Odelstinget - Møte torsdag den 23. november 2000 kl. 14.30

Dato: 23.11.2000

Dokument: (Innst. O. nr. 22 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 67 (1999-2000))

Sak nr. 1

Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven), lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (brannfarlighetsloven), lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (eksplosivloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. (brannvernloven)

Talarar

Votering i sak nr. 1

Torbjørn Andersen (Frp) (ordfører for saken): Kommunalkomiteen har hatt til behandling Ot.prp. nr. 67 for 1999-2000, som er en redegjørelse for myndighetenes samordningsarbeid innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Som et ledd i myndighetenes samordningsarbeid innen HMS-området, fremmer departementet i odelstingsproposisjonen flere forslag til endringer i til sammen åtte ulike lover, som alle angår området helse, miljø og sikkerhet.

I sin innstilling følger komiteen i all hovedsak opp departementets mange forslag til endringer i disse åtte HMS-lovene. De åtte HMS-lovene det her er tale om, er eltilsynsloven, sivilforsvarsloven, brannfarlighetsloven, eksplosivloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og brannvernloven.

Når det gjelder sivilforsvarsloven, eltilsynsloven, brannvernloven og brannfarlighetsloven, er det i tillegg til rent tekniske endringer også foreslått enkelte hjemmelsutvidelser, mens det for eksplosivloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven stort sett bare er tekniske endringer og forenklinger som er foreslått. Endringene som foreslås, er av et visst omfang, men arbeidet i komiteen har vært relativt enkelt, da det hele tiden har vært bred enighet om proposisjonens innhold. Det er da også en enstemmig komite som står bak innstillingen her i dag.

Komiteen har imidlertid funnet grunn til å avvike noe i forhold til departementets forslag når det gjelder arbeidsmiljøloven, da komiteen ikke er enig i departementets forslag om å fjerne bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om klageadgang, klagefrist, og at pålegg alltid skal gis skriftlig. Selv om dette innholdet juridisk sett for så vidt er ivaretatt i forvaltningsloven, begrunner komiteen sitt syn med at arbeidsmiljøloven, som er en svært sentral lov for alle landets bedrifter, bør være mest mulig opplysende og presis for de mange som daglig må forholde seg til denne omfattende loven. I så måte bør ikke loven inneholde for mange kompliserende henvisninger til andre lover, som forvaltningsloven f. eks.

Komiteen uttrykker videre i sine merknader at man er kjent med at internkontrollreformen, som trådte i kraft fra 1. januar 1992, har tatt lengre tid å gjennomføre enn opprinnelig antatt. I 1999, altså sju år etter at internkontrollreformen ble innført, hadde 50 pst. av virksomhetene i Norge innført systematisk HMS-arbeid, mens 86 pst. av virksomhetene var i gang med slikt arbeid.

Komiteen uttrykker bekymring for at innføring av internkontroll som system for HMS-arbeidet har tatt noe lengre tid enn forventet. Men komiteen levner allikevel ingen tvil om at internkontroll som prinsipp for HMS-arbeidet i virksomhetene er kommet for å bli, og at arbeidet med å innføre et systematisk HMS-arbeid i alle virksomheter skal videreføres med tilstrekkelig styrke. Målet er at alle virksomheter skal ha innført et internkontrollsystem for å skape mest mulig trygghet og sikkerhet i enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere i dette landet.

Komiteen mener at de foreslåtte endringene vil kunne medvirke til å gjøre det enklere også for de mindre virksomhetene å kunne håndtere og iverksette et systematisk HMS-arbeid slik at også de virksomhetene som ennå henger etter i dette arbeidet, får et noe enklere og mer samordnet regelverk å forholde seg til i fremtiden.

Tilsynsetatenes muligheter for en mer effektiv kontrollvirksomhet er selvsagt også et viktig aspekt som komiteen legger vekt på gjennom disse lovendringene.

Komiteen fremhever også i sine merknader at HMS-arbeidet innenfor både arbeidslivet og samfunnet for øvrig har og skal ha den høyeste prioritet. Merknadene på dette området må tolkes som et meget klart signal om at svikt eller unnfallenhet på ingen måte er akseptabelt i arbeidet med forebygging og beredskap for å begrense eller unngå skader på områder som helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, og for så vidt i samfunnet for øvrig. Det må derfor tillegges både tilsynsinstanser, virksomheter og enkeltpersoner i dette landet å ta arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet på alle områder i samfunnet svært seriøst og alvorlig.

Komiteen uttrykker videre tilfredshet med at det i brannvernloven blir innført en ny hjemmel for å kunne pålegge eier av veitunneler en egen brann- og ulykkesberedskap, eller at eier selv er økonomisk ansvarlig for å oppgradere det lokale brannvesen i den kommunen tunnelen faktisk befinner seg i, slik at det lokale brannvesen settes i stand til å håndtere en eventuell tunnelbrann på en høyst forsvarlig måte.

Avslutningsvis vil jeg som saksordfører bare få uttrykke håp om og tro på at innholdet i den innstillingen som komiteen i dag står enstemmig bak, vil vise seg å bli et nyttig bidrag og et effektivt redskap i anstrengelsene for å fremme helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på viktige områder i det norske samfunnet.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå nedanfor)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven), lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (brannfarlighetsloven), lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (eksplosivloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollloven), lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. (brannvernloven)

I

I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Elektriske anlegg skal utføres, drives og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier.

Kongen utferdiger tekniske forskrifter for hvordan elektriske anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives. I forskriftene kan bl.a. inntas bestemmelser siktende til å hindre at elektriske anlegg unødig virker skjemmende på omgivelsene.

§ 3 skal lyde:

Kongen anordner i den utstrekning det finnes nødvendig offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Tilsynsmyndighet etter denne lov er Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Instruks for dette utferdiges av Kongen.

§ 4 skal lyde:

For myndighetenes tilsyn erlegges avgift til staten etter forskrift fastsatt av Kongen. I forskriften inntas bestemmelse om når og av hvem denne avgift skal erlegges.

Om renteplikt ved for sen betaling av avgiften, gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.

Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve avgifter som nevnt i første ledd, kan den inndrive avgiftene ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive avgiftene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 5 skal lyde:

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til anlegg og virksomhet etter loven.

Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med eier av eller ansvarlig for anlegget/virksomheten eller representant for denne.

Eier av eller ansvarlig for anlegg/virksomhet eller representant for denne har rett til, og kan pålegges å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe, eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov, skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Opplysninger som nevnt i fjerde ledd, kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport til eier av eller ansvarlig for anlegget/virksomheten om resultatet av kontrollen.

§ 6 skal lyde:

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten og/eller anlegget inntil pålegget er utført.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten foreta stansing selv om pålegg ikke er gitt.

Ny § 6 a skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegg kan ikke påklages.

Ny § 6 b skal lyde:

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

§ 7 skal lyde:

Når elektriske anlegg medfører sjenerende elektriske forstyrrelser, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om straks å sette anlegget i sådan stand at disse forstyrrelser så vidt mulig fjernes.

Tilsynsmyndigheten kan, i den utstrekning den anser det nødvendig til ivaretagelse av berettigede allmenne interesser, gi forskrifter om at elektriske anlegg, anleggsdeler eller apparater som efter tilsynsmyndighetens mening vesentlig forstyrrer radiolyttingen, ikke må drives eller brukes til visse tider av døgnet, dersom disse forstyrrelser ikke unngåes ved de foranstaltninger som tilsynsmyndigheten i henhold til gjeldende forskrifter kan påby.

§ 8 oppheves.

§ 9 skal lyde:

Kongen bestemmer at eiere av visse anlegg selv plikter å føre tilsyn med de installasjoner som er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette lokale elektrisitetstilsyn er underlagt Produkt- og Elektrisitetstilsynets kontroll. For det lokale elektrisitetstilsyn gjelder for øvrig de samme bestemmelser som i denne lovs 5, 6, 6 a, 6 b og 7 første ledd. Det lokale elektrisitetstilsyn har imidlertid ikke adgang til å stanse virksomhet i henhold til 6 annet ledd.

§ 10 første ledd skal lyde:

Elektrisk utstyr skal være i en slik tilstand at det i bruk ikke frembyr fare for liv, helse eller materielle verdier.

§ 10 nåværende tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende første, annet og femte ledd blir annet, tredje og fjerde ledd.

§ 11 skal lyde:

Kongen gir regler om kontroll av elektrisk utstyr.

Kongen kan bestemme at det lokale elektrisitetstilsyn (jf. § 9) kan pålegges å føre kontroll med elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes innenfor vedkommende anleggs forsyningsområde.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at den som tilbyr, omsetter, tilvirker, innfører eller markedsfører produkt, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere produktets egenskaper eller virkninger. Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produkter. Kostnadene bæres av vedkommende tilvirker eller importør, med mindre departementet bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 12 skal lyde:

Kongen kan påby at driften av visse elektriske anlegg skal forestås av en sakkyndig driftsleder, og at utførelse og reparasjon av visse elektriske anlegg skal forestås av en elektroinstallatør.

Kongen kan bestemme at sakkyndige driftsledere og elektroinstallatører skal ha visse av ham fastsatte kvalifikasjoner. Kongen kan også bestemme at den som selvstendig arbeider med utførelse og reparasjon av visse elektriske anlegg, og den som forestår eller selvstendig utfører reparasjon av visse elektriske apparater, skal ha nærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner. Kongen kan likeledes bestemme at den som selvstendig utfører kontroll av visse elektriske anlegg, skal ha nærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner.

Kongen kan gi forskrifter om autorisasjon av elektroinstallatører og elektromontører som står i elektroinstallatørs stilling, og om deres plikter og rettigheter.

Kongen kan gi nærmere regler om registrering og autorisasjon av virksomheter som faller inn under denne lov, samt regler om avgift for registrering og autorisasjon av disse virksomhetene.

Kongen kan gi nærmere regler om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

§ 13 skal lyde:

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

II

I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Enhver plikter å gi sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten de opplysninger de trenger, uten hinder av taushetsplikt, for å kunne utføre sine gjøremål etter loven. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

§ 2 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Opplysninger som nevnt i tredje ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Som sivilforsvarets myndigheter regnes offentlig organ som ikke er sivilforsvarets tilsynsmyndighet etter 48 annet ledd, jf. første ledd.

§ 41 skal lyde:

Eier og bruker av fast eiendom – offentlig eller privat – skal forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen etter nærmere bestemmelse av departementet. Til pålegg om innredning av tilfluktsrom kan knyttes bestemmelse om at tilfluktsrommet skal innredes slik at det også kan nyttes av folk i naboeiendom.

Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til anlegg/ virksomhet etter loven for å føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltakene. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15, og om mulig sette seg i kontakt med stedlig leder eller industrivernleder.

Virksomhetens leder, industrivernleder eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker, eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe, eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.

Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.

Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen.

Ny § 41 a skal lyde:

Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov av 25. juni 1948 om forsvarsmessig sikring av kraftforsyningen. Det samme gjelder gassverker.

Ved anlegg av enhver art, som kan medføre fare for omgivelsene hvis de blir ødelagt, kan det etter nærmere bestemmelse av departementet pålegges eier og bruker å treffe særlige sikringstiltak.

Egenbeskyttelsestiltakene etter 41 første ledd og denne paragraf kan omfatte en enkelt eiendom eller være felles for flere. Det skal oppnevnes husvernledere og industrivernledere hvis plikter fastsettes ved instruks.

§ 42 skal lyde:

Eier og bruker av fast eiendom plikter å betale utgiftene til tiltak etter § 41 første ledd og 41 a. Når det innredes tilfluktsrom som også skal nyttes av folk i naboeiendom (jfr. § 41 første ledd annet punktum), plikter eier eller bruker av naboeiendommen å bidra til dekning av utgiftene.

Fordeling av utgifter etter første ledd skjer etter regler som gis av departementet.

For utgifter ved tiltak etter 41 a første og annet ledd, yter staten refusjon etter nærmere bestemmelse av departementet.

§ 43 skal lyde:

I pålegg etter loven her kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke /måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.

Ny § 43 a skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegg kan ikke påklages.

Ny § 43 b skal lyde:

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

§ 45 skal lyde:

Lider noen tap eller skade ved tiltak etter § 41 første ledd og 41 a som han ikke selv helt ut skal betale utgiftene til, har han krav på erstatning, såfremt tapet eller skaden ikke regnes for uvesentlig. Erstatningen utredes av den som skal bære utgiftene ved tiltaket. Spørsmålet om erstatning skal tilkjennes og i tilfelle med hvilket beløp, avgjøres ved skjønn. Tiltaket kan kreves satt i verk selv om spørsmålet om erstatning ikke er avgjort.

§ 48 annet ledd skal lyde:

For bedrifter eller virksomheter som omfattes av tilsynsmyndighetens område fastsatt i medhold av første ledd, kan departementet gi nærmere regler om oppfølgning av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å sikre at krav om egenbeskyttelse (industrivern) fastsatt i medhold av § 41, 41 a, jf. 43 og krav om internkontroll overholdes.

§ 62 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

III

I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:

§ 7. Undersøkelse av brannfarlig vare, innhenting av prøver o.l.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markedsfører brannfarlig vare eller innretning o.l. som nevnt i 6, fremlegger representativ prøve av varen eller innretningen, eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere varens eller innretningens egenskaper eller virkninger. Det samme gjelder annen vare enn nevnt i 2 første ledd bokstav a) og b) når dette er nødvendig for å avgjøre om den skal bringes inn under loven. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll.

Kostnadene etter første ledd bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 8 nytt sjette ledd skal lyde:

Når en godkjenning tilbakekalles kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som tilvirker eller markedsfører innretningen tilbakekaller denne fra bruker eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som kunne fått pålegg om slike tiltak. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 8 nåværende sjette ledd blir syvende ledd.

§ 11 A skal benevnes § 11 a.

§ 37 fjerde til sjette ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.

Dispensasjoner og pålegg skal gis skriftlig.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.

§ 39 skal lyde:

§ 39. Stedlige undersøkelser og opplysninger.

Kontakt med og rapport til arbeidsgivere og arbeidstakere.

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant for arbeidsgiver og verneombud. Sakkyndige likestilles med tilsynsmyndighetene, jf. 35 annet ledd.

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov, skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Opplysninger som nevnt i annet ledd, kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Arbeidsgiver eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.

Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen.

Kopi av rapporten skal sendes arbeidstakernes vernerepresentant.

§ 43 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

§ 44 nytt annet ledd skal lyde:

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

§ 45 skal lyde:

§ 45. Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 46 skal lyde:

§ 46. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegg kan ikke påklages.

Ny § 46 a skal lyde:

46 a. Tvangsfullbyrdelse

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

IV

I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer gjøres følgende endringer:

§ 4a skal benevnes § 4 a.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Undersøkelse av eksplosiv vare, innhenting av prøver m.v.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markedsfører eksplosiv vare eller innretning o.l. som nevnt i 3 og 4, fremlegger representativ prøve av varen eller innretningen eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere varens eller innretningens egenskaper eller virkninger. Det samme gjelder annen vare enn nevnt i 2 første ledd når dette er nødvendig for å avgjøre om den skal bringes inn under loven. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll. Kostnadene bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 7 nytt sjette ledd skal lyde:

Når en godkjenning tilbakekalles, kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som tilvirker eller markedsfører varen eller innretningen tilbakekaller denne fra bruker eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som kunne fått pålegg om slike tiltak. Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

Nåværende sjette ledd blir syvende ledd.

§ 11 A skal benevnes § 11 a.

§ 37 fjerde og femte ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.

Dispensasjoner og pålegg skal gis skriftlig. Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.

§ 40 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 41 nytt annet ledd skal lyde:

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

§ 42 skal lyde:

§ 42. Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 43 skal lyde:

§ 43. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegg kan ikke påklages.

Ny § 43 a skal lyde:

43 a. Tvangsfullbyrdelse

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

V

I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

Enhver plikter etter pålegg av Kongen å gi de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av gjøremål etter loven. Offentlige myndigheter plikter å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:

Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten utferdige skriftlig rapport om resultatet av kontrollen.

§ 8 nåværende fjerde ledd blir femte ledd.

VI

I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

§ 55 F skal lyde:

55 F. Pålegg om å utforme arbeidsavtale

Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale etter bestemmelsene i §§ 55 B – E og 73 andre og tredje ledd.

Nåværende § 55 G oppheves.

Overskriften i § 77 skal lyde: Arbeidstilsynets vedtak

§ 77 nr. 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.

§ 77 nr. 2 skal lyde:

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan Arbeidstilsynet helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført. Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.

§ 78 skal lyde:

78. Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Direktoratet for arbeidstilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 80 skal lyde:

§ 80. Arbeidstilsynets adgang til virksomheten

  • 1. Arbeidstilsynet og sakkyndige eller granskingskommisjon, som er oppnevnt etter denne lov, skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert arbeidssted som går inn under loven eller som det er spørsmål om å bringe inn under den, til husvær som kommer inn under § 8 nr. 3 og til bygning, transportmiddel, lager, område m.v. hvor maskin, tekniske innretninger og utstyr eller giftige eller helsefarlige stoffer som nevnt i §§ 17 og 18 befinner seg. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med arbeidsgiveren og verneombudet, og om nødvendig med annet verne- og helsepersonale. Verneombudet kan kreve at også annen tillitsvalgt deltar under kontrollen. I virksomheter hvor verneombud ikke er valgt, skal tilsynspersonellet sette seg i forbindelse med annen tillitsvalgt.

  • 2. Arbeidsgiver eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.

  • 3. Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal Arbeidstilsynet gi skriftlig rapport til arbeidsgiveren om resultatet av kontrollen. Kopi av rapporten skal gis verneombudet, og om nødvendig annet verne- og helsepersonale.

Ny § 82 skal lyde:

82. Opplysninger

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov skal når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

VII

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 49 annet ledd skal lyde:

Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Forurensningsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

§ 50 nytt fjerde ledd skal lyde:

Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal forurensningsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen.

§ 73 skal lyde:

§ 73. (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven)

For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som forurensningsmyndigheten har fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at det forfaller for hver overtredelse.

Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse, en kommune, fylkeskommune eller annen offentlig innretning, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges virksomheten som sådan. Er overtredelsen skjedd på vegne av en beredskapsorganisasjon opprettet etter § 42, kan tvangsmulkten pålegges de deltagende selskaper.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

VIII

I lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. gjøres følgende endringer:

§ 14 annet ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter loven. Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier/bruker av tilsynsobjektet.

§ 14 nytt tredje til femte ledd skal lyde:

Tilsynsobjektets eier/bruker eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av leietaker, ansatt i virksomhet eller andre som ikke representerer eier/ bruker eller dersom slik tilstedeværelse anses å kunne sette formålet med kontrollen i fare.

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Opplysninger som nevnt i fjerde ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

§ 23 annet ledd tredje punktum oppheves.

§ 23 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom brannsjefen har utferdiget skriftlig pålegg som ikke oppfylles innen fristen, kan kommunestyret helt eller delvis forby bruken av vedkommende bygning, område m.v. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten forby bruken av vedkommende bygning, område m.v. selv om pålegg ikke er gitt.

§ 25 annet ledd skal lyde:

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan pålegge eier av en vegtunnel, som anses å utgjøre en ekstraordinær risiko innen en kommune, å etablere en egen brann- og ulykkesberedskap eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen.

§ 27 skal lyde:

§ 27. Godkjenning og omsetning av utstyr m.v.

De typer redning-, slokkings- og varslingsutstyr, samt verneutstyr og utstyr for innredning o.a. som departementet bestemmer, kan bare selges dersom de er godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det kan settes vilkår for slik godkjenning, herunder om forbud mot eller påbud om bruk av slikt utstyr i visse arter bygninger og rom. Gitt godkjenning kan tilbakekalles. Når en godkjenning tilbakekalles, kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kreve at den som tilvirker eller markedsfører innretningen tilbakekaller denne fra bruker eller distributør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som kunne fått pålegg om slike tiltak.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markedsfører produkt som nevnt i første ledd, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere produktets egenskaper og egnethet. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan selv iverksette slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll. Kostnadene bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav på refusjon av kostnadene etter dette og foregående ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 36 nytt annet ledd skal lyde:

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

§ 37 skal lyde:

§ 37. Forelegg

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegg kan ikke påklages.

§ 38 skal lyde:

§ 38. Tvangsfullbyrdelse

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-14. Myndighet til å la slike tiltak utføre gjelder likevel ikke personell i brannvesenet eller feiervesenet.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.

§ 39 skal lyde:

§ 39. Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

IX.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.