Odelstinget - Møte tysdag den 2. mars 1999 kl. 12.10

Dato: 02.03.1999

Dokument: (Innst. O. nr. 31 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 24 (1998-99))

Sak nr. 4

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.

Talarar

Votering i sak nr. 4

Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken): Denne saken er på de aller fleste områder en justering av gjeldende regelverk, både for å forbedre reglene for eiendomsmegling og for å beskytte kundenes interesser i større utstrekning.

I stor grad har finanskomiteen avgitt denne saken under enstemmighet, og på de aller fleste punktene har vi også fulgt Regjeringens forslag. På ett punkt avviker imidlertid komiteens innstilling enstemmig fra Regjeringens forslag, og det gjelder forholdet til boligbyggelagene.

Komiteen har vist til at til tross for fritt meglervalg for den enkelte andelseier som skal selge bolig, har det vært et stort flertall som har valgt å benytte bistand fra boligbyggelagene. Av hensyn til forbrukerne har komiteen hatt forståelse for departementets forslag om at de materielle reglene i eiendomsmeglingsloven også skal være bindende for boligbyggelagenes omsetning, men til tross for dette har allikevel komiteen valgt ikke å anbefale det.

For det første mener komiteen at en slik ordning vil ramme boligbyggelagene ulikt, avhengig av deres størrelse og av deres omsetning. For det andre mener vi at den kjennskapen som boligbyggelagene har til de andelene som omsettes, gir dem en form for spesialkompetanse. Videre bør det også legges vekt på at det i mange deler av landet er svært liten tilgang på eiendomsmeglerselskap og at boligbyggelagene i så henseende spiller en svært sentral rolle. Basert på det foreslår komiteen at boligbyggelagene uten bevilling skal kunne medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggelaget er forretningsfører. Det har vært hovedintensjonen til komiteen.

Nå har det i ettertid fremkommet synspunkter på komiteens innstilling som det kan være god grunn til å ha forståelse for, og det gjelder særlig det forhold at boligbyggelagene blir unntatt fra § 4-1, som dreier seg om hvem som skal belastes provisjon ved omsetning av bolig. Det er blitt påpekt at dette kan virke konkurransevridende i forhold til eiendomsmeglerselskapene, og i samråd med komiteen i dag finner jeg grunn til å understreke fra denne talerstol at det ikke har vært et ønske fra komiteen å etablere konkurransevridende faktorer mellom eiendomsmeglerne og boligbyggelagene. Vår hovedintensjon har hele veien vært at boligbyggelagene skal kunne drive omsetning uten bevilling. Derfor regner vel komiteen nå med at departementet vil se på dette og eventuelt komme tilbake med en teknisk justering, slik at det – hvis det skulle være konkurransevridende, som det har vært påpekt – blir foretatt en eventuell teknisk justering av dette forholdet og ryddet opp i det.

Den eneste dissensen i innstillingen gjelder spørsmålet om krav til skikkethet. Komiteens flertall følger Regjeringens innstilling, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at Kredittilsynet i større grad må kunne utøve skjønn i saker som gjelder tilbakekallelse av eiendomsmeglerbrev, da enkelte tilfeller kan være midlertidige og ikke nødvendigvis representere en fare for kundene. Derfor mener mindretallet det er tilstrekkelig at Kredittilsynet får hjemmel til å trekke tilbake eiendomsmeglerbrevet, og jeg tar med dette opp mindretallets forslag.

For øvrig vil jeg anbefale komiteens innstilling, med den muntlige presiseringen som jeg nå gav på vegne av komiteen.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Gudmund Restad: Med den stort sett enstemmighet som komiteen har avgitt innstillingen på, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ha noe innlegg, men etter de opplysninger som saksordføreren, Siv Jensen, nå kom med, er det kanskje likevel rimelig å ha et kort innlegg i sakens anledning.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 24 for 1998-99 fremmet forslag om endringer i eiendomsmeglingsloven mv. Regjeringen har lagt til grunn at det er behov for justeringer i regelverket som gjelder for eiendomsmegling og eiendomsmeglere, for å beskytte eiendomsmeglernes kunder bedre og for å stimulere konkurransen mellom eiendomsmeglere. Jeg er glad for at finanskomiteen i hovedsak deler de vurderinger Regjeringen har lagt til grunn for sitt lovforslag, og at komiteen på de fleste punkter støtter Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 24.

Et mindretall i komiteen, bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at Kredittilsynet skal kunne vurdere om eiendomsmeglerbrev bør trekkes tilbake når megleren ikke lenger er myndig eller i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Komiteens flertall går – som Regjeringen – inn for at bevillingen alltid skal kalles tilbake i disse tilfellene.

En enstemmig finanskomite har innstilt på andre regler for boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler enn de Regjeringen hadde foreslått. Innstillingen avviker hovedsakelig fra Regjeringens forslag ved at det ikke skal gjelde krav om bevilling for boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler. Også komiteen går inn for krav om sikkerhetsstillelse og tilsyn med slik eiendomsmegling. Komiteen går også inn for samme krav som foreslått av Regjeringen, til behandling av klientmidler og utførelse av megleroppdrag.

Jeg mener at krav om bevilling ville vært den beste løsningen. På den måten kunne en slå ned på eventuelle mislighold ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler ved å kalle bevillingen tilbake. Jeg kan vanskelig se noen gevinst ved komiteens forslag for boligbyggelag som gjennomfører sine eiendomsmegleroppdrag til punkt og prikke. Kredittilsynet vil imidlertid kunne sanksjonere misligheter med pålegg og tvangsmulkt. Alt i alt anser jeg derfor at komiteens innstilling ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opplegg, og jeg tar selvsagt komiteens vurderinger til etterretning. Jeg har også merket meg komiteens begrunnelse for den løsningen som er valgt, og som også saksordføreren redegjorde for.

Jeg vil likevel som et apropos til det saksordføreren kom inn på mot slutten av sitt innlegg, særskilt peke på at komiteen i motsetning til Regjeringen har innstilt på unntak fra krav om at oppdragsgiver skal betale meglers vederlag ved boligbyggelags omsetning av tilknyttede borettsandeler. Det medfører at boligbyggelag kan kreve vederlag fra kjøper. Hovedregelen er ellers at selger skal betale meglers vederlag. Finansdepartementet og Kredittilsynet har gjennom årene mottatt flere henvendelser fra misfornøyde personer som kjøper borettslagsleilighet, og som må betale meglervederlag både ved salg og kjøp. Dette kan oppfattes som urimelig. Unntaket bidrar til å forrykke konkurranseforholdene ved at selger i borettslag ikke betaler noe meglervederlag. Dette kan nok også forklare hvorfor selgere i borettslag velger boligbyggelaget som megler, noe komiteen legger vekt på i utkastet til innstilling.

Nå forstår jeg at saksordføreren på vegne av komiteen har kommet til at man her kanskje ikke har valgt den beste løsningen. Da bør vi ha en kontakt mellom komiteen og departementet, slik at vi eventuelt kan komme med forslag til andre regler. Jeg tar det med meg tilbake, men vil gjerne ha bekreftet at det er slik å forstå at komiteen akkurat på det punktet har kommet til at man kanskje har gitt konkurransevridende regler.

Siv Jensen (Frp): Jeg kan vel langt på vei bekrefte det. Av formelle grunner har det ikke vært mulig for komiteen å endre sin innstilling før Odelstingets behandling, og vi redegjør derfor for dette synspunktet fra denne talerstol, slik at departementet kan vurdere en egnet oppfølging av akkurat dette forholdet. Men jeg vil igjen understreke at det som har vært komiteens hovedintensjon, fortsatt ønskes ivaretatt, nemlig at boligbyggelagene skal kunne fortsette sin omsetning uten bevilling, men at akkurat forholdet knyttet til en mulig konkurranseskjevhet på oppgjørssiden bør rettes opp.

Ranveig Frøiland (A): Eg vil berre stadfesta det som saksordføraren var inne på, og som finansministeren bad om å få stadfesta. Det som heile tida har vore hovudintensjonen til komiteen, er at boligbyggjelaga skal kunna halda fram med å omsetja utan bevilling, men kven som skal belastast når det gjeld provisjon, har ikkje vore ein del av den debatten som vi har ført. Så dersom departementet meiner at dette er konkurransevridande, er det klart at dei må sjå på akkurat den biten og koma tilbake til komiteen eller Stortinget når det gjeld det.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 302)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Siv Jensen sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.

I.

I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

I § 1-1 skal innledningen til første ledd lyde:

Som eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre som mellommann, herunder å forestå oppgjør, ved

§ 1-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller, herberger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).

§ 1-2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder heller ikke for banker som forestår oppgjør som nevnt i 1-1 første ledd.

I § 2-1 skal innledningen til første ledd lyde:

Kredittilsynet kan gi bevilling til å drive eiendomsmegling til:

§ 2-1 annet ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle gi bevilling til å drive eiendomsmegling til bank eller boligbyggelag. Det kan stilles vilkår for slik bevilling. I vilkårene kan det gjøres unntak fra reglene gitt i eller i medhold av 2-5 om sikkerhetsstillelse.

§ 2-1 nytt tredje ledd skal lyde:

Boligbyggelag kan uten bevilling medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggelaget er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder 2-4, 2-5 og 2-7, samt kapittel 3, kapittel 4 unntatt 4-1 første ledd og kapittel 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra reglene gitt i eller i medhold av 2-5.

Nåværende § 2-1 tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:

(4) Person eller foretak som gis bevilling til å drive eiendomsmegling må:

  • 1. ha fast kontorsted i Norge,

  • 2. stille sikkerhet som angitt i 2-5,

  • 3. være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, og

  • 4. ikke ha gjort seg skyldig i forhold som etter 2-8 annet ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen ville blitt kalt tilbake.

Foretak må dessuten ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser.

Nåværende § 2-1 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 2-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Person eller foretak som har bevilling etter § 2-1 skal etter søknad til Kredittilsynet meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.

(2) Departementet kan gi nærmere regler om etablering i utlandet av avdelingskontor (filial) eller datterselskap, eller annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende innflytelse.

§ 2-3 første ledd skal lyde:

(1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til den som:

  • 1. har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen,

  • 2. har minst to års praktisk erfaring,

  • 3. har ført en hederlig vandel,

  • 4. er myndig,

  • 5. er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og

  • 6. ikke har gjort seg skyldig i forhold som etter 2- 9 annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville blitt kalt tilbake.

§ 2-3 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at eiendomsmeglerbrev utstedes til den som har rett til å drive eiendomsmegling i en annen stat som er part i EØS-avtalen eller en stat Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av eiendomsmeglere med dersom:

  • 1. vedkommende har bestått en egnethetsprøve eller gjennomført en prøveperiode i samsvar med regler fastsatt av departementet, og

  • 2. vilkårene i første ledd nr. 3 til 6 er oppfylt.

Departementet kan gi nærmere regler om vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til utenlandske eiendomsmeglere.

Nåværende § 2-3 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 2-5 første ledd første punktum skal lyde:

Person eller foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling etter § 2-1 og advokater som driver eiendomsmegling må ha en forsikring som dekker det ansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomheten.

§ 2-6 første ledd skal lyde:

Person eller selskap som har bevilling etter § 2-1 første ledd kan ikke drive annen næringsvirksomhet enn eiendomsmegling.

§ 2-7 første og annet ledd skal lyde:

(1) Kredittilsynet fører kontroll og tilsyn med eiendomsmegling, jf § 1-1, etter kredittilsynsloven. Kredittilsynet kan i den forbindelse gi pålegg og for øvrig bestemme i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrollen til enhver tid skal gjennomføres.

(2) Person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet angående eiendomsmeglingen. Disse plikter også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll de forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrifter av den elektronisk lagrede informasjon som angår eiendomsmeglingen.

Ny § 2-8 skal lyde:

§ 2-8 Bortfall av retten til å drive eiendomsmegling

(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom

  • 1. en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling blir tatt under konkursbehandling, eller

  • 2. en person med bevilling til å drive eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake.

(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling:

  • 1. ikke lenger oppfyller vilkårene i 2-1 fjerde ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

  • 2. ikke lenger har en faglig leder som oppfyller kravene i 2-1 femte ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

  • 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet,

  • 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller

  • 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.

(3) Kredittilsynet kan sette en frist for å bringe forholdene som nevnt i annet ledd i orden. Er forholdet ikke rettet opp innen fristens utløp, kan Kredittilsynet kalle bevillingen tilbake.

(4) Kredittilsynet kan kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre dersom advokaten:

  • 1. ikke lenger har advokatbevilling,

  • 2. ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,

  • 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,

  • 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller

  • 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

§ 2-9 skal lyde:

(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i 2-3 første ledd nr. 4 og 5.

(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende:

  • 1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller

  • 2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter.

Presidenten: Til første ledd ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Forslaget lyder:

«I lov om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v. gjøres følgende endring:

§ 2-9 første ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i § 2-3 første ledd nr. 4 og 5.»

Det vert først votert alternativt mellom innstillinga til fyrste ledd og dette forslaget, og deretter over innstillingas andre ledd.

Votering:
  • 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde vart innstillinga vedteken med 57 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.17.31)
  • 2. Tilrådinga frå komiteen til andre ledd vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

Ny § 2-10 skal lyde:

§ 2-10 Suspensjon av retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen, kan Kredittilsynet suspendere bevillingen inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon kan også skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foretakets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte bestemme at en advokats rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.

§ 4-1 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i 4-2 og 4-3 om ikke annet følger av oppdraget.

Nåværende § 4-1 annet ledd blir nytt tredje ledd.

II.

I lov av 7. desember 1956 nr. 1 skal lovens tittel lyde:

Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven).

III.

I lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal § 1 tredje ledd oppheves.

Nåværende § 1 fjerde til sjette ledd, blir nye tredje til femte ledd.

IV.

I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 2 første ledd annet og tredje punktum lyde:

Banken kan ikke stiftes med grunnfond på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at grunnfondet settes til et mindre beløp, men ikke mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million euro.

V.

I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 5 første ledd første og annet punktum lyde:

En forretningsbank kan ikke stiftes med en aksjekapital på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen settes til et lavere beløp, men ikke mindre enn et beløp som svarer til 1 million euro.

VI.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 2-22 annet ledd første punktum skal lyde:

Stiftelsens vedtekter og vedtektsendringer skal godkjennes av Kredittilsynet som fører tilsyn med stiftelsens virksomhet etter kredittilsynsloven.

§ 3-5 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Et finansieringsforetak kan ikke stiftes med mindre aksjekapital eller grunnfond enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen eller grunnfondet settes til et lavere beløp, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million euro.

VII.

I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal § 13 første ledd første punktum lyde:

Tilsyn med autoriserte regnskapsførere, regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som nevnt i § 16 føres av Kredittilsynet etter kredittilsynsloven.

VIII.

I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner skal § 2-11 annet ledd første punktum lyde:

Ved utbetaling skal det enkelte fond sikre at hver innskyter først får dekket et tap på innskudd inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro.

IX.

I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 5-1 første ledd første punktum skal lyde:

Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet.

§ 5-2 annet ledd skal lyde:

Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 40.000 euro.

§ 8-9 første ledd skal lyde:

Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730.000 euro. For foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til 125.000 euro.

§ 12-3 første ledd skal lyde:

Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 første ledd.

X.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til forskjellig tid.

Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.