Torbjørn Andersen (Frp) (ordfører for saken): Kommunalkomiteen har hatt til behandling Ot.prp. nr. 67 for 1999-2000, som er en redegjørelse for myndighetenes samordningsarbeid innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Som et ledd i myndighetenes samordningsarbeid innen HMS-området, fremmer departementet i odelstingsproposisjonen flere forslag til endringer i til sammen åtte ulike lover, som alle angår området helse, miljø og sikkerhet.
I sin innstilling følger komiteen i all hovedsak opp departementets mange forslag til endringer i disse åtte HMS-lovene. De åtte HMS-lovene det her er tale om, er eltilsynsloven, sivilforsvarsloven, brannfarlighetsloven, eksplosivloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og brannvernloven.
Når det gjelder sivilforsvarsloven, eltilsynsloven, brannvernloven og brannfarlighetsloven, er det i tillegg til rent tekniske endringer også foreslått enkelte hjemmelsutvidelser, mens det for eksplosivloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven stort sett bare er tekniske endringer og forenklinger som er foreslått. Endringene som foreslås, er av et visst omfang, men arbeidet i komiteen har vært relativt enkelt, da det hele tiden har vært bred enighet om proposisjonens innhold. Det er da også en enstemmig komite som står bak innstillingen her i dag.
Komiteen har imidlertid funnet grunn til å avvike noe i forhold til departementets forslag når det gjelder arbeidsmiljøloven, da komiteen ikke er enig i departementets forslag om å fjerne bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om klageadgang, klagefrist, og at pålegg alltid skal gis skriftlig. Selv om dette innholdet juridisk sett for så vidt er ivaretatt i forvaltningsloven, begrunner komiteen sitt syn med at arbeidsmiljøloven, som er en svært sentral lov for alle landets bedrifter, bør være mest mulig opplysende og presis for de mange som daglig må forholde seg til denne omfattende loven. I så måte bør ikke loven inneholde for mange kompliserende henvisninger til andre lover, som forvaltningsloven f. eks.
Komiteen uttrykker videre i sine merknader at man er kjent med at internkontrollreformen, som trådte i kraft fra 1. januar 1992, har tatt lengre tid å gjennomføre enn opprinnelig antatt. I 1999, altså sju år etter at internkontrollreformen ble innført, hadde 50 pst. av virksomhetene i Norge innført systematisk HMS-arbeid, mens 86 pst. av virksomhetene var i gang med slikt arbeid.
Komiteen uttrykker bekymring for at innføring av internkontroll som system for HMS-arbeidet har tatt noe lengre tid enn forventet. Men komiteen levner allikevel ingen tvil om at internkontroll som prinsipp for HMS-arbeidet i virksomhetene er kommet for å bli, og at arbeidet med å innføre et systematisk HMS-arbeid i alle virksomheter skal videreføres med tilstrekkelig styrke. Målet er at alle virksomheter skal ha innført et internkontrollsystem for å skape mest mulig trygghet og sikkerhet i enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere i dette landet.
Komiteen mener at de foreslåtte endringene vil kunne medvirke til å gjøre det enklere også for de mindre virksomhetene å kunne håndtere og iverksette et systematisk HMS-arbeid slik at også de virksomhetene som ennå henger etter i dette arbeidet, får et noe enklere og mer samordnet regelverk å forholde seg til i fremtiden.
Tilsynsetatenes muligheter for en mer effektiv kontrollvirksomhet er selvsagt også et viktig aspekt som komiteen legger vekt på gjennom disse lovendringene.
Komiteen fremhever også i sine merknader at HMS-arbeidet innenfor både arbeidslivet og samfunnet for øvrig har og skal ha den høyeste prioritet. Merknadene på dette området må tolkes som et meget klart signal om at svikt eller unnfallenhet på ingen måte er akseptabelt i arbeidet med forebygging og beredskap for å begrense eller unngå skader på områder som helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, og for så vidt i samfunnet for øvrig. Det må derfor tillegges både tilsynsinstanser, virksomheter og enkeltpersoner i dette landet å ta arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet på alle områder i samfunnet svært seriøst og alvorlig.
Komiteen uttrykker videre tilfredshet med at det i brannvernloven blir innført en ny hjemmel for å kunne pålegge eier av veitunneler en egen brann- og ulykkesberedskap, eller at eier selv er økonomisk ansvarlig for å oppgradere det lokale brannvesen i den kommunen tunnelen faktisk befinner seg i, slik at det lokale brannvesen settes i stand til å håndtere en eventuell tunnelbrann på en høyst forsvarlig måte.
Avslutningsvis vil jeg som saksordfører bare få uttrykke håp om og tro på at innholdet i den innstillingen som komiteen i dag står enstemmig bak, vil vise seg å bli et nyttig bidrag og et effektivt redskap i anstrengelsene for å fremme helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på viktige områder i det norske samfunnet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn
med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov
17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven),
lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker
og gasser under trykk (brannfarlighetsloven), lov 14.
juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (eksplosivloven),
lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrollloven), lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven),
lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. (brannvernloven)
I
I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Elektriske anlegg skal
utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for
liv, helse og materielle verdier.
Kongen utferdiger tekniske forskrifter for
hvordan elektriske anlegg skal utføres, vedlikeholdes og
drives. I forskriftene kan bl.a. inntas bestemmelser siktende til å hindre
at elektriske anlegg unødig virker skjemmende på omgivelsene.
§ 3 skal lyde:
Kongen anordner i den utstrekning det finnes
nødvendig offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk
utstyr. Tilsynsmyndighet etter denne lov er
Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Instruks for dette utferdiges
av Kongen.
§ 4 skal lyde:
For myndighetenes tilsyn
erlegges avgift til staten etter forskrift fastsatt av Kongen. I forskriften inntas bestemmelse om når
og av hvem denne avgift skal erlegges.
Om renteplikt ved
for sen betaling av avgiften, gjelder reglene i lov av 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens Innkrevingssentral er
pålagt å innkreve avgifter som nevnt i første
ledd, kan den inndrive avgiftene ved trekk i lønn eller
andre lignende ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive avgiftene ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved
registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
§ 5 skal lyde:
Tilsynsmyndigheten skal
til enhver tid ha uhindret adgang til anlegg
og virksomhet etter loven.
Tilsynspersonellet skal
legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig
sette seg i kontakt med eier av eller ansvarlig for anlegget/virksomheten
eller representant for denne.
Eier av eller ansvarlig
for anlegg/virksomhet eller representant for denne har rett til,
og kan pålegges å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet
kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller
dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig
ulempe, eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.
Enhver som er underlagt
tilsyn etter denne lov, skal når tilsynsmyndigheten krever det og
uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige
for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken
form opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt
i fjerde ledd, kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder
bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Med mindre tungtveiende
hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport
til eier av eller ansvarlig for anlegget/virksomheten om resultatet
av kontrollen.
§ 6 skal lyde:
Tilsynsmyndigheten gir
de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for
gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne
lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.
Dersom pålegg ikke oppfylles
innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten og/eller
anlegget inntil pålegget er utført.
Ved overhengende fare
kan tilsynsmyndigheten foreta stansing selv om pålegg ikke er gitt.
Ny § 6 a skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan
utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget
skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt
mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den forelegget er rettet
mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet.
Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme
virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for
dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
Ny § 6 b skal lyde:
Blir pålegg i rettskraftig
dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende
tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres
for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten
at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
13-14.
Ved overhengende fare
kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
§ 7 skal lyde:
Når elektriske anlegg
medfører sjenerende elektriske forstyrrelser, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg
om straks å sette anlegget i sådan stand at disse
forstyrrelser så vidt mulig fjernes.
Tilsynsmyndigheten kan,
i den utstrekning den anser det nødvendig
til ivaretagelse av berettigede allmenne interesser, gi forskrifter
om at elektriske anlegg, anleggsdeler eller apparater som efter tilsynsmyndighetens mening vesentlig forstyrrer
radiolyttingen, ikke må drives eller brukes til visse tider
av døgnet, dersom disse forstyrrelser ikke unngåes
ved de foranstaltninger som tilsynsmyndigheten i
henhold til gjeldende forskrifter kan påby.
§ 8 oppheves.
§ 9 skal lyde:
Kongen bestemmer at eiere av visse anlegg selv
plikter å føre tilsyn med de installasjoner som
er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette lokale
elektrisitetstilsyn er underlagt Produkt-
og Elektrisitetstilsynets kontroll. For det lokale
elektrisitetstilsyn gjelder for øvrig de samme bestemmelser
som i denne lovs 5, 6, 6 a, 6 b og 7 første
ledd. Det lokale elektrisitetstilsyn har imidlertid ikke adgang
til å stanse virksomhet i henhold til 6 annet ledd.
§ 10 første ledd
skal lyde:
Elektrisk utstyr skal
være i en slik tilstand at det i bruk ikke frembyr fare for liv,
helse eller materielle verdier.
§ 10 nåværende
tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende første,
annet og femte ledd blir annet, tredje og fjerde ledd.
§ 11 skal lyde:
Kongen gir regler om kontroll av elektrisk utstyr.
Kongen kan bestemme
at det lokale elektrisitetstilsyn (jf. § 9)
kan pålegges å føre kontroll med elektrisk
utstyr som tilbys eller omsettes innenfor vedkommende anleggs forsyningsområde.
Tilsynsmyndigheten kan
kreve at den som tilbyr, omsetter, tilvirker, innfører eller markedsfører
produkt, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter
undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere produktets egenskaper
eller virkninger. Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette slike undersøkelser
eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produkter. Kostnadene
bæres av vedkommende tilvirker eller importør, med mindre departementet
bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 12 skal lyde:
Kongen kan påby
at driften av visse elektriske anlegg skal forestås av
en sakkyndig driftsleder, og at utførelse og reparasjon
av visse elektriske anlegg skal forestås av en elektroinstallatør.
Kongen kan bestemme at sakkyndige driftsledere
og elektroinstallatører skal ha visse av ham fastsatte
kvalifikasjoner. Kongen kan også bestemme at den som selvstendig
arbeider med utførelse og reparasjon av visse elektriske
anlegg, og den som forestår eller selvstendig utfører
reparasjon av visse elektriske apparater, skal ha nærmere
av ham fastsatte kvalifikasjoner. Kongen kan likeledes bestemme
at den som selvstendig utfører kontroll av visse elektriske
anlegg, skal ha nærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner.
Kongen kan gi forskrifter
om autorisasjon av elektroinstallatører og elektromontører
som står i elektroinstallatørs stilling, og om
deres plikter og rettigheter.
Kongen kan gi nærmere
regler om registrering og autorisasjon av virksomheter som faller
inn under denne lov, samt regler om avgift for registrering og autorisasjon
av disse virksomhetene.
Kongen kan gi nærmere
regler om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i
medhold av denne lov overholdes.
§ 13 skal lyde:
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av
pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes
som engangsmulkt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 14 nytt tredje ledd
skal lyde:
Den som legger hindringer
i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter
denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med
bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
II
I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret
gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Enhver plikter å gi sivilforsvarets
myndigheter og tilsynsmyndigheten de
opplysninger de trenger, uten hinder av taushetsplikt, for å kunne
utføre sine gjøremål etter loven. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan
bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
§ 2 nytt fjerde og femte
ledd skal lyde:
Opplysninger som nevnt
i tredje ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder
bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Som sivilforsvarets myndigheter
regnes offentlig organ som ikke er sivilforsvarets tilsynsmyndighet
etter 48 annet ledd, jf. første ledd.
§ 41 skal lyde:
Eier og bruker av fast eiendom – offentlig
eller privat – skal forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak
for eiendommen etter nærmere bestemmelse av departementet.
Til pålegg om innredning av tilfluktsrom kan knyttes bestemmelse
om at tilfluktsrommet skal innredes slik at det også kan
nyttes av folk i naboeiendom.
Sivilforsvarets myndigheter
og tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til
anlegg/ virksomhet etter loven for å føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltakene.
Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten skal legitimere
seg i samsvar med forvaltningsloven 15, og om mulig sette seg
i kontakt med stedlig leder eller industrivernleder.
Virksomhetens leder, industrivernleder
eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være
til stede under kontrollen. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten
kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker,
eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig
ulempe, eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.
Sivilforsvarets myndigheter
og tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers
som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller
i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget
skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve
at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.
Med mindre tungtveiende
hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport
til virksomheten om resultatet av kontrollen.
Ny § 41 a skal lyde:
Departementet kan bestemme
at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art
skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke
går inn under lov av 25. juni 1948 om forsvarsmessig sikring av
kraftforsyningen. Det samme gjelder gassverker.
Ved anlegg av enhver art,
som kan medføre fare for omgivelsene hvis de blir ødelagt, kan det
etter nærmere bestemmelse av departementet pålegges eier og bruker
å treffe særlige sikringstiltak.
Egenbeskyttelsestiltakene
etter 41 første ledd og denne paragraf kan omfatte en enkelt eiendom
eller være felles for flere. Det skal oppnevnes husvernledere og
industrivernledere hvis plikter fastsettes ved instruks.
§ 42 skal lyde:
Eier og bruker av fast eiendom plikter å betale
utgiftene til tiltak etter § 41 første
ledd og 41 a. Når det innredes tilfluktsrom som
også skal nyttes av folk i naboeiendom (jfr. § 41 første ledd annet punktum), plikter eier
eller bruker av naboeiendommen å bidra til dekning av utgiftene.
Fordeling av utgifter etter første
ledd skjer etter regler som gis av departementet.
For utgifter ved tiltak etter
41 a første og annet ledd, yter staten refusjon etter nærmere
bestemmelse av departementet.
§ 43 skal lyde:
I pålegg etter loven her
kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten fastsette
en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke /måned som går etter utløpet
av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget
er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Sivilforsvarets
myndigheter og tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Dersom pålegg ikke oppfylles
innen fristen kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten
helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført.
Ved overhengende fare
kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er
gitt.
Ny § 43 a skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan
utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal
gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt
mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den forelegget er rettet
mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet.
Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme
virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for
dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
Ny § 43 b skal lyde:
Blir pålegg i rettskraftig
dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende
tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres
for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten
at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
13-14.
Ved overhengende fare
kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
§ 45 skal lyde:
Lider noen tap eller skade ved tiltak etter § 41 første ledd og 41 a som han ikke selv
helt ut skal betale utgiftene til, har han krav på erstatning,
såfremt tapet eller skaden ikke regnes for uvesentlig.
Erstatningen utredes av den som skal bære utgiftene ved
tiltaket. Spørsmålet om erstatning skal tilkjennes
og i tilfelle med hvilket beløp, avgjøres ved
skjønn. Tiltaket kan kreves satt i verk selv om spørsmålet
om erstatning ikke er avgjort.
§ 48 annet ledd skal lyde:
For bedrifter eller virksomheter som omfattes
av tilsynsmyndighetens område fastsatt i medhold av første ledd,
kan departementet gi nærmere
regler om oppfølgning av systematisk helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid for å sikre at krav om
egenbeskyttelse (industrivern) fastsatt i medhold av § 41, 41 a, jf. 43 og krav om internkontroll overholdes.
§ 62 nytt tredje ledd
skal lyde:
Den som legger hindringer
i veien for undersøkelser som sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten iverksetter
etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi
opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov,
straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
III
I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer
samt væsker og gasser under trykk gjøres følgende
endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Undersøkelse
av brannfarlig vare, innhenting av prøver o.l.
Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører
eller markedsfører brannfarlig vare eller innretning o.l. som nevnt
i 6, fremlegger representativ prøve av varen eller innretningen,
eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere
varens eller innretningens egenskaper eller virkninger. Det samme
gjelder annen vare enn nevnt i 2 første ledd bokstav a) og b)
når dette er nødvendig for å avgjøre om den skal bringes inn under
loven. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette
slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll.
Kostnadene etter første
ledd bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll
er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene
skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere
eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav
på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8 nytt sjette ledd skal
lyde:
Når en godkjenning tilbakekalles
kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som
tilvirker eller markedsfører innretningen tilbakekaller denne fra bruker
eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan
selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som
kunne fått pålegg om slike tiltak. Krav på refusjon av kostnadene
er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8 nåværende
sjette ledd blir syvende ledd.
§ 11 A skal benevnes § 11
a.
§ 37 fjerde til sjette
ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten gir
de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for
gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne
lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige
tiltak blir iverksatt straks.
Dispensasjoner og pålegg skal gis skriftlig.
Dersom pålegg ikke oppfylles
innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil
pålegget er utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten
stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.
§ 39 skal lyde:
§ 39. Stedlige
undersøkelser og opplysninger.
Kontakt med og rapport
til arbeidsgivere og arbeidstakere.
Tilsynsmyndigheten skal
til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver
innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn
etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med
forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant
for arbeidsgiver og verneombud. Sakkyndige likestilles med tilsynsmyndighetene,
jf. 35 annet ledd.
Enhver som er underlagt
tilsyn etter denne lov, skal når tilsynsmyndigheten krever det og
uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige
for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken
form opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt
i annet ledd, kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder
bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Arbeidsgiver eller representant
for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under
kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal
gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse
ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet
med kontrollen settes i fare.
Med mindre tungtveiende
hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport
til virksomheten om resultatet av kontrollen.
Kopi av rapporten skal sendes arbeidstakernes
vernerepresentant.
§ 43 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje til femte ledd blir annet til
fjerde ledd.
§ 44 nytt annet ledd skal
lyde:
Den som legger hindringer
i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter
denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes
med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
§ 45 skal lyde:
§ 45. Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av
pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes
som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan
frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 46 skal lyde:
§ 46. Forelegg
om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud
Tilsynsmyndigheten kan
utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal
gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt
mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den forelegget er rettet
mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet.
Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme
virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for
dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
Ny § 46 a skal lyde:
46 a. Tvangsfullbyrdelse
Blir pålegg i rettskraftig
dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende
tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres
for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten
at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
13-14.
Ved overhengende fare
kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
IV
I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer
gjøres følgende endringer:
§ 4a skal benevnes § 4
a.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Undersøkelse
av eksplosiv vare, innhenting av prøver m.v.
Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører
eller markedsfører eksplosiv vare eller innretning o.l. som nevnt
i 3 og 4, fremlegger representativ prøve av varen eller innretningen
eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere
varens eller innretningens egenskaper eller virkninger. Det samme
gjelder annen vare enn nevnt i 2 første ledd når dette er nødvendig
for å avgjøre om den skal bringes inn under loven. Direktoratet
for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser
eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll. Kostnadene bæres
av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet
mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på
flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller at
de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon
av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 7 nytt sjette ledd skal
lyde:
Når en godkjenning tilbakekalles,
kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som
tilvirker eller markedsfører varen eller innretningen tilbakekaller denne
fra bruker eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den
som kunne fått pålegg om slike tiltak. Krav på refusjon av kostnadene
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nåværende sjette
ledd blir syvende ledd.
§ 11 A skal benevnes § 11
a.
§ 37 fjerde og femte ledd
skal lyde:
Tilsynsmyndigheten gir
de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for
gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne
lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige
tiltak blir iverksatt straks.
Dispensasjoner og pålegg skal gis
skriftlig. Dersom pålegg ikke oppfylles innen
fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten
inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse
virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.
§ 40 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 41 nytt annet ledd skal
lyde:
Den som legger hindringer
i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter
denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med
bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
§ 42 skal lyde:
§ 42. Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av
pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes
som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan
frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Forelegg
om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud
Tilsynsmyndigheten kan
utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget
skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt
mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den forelegget er rettet
mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet.
Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme
virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for
dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
Ny § 43 a skal lyde:
43 a. Tvangsfullbyrdelse
Blir pålegg i rettskraftig
dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende
tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres
for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten
at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
13-14.
Ved overhengende fare
kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
V
I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjøres
følgende endringer:
§ 5 første ledd
skal lyde:
Enhver plikter etter pålegg av Kongen å gi
de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring
av gjøremål etter loven. Offentlige myndigheter
plikter å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan bestemme i hvilken form opplysningene
skal gis.
§ 8 nytt fjerde ledd skal
lyde:
Med mindre tungtveiende
hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten utferdige skriftlig
rapport om resultatet av kontrollen.
§ 8 nåværende
fjerde ledd blir femte ledd.
VI
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 55 F skal lyde:
55 F. Pålegg om å utforme
arbeidsavtale
Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg
om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale etter bestemmelsene
i §§ 55 B – E og
73 andre og tredje ledd.
Nåværende § 55
G oppheves.
Overskriften i § 77 skal
lyde: Arbeidstilsynets vedtak
§ 77 nr. 1 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Ved overhengende fare
kan Arbeidstilsynet kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.
§ 77 nr. 2 skal lyde:
Dersom pålegg ikke oppfylles
innen fristen kan Arbeidstilsynet helt eller delvis stanse virksomheten
inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet
stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.
§ 78 skal lyde:
78. Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av
pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes
som engangsmulkt. Direktoratet for arbeidstilsynet kan frafalle
påløpt tvangsmulkt.
§ 80 skal lyde:
§ 80. Arbeidstilsynets
adgang til virksomheten
1. Arbeidstilsynet og sakkyndige eller
granskingskommisjon, som er oppnevnt etter denne lov, skal til enhver
tid ha uhindret adgang til ethvert arbeidssted som går
inn under loven eller som det er spørsmål om å bringe
inn under den, til husvær som kommer inn under § 8
nr. 3 og til bygning, transportmiddel, lager, område m.v.
hvor maskin, tekniske innretninger og utstyr eller giftige eller
helsefarlige stoffer som nevnt i §§ 17 og 18 befinner
seg. Tilsynspersonellet skal legitimere seg
i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt
med arbeidsgiveren og verneombudet, og om nødvendig med annet verne-
og helsepersonale. Verneombudet kan kreve at også annen tillitsvalgt
deltar under kontrollen. I virksomheter hvor verneombud ikke er
valgt, skal tilsynspersonellet sette seg i forbindelse med annen
tillitsvalgt.
2. Arbeidsgiver eller representant
for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under
kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde
ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke
kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med
kontrollen settes i fare.
3. Med mindre tungtveiende hensyn
tilsier noe annet, skal Arbeidstilsynet gi skriftlig rapport til
arbeidsgiveren om resultatet av kontrollen. Kopi av rapporten skal gis
verneombudet, og om nødvendig annet verne- og helsepersonale.
Ny § 82 skal lyde:
82. Opplysninger
Enhver som er underlagt
tilsyn etter denne lov skal når Arbeidstilsynet krever det og uten
hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for
utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan bestemme i hvilken form
opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt
i første ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder
bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
VII
I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og
om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 49 annet ledd skal lyde:
Opplysninger som nevnt i første ledd
kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder
av den taushetsplikt som ellers gjelder. Forurensningsmyndigheten kan
bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
§ 50 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Med mindre tungtveiende
hensyn tilsier noe annet, skal forurensningsmyndigheten gi skriftlig
rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen.
§ 73 skal lyde:
§ 73. (tvangsmulkt
ved forhold i strid med loven)
For å sikre at bestemmelsene i denne
lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan
forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til
staten.
Tvangsmulkt kan
fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold
av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe
dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet
som forurensningsmyndigheten har fastsatt. Tvangsmulkt kan
også fastsettes på forhånd og løper
da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge
det ulovlige forhold varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt.
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge
det ulovlige forholdet varer, eller at det forfaller for hver overtredelse.
Tvangsmulkt ilegges
den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne
av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse, en kommune,
fylkeskommune eller annen offentlig innretning, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges
virksomheten som sådan. Er overtredelsen skjedd på vegne
av en beredskapsorganisasjon opprettet etter § 42, kan tvangsmulkten pålegges de deltagende
selskaper.
Vedtak om tvangsmulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle
påløpt tvangsmulkt.
VIII
I lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten skal
til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver
innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn
etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med
forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant
for eier/bruker av tilsynsobjektet.
§ 14 nytt tredje til femte
ledd skal lyde:
Tilsynsobjektets eier/bruker
eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være
til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke
skal gjelde ved intervju av leietaker, ansatt i virksomhet eller
andre som ikke representerer eier/ bruker eller dersom slik tilstedeværelse
anses å kunne sette formålet med kontrollen i fare.
Enhver som er underlagt
tilsyn etter denne lov skal når tilsynsmyndigheten krever det og
uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige
for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken
form opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt
i fjerde ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter
uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder
bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
§ 23 annet ledd tredje
punktum oppheves.
§ 23 nytt tredje ledd
skal lyde:
Dersom brannsjefen har
utferdiget skriftlig pålegg som ikke oppfylles innen fristen, kan
kommunestyret helt eller delvis forby bruken av vedkommende bygning,
område m.v. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten forby bruken
av vedkommende bygning, område m.v. selv om pålegg ikke er gitt.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern kan pålegge eier av en vegtunnel, som anses å
utgjøre en ekstraordinær risiko innen en kommune, å etablere en
egen brann- og ulykkesberedskap eller bekoste og vedlikeholde en
nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen.
§ 27 skal lyde:
§ 27. Godkjenning
og omsetning av utstyr m.v.
De typer redning-, slokkings- og varslingsutstyr,
samt verneutstyr og utstyr for innredning o.a. som departementet
bestemmer, kan bare selges dersom de er godkjent av Direktoratet
for brann- og eksplosjonsvern. Det kan settes vilkår for
slik godkjenning, herunder om forbud mot eller påbud om
bruk av slikt utstyr i visse arter bygninger og rom. Gitt godkjenning
kan tilbakekalles. Når en godkjenning tilbakekalles,
kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som
tilvirker eller markedsfører innretningen tilbakekaller denne fra bruker
eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan
selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som
kunne fått pålegg om slike tiltak.
Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører
eller markedsfører produkt som nevnt i første ledd, fremlegger representativ prøve
av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige
for å vurdere produktets egenskaper og egnethet. Direktoratet for
brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser
eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll. Kostnadene bæres
av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet
mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles
på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller
at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon
av kostnadene etter dette og foregående ledd er tvangsgrunnlag for
utlegg.
§ 36 nytt annet ledd skal
lyde:
Den som legger hindringer
i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter
denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med
bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
§ 37 skal lyde:
§ 37. Forelegg
Tilsynsmyndigheten kan
utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme
pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget
skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt
mulig, forkynnes for den det er rettet mot.
Den forelegget er rettet
mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet.
Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme
virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for
dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
§ 38 skal lyde:
§ 38. Tvangsfullbyrdelse
Blir pålegg i rettskraftig
dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende
tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres
for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten
at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
13-14. Myndighet til å la slike tiltak utføre
gjelder likevel ikke personell i brannvesenet eller feiervesenet.
Ved overhengende fare
kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
§ 39 skal lyde:
§ 39. Tvangsmulkt
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av
pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes
som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan
frafalle påløpt tvangsmulkt.
IX.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt
Lagtinget.