Endringene i lov om tilsyn med næringsmidler mv. og lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. har nøye sammenheng med en sak Stortinget skal behandle senere denne uken. Jeg tenker da på St. prp. nr. 6 for 1998-99 om endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Endringene i EØS-avtalens vedlegg I er nemlig hovedbegrunnelsen for de fleste foreslåtte endringer i de to omtalte lover.
I tillegg begrunnes endringsforslagene med en oppfølging av eksisterende EØS-forpliktelser, oppfølging av vedtak fattet av Stortinget i tilknytning til St. meld. nr. 40 for 1996-97 og behovet for oppretting av det som kalles redaksjonelle feil.
Komiteen har lagt opp til en behandling av disse lovendringene som bidrar til å unngå at en i forbindelse med disse lovendringsforslagene får den store debatten om endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Derfor sier komiteen i sin innstilling følgende:
«Komiteen viser til at det på Stortinget er flere syn hva angår spørsmålet om Norge skal godkjenne de foreslåtte endringer i EØS-avtalens vedlegg I. Komiteen tar derfor det klare forbehold i sin behandling av de forannevnte endringsforslagene at departementet må legge fram en ny odelstingsproposisjon om lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. dersom Stortinget ved behandlingen av St. prp. nr. 6 (1998-99) ikke skulle godkjenne endringene i EØS-avtalens vedlegg I. Komiteen vil ikke utelukke at flere av endringsforslagene likevel bør gjennomføres, men ønsker å vurdere dette på nytt dersom en slik situasjon oppstår.
Komiteen mener videre at dersom Stortinget godkjenner endringene i EØS-avtalens vedlegg I så synes de foreslåtte endringene i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. fornuftige og nødvendige.»
Når det gjelder endringene i lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer, sier komiteen:
«Når komiteen heller ikke har merknader til de foreslåtte endringene i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. bygger dette på samme forbehold som gitt foran.»
Forbeholdet er altså knyttet til Stortingets behandling av endringene i EØS-avtalens vedlegg I.
Med dette skulle jeg ha forklart grunnlaget for hvorfor komiteens innstilling er bygd opp slik den er. Dette skulle også forklare hvorfor komiteens innstilling er enstemmig til tross for den uenighet som faktisk finnes i forhold til endringene i EØS-avtalens vedlegg I.
Karin Andersen (SV): Lovendringene som vi inviteres til å vedta i dag, har grunnlag i behandlingen av veterinæravtalen som SV er imot. Vi ønsker å beholde grensekontrollen. I tillegg ønsker vi også å forsterke kontrollen med mat.
Vi kommer tilbake til det på torsdag. Å behandle lovendringsforslagene før saken er avgjort, er jo litt uheldig. Vi forstår grunnen, men vi synes det er uheldig i en så viktig og kontroversiell sak som denne er. Det burde ha vært mulig å ta tingene i riktig rekkefølge.
Men vi skal altså komme tilbake til hovedinnholdet i dette på torsdag, men i og med at SV ikke sitter i komiteen, har jeg behov for å si noen få setninger om det. Dette dreier seg om konkrete lovendringsforslag som nå skal behandles. SV vil støtte lovendringsforslagene, men vi må si at vi er svært usikre på om det er tilstrekkelig hvis veterinæravtalen skulle bli vedtatt, fordi det ikke er gjennomført en risikoanalyse spesielt i en situasjon med økt import.
Uansett vedtak om veterinæravtalen, vil det være behov for å styrke kontrollen. Kontrollen med matvarekvaliteten i Norge er ikke god nok slik den er i dag, og derfor er noen av disse endringene bra. Dette er viktig ikke bare for å ivareta myndighetenes ansvar for helse, men også for å ha et så lavt nivå som mulig for smitte, f.eks. i forhold til norsk landbruk for å kunne utvikle det i en retning vi ønsker framover, og ta vare på det. Hvis det skal få utvikle seg positivt, må man sørge for at det blir renere, og at man utvikler det i økologisk retning. Hvis veterinæravtalen blir vedtatt, vil mulighetene for dette bli mye mindre, fordi spredd smitte nesten er umulig å bli kvitt og kan kreve tiltak som er lite forenlig med økologi.
Grensekontrollen har etter vårt syn en viktig funksjon og kan vanskelig erstattes. De lovbestemmelsene som vi nå inviteres til å vedta, og som skal gjøre det mulig å føre en kontroll med det, kan vise seg å være utilstrekkelige. De kompensatoriske tiltakene som skal hindre økt smitte, som er foreslått, er relevante, men de er usikre og mangelfulle. Spesielt vil praktiseringen av lovverket være avhengig av at det er satt av tilstrekkelige midler, slik at bestemmelsene kan brukes aktivt og effektivt. Føre var-prinsippet må tilsi et høyt nivå når det gjelder både kontroll av produkter, en aktiv bruk av medbestemmelsrett og en kontinuerlig vurdering av om det er behov for nye lovbestemmelser som kan ivareta matvarekvaliteten og sikkerheten. SV forventer at kostnadene ved et nytt regime som skal erstatte grensekontrollen, vil bli langt høyere enn det vi hittil har fått framlagt, og vi forventer at de som ønsker dette nye regime, som ingen egentlig har påstått er en forbedring i seg sjøl, føler et stort ansvar og også tar ansvaret for å følge dette opp økonomisk med midler som er tilstrekkelige.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 139)
Før Odelstinget går videre, vil presidenten minne om at den reglementsmessige tid for kveldsmøtet nå er over, men presidenten foreslår at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v. og i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll
med fisk og fiskevarer o.a.
I.
I lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
(1) Med næringsmidler
menes enhver mat- eller drikkevare, også drikkevann, og
enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt legemidler.
(2) Produksjon,
lagring, transport, frambud og import av næringsmidler
skal være underkastet forskrifter og tilsyn etter
Kongens nærmere bestemmelse.
(3) Forskriftene
kan ta sikte på:
å forebygge tilvirkning
og frambud av helseskadelige næringsmidler,
å sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende
i hygienisk henseende,
å angi hvorledes varene skal være tilvirket,
hva de må inneholde, og hvilke krav de skal tilfredsstille,
for at de kan utbys til salg,
å forebygge uriktige forestillinger om varenes
opprinnelse, beskaffenhet, art, mengde, sammensetning
eller andre forhold som har betydning for forbrukerne, herunder forby helsemessig uønsket markedsføring
av bestemte typer næringsmidler.
(4) Næringsmiddelvirksomheter
skal godkjennes etter nærmere forskrifter fastsatt av Kongen.
Næringsmiddelvirksomhet som drives uten slik
godkjenning, kan påbys stengt.
(5) I den utstrekning
det anses påkrevet, kan Kongen i forskrift kreve godkjenning av
bestemte typer næringsmidler.
(6) Kongen kan i forskrift
regulere nærmere, og herunder forby, produksjon, import og frambud
av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder gener
fra genmodifiserte organismer der genene koder for antibiotikaresistens,
samt næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er behandlet
med stråling.
(7) I den utstrekning
det anses påkrevet, kan Kongen i forskrift pålegge
næringsmiddelvirksomheten å føre de bøker
m v som anses nødvendige for tilsynet, stille
krav til kontroll med personalets helse og hygiene, samt stille krav
om hygienesertifikater eller lignende ved transport av
næringsmidler.
(8) For å sikre at bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov overholdes, kan Kongen utferdige
forskrifter om internkontroll og internkontrollsystem, og om plikt til å underrette til tilsynsmyndighetene
ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 4 skal lyde:
(1) Den kommunale
eller interkommunale næringsmiddelkontrollen
fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold
av denne lov overholdes. For så vidt gjelder
ansvaret for importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter
som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter føres
tilsynet av departementet.
(2) Kongen kan overdra
tilsynet til andre.
(3) Politi og tollvesen
skal være behjelpelige med å føre tilsyn
med overholdelsen av bestemmelsene.
(4) Når
ikke annet er bestemt fatter kommunestyret vedtak etter
bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
(5) Kommunestyret
kan delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven. Videre
kan det delegeres myndighet til interkommunal næringsmiddelkontroll.
(6) Når det gjelder importkontroll
og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende
eller eksportrettet karakter fatter departementet vedtak eller bestemmelser
gitt i medhold av denne lov.
(7) Kongen kan bestemme
at den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen
eller andre offentlige kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.
(8) Når
det gjelder forhold som angår hele eller deler av landet,
kan departementet fatte vedtak som nevnt ovenfor.
(9) Tilsyns- og vedtakskompetanse
som er tillagt departementet etter første og sjette ledd, kan delegeres
til den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen.
(10) Når det er nødvendig
å gripe rakst inn, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak etter
6.
(11) Klageinstans
for vedtak fattet av den kommunale eller interkommunale
næringsmiddelkontroll er kommunestyret, med mindre kommunestyret
har bestemt at særskilt klagenemnd skal være klageinstans. Vedtak truffet i henhold til delegert kompetanse
etter niende ledd kan likevel påklages til departementet.
(12) Klageinstans
for vedtak fattet av annet kontrollorgan er Kongen.
(13) Klageinstans
for vedtak i kommunestyret eller særskilt klagenemnd er
fylkesmannen.
§ 5 skal lyde:
(1) Tilsynsmyndighetene
har adgang overalt, hvor de i §§ 1 og 2 omhandlede
varer produseres eller frambys, oppbevares eller sendes,
og kan kreve seg forelagt de i § 1 nevnte bøker
m.v.
(2) Virksomheten skal
legge forholdene til rette for gjennomføring av tilsyn og kontroll.
På anmodning fra tilsynsmyndigheten skal virksomheten gi alle opplysninger
som har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.
(3)Tilsynsmyndighetene har
rett til å utta prøver, og disse kan forlanges
avgitt uten vederlag, når der er grunn til å anse
varen for helseskadelig.
(4) De må ikke
selv eller gjennom noget næringsforetagende,
hvis ledelse helt eller delvis er dem betrodd, stå i
konkurranse- eller avhengighetsforhold til den bedrift de skal føre
tilsyn med, og må heller ikke drive forretninger med den.
En tilsynshavende må heller ikke være styremedlem
i eller på annen måte ta del i ledelsen av nogen
sådan bedrift eller innta nogen stilling som setter ham
i avhengighetsforhold til nogen som har med ledelsen av
bedriften å gjøre.
(5) Kongen kan gi
nærmere bestemmelser for tilsynsmyndighetene
og nærmere regler om uttagelse, undersøkelse og
bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme
at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv
som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet.
Som ledd i slikt samarbeid kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte
opplysninger til utenlandske myndigheter som er underlagt
taushetspliktregler tilsvarende norske myndigheter.
§ 6 skal lyde:
(1) Varer som anses som
helseskadelige, kan forbys frambudt, beslaglegges eller destrueres.
(2) Virksomhet som drives
på en måte som kan medføre helseskade, kan påbys å stenge hele eller
deler av virksomheten.
(3) Ved overhengende fare
for helseskade kan det foretas fysisk stengning av hele eller deler
av virksomheten inntil forholdene er rettet. Stengning kan om nødvendig
gjennomføres med bistand fra politiet.
(4) Klage virker
ikke oppsettende for omsetningsforbud, beslag eller stengning.
§ 6a skal lyde:
Bedrift eller innehaver av bedrift som oversitter
frist for oppfyllelse av pålegg etter bestemmelser gitt
i medhold av denne lov, kan ilegges tvangsmulkt
i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse
fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget
blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan
gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av
tvangsmulkt.
§ 7 skal lyde:
(1) Utgifter ved
det tilsyn mv som føres i medhold av denne lov, utredes
av kommunen. Dette gjelder ikke utgifter til
importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional,
landsdekkende eller eksportrettet karakter.
(2) Kongen kan også pålegge
ervervsdrivende å betale for særskilte ytelser, herunder blant annet
godkjenning av virksomheter og produkter samt attester innenfor
lovens område.
(3) Utgifter ved å ta
ut, sende og undersøke prøver pålegges
vedkommende næringsdrivende eller foretagende, dersom
det foreligger overtredelse av lovens bestemmelser.
(4) Tilsynsmyndighetene
kan pålegge den som er ansvarlig for virksomheten å dekke faktiske
kostnader ved stengning, destruksjon mv, jf 6.
(5) Tilsynsmyndigheten
kan pålegge den som er ansvarlig for en virksomhet, som gjentatte
ganger unnlater å etterkomme pålegg slik at tiltak må iverksettes,
å dekke alle faktiske kostnader forbundet med slike tiltak.
(6) Krav tilsynsmyndighetene
har etter tredje eller fjerde ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 skal lyde:
(1) Ved forsettlig
eller uaktsom overtredelse av bestemmelser eller pålegg
i denne lov eller av forskrifter gitt i medhold av denne
lov straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som
i arbeidsgivers sted leder virksomheten samt arbeidstager
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller
begge deler.
(2) Medvirkning
straffes på samme måte.
§ 10 skal lyde:
(1) For å sikre at bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven overholdes, kan tilsynsmyndigheten
opprette dataregistre for opplysninger som anses som nødvendige
om virksomheter det fører tilsyn med.
(2) For å sikre at bestemmelser
i denne loven overholdes, kan tilsynsmyndigheten innhente informasjon
til registre som nevnt i første ledd, herunder fra eksisterende dataregistre.
(3) Kongen kan fastsette
nærmere regler for slike registre, herunder om krav til konfidensialitet
og utlevering av opplysninger.
II.
I lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll
med fisk og fiskevarer o.a. gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
For å sikre at fisk og fiskevarer
som skal omsetjast her i landet eller førast ut, vert handsama
best mogleg og fyller dei krav ein bør sette til kvalitetsvarer
kan Kongen gje føresegner om:
1. Handsaming, tilverking, oppbevaring,
lagring og transport av fisk og fiskevarer, under dette innreiing
og utstyr av
a) fiskefarty og andre transportmidel
som vert nytta til fangst og transport av fisk og fiskevarer,
og
b) husrom og anlegg som vert nytta til tilverking, oppbevaring,
lagring og omsetning av fisk og fiskevarer.
2. Forbod mot å nytte visse slag eller storleikar
av fisk, eller produkt av slik fisk i det heile, eller i visse tidbolkar
eller frå visse fangstfelt.
3. Regulering av omsetninga av fisk og fiskevarer til tilverkar
for å hindre at kvaliteten vert ringare ved for sein tilverking.
4. Krav til kvalitet og kvalitetsgradering, til sortement, varenemning,
pakking, merking og vektinnhald.
5. Gransking av fisk og fiskevarer, under dette om forbod mot omsetning og utførsle av
fisk og fiskevarer som ikkje er granska eller har fått
emballasjen merkt på føreskreven måte.
Med utførsle er her òg meint levering beinveges
frå fangstfeltet til hamn i utlandet.
6. Krav til faglege kvalifikasjonar hos den tekniske leiaren
av fisketilverkingsanlegg.
7. Internkontroll og internkontrollsystem for å sikre
at føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova blir følgde.
8. Plikt til å underrette til kontrollorgan
om avvik frå loven eller føresegner gjevne med heimel i den.
9. Forbod mot innførsle av fisk og
fiskevarer, under dette om innførsle på nærare vilkår.
§ 4 skal lyde:
Kongen kan ta avgjerd om at den som har til
næring å drive pakking, tilverking,
lagring, oppbevaring, transport, innførsle, omsetning eller
utførsle av fisk og fiskevarer, eller tilverking eller
omsetning av emballasje for slike varer, skal melde verksemda
si til offentleg tenestemakt etter nærare reglar
som vedkomande departement gjev.
Kontrollorganet kan rette
opp dataregister for opplysningar som synest naudsynte for å sikre
at loven eller føresegner gjevne med heimel i den, vert overhalde.
Kontrollorganet kan innhente opplysningar som nemnd i første punktum
frå eksisterande dataregister. Kongen kan gje nærare føresegner
om dataregistra, under dette om tiltak for å sikre at opplysningane
blir handsama konfidensielt.
Kongen kan ta avgjerd om at verksemd som nemnt
i første leden berre kan drivast av den som er godkjend
til det etter reglar som Kongen gjev. Slik godkjenning skal ikkje
nektast dersom søkjaren provar at verksemda hans fyller
krava etter føresegner gjevne med heimel i § 2,
nr. 1, nr. 6 og nr. 7. Gjeven godkjenning
kan dragast inn att dersom verksemda ikkje lenger fyller krava.
Vedtak om å nekte godkjenning eller om å draga
inn att gjeven godkjenning skal grunngjevast og grunnane skal gjerast kjent
for parten samstundes med at han får melding om vedtaket.
§ 9 skal lyde:
Til å greie utgiftene til kontroll
etter denne loven kan Kongen gje føresegner
om at den som driv næring som nemnt i § 4
første leden skal betale ei
avgift eller kostnadene for kontroll i det
einskilde tilfelle. Kongen kan også gje føresegner om betaling for
særlege ytingar og ekspedisjonar, under dette for ekstraordinære
tiltak. Kongen kan gje nærare føresegner om innkrevinga, såleis og om tilleggsavgift
ved for sein betaling. Avgifta og
krav om betaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 11 skal lyde:
Om det i verksemda kjem
opp tilhøve som fører med seg eller kan føre med seg fare for helseskade,
kan heile eller delar av verksemda stengjast inntil tilhøva er retta. Stenging
kan om naudsynt gjennomførast med hjelp frå politiet.
Dersom eit pålegg ikkje
vert innfridd innan fastsett frist i loven eller føresegner gjevne
med heimel i den, kan verksemda eller eigaren av verksemda ileggjast
tvangsmulkt som dagsmulkt eller eingongsmulkt. Ved fastsetting av
storleiken av tvangsmulkta skal det takast omsyn til kor viktig
det er at pålegget blir gjennomført, og kva ein må rekne med det
vil koste. Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag for utlegg.
Den som med vilje eller i aktløyse
bryt denne loven, eller føresegner gjeve med
heimel i den, vert straffa med bøter. Det same gjeld medverking
og freistnad.
I føresegnene som vert gjevne med
heimel i loven kan det fastsetjast at brot på dei ikkje
fører med seg straff.
III.
Lovendringene trer i kraft 1. januar 1999.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vi bli sendt Lagtinget.