Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Vi har nå til behandling Innst. O. nr. 53, innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteloven mv. Det er en rekke ting som skisseres i proposisjonen og i innstillingen, men jeg vil ta for meg de punktene i innstillingen som det har vært en del diskusjon om i komiteen. Spesielt gjelder dette endringer i rederibeskatningssystemet, og det punktet vi har gått en del inn på, er garanti og sikkerhetsstillelse.
Som kjent medfører adgangen til å garantere eller stille sikkerhet for lån til beslektede selskaper at midler opptjent innenfor ordningen gir grunnlag for kreditt/kapitaltilgang til selskaper utenfor ordningen. På samme måte som ved låneopptak vil det være vanskelig for ligningsmyndighetene å kontrollere hvorvidt garantien eller sikkerhetsstillelsen skjer på markedsmessige vilkår, som det heter, og eventuelt innebærer at ubeskattede midler tas ut.
Skatteloven § 8-12 endres slik at forbudet mot å yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet nå utvides til også å omfatte garanti og annen sikkerhetsstillelse. En foreslår nå at forbudet mot å stille garanti og sikkerhet skal tre i kraft fra og med 1. januar 2000.
For så vidt gjelder allerede etablerte garantier og sikkerhetsstillelser, foreslår departementet at disse må være avviklet innen 1. januar 2002. Dette gir rederinæringen tilstrekkelig tid, menes det, til å tilpasse seg konsekvensene av de foreslåtte endringene. Dette forholdet har finanskomiteen tatt fatt i, spesielt på bakgrunn av en høring man hadde med Rederiforbundet som munnet ut i et skriv fra finansministeren til Høyres stortingsgruppe av 10. februar 2000. Jeg vil trekke fram en del betraktninger som finansministeren der kom med. Han sier bl.a.:
«at forslaget til overgangsregler kan få vidtrekkende konsekvenser for enkelte rederier, og at problemene kanskje vil være større for næringen enn antatt da forslaget ble fremmet.»
Finansministeren skriver videre:
«På bakgrunn av de opplysninger som nå er fremkommet vil jeg tilstrebe å finne alternative overgangsløsninger som er smidigere for næringen.»
Dette har selvfølgelig komiteen merket seg, og komiteen forutsetter nå at Regjeringen i løpet av inneværende år kommer tilbake til Stortinget med forslag om smidigere overgangsløsninger og vurderer om det kan etableres andre ordninger enn forbud mot garanti- og sikkerhetsstillelse som på betryggende vis sikrer skattekreditors interesser.
Finansministeren skriver i brevet også:
«Jeg vil derfor vurdere nærmere om det kan være grunnlag for å oppheve det gjeldende låneforbudet i skatteloven § 8-12, samtidig som det innføres en regel om at lån fra selskapet til aksjonærer mv. som nevnt i skatteloven § 8-12, likestilles med utdeling av utbytte som en skatteutløsende disposisjon for selskapet. En slik omlegging bør utredes nærmere, og deretter eventuelt sendes på høring.»
Flertallet er oppmerksom på at enkelte selskaper f.eks. kan ha etablert låneforhold i lang tid forut for det tidspunkt som jeg har skissert, samtidig som helt spesielle forhold kan ha medført at formaliseringen av en avtalt garantiforpliktelse mv. ikke har latt seg gjennomføre før 1. januar 2000. I slike tilfeller bør det etter flertallets syn, i lys av de vidtrekkende konsekvenser det vil få for selskapet om bestemmelsen ble gitt anvendelse, være et visst rom for å fortolke bestemmelsen slik at den ikke får anvendelse. Man understreker imidlertid at en slik fortolkning må forbeholdes unntakstilfeller. Det typiske tilfellet vil være at det ikke har vært mulig å stille skip e.l. i pant før 1. januar 2000 grunnet forsinket leveranse fra verftet o.l.
Det andre forholdet i innstillingen som komiteen har merket seg, gjelder periodiseringen av gevinst på eiendeler som er realisert før inntreden i denne nye ordningen. Det er i utgangspunktet uheldig at inntreden i den særlige rederiskatteordningen gir muligheter for å oppnå utsettelse i skattleggingen av gevinster som er oppebåret før selskapet trådte inn i ordningen. Da er et sentralt spørsmål hvilke gevinster som skal omfattes av forslaget til særlige periodiseringsregler innenfor ordningen. Skal disse spesielle reglene også gis anvendelse for tap som selskapet har oppebåret før inntreden i ordningen? Det er et sentralt punkt. I høringsnotatet som ble sendt ut, antok departementet at forslaget ikke burde omfatte gevinster av skip og flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet som er realisert før inntreden i ordningen.
Komiteen er gjennom brev av 15. februar 2000 fra Norges Rederiforbund til finanskomiteen gjort kjent med at det er oppstått usikkerhet om hvorvidt den foreslåtte lovteksten i § 8-15 fjerde ledd er i samsvar med forarbeidene i proposisjonen. Rederiforbundet mener det er nødvendig å presisere at bestemmelsen i praksis ikke skal gis et videre innhold enn det som følger av forarbeidene.
Også på dette punktet har vi spurt finansministeren, som i brev av 17. februar 2000 til finanskomiteen bl.a. sier:
«at forslaget til nytt fjerde ledd i skatteloven § 8-15 ikke skal omfatte den delen av selskapets gevinst- og tapskonto ved inntreden, som måtte stamme fra et tidligere inntektsoppgjør i forbindelse med en forutgående uttreden fra ordningen. Jeg har imidlertid ingen innvendinger mot at komiteen i sine merknader presiserer at lovforslaget skal forstås i samsvar med Rederiforbundets anmerkning i brev av 15. februar 2000.»
Komiteen legger til grunn at lovforslaget skal forstås i samsvar med Rederiforbundets anmerkning i brevet. Jeg finner det nødvendig å presisere disse tingene, i og med at det har vært uklarheter omkring det.
Det siste punktet som angår rederibeskatningen, gjelder konsernbidrag mellom selskaper innenfor ordningen. Det følger av skatteloven § 8-18 fjerde ledd bokstav a at selskaper innenfor rederibeskatningsordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i § 10-4 er oppfylt. Slik som vi har forstått det, har Finansdepartementet fortolket bestemmelsen slik at konsernbidrag mellom selskaper innen ordningen ikke skal ha inntektsutjevnende virkning. Komiteen tar dette til etterretning og viser for øvrig også her til finansministerens brev av 10. februar 2000 til Høyres stortingsgruppe, hvor det framgår at en også på dette punktet vil komme tilbake til nærmere vurderinger i forbindelse med skatteopplegget for 2001. Og begrunnelsen fra finansministeren er bl.a. at
«det etter disse vedtatte endringer i rederiskattereglene kan være materielle grunner som tilsier at konsernbidrag bør kunne ytes mellom rederibeskattede selskaper med inntektsutjevnende virkning».
Så vil jeg gå inn på et annet viktig punkt i denne innstillingen, nemlig utvidet adgang til utveksling av informasjon mellom skattemyndighetene og Arbeidstilsynet. Samarbeidet mellom skatteetaten og Arbeidstilsynet vil kunne effektiviseres dersom det opprettes rutiner for utveksling av opplysninger til nytte for den andre etat i dennes kontrollarbeid. Det er først og fremst opplysninger om konkrete kontrollobjekter som vil være taushetsbelagte etter gjeldende rett. Arbeidstilsynet har erfart at de bedriftene som ikke overholder regelverket som gjelder på skattemyndighetenes forvaltningsområde, ofte også unnlater å følge de regler som følger av arbeidsmiljøloven. Flertallet legger til grunn at Arbeidstilsynet vil kunne ha stor nytte av opplysninger om at det hos et kontrollobjekt har skjedd brudd på arbeidsmiljølovgivningen eller skatte- og avgiftslovgivningen eller eventuelt opplysninger om at det foreligger mistanke om slike regelbrudd.
Ved økt utveksling av opplysninger til kontrollformål mellom de to etatene vil en kunne oppnå en mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Jeg vil her vise til Ot. prp. nr. 21 for 1991-92, side 27, der det heter:
«På den annen side bør ikke taushetsplikten gi beskyttelse mot undersøkelse av viktige ansvarsforhold. Ligningsopplysningene må – når de først er samlet inn av ligningsmyndighetene – kunne brukes også til enkelte andre samfunnsviktige formål, ikke minst avdekking av økonomisk kriminalitet.»
Jeg vil legge til at dette mener jeg er et banebrytende arbeid, at vi her over de enkelte etatsgrenser kan få mulighet for strengere kontroll slik at man kommer skatteunndragelse, svart arbeid o.l. til livs. Dette er et skritt i riktig retning.
Komiteen deler også fullt ut Finansdepartementets syn om at en ikke kan se at en skattyter som gir uriktige opplysninger til ligningsmyndighetene om sine inntekts- eller formuesforhold, eller de bedrifter som unnlater å betale arbeidsgiveravgift, bør ha godt begrunnede forventninger om å være beskyttet av reglene om taushetsplikt i forhold til andre offentlige myndigheter om arbeider med kontroll av tilgrensende områder.
En må være oppmerksom på at i tilfeller hvor ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet utveksler informasjon som etatene henter fra et konsesjonspliktig register, kan det oppstå spørsmål i forhold til om konsesjonene hjemler slik utveksling av opplysninger. Flertallet forutsetter at ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet tar eventuelle problemstillinger vedrørende dette direkte opp med Datatilsynet. Informasjonsutvekslingen må også tilpasses ny personvernlovgivning når den er vedtatt og trådt i kraft.
Når det så gjelder skatte-, avgifts- og tollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelige telefonnummer m.v., er dette også etter flertallets vurdering et viktig punkt. Personvernhensyn tilsier at det må foreligge et godt begrunnet behov for at myndighetene skal få adgang til opplysninger bl.a. om hemmelige telefonnummer, telefaksnummer og personsøkernummer. En viser til at skatteetatens kontrollerfaringer avdekker at hemmelig nummer i en del tilfeller brukes til å formidle skatte- og avgiftspliktig aktivitet. Skattedirektoratet påpeker også at dette foregår i et visst omfang. Denne typen annonsering har til nå fortrinnsvis skjedd i aviser, men det er grunn til å anta at slik annonsering også foretas gjennom andre medier, f.eks. via Internett.
Jeg vil også nevne at Tollvesenet har tilgang til flere registre til bruk i grensekontrollen. For å søke i registrene er en avhengig av å kjenne identiteten til den en ønsker opplysninger om. En tilgang til opplysninger om hvem som er innehaver av det hemmelige telefonnummeret, medfører bl.a. at Tollvesenet kan få oversikt over aktuelle kjøretøy, fartøy eller andre transportmidler vedkommende disponerer.
Flertallet vil bemerke at økonomisk kriminalitet, og særlig skatte- og avgiftsunndragelser, kjennetegnes ved at handlingene krenker viktige samfunnsinteresser, mens enkeltpersoner sjelden opplever at de lider et tap. Dette gjør det vanskelig å avdekke slike forbrytelser. Det kjennetegner også denne formen for kriminalitet at tvilstemaet ofte er hvorvidt det har skjedd en straffbar handling eller ikke.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om skatte-, avgifts- og tollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer m.v., jf. ligningsloven ny § 6-13 a, merverdiavgiftsloven ny § 48 a og tolloven ny § 16 B.
Kenneth Svendsen (Frp): Ot. prp. nr. 21 for 1991-92 dreier seg om flere adskilte skattemessige forhold, og jeg vil ta for meg de viktigste av dem i den rekkefølge som følger av proposisjonen.
Innefor rederiskatteregimet foreslår Regjeringen at låneforbudet utvides til også å gjelde for garanti- og sikkerhetsstillelse med virkning fra 1. januar 2002.
Fremskrittspartiet minner om at det i aksjeloven § 8-7 er inntatt begrensninger i adgangen til å yte lån til aksjeeiere og nærstående parter. Videre skaper ikke lånetransaksjoner særskilte kontrollproblemer for ligningsmyndighetene, og Fremskrittspartiet kan dermed ikke se at det er behov for en regel om forbud mot denne type transaksjoner. Den foreliggende regelen om forbud mot å yte lån i skatteloven § 8-12 er således dårlig begrunnet og bør oppheves.
På samme måte som for lån er garantier og sikkerhetsstillelser kapitaltransaksjoner med enkelt observerbare priser i markedet. Disse transaksjonene er således blant de typer mellomværende som skaper færrest kontrollproblemer for skattemyndighetene. I tillegg kommer den særskilte reguleringen i aksjelovgivningen, på samme måte som for lån.
Fremskrittspartiet foreslår derfor at skatteloven § 8-12 oppheves.
Fremskrittspartiet er også opptatt av at den manglende adgangen til å yte konsernbidrag etter de alminnelige regler som gjelder for andre selskaper, er begrunnet i at skatteplikten for finansinntekter i rederibeskattede selskaper er begrenset. Det er imidlertid innført full skatteplikt fra og med inntektsåret 2000 på netto finansinntekter. Begrunnelsen for unntaket fra de alminnelige reglene om konsernbidrag er dermed bortfalt. Den naturlige konsekvensen av dette er at den alminnelige adgangen til å yte konsernbidrag med inntektsutjevnende virkning også innføres for rederibeskattede selskaper.
Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om dette.
Fremskrittspartiet er også opptatt av at tonnasjeskatten er en del av inntektsskattesystemet, og mener at den således også må behandles som inntektsskatt. Dette betyr at tonnasjeskatten bør inngå på konto for beskattet kapital i selskapet, jf. skatteloven § 8-15 tredje ledd.
Når tonnasjeskatten ikke hensyntas på konto for beskattet kapital, innebærer dette en dobbeltbeskatning ved at selskapet ikke får godtgjort betalt tonnasjeskatt ved utdeling av utbytte og ved uttreden av rederiskatteordningen. I Nederland, Tyskland og England defineres tonnasjeskatten fullt ut som en ordinær inntektsskatt. Vi fremmer derfor forslag om at beregnet tonnasjeskatt inngår på konto for beskattet inntekt.
Når det gjelder Regjeringens forslag om adgang til utveksling av opplysninger mellom skattemyndighetene og Arbeidstilsynet, mener Fremskrittspartiet at det generelt og prinsipielt er viktig at det ikke oppstilles for mange unntak fra de generelle regler om taushetsplikt, fordi dette fort bryter med hensynet til personvern. Regjeringens forslag kan – uten at det er ment å være det – være en trussel mot rettssikkerheten til skattytere som gjennom skrivefeil, misforståelser eller feiltolkning gir uriktige opplysninger.
Fremskrittspartiet ser at økt utveksling av opplysninger til kontrollformål mellom de to etatene vil kunne føre til mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Dette er imidlertid i seg selv et argument som helt og holdent butter mot hensynet til å verne skattytere mot at opplysninger de gir til ligningsmyndighetene, blir gitt videre til uvedkommende. Det er urovekkende at dette forhold ikke er særlig problematisert i proposisjonen, og at proposisjonen ikke oppstiller beskrankninger av betydning når det gjelder den foreslåtte adgang til informasjonsutveksling.
Fremskrittspartiet viser for øvrig til Innst. O. nr. 46 for 1991-92 og vil stemme imot forslaget til endring av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b.
Når det gjelder Regjeringens forslag om at adgangen til å ha hemmelig telefonnummer i praksis oppheves, viser jeg gjerne til at det følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 første ledd om at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Retten til fri kommunikasjon gir en sentral garanti for den enkeltes integritet. Retten til å ha hemmelig telefonnummer mv. er en del av den beskyttelsen personer har av sin integritet.
Innsnevring av menneskerettighetene må ha hjemmel i lov, og loven må i så fall være
«nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter».
Fremskrittspartiet finner det på ingen måte godtgjort at kontrollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer mv. er nødvendig av hensyn til å sikre landets økonomiske velferd og forebygging av kriminalitet.
Fremskrittspartiet vil fremheve at Telenor, NHO og Datatilsynet har uttrykt prinsipiell skepsis til lovforslagene.
Fremskrittspartiet mener det bør utvises svært stor varsomhet i forhold til spørsmål om å uthule Den europeiske menneskerettighetskonvensjons gyldighet i Norge og vil derfor stemme imot forslagene til endringer i tollloven ny § 6-13 a og merverdiavgiftsloven ny § 48 a.
Jeg tar hermed opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet, og de forslag der vi er medforslagsstillere.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Saksordføraren har på ein god måte gjort greie for innhald og standpunkt i denne saka. Eg skal difor avgrensa meg til å kommentera eitt punkt.
Finansdepartementet har tolka skattelova § 8-18 fjerde ledd bokstav a slik at konsernbidrag mellom selskap innanfor rederiskatteordninga ikkje skal ha inntektsutjamnande verknad.
I samband med finanskomiteen si handsaming av Ot. prp. nr. 21 har spørsmålet dukka opp om dei endringane i rederiskattereglane som er innførte med verknad frå og med inneverande inntektsår, bør føra til ei endring av den ovannemnde praksisen.
I brev av 10. februar i år til Høgre si stortingsgruppe skriv finansministeren m.a. at det på bakgrunn av dei vedtekne endringane i rederiskattereglane kan vera materielle grunnar for å vurdera eit avgrensa høve til å yta konsernbidrag med inntektsutjamnande verknad mellom selskap innanfor rederiskatteordninga. Finansministeren skriv vidare at han vil koma attende til dette i samband med skatteopplegget for 2001.
I og med at dei endringane som har ført til ein slik konklusjon, gjeld frå og med inntektsåret 2000, er det rimeleg at det i den varsla vurderinga vert sett på om òg eit eventuelt høve til å yta konsernbidrag med inntektsutjamnande verknad mellom selskap innanfor rederiskatteordninga bør gjelda frå same tidspunkt.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 348)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen på vegner
av Framstegspartiet og Høgre sett fram forslaga nr. 1-3.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem lovforslag om at rederibeskattede selskaper
med inntektsutjevnende virkning skal kunne yte konsernbidrag
seg imellom innenfor rammene av årets netto finansinntekt og
inntektstillegget for høy egenskapital.»
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slike vedtak til
lover
A
Lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 26 første ledd
bokstav e skal lyde:
Statens Landbruksbank og de til denne knyttede driftskredittlag,
Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank,
Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, SND Invest AS, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet
i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.
§ 38 første ledd
ny bokstav f skal lyde:
Fordring på gevinst som
nevnt i 43 første ledd bokstav b som ikke er forfalt til betaling.
§ 43 første ledd
bokstav b skal lyde:
Som inntekt regnes likevel ikke, uansett om utbetaling skjer samlet eller oppdelt
over en periode, gevinster fra
Det Norske Pengelotteri
Norsk Tipping A/S
totalisatorspill som faller inn under lov av 12. juli
1927 nr. 3
utlodninger som omfattes av lov om lotterier m.v. av 12.
mai 1939
Den norske stats premielån
tiltak arrangert av massemedia og som er offentlig tilgjengelig.
Departementet kan gi nærmere forskrift til utfyllelse
av bestemmelsen, og kan i tvilstilfelle bestemme om et
tiltak anses arrangert av massemedia.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 1999.
B
Lov
om endring i lov av 19. mai 1933 nr. 11
om særavgifter
I lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
gjøres følgende endring:
I
§ 1 nytt annet punktum
skal lyde:
Departementet kan videre
gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle
opplysninger.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
C
Lov
om endringer i lov av 21. november 1952 nr.
2
om betaling og innkreving av skatt
I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling
og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
I
§ 12 nr. 3 annet og tredje
punktum skal lyde:
Departementet kan gi regler
om innbetalingsordningen og om bankers
plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. Departementet kan videre gi regler om
myndigheten til å råde over innbetalte midler, herunder om
plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre
mottatte beløp til særskilte kontoer for skatt
og om hvilke banker som kan føre disse kontoene.
§ 29 nr. 1 annet ledd
oppheves.
II
§ 2 bokstav b oppheves.
Nåværende bokstav c og d
blir ny bokstav b og c.
Bokstav e oppheves.
Nåværende bokstav f blir
ny bokstav d og skal lyde:
Konkurs- og administrasjonsboer, for
så vidt skyldneren går
inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a – c.
Nåværende bokstav g og h
blir ny bokstav e og f.
§ 39 nr. 1 fjerde punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når det foretas
forskottstrekk etter 7 nr. 2 til dekning
av skatt av samme formue eller inntekt som det er utskrevet forskottsskatt
for.
§ 39 nr. 2 første
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd fritar
ikke etterskottspliktige som skal svare naturressursskatt for
plikten til å innbetale til vedkommende skatteoppkrever naturressursskattsom ikke
er medregnet ved utlikningen av den skatt som blir innbetalt.
III
Endringene under I trer i kraft straks. Endringene
under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2001.
D
Lov
om endring i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter
I lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter gjøres følgende endring:
I
§ 1 første ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi regler
om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
E
Lov
om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver
I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 33 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Departementet kan gi regler
om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med
mangelfulle opplysninger.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
F
Lov
om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5
om toll (tolloven)
I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8 nr. 2 bokstav b skal
lyde:
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om inn- og utførsel
av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering
eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
§ 9 nytt sjette ledd skal
lyde:
Departementet kan gi regler
om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med
mangelfulle opplysninger.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
Ny § 16 B skal lyde:
Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov, kan Toll- og avgiftsdirektoratet, eller
den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett
eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent
som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 53 mot 23 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.45.44)Vidare var tilrådd:
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
G
Lov
om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
I
§ 35 tredje ledd skal
lyde:
Departementet kan gi regler
om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med
mangelfulle opplysninger.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
Ny § 48 a skal lyde:
Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller
den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett
eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent
som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 55 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.46.39)Vidare var tilrådd:
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
H
Lov
om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 3-13 nr. 2 bokstav b
skal lyde:
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø,
regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen,
valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig
virksomhet,
Ny § 6-13A skal lyde:
6-13A Opplysninger
om abonnent til telefonnummer m.v.
Når særlige hensyn gjør
det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller
den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett
eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent
som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 54 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.47.30)Vidare var tilrådd:
II
§ 4-2 nr. 7 annet punktum
skal lyde:
Departementet kan også fastsette skjema
og gi særregler for saksbehandlingen, utlegging av skattelister og klagefrister.
III
Endringene under I trer i kraft straks. Endringen
under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret
1999.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
I
Lov
om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-30 første
ledd bokstav e nr. 3 oppheves. Nåværende nr. 4
til nr. 9 blir nr. 3 til nr. 8.
§ 4-2 første
ledd ny bokstav k skal lyde:
Fordring på gevinst som
nevnt i 5-50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling.
§ 5-50 annet ledd skal
lyde:
Som inntekt regnes ikke, uansett
om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, gevinst fra
a) Norsk
Tipping AS,
b) totalisatorspill som omfattes
av totalisatorspill-loven,
c) utlodning som omfattes av
lotteriloven,
d) Den norske stats premielån,
e) offentlig tilgjengelige tiltak
arrangert av massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle
forrige punktum, og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal
anses som arrangert av massemedier.
§ 6-32 fjerde
ledd skal lyde:
Har skattyter bodd i riket i bare en del av
inntektsåret, avkortes minstefradraget etter
det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret
skattyteren har vært bosatt i riket. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere
enn den nedre grensen for minstefradrag i inntekt som omfattes av
6-31 første ledd b. Tilsvarende gjelder for skattyter som
har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året
uten å være bosatt her, jf. § 2-3
første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet,
jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag
ikke overstige nedre grense for minstefradrag
i inntekt som omfattes av 6-31 første ledd b.
§ 8-10 skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap
som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som
er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som krever
ligning etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20.
Overskrift til § 8-12 skal lyde:
§ 8-12 Forbud mot lån og sikkerhetsstillelse
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 8-12 skal lyde:
Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån
til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere
utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet.
Tilsvarende gjelder for lån til eller
sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter
har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens
nærstående. Som nærstående regnes
skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre,
barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 8-12 oppheves.
Nåværende §§ 8-13
til 8-20 blir §§ 8-12 til 8-19.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og
forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken
med 55 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.48.43)Vidare var tilrådd:
§ 8-13 første
ledd skal lyde:
Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet
enn utleie og drift av egne og innleide skip eller
flyttbare innretninger som nevnt i 8-11 første ledd a og b.
§ 8-14 første
ledd skal lyde:
Vilkårene i §§ 8-11
til 8-19 må være oppfylt
gjennom hele inntektsåret.
§ 8-14 tredje ledd nytt
fjerde og femte punktum skal lyde:
Inntekt beregnet i foregående
punktum reduseres i den utstrekning selskapet ved inntreden har
fremførbart underskudd som nevnt i 14-6. Deltakers andel av fremførbart
underskudd som nevnt i 10-43 fjerde ledd kommer kun til fradrag
i andel av beregnet inntekt fra det samme selskapet.
§ 8-14 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Inntekt etter tredje ledd
skal også fastsettes når et fartøy overføres til et selskap innenfor
ordningen etter reglene i 11-21. Det samme gjelder når fartøy
er kommet inn i ordningen ved overføring av andel eller aksje i
selskap som nevnt i 10-40 og 10-60. Inntekten skal skattlegges
i det mottakende selskapet i transaksjonsåret og fastsettes som
om dette selskapet hadde vært eier av fartøyet i den periode det
har vært avskrevet av andre selskaper i samme konsern.
§ 8-15 første
ledd skal lyde:
Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt
på alminnelig inntekt med de unntak som følger
av annet til åttende ledd.
§ 8-15 annet ledd skal
lyde:
Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av
aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger
på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader og tap er
fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap
ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11
første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets
faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte
finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget
skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved
inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets
avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne
bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt
etter fjerde og femte ledd og 8-14 tredje ledd,
men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne
bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i
10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse
av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille
deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen
som eier andel i selskap som nevnt i 10-60.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 8-15 tredje ledd skal
lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor
ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt
inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke
er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen
ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag
for innbetalt aksjekapital og overkurs,
og korrigert for egenkapitalandelen av netto
midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige
verdier. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som
nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3 og utlignet
skatt trekkes fra kontoen. Ved realisasjon
av børsnoterte aksjer og aksjer i selskaper som omfattes av 8-11
første ledd g, skal kontoen korrigeres med reguleringer av aksjens
inngangsverdi etter 10-32 fjerde og femte ledd og 10-34.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
Ǥ 8-15 tredje
ledd skal lyde:
Aksjeselskap
og allmennaksjeselskap innenfor ordningen skal føre en
konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet
eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående
saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets
eller allmennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag
for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og egenkapitalandelen
av netto positive midlertidige forskjeller eller den skattlagte
andel av netto negative midlertidige forskjeller mellom
regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt
og inntektstillegg for tonnasjeskatt legges til kontoen.
Med inntektstillegg for tonnaskjeskatt menes utlignet tonnasjeskatt
dividert med skattesatsen for alminnelig inntekt. Utdeling som nevnt
i femte ledd a nr. 1 til 3, utlignet skatt og utlignet tonnasjeskatt
trekkes fra kontoen.»
I dette forslaget har siste punktum falle ut.
Det vert difor fyrst røysta alternativt mellom tilrådinga
til tredje ledd med unntak av siste punktum og forslaget frå Framstegspartiet
og Høgre, så over tilrådinga til siste
punktum.
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen, med unntak av siste punktum, og forslaget
frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga
vedteken med 54 mot 21 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 22.49.40)
2. Tilrådinga frå komiteen til siste
punktum vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 8-15 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Når summen av skattyterens
gevinst- og tapskonti ved inntreden i ordningen er positiv, skal
dette beløpet inntektsføres etter reglene i 14-45 og 14-47.
Nåværende fjerde og femte
ledd blir femte og sjette ledd.
§ 8-15 syvende ledd skal
lyde:
For selskap som nevnt
i 8-10 fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende
50 prosent av selskapets totale balanseførte
kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes
til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i 8-11 første ledd
g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital
ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets andeler
og aksjer i selskaper som omfattes av 8-11 første ledd e og f
som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til
slike selskapers balanseførte gjeld. Hvor andeler og aksjer som nevnt
i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige
andel av dette selskapets balanseførte kapital som skal legges til
grunn for beregningen i eierselskapet. Dersom aksjeselskapet
eller allmennaksjeselskapets totale faktiske rentekostnader, inkludert andel av rentekostnader i selskap
som nevnt i de to foregående punktum, er mindre enn det beregnede
gjeldsrentefradraget, anses differansen som skattepliktig
inntekt etter annet ledd første punktum. Departementet
fastsetter normrente i forskrift.
Nåværende syvende ledd blir
nytt åttende ledd.
§ 8-17 annet ledd annet
og nytt tredje punktum skal lyde:
Utgangsverdien ved dette
inntektsoppgjøret fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler
fratrukket gjeld. Inngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for
tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets
begynnelse, tillagt tidligere innbetalt
aksjekapital og overkurs og
korrigert for reguleringer etter 10-32 fjerde og femte ledd og
10-34 av inngangsverdien på selskapets børsnoterte aksjer og aksjer
i selskaper som omfattes av 8-11 første ledd g.
Nåværende tredje til femte
punktum blir fjerde til sjette punktum.
§ 8-17 tredje ledd skal
lyde:
Selskapet anses ikke trådt ut etter
første ledd b dersom brudd på vilkårene
etter §§ 8-11, 8-12 og
8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder
etter at bruddet oppstod. Første punktum gjelder
ikke ved gjentatt brudd på vilkår
i 8-12 og 8-13 første og
annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet
forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene
etter § 8-11 fjerde og femte ledd.
§ 8-18 tredje ledd skal
lyde:
Utdeling som nevnt i § 8-15 femte ledd a nr. 3 regnes som
utbytte på mottakende aksjonærs hånd,
jf. §§ 10-10 til 10-13.
§ 8-18 fjerde ledd bokstav
b tredje punktum skal lyde:
Konsernbidrag anses først tatt fra
selskapets konto for skattlagt inntekt, jf.
8-15 tredje ledd.
Ny § 8-19 skal lyde:
8-19 Særlige
regler om beregning av endring i skattlagt kapital (RISK) for aksjer
i selskap innenfor ordningen
(1) Avsatt utbytte til
aksjonær innenfor ordningen som tas fra ubeskattet inntekt, skal
ikke inngå i beregning av endring i selskapets skattlagte kapital
etter 10-34 annet ledd annet punktum. For utbytte som nevnt i
første punktum gjelder tilsvarende for differanse mellom avsatt
utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt utbytte i
inntektsåret, jf. 10-34 annet ledd tredje punktum.
(2) Utbytte fra selskap
som nevnt i 8-11 første ledd g, som har redusert det utdelende
selskapets konto for skattlagt inntekt, skal legges til ved beregning
av endring i skattlagt kapital etter 10-34 annet ledd annet punktum i
det mottakende selskapet.
(3) Konsernbidrag som
har redusert det ytende selskapets konto for skattlagt inntekt,
skal gå til fradrag ved beregning av endring i skattlagt kapital
etter 10-34 annet ledd annet punktum i det ytende selskapet i
avsetningsåret.
(4) Konsernbidrag som
nevnt i tredje ledd, skal legges til ved beregning av endring i
det mottakende selskapets skattlagte kapital etter 10-34 annet
ledd annet punktum i avsetningsåret.
Nåværende § 8-19
blir ny § 8-20.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre,
når det gjeld § 10-34 annet ledd annet
punktum:
Ǥ 10-34 annet
ledd annet punktum skal lyde:
Endringen settes
til årets skattepliktige inntekt tillagt inntektstillegget
for tonnasjeskatt etter § 8-15 tredje ledd fratrukket
avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige
inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12,
refusjon etter § 16-40, utlignet skatt på grunnrenteinntekt
etter § 18-3, utlignet tonnasjeskatt etter § 8-16
og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.»
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre
vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 22.50.31)Vidare var tilrådd:
II
Overgangsregel til lov om endringer i lov av
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal
lyde:
Selskap innenfor ordningen
som før denne lovs ikrafttreden har stilt garanti eller sikkerhet
til fordel for skattyter utenfor ordningen med direkte eller indirekte
eierinteresser i selskapet, må avvikle garanti- eller sikkerhetsstillelsen
innen 1. januar 2002. Tilsvarende gjelder for sikkerhetsstillelse
til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte
eierinteresser i, eller til skattyters nærstående, jf. skatteloven
8-12.
III
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under
II trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskriftene
til lovene og lovene i det heile.
Votering:
Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart samrøystes
vedtekne.Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget.