Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken): Denne saken er på de aller fleste områder en justering av gjeldende regelverk, både for å forbedre reglene for eiendomsmegling og for å beskytte kundenes interesser i større utstrekning.
I stor grad har finanskomiteen avgitt denne saken under enstemmighet, og på de aller fleste punktene har vi også fulgt Regjeringens forslag. På ett punkt avviker imidlertid komiteens innstilling enstemmig fra Regjeringens forslag, og det gjelder forholdet til boligbyggelagene.
Komiteen har vist til at til tross for fritt meglervalg for den enkelte andelseier som skal selge bolig, har det vært et stort flertall som har valgt å benytte bistand fra boligbyggelagene. Av hensyn til forbrukerne har komiteen hatt forståelse for departementets forslag om at de materielle reglene i eiendomsmeglingsloven også skal være bindende for boligbyggelagenes omsetning, men til tross for dette har allikevel komiteen valgt ikke å anbefale det.
For det første mener komiteen at en slik ordning vil ramme boligbyggelagene ulikt, avhengig av deres størrelse og av deres omsetning. For det andre mener vi at den kjennskapen som boligbyggelagene har til de andelene som omsettes, gir dem en form for spesialkompetanse. Videre bør det også legges vekt på at det i mange deler av landet er svært liten tilgang på eiendomsmeglerselskap og at boligbyggelagene i så henseende spiller en svært sentral rolle. Basert på det foreslår komiteen at boligbyggelagene uten bevilling skal kunne medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggelaget er forretningsfører. Det har vært hovedintensjonen til komiteen.
Nå har det i ettertid fremkommet synspunkter på komiteens innstilling som det kan være god grunn til å ha forståelse for, og det gjelder særlig det forhold at boligbyggelagene blir unntatt fra § 4-1, som dreier seg om hvem som skal belastes provisjon ved omsetning av bolig. Det er blitt påpekt at dette kan virke konkurransevridende i forhold til eiendomsmeglerselskapene, og i samråd med komiteen i dag finner jeg grunn til å understreke fra denne talerstol at det ikke har vært et ønske fra komiteen å etablere konkurransevridende faktorer mellom eiendomsmeglerne og boligbyggelagene. Vår hovedintensjon har hele veien vært at boligbyggelagene skal kunne drive omsetning uten bevilling. Derfor regner vel komiteen nå med at departementet vil se på dette og eventuelt komme tilbake med en teknisk justering, slik at det – hvis det skulle være konkurransevridende, som det har vært påpekt – blir foretatt en eventuell teknisk justering av dette forholdet og ryddet opp i det.
Den eneste dissensen i innstillingen gjelder spørsmålet om krav til skikkethet. Komiteens flertall følger Regjeringens innstilling, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at Kredittilsynet i større grad må kunne utøve skjønn i saker som gjelder tilbakekallelse av eiendomsmeglerbrev, da enkelte tilfeller kan være midlertidige og ikke nødvendigvis representere en fare for kundene. Derfor mener mindretallet det er tilstrekkelig at Kredittilsynet får hjemmel til å trekke tilbake eiendomsmeglerbrevet, og jeg tar med dette opp mindretallets forslag.
For øvrig vil jeg anbefale komiteens innstilling, med den muntlige presiseringen som jeg nå gav på vegne av komiteen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Gudmund Restad: Med den stort sett enstemmighet som komiteen har avgitt innstillingen på, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ha noe innlegg, men etter de opplysninger som saksordføreren, Siv Jensen, nå kom med, er det kanskje likevel rimelig å ha et kort innlegg i sakens anledning.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 24 for 1998-99 fremmet forslag om endringer i eiendomsmeglingsloven mv. Regjeringen har lagt til grunn at det er behov for justeringer i regelverket som gjelder for eiendomsmegling og eiendomsmeglere, for å beskytte eiendomsmeglernes kunder bedre og for å stimulere konkurransen mellom eiendomsmeglere. Jeg er glad for at finanskomiteen i hovedsak deler de vurderinger Regjeringen har lagt til grunn for sitt lovforslag, og at komiteen på de fleste punkter støtter Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 24.
Et mindretall i komiteen, bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at Kredittilsynet skal kunne vurdere om eiendomsmeglerbrev bør trekkes tilbake når megleren ikke lenger er myndig eller i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Komiteens flertall går – som Regjeringen – inn for at bevillingen alltid skal kalles tilbake i disse tilfellene.
En enstemmig finanskomite har innstilt på andre regler for boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler enn de Regjeringen hadde foreslått. Innstillingen avviker hovedsakelig fra Regjeringens forslag ved at det ikke skal gjelde krav om bevilling for boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler. Også komiteen går inn for krav om sikkerhetsstillelse og tilsyn med slik eiendomsmegling. Komiteen går også inn for samme krav som foreslått av Regjeringen, til behandling av klientmidler og utførelse av megleroppdrag.
Jeg mener at krav om bevilling ville vært den beste løsningen. På den måten kunne en slå ned på eventuelle mislighold ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler ved å kalle bevillingen tilbake. Jeg kan vanskelig se noen gevinst ved komiteens forslag for boligbyggelag som gjennomfører sine eiendomsmegleroppdrag til punkt og prikke. Kredittilsynet vil imidlertid kunne sanksjonere misligheter med pålegg og tvangsmulkt. Alt i alt anser jeg derfor at komiteens innstilling ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opplegg, og jeg tar selvsagt komiteens vurderinger til etterretning. Jeg har også merket meg komiteens begrunnelse for den løsningen som er valgt, og som også saksordføreren redegjorde for.
Jeg vil likevel som et apropos til det saksordføreren kom inn på mot slutten av sitt innlegg, særskilt peke på at komiteen i motsetning til Regjeringen har innstilt på unntak fra krav om at oppdragsgiver skal betale meglers vederlag ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler. Det medfører at boligbyggelag kan kreve vederlag fra kjøper. Hovedregelen er ellers at selger skal betale meglers vederlag. Finansdepartementet og Kredittilsynet har gjennom årene mottatt flere henvendelser fra misfornøyde personer som kjøper borettslagsleilighet, og som må betale meglervederlag både ved salg og kjøp. Dette kan oppfattes som urimelig. Unntaket bidrar til å forrykke konkurranseforholdene ved at selger i borettslag ikke betaler noe meglervederlag. Dette kan nok også forklare hvorfor selgere i borettslag velger boligbyggelaget som megler, noe komiteen legger vekt på i utkastet til innstilling.
Nå forstår jeg at saksordføreren på vegne av komiteen har kommet til at man her kanskje ikke har valgt den beste løsningen. Da bør vi ha en kontakt mellom komiteen og departementet, slik at vi eventuelt kan komme med forslag til andre regler. Jeg tar det med meg tilbake, men vil gjerne ha bekreftet at det er slik å forstå at komiteen akkurat på det punktet har kommet til at man kanskje har gitt konkurransevridende regler.
Siv Jensen (Frp): Jeg kan vel langt på vei bekrefte det. Av formelle grunner har det ikke vært mulig for komiteen å endre sin innstilling før Odelstingets behandling, og vi redegjør derfor for dette synspunktet fra denne talerstol, slik at departementet kan vurdere en egnet oppfølging av akkurat dette forholdet. Men jeg vil igjen understreke at det som har vært komiteens hovedintensjon, fortsatt ønskes ivaretatt, nemlig at boligbyggelagene skal kunne fortsette sin omsetning uten bevilling, men at akkurat forholdet knyttet til en mulig konkurranseskjevhet på oppgjørssiden bør rettes opp.
Ranveig Frøiland (A): Eg vil berre stadfesta det som saksordføraren var inne på, og som finansministeren bad om å få stadfesta. Det som heile tida har vore hovudintensjonen til komiteen, er at boligbyggjelaga skal kunna halda fram med å omsetja utan bevilling, men kven som skal belastast når det gjeld provisjon, har ikkje vore ein del av den debatten som vi har ført. Så dersom departementet meiner at dette er konkurransevridande, er det klart at dei må sjå på akkurat den biten og koma tilbake til komiteen eller Stortinget når det gjeld det.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 302)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre
og Tverrpolitisk Folkevalde.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.
I.
I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres
følgende endringer:
I § 1-1 skal innledningen
til første ledd lyde:
Som eiendomsmegling forstås i denne
lov å opptre som mellommann, herunder
å forestå oppgjør, ved
§ 1-1 tredje ledd skal
lyde:
(3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av
hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål,
samt formidling av rom i hoteller, herberger mv. for overnatting
eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn
under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).
§ 1-2 annet ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder heller ikke
for banker som forestår oppgjør som nevnt i 1-1 første ledd.
I § 2-1 skal innledningen
til første ledd lyde:
Kredittilsynet kan gi
bevilling til å drive eiendomsmegling til:
§ 2-1 annet ledd skal
lyde:
Kredittilsynet kan
i det enkelte tilfelle gi bevilling til å drive
eiendomsmegling til bank eller boligbyggelag. Det kan stilles
vilkår for slik bevilling. I vilkårene
kan det gjøres unntak fra reglene gitt i eller i medhold av 2-5 om
sikkerhetsstillelse.
§ 2-1 nytt tredje ledd
skal lyde:
Boligbyggelag kan uten
bevilling medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag
der boligbyggelaget er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder
2-4, 2-5 og 2-7, samt kapittel 3, kapittel 4 unntatt 4-1 første
ledd og kapittel 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra reglene
gitt i eller i medhold av 2-5.
Nåværende § 2-1
tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:
(4) Person eller foretak
som gis bevilling til å drive eiendomsmegling må:
1. ha fast kontorsted
i Norge,
2. stille sikkerhet som angitt i
2-5,
3. være i stand til å oppfylle sine
forpliktelser etterhvert som de forfaller, og
4. ikke ha gjort seg skyldig i forhold
som etter 2-8 annet ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen
ville blitt kalt tilbake.
Foretak må dessuten ha
eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser.
Nåværende § 2-1
fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 2-2 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Person eller foretak
som har bevilling etter § 2-1 skal etter
søknad til Kredittilsynet meddeles
tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som
fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har
en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har
stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet
som omfatter kontorets virksomhet.
(2) Departementet kan gi nærmere regler
om etablering i utlandet av avdelingskontor (filial) eller datterselskap,
eller annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende
innflytelse.
§ 2-3 første
ledd skal lyde:
(1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til den som:
1. har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen,
2. har minst to års praktisk erfaring,
3. har ført en hederlig vandel,
4. er myndig,
5. er i stand til å oppfylle sine
forpliktelser etter hvert som de forfaller, og
6. ikke har gjort seg skyldig i forhold
som etter 2- 9 annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville
blitt kalt tilbake.
§ 2-3 nytt tredje ledd
skal lyde:
(3) Bestemmelsene i første
ledd er ikke til hinder for at eiendomsmeglerbrev utstedes til den
som har rett til å drive eiendomsmegling i en annen stat som er
part i EØS-avtalen eller en stat Norge har inngått avtale om gjensidig
godkjenning av eiendomsmeglere med dersom:
1. vedkommende
har bestått en egnethetsprøve eller gjennomført en prøveperiode
i samsvar med regler fastsatt av departementet, og
2. vilkårene i første ledd nr. 3 til
6 er oppfylt.
Departementet kan gi nærmere
regler om vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til utenlandske
eiendomsmeglere.
Nåværende § 2-3
tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 2-5 første
ledd første punktum skal lyde:
Person eller foretak som
har bevilling til å drive eiendomsmegling etter § 2-1
og advokater som driver eiendomsmegling må ha en forsikring
som dekker det ansvar vedkommende kan
pådra seg under utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomheten.
§ 2-6 første
ledd skal lyde:
Person eller selskap som
har bevilling etter § 2-1 første ledd kan
ikke drive annen næringsvirksomhet enn eiendomsmegling.
§ 2-7 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Kredittilsynet fører
kontroll og tilsyn med eiendomsmegling, jf § 1-1, etter kredittilsynsloven. Kredittilsynet kan
i den forbindelse gi pålegg og for øvrig bestemme
i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrollen
til enhver tid skal gjennomføres.
(2) Person eller foretak
med bevilling til å drive eiendomsmegling plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte
bli krevet angående eiendomsmeglingen. Disse plikter
også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll de
forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrifter av den elektronisk lagrede informasjon som
angår eiendomsmeglingen.
Ny § 2-8 skal lyde:
§ 2-8 Bortfall
av retten til å drive eiendomsmegling
(1) Kredittilsynet skal
kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom
1. en person eller
foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling blir tatt under
konkursbehandling, eller
2. en person med bevilling til å drive
eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake.
(2) Kredittilsynet kan
kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person
eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling:
1. ikke lenger
oppfyller vilkårene i 2-1 fjerde ledd eller vilkår fastsatt for
bevillingen,
2. ikke lenger har en faglig leder
som oppfyller kravene i 2-1 femte ledd eller vilkår fastsatt for
bevillingen,
3. har latt være å etterkomme pålegg
gitt av Kredittilsynet,
4. grovt eller gjentatte ganger har
overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5. har gjort seg skyldig i mislige
forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten
kan være til skade for allmenne interesser.
(3) Kredittilsynet kan
sette en frist for å bringe forholdene som nevnt i annet ledd i
orden. Er forholdet ikke rettet opp innen fristens utløp, kan Kredittilsynet
kalle bevillingen tilbake.
(4) Kredittilsynet kan
kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre dersom
advokaten:
1. ikke lenger
har advokatbevilling,
2. ikke er i stand til å oppfylle
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,
3. har latt være å etterkomme pålegg
gitt av Kredittilsynet eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
4. grovt eller gjentatte ganger har
overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5. har gjort seg skyldig i mislige
forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten
kan være til skade for allmenne interesser.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 2-9 skal lyde:
(1) Kredittilsynet skal
kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i 2-3 første ledd
nr. 4 og 5.
(2) Kredittilsynet kan
kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses
uskikket fordi vedkommende:
1. har gjort seg
skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit
som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller
2. grovt eller gjentatte ganger har
overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter.
Presidenten: Til første ledd ligg det
føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet,
Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:
«I lov
om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. gjøres følgende
endring:
§ 2-9 første ledd
skal lyde:
Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev
dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i § 2-3
første ledd nr. 4 og 5.»
Det vert først votert alternativt
mellom innstillinga til fyrste ledd og dette forslaget, og deretter
over innstillingas andre ledd.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 13.17.31)Vidare var tilrådd:
Ny § 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Suspensjon
av retten til å drive eiendomsmegling.
(1) Dersom en person eller
foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet for
et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen, kan Kredittilsynet suspendere
bevillingen inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon kan
også skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten
i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling
av foretakets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte bestemme
at en advokats rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes
inntil straffesaken er avsluttet.
§ 4-1 nytt annet ledd
skal lyde:
(2) Er vederlaget avtalt
som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene
i 4-2 og 4-3 om ikke annet følger av oppdraget.
Nåværende § 4-1
annet ledd blir nytt tredje ledd.
II.
I lov av 7. desember 1956 nr. 1 skal lovens
tittel lyde:
Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven).
III.
I lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag
skal § 1 tredje ledd oppheves.
Nåværende § 1 fjerde
til sjette ledd, blir nye tredje til femte ledd.
IV.
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 2
første ledd annet og tredje punktum lyde:
Banken kan ikke stiftes med grunnfond på mindre
enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle
samtykke i at grunnfondet settes til et mindre beløp, men
ikke mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til
1 million euro.
V.
I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker
skal § 5 første ledd første og annet
punktum lyde:
En forretningsbank kan ikke stiftes med en
aksjekapital på mindre enn et beløp i norske kroner
som svarer til 5 millioner euro. Kongen
kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen settes
til et lavere beløp, men ikke mindre enn et beløp
som svarer til 1 million euro.
VI.
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2-22 annet ledd første
punktum skal lyde:
Stiftelsens vedtekter og vedtektsendringer
skal godkjennes av Kredittilsynet som fører tilsyn med
stiftelsens virksomhet etter kredittilsynsloven.
§ 3-5 første
ledd første og annet punktum skal lyde:
Et finansieringsforetak kan ikke stiftes med
mindre aksjekapital eller grunnfond enn et beløp i norske
kroner som svarer til 5 millioner euro.
Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen
eller grunnfondet settes til et lavere beløp, men ikke
lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million euro.
VII.
I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon
av regnskapsførere skal § 13 første ledd
første punktum lyde:
Tilsyn med autoriserte regnskapsførere,
regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som
nevnt i § 16 føres av Kredittilsynet etter kredittilsynsloven.
VIII.
I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner skal § 2-11
annet ledd første punktum lyde:
Ved utbetaling skal det enkelte fond sikre
at hver innskyter først får dekket et tap på innskudd
inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro.
IX.
I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 5-1 første
ledd første punktum skal lyde:
Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som
rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet
og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, skal det utarbeides prospekt etter
reglene i dette kapitlet.
§ 5-2 annet ledd skal
lyde:
Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud
om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser
med pålydende eller krav på vederlag på minst
40.000 euro.
§ 8-9 første
ledd skal lyde:
Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,
skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner
som minst svarer til 730.000 euro. For
foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester,
kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke
lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 euro.
§ 12-3 første
ledd skal lyde:
Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 første
ledd.
X.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til forskjellig
tid.
Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til
Lagtinget.