Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): Forslaget til endringer i lov om jordskifte er fremmet først og fremst for å gi jordskifteretten klare hjemler for å gjennomføre store makeskiftesaker, slik som Stortinget har forutsatt. Eksempel på en slik sak er Rødsmoen, Rena leir. Dessuten får jordskifteretten hjemmel til å holde grensegangssak for grenser som gjelder offentligrettslige råderettsinnskrenkninger. Noen endringer i odelsloven, i lov om grannegjerde, i vegloven og i lov om særlige råderetter over fremmed eiendom er også tatt med i Ot.prp. nr. 76.
Etter lovendringen vil jordskifteretten øke sin kompetanse til å holde avtaleskjønn også for erstatningsareal som ligger utenfor selve jordskiftefeltet. Dette skjønnet kan holdes som en del av jordskiftesaken. Dette skjedde ved etableringen av Rena leir, og en evaluering av Christie-utvalget konkluderer med at denne saken ble taklet på en svært vellykket måte.
Borgarting lagmannsrett og Agder lagmannsrett stiller i sine høringsnotat spørsmål ved forholdet mellom det ordinære domstolsapparatet og jordskifteretten. Ettersom jordskifteretten ytterligere øker sin kompetanse i saker som tradisjonelt har vært behandlet i det ordinære domstolsapparatet, finner lagmannsretten det betimelig å reise dette spørsmålet. Til dette er å si at Regjeringen har oppnevnt et utvalg for å vurdere jordskifterettens framtidige stilling og funksjon. Dette utvalget, Løken-utvalget, skal avgi innstilling innen 1. juni 2002.
Det blir i våre dager fort spørsmål om hvorvidt lovendringer og regelendringer fører til forenklinger. Om det er det å si at om det i denne saken ikke er de helt store forenklingene, så finnes det også elementer av det her. For det første skal jordskifteretten kunne settes med to meddommere i stedet for fire hvis de to dommerne både er medlem av skjønnsmannsutvalget og medlem av meddommerutvalget. For det andre kan jordskifteretten fatte et rettsfastsettende vedtak med en gang dersom partene er enig i vedtaket. Det betyr at en unngår unødig korrespondanse etter selve forhandlingene og vedtaket i jordskifteretten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 787)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. og i einskilde andre
lover
I
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. (jordskifteloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
I samband med sak etter
første til tredje ledd kan partane avtale at jordskifteretten held
skjønn ved friviljug avståing av grunn, bruksrett eller ved friviljug
avgrensing av eigarrådvelde for eigedom som heilt eller dels skal nyttast
til erstatning og som ikkje omfattast av jordskifte. I andre høve
enn nemnt i første til tredje ledd, kan jordskifteretten halde avtaleskjønn som
eiga sak.
§ 6 b første
ledd skal lyde:
Skjønn jordskifteretten held som eiga
sak med heimel i § 6 fjerde ledd andre
punktum eller i anna lov følgjer reglane
for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1
om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 6 b andre
ledd første punktum skal lyde:
I saker etter § 6 første,
andre, tredje og fjerde ledd første
punktum gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker §§ 4, 8, 20 a, 26, 27,
42, 48, 50, 52, 53, 54 – 54 b, 55, 57 og 58.
§ 9 nytt sjuande til niande
ledd skal lyde:
I saker etter § 6 første,
andre, tredje og fjerde ledd første punktum skal
retten setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar.
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 11
første ledd andre og tredje
punktum og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande. Halvparten
av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet skal oppnemnast frå utvalet etter § 14
i same lova. For at retten skal kunne
setjast med to jordskiftemeddommarar, er det ein føresetnad at dei
er med både i utvalet som er nemnt i 8, og i utvalet etter lov
1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 14.
I saker etter § 6 a skal
meddommarane til vanleg oppnemnast frå utvalet
etter 14 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 12 i lov 1. juni 1917
nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarande
i saker etter bestemmelsene som er nemnt i
sjuande og åttande ledd.
§ 17 a nytt femte ledd
skal lyde:
Når partane er samde om
det, kan retten i særlege høve fatte vedtak som nemnt i fjerde ledd
straks. Vilkåra er at vedtaket er lese opp for partane i eit rettsmøte,
og at dei seier frå seg retten til forkynning etter fjerde ledd.
§ 17 noverande femte ledd vert nytt
sjette ledd.
§ 28 andre ledd
nytt andre punktum skal lyde:
Det skal ikkje takast
omsyn til avvik mellom grunnverdi før og etter skiftet med mindre
nokon kan påførast tap eller det ligg føre særlege grunnar.
Nytt tredje ledd skal
lyde:
Ved voldgiftsavtale med
heimel i 85 andre ledd kan skiftegrunnlaget i skog avtalast mellom
partane.
§ 61 andre ledd
tredje til femte punktum skal lyde:
Vedtak etter § 87 første
punktum i saker etter § 6 første
til fjerde ledd første punktum kan ankast
til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming.
Det same gjeld for vedtak etter § 62
femte og sjette ledd i saker der jordskiftelova held skjønn etter § 6
første til tredje ledd. I saker som
nemnt i 6 b andre ledd første punktum kan
rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast
til lagmannsretten.
§ 63 første
ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fristen for rettsfastsetjande
vedtak som er handsama etter 17 a femte ledd, skal reknast frå
vedkomande rettsmøte.
§ 74 andre ledd
nytt fjerde punktum skal lyde:
Når det vert krevd grensegangssak
etter 88 første ledd første punktum eller andre ledd første punktum
i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
skal vedkomande offentlege styresmakt betale sideutgifter i samsvar
med andre ledd andre og tredje punktum.
§ 76 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Når det vert krevd grensegang
etter 88 første ledd første punktum eller andre ledd første punktum
i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
ber vedkomande offentlege styresmakt kostnadene.
§ 85 skal lyde:
Jordskifte halde av ein jordskiftedommar med
heimel i voldgiftsavtale, har same verknaden som offentleg
jordskifte. Over slikt jordskifte kan det ikkje
nyttast rettsmiddel etter kap. 7. Kostnadene ved slik sak
skal gjerast opp og betalast som for offentleg jordskifte.
Det same gjeld for friviljug
makeskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale
når makeskiftet vert gjennomført i samsvar med føresegnene i jordskiftelova,
med unntak av 1, og voldgiftsavtala kjem i staden for offentleg
oreigning eller regulering av eigarrådevelde. Føresegnene i kapittel
8 gjeld så langt dei høver.
Partane kan ikkje gjere
avtale om voldgift etter andre ledd i dei høva som er nemnt i
6 første til fjerde ledd første punktum og 6 a.
§ 88 første
ledd første punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser, grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering av eigarrådvelde.
§ 88 andre ledd
første punktum skal lyde:
Når det gjeld grensegang for alltidvarande
bruksrett og offentleg regulering av eigarrådvelde, kan
og bruksrettshavar og offentleg styresmakt krevje
grensegang.
II
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten
og åseteretten vert det gjort følgjande
endringar:
§ 16 tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Når jord ved jordskifte blir overført
frå ein eigedom til ein annan, eller bruksrett
blir avløyst med eit grunnstykke, gjeld det som er sagt
i første stykket tilsvarande. Når nokon
ved makeskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. 85 andre ledd overlet odlings- eller odelsjord mot å få ny
eigedom som det kan hevdast odel til, skal den odelsrettslege stillinga
for eigaren, odlaren eller dei som har odelsrett, vere den same
i høve til den nye eigedomen som dei hadde i høve til den gamle.
Det er ein føresetnad at eigedomen ein tek over ved makeskiftet,
er odelsfri eller blir det som følge av makeskiftet etter forrige
punktum.
Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord etter
reglane i lov om jord (jordlova) 12. mai 1995
nr. 23, går inn under odel eller odling
på den eigedomen jorda blir tillagt. Dette gjeld og om
jorda er gått over ved friviljug handel, når fylkeslandbruksstyret
har godkjent kjøpet av di kjøparen bør
få tilleggsjord, og jorda – dersom det er odelsjord – er
gjort odelsfri i samsvar med reglane om odelsfrigjering.
§ 32 første
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når nokon i bytte for
odelsjord ved makeskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. 85 andre ledd tek over eigedom som det ikkje kan hevdast odel til, fell eldre odelsrett bort
på den eigedomen eigaren gjev frå seg.
III
I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16
andre ledd første punktum lyde:
I områder som
er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i
medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller
er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område,
held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram
krav om skjøn for jordskifteretten i
samband med sak etter jordskiftelova 6 første til fjerde ledd
første punktum eller som eiga sak.
IV
I lov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60
andre ledd første punktum lyde:
I områder som
er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i
medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller
er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område,
held jordskifteretten skjønnet etter kap. VII
dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova 6 første til
fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
V
I lov 29. november 1968 om særlege
råderettar over framand eigedom skal § 19 andre
ledd første punktum lyde:
I områder som
er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i
medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller
er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område,
held jordskifteretten skjønnet dersom rekvirenten set fram
krav om skjønn for jordskifteretten i
samband med sak etter jordskiftelova 6 første til fjerde ledd første
punktum eller som eiga sak.
VI
Loven trer i kraft frå den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.