Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Sosialistisk Venstreparti, 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): Den 11. juni 2002 avgav sosialkomiteen innstilling knyttet til St.meld. nr. 14 for 2001-2002, Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Komiteen gikk da grundig inn på mange områder, bl.a. også de to områdene som berøres i den saken som skal behandles i dag, der Regjeringen ber om en avklaring på to helt sentrale spørsmål. Det ene er spørsmålet om fortsatt forbud mot forskning på befruktede egg, inkludert en presisering av lovteksten med utvidelse av den, og det andre er et forbud i forhold til terapeutisk kloning.

Nettopp fordi sosialkomiteen gikk såpass grundig inn på også disse spørsmålene i juni, skal jeg ikke gå i detalj her inn på alle argumenter knyttet til det, men jeg vil likevel trekke fram noen. Flertallet, som består av regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker i sin innstilling at bioteknologiloven allerede inneholder forbud mot forskning på befruktede egg, dagens § 3-1. Regjeringens forslag til ny lovtekst innebærer en presisering av at lovforbudet også gjelder menneskeembryoer, altså også celler som er differensiert videre, slik at det befruktede egget begynner å anta formen av et menneskelig foster. Flertallet merker seg at Regjeringen i forslaget også presiserer at lovforbudet gjelder cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer.

Jeg vil føye til at dersom man i utgangspunktet er for et lovforbud, vil det være nokså selvsagt at man også vil være for de endringer som Regjeringen her foreslår. For sikkerhet skyld fant jeg fram fra Kunnskapsforlagets leksikon definisjonen på begrepet «embryo», og det defineres slik i siste utgave:

«Betegnelse på fosteranlegget i perioden fra egget har festet seg i livmorslimhinnen til utgangen av 8. svangerskapsuke. Fra dette tidspunktet til fødselen kalles det nye individet foster.»

Jeg tar dette såpass presist, for det som for så vidt er interessant, og som sier noe om den teknologiske utviklingen, er at man kan komme i en situasjon relativt raskt der embryobegrepet må defineres annerledes. Man kan tenke seg at den samme utviklingen ikke skjer ved at det egget fester seg i livmorslimhinnen til kvinnen, men ved at man på andre måter skaper en utvikling videre uten at det egget er i selve livmoren. Derfor er det viktig å ta høyde for dette i lovgivningen, og hindre at man forsker og på den måten kommer forbi selve forskningsforbudet. Det blir dermed logisk at flertallet prøver å bidra til å tette et eventuelt hull i lovgivningen her.

Så registrerer jeg at mindretallet, som består av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, går imot den endringen. Jeg oppfatter ut fra den teksten som både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet klart har begrunnet sitt standpunkt på, at man ønsker å åpne for forskning på befruktede egg. Det går klart fram av teksten. Rent teknisk vil det likevel være slik at når man ikke har fremmet et forslag til en alternativ tekst, så støtter man egentlig den teksten som eksisterer. Det er en tekst som går inn for forbud mot forskning på befruktede egg. Men jeg oppfatter helt klart at disse to partiene bare har latt være å legge inn den teksten, og at de går inn for at det ikke skal være et slikt forbud.

Flertallet har merket seg at bioteknologiloven i dag ikke inneholder et forbud mot terapeutisk kloning, og at årsaken til det er at det til nå ikke har eksistert noen teknologi som har gjort terapeutisk kloning av menneskelige celler mulig. Flertallet merker seg at Regjeringen fremmer forslag om ny § 3-2, som innebærer et sånt forbud, og at forbudet omfatter både framstilling av menneskeembryoer, forskning på cellelinjer fra menneskeembryoer og framstilling av embryoer ved bruk av arvemateriale fra menneske som settes inn i en eggcelle fra dyr. At det er behov for en lovgivning på dette området, uansett hva man måtte mene i forhold til hva som skal være tillatt eller ikke, synliggjøres gjennom de siste meldingene fra Italia. Hvorvidt det er gjort vellykket implantasjon av en klonet celle, som da skal kunne bli til et barn som fødes neste år, eller ikke, rår det usikkerhet om. Men nettopp fordi vi ser en utvikling der noen går svært langt i å gjøre forsøk, så er det viktig at man har en lov. Nå gjelder ikke dette reproduktiv kloning, det gjelder terapeutisk kloning, men teknologien vil jo være akkurat den samme. Et flertall har også landet på at man skal ha forbud mot det, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet åpner for at det skal være lov. Men jeg vil understreke at de to partiene ikke åpner for den typen teknologi og muligheter som man har fått beskrevet fra Italia, som vil være reproduktiv kloning.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sin argumentasjon finner det bemerkelsesverdig og uheldig at Regjeringen foreslår forbud mot forskning på befruktede egg og forbud mot somatisk hjernetransplantasjon, altså terapeutisk kloning. De argumenterer med at det er det som til nå har gitt det beste grunnlaget og de beste resultatene.

Flertallet argumenterer annerledes. Flertallet er ikke enig i at det er dokumentert at det er den typen forskning som har gitt de beste resultatene. Grunnen til det er at i bruken av celler – det vil jo være snakk om stamceller her – er det nettopp cellene fra fødte individer som til nå har gitt det beste resultatet. Et godt eksempel på det er bruken av beinmarg til transplantasjon, altså beinmargstransplantasjon, der man tar beinmarg og bruker den på en sånn måte at den kan gi muligheter for andre til å overleve, og der man har tatt i bruk stamcelleteknologi. Til nå har den teknologien som har knyttet seg til bruken av befruktede egg, vært på et eksperimentelt stadium, mens man allerede begynner å få en god del erfaringer med bruken av stamceller fra fødte individer.

Jeg skal ellers la være å gå inn på og problematisere det som ligger her, for mye, men vil bare understreke at på begge områdene gav komiteen sin tilslutning allerede i juni. Det er derfor helt logisk at Regjeringen kommer med disse forslagene. De er helt i tråd med det komiteen allerede har signalisert at den støtter. I tillegg vil Regjeringen på et senere tidspunkt legge fram sine øvrige forslag til endring av bioteknologiloven knyttet til stortingsmeldingen som ble behandlet i vår. Så vidt jeg har forstått, vil Stortinget på vårparten neste år på nytt få en sak til behandling knyttet til lov om bioteknologi.

Asmund Kristoffersen (A): I Regjeringens forslag til endring av loven om medisinsk bruk av bioteknologi fastholder Regjeringen forbudet mot forskning på befruktede egg og forbud mot terapeutisk kloning.

Arbeiderpartiet er uenig med regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Jeg mener det er viktig å holde både den etiske fanen og «Vær varsom»-plakaten høyt. Jeg og Arbeiderpartiet mener at det går utmerket godt å ta disse hensyn samtidig som en understøtter og gir forskningen muligheter til bl.a. å finne ut om det er mulig å finne helt eller delvis helbredelse for sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, flere kreftsykdommer og hjertesykdommer.

Jeg har merket meg at Sosial- og helsedepartementets arbeidsgruppe som skulle vurdere hva som er medisinsk mulig knyttet opp mot etiske problemstillinger ved bruk av stamceller hentet fra aborterte fostre og befruktede egg, endte opp med at det var akseptabelt å foreta en slik forskning på nærmere vilkår, altså flertallet i denne gruppen kom til den konklusjonen. Dette sluttet også flertallet av høringsinstansene opp om. Jeg har videre merket meg at flertallet i Bioteknologinemnda støttet terapeutisk kloning for å skaffe fram humane stamceller til bruk i forskning og behandling.

Selv om vi i Norge ikke skal løpe etter andre lands løsninger, så er det ikke uproblematisk å sette seg utenfor andre lands regler og praksis. Slikt kan både føre til lavere kompetansenivå hos norske forskere og norsk helsepersonell og uønsket pasientflyt over landegrensene.

Mange land har åpnet både for forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning. Vi skal ikke løfte blikket så mye for å se at forskningen er intens verden over på disse områdene. Men samtidig er det en klar forpliktelse for alle land til å få på plass et internasjonalt regelverk som setter forbud mot f.eks. kloning av mennesker.

Jeg og Arbeiderpartiet støtter at det tillates forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning for framstilling av stamceller. Jeg støtter selvsagt også forskning på bruk av stamceller fra fødte mennesker. Så langt jeg kan se av bl.a. framstillingen i departementets lovforslag, så er det ikke bare lovende resultater fra forskningen på å utnytte stamceller fra fødte individer i medisinsk behandlingsøyemed. Dette tilsier at vi i forskningssammenheng må kunne satse på flere veier.

Jeg må også legge til: Vi vet at overtallige befruktede egg etter en viss tid skal destrueres. Dette kan umulig være mer etisk høyverdig enn å bruke slike «overskuddsegg» i kontrollert forskningsøyemed. Jeg mener at ethvert menneske er unikt og ikke skal være et eget middel for forskningen. De som velger å sette likhetstegn mellom et befruktet egg og et født individ, mener jeg går for langt. Annen lovgivning trekker et klart skille her, f.eks abortlovgivningen.

Arbeiderpartiet vil med bakgrunn i de synspunkter vi har gitt til kjenne i innstillingen, stemme mot de foreslåtte lovendringene.

Bent Høie (H): Retten til liv er grunnleggende. Høyre mener at menneskelivet har en ukrenkelig egenverdi. Menneskelivet kan ikke vurderes i forhold til andre mål. Lovgivning om medisinsk-etiske spørsmål knyttet til livets begynnelse, opprettholdelse og livsprosesser vil stadig endre seg, men for Høyre skal det være etikken som setter grenser for bruken av teknologien, ikke omvendt.

Vi er derfor glade for at Regjeringen raskt etter Stortingets behandling av stortingsmeldingen om evalueringen av bioteknologiloven følger denne opp med forslag om lovendinger. De prinsippene som ligger til grunn for lovforslaget, ble vedtatt i Stortinget i sommer med 60 mot 38 stemmer. Jeg er glad for at de samme partiene nå står bak lovendringene.

Flertallet legger til grunn at ingen individer skal reduseres til et middel for andre individer, siden hvert liv er et mål i seg selv. Mindretallet setter etter min oppfatning samfunnets mål om å behandle syke mennesker foran på en slik måte at et liv kun blir redusert til et middel, ikke et mål i seg selv.

Flertallet legger til grunn at en gjennom en åpen og demokratisk prosess må sette de etiske grensene for forskningen. Norge må på et selvstendig grunnlag ta denne debatten. Så må vi selvfølgelig arbeide for et internasjonalt regelverk som i størst mulig grad følger dette opp.

Flertallet sier klart ja til å videreføre forbudet mot forskning på befruktede egg, og presiserer at dette skal gjelde menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. Et befruktet egg er en spire til menneskeliv. Det inneholder alle egenskaper som skal til for å bli et nytt menneske. Det er ikke bare i den kristne tro at mennesket har en verdi i seg selv utover en ren nytteverdi, også i en humanistisk tradisjon tillegges mennesket en egenverdi som er ukrenkelig. Ved å ta i bruk befruktede egg i forskningen gis disse kun en verdi som nytte for andre. Derfor vil det å åpne for forskning på befruktede egg være en radikal instrumentalisering av menneskeverdet til det påbegynte liv.

Vi vet i dag at det finnes alternativer som ikke krever de samme etiske avveiningene – forskning på stamceller fra fødte personer. Det er derfor gledelig at Regjeringen allerede har begynt å satse på den type forskning og vil følge opp dette videre. Her har Norge muligheten til å ligge i forkant, både i form av en klar etisk lovgivning og samtidig en satsing på en fremtidsrettet medisinsk forskning.

Mindretallet mener at det er lite konsistent å akseptere selvbestemt abort, men ikke forskning på befruktede egg. Jeg mener at det ikke er en relevant innvending. Abortloven sier ikke at fosteret før tolvte uke ikke har en egenverdi, den sier derimot at kvinnenssituasjon kan være så vanskelig at det kan finnes moralsk forsvarlige grunner til å ta abort. Derfor har stortingsflertallet valgt å gi kvinnen selv mulighet til å foreta denne avveiningen – en avveining som jeg ikke tror noen mener er enkel, nettopp fordi hun har en oppfatning om fosterets egenverdi. Jeg tror ingen vil påstå at et foster før tolvte uke oppfattes som uten egenverdi for den gravide kvinnen eller hennes omgivelser.

Terapeutisk kloning vil med dette vedtaket bli regulert med lov i Norge i dag. Terapeutisk kloning vil bety at pasienten f.eks. kan få friske celler fra sin nyproduserte «eneggede tvilling». I framtiden kan en kanskje på denne måten behandle alvorlige sykdommer som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom. En rekke andre land, som f.eks. Storbritannia, har åpnet for terapeutisk kloning. Terapeutisk kloning vil innebære at en skaper en spire til liv ut fra en ren nyttevurdering, men også til at en starter på en prosess som kan føre til kloning av allerede fødte individer, nemlig reproduktiv kloning. I Norge anbefalte lekfolkpanelet enstemmig å ikke tillate terapeutisk kloning, nettopp med denne begrunnelsen.

Dagens lovendringsforslag er et bevis på at politikken kan ligge i forkant av utviklingen. Det er også et bevis på at samfunnet er i stand til å ta politiske og etiske debatter på områder som er så kompliserte at en skulle tro at de kanskje bare var tilgjengelig for ekspertene.

John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): La meg få begynne med å si at jeg sterkt beklager meldingen fra Italia om at et klonet menneske er på vei. Dette skader ubotelig de forskningsmiljøene i hele verden som driver forsvarlig innen etiske, normerte grenser. Det er også uheldig for dem av oss som kanskje har et litt annet syn på saken vi behandler i dag, når slike ting skjer som absolutt ikke burde ha skjedd.

Stortinget hadde en inngående og dyptgående debatt om forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning for å fremskaffe stamceller i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 238 for 2001-2002. Det utkrystalliserte seg da et flertall for fortsatt forbud mot forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning som omfattet alle partiene, med unntak av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Jeg ser derfor ikke noen særlig stor hensikt i å gjenta den debatten vi den gang hadde i Stortinget, men vil kort anføre følgende: Den sittende regjeringen har åpenbart lagt seg på en politisk linje i forhold til utviklingen av gen- og bioteknologi hvor føre var-prinsippet er blitt utslagsgivende, med de konsekvenser det kan ha for norsk forskning og norske klinikere og i særlig grad med de negative virkningene det kan få for fremtidige norske pasienter. At Regjeringen fortsatt vil ha et forbud mot forskning på overtallige egg, som uansett skal destrueres, og ikke vil tillate terapeutisk kloning for fremdyrking av stamceller, synes for meg å være en videreføring av de politiske skillelinjene når det gjelder abortlovproblematikken og den nåværende abortlov. Når Regjeringen på den annen side vil tillate at det norske helsevesen og norske klinikere skal ha anledning til å gjøre seg nytte av de forskningsresultater som er fremkommet utenfra ved terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg, er dette en dobbeltmoral som jeg har problemer med å forstå.

Man kan være enig eller ikke enig, men faktum er at vi gjennom abortloven har lovgivning i Norge som gjør at det ufødte liv frem til tolvte svangerskapsuke er uten rettsvern, og at rettsvernet for fosterets moralske status og menneskeverd gradvis øker i takt med den biologiske utviklingen av fosteret.

Jeg finner det særdeles beklagelig at Regjeringen ikke velger å følge Bioteknologinemndas anbefaling om å tillate både forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning. Bioteknologinemnda er sammensatt av fagfolk og etikere, og skulle ha den beste faglige kompetanse til å gi råd til oss politikere. Bioteknologinemnda har selvfølgelig i sin vurdering lagt større vekt på hva denne forskningen kan bringe av positive resultater for kommende generasjoner med alvorlig sykdom.

Jeg mener Odelstingets flertall i dag påtar seg et ganske stort ansvar ved å fraskrive muligheten for norske forskningsmiljøer og klinikere til å delta på linje med den internasjonale forskning på et område som kunne ha gitt hjelp til norske pasienter i fremtiden. Jeg finner det også påfallende og rett ut uforståelig at det skal være mer etisk akseptabelt å destruere overtallige befruktede egg enn å bruke disse til forskning for å komme videre i forebygging og behandling av alvorlige dødelige lidelser. Jeg viser i denne sammenhengen også til at et flertall av høringsinstansene har gått mot å forby terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg.

Det er vanskelig å spå, men personlig vil jeg anta at et betydelig flertall i den norske befolkning er svært så interessert i at norske forskningsmiljøer og norske klinikere til en hver tid tillates å være på høyden med forskningen og utviklingen innenfor denne spesielle teknologien.

Til slutt annonserer jeg at vi vil stemme mot lovforbudet, og at vi vil stemme mot hele loven.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Det var med forbauselse og skuffelse at jeg i går hørte nyheten om at den første klonede babyen var ventet. Det viser at vi står foran sterke krefter som ikke tar hensyn til etikk og moral.

Jeg er glad for at et samlet storting er klar på at det fortsatt skal være forbudt å fremskaffe fødte individer ved hjelp av kloning. Det er også enighet om at Norge bør arbeide for et internasjonalt forbud mot reproduktiv kloning.

Kristelig Folkeparti skulle ønsket at det hadde vært like stor enighet om et forbud mot terapeutisk kloning og forbud mot forskning på befruktede egg. Ved terapeutisk kloning blir et potensielt menneskeliv produsert kun for å fungere som et middel til bruk i medisinsk forskning. Denne forskning kan bidra til at en raskere får gode behandlingsmuligheter for uhelbredelige sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Dette er svært positivt. Men for Kristelig Folkeparti er det viktigste etiske prinsippet at mennesket er et mål i seg selv som ikke kan reduseres til å være et middel til nytte for andre.

Stamceller er helt unike. De kan fornye seg selv ved å gi opphav til to identiske stamceller etter én celledeling, og de er i stand til å spesialisere seg til å bli f.eks. muskel-, blod-, hud- eller nervecelle. Det er et fantastisk potensial som ligger i mulighetene til å lage nye celler til pasienter som har fått skadet sine egne celler. Tenk på mulighetene for en brannskadet til å få ny hud!

Fordi mulighetene er så mange, ønsker Kristelig Folkeparti at en skal forske på stamceller. Dette vises i praksis gjennom en relativt stor økning til dette formål i budsjettet for neste år.

Kristelig Folkeparti ønsker at Norge skal være i front når det gjelder forskning på stamceller fra fødte personer. Mye tyder på at disse stamcellene har et mye større potensial til å bli andre typer celler enn tidligere antatt. Forskningen videre vil vise om denne forandringen blir permanent og kan brukes til å produsere erstatningsvev ut fra pasientenes egne kroppsceller.

På den måten kan en unngå å lage stamceller fra befruktede egg og aborterte fostre og unngå å ta i bruk terapeutisk kloning.

Kristelig Folkeparti mener at det klonede egget er et potensielt menneskeliv som har samme krav på beskyttelse som fødte personer. For oss er det ikke akseptabelt å skape et liv for at dette livet skal være et instrument for behandling av et annet menneske.

Dersom en er åpen for forskning på overtallige befruktede egg ved assistert befruktning, kan det være en fare for at en befrukter flere egg enn nødvendig. Målet er hele tiden at en skal redusere antall egg, og at de eggene som blir befruktet, skal utvikle seg til de barna som foreldrene så lenge har ønsket.

Jeg er som sagt glad for at det finnes et godt alternativ til å lage stamceller fra fødte personer. Dette gir håp for pasienter som i dag må tåle store lidelser. Dette alternativet kan en samlet komite være enig om, og det er her Norge må videreutvikle sin kompetanse og forskning.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg hadde nær sagt: På festens nåværende tidspunkt burde jeg kanskje kunne frafalt, fordi vi har en relativt stor enighet innenfor flertallet. Men jeg har allikevel lyst til å komme med noen momenter.

Saksordfører Olav Gunnar Ballo la fram både flertallets og mindretallets syn i saken, og det er, som jeg sa, stor enighet mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet i denne saken, slik det var i forbindelse med behandlingen av bioteknologimeldingen.

Dagens bioteknologilov har allerede et forbud mot forskning på befruktede egg. Men Regjeringen legger her opp til en utdyping og presisering av dette lovforbudet når det gjelder menneskeembryo og celler som kan differensieres videre, og som man da kan bruke i forskningen.

Når det gjelder terapeutisk kloning, har det ikke vært noe forbud i vår bioteknologilovgivning. Det foreslår Regjeringen nå, noe som vi støtter. Det innebærer at et slikt forbud både omfatter fremstilling av menneskeembryo, forskning på cellelinjer fra slike og fremstilling av embryo ved bruk av arvematerialer fra mennesker som kan settes inn i eggceller fra dyr. Det som har vært berørt her, og som har vært et sterkt apropos til denne saken, er de meldinger vi har fått fra Italia i det siste om hva som er i ferd med å skje eller har skjedd der. Jeg er i likhet med andre glad for at det er en tverrpolitisk enighet her i Stortinget om at det må være et forbud når det gjelder reproduktiv kloning.

Jeg har lyst til å si litt om alternativene innenfor bioteknologien og den lovgivningen vi nå legger opp til. Jeg er glad for å kunne konstatere at et forbud mot forskning på befruktede egg i dag ikke representerer det samme etiske dilemmaet som det kanskje gjorde for en stund siden. Dette fordi gjennombruddene innenfor forskningen ikke har kommet på bruken av celler fra befruktede egg, men først og fremst ved bruk av adulte stamceller, altså celler fra fødte individer. Da blir ikke det etiske dilemmaet det samme. Da blir ikke livet som middel satt opp mot livet som mål. Den problemstillingen unngår man, og derfor er det greit å minne om at den forskningen vi må satse på nå, altså er forskning på adulte stamceller.

Norge bør være i forkant av forskningen på adulte stamceller både når det gjelder midler og miljø. Jeg vil minne Regjeringen om det samme som vi sa i forbindelse med bioteknologimeldingen, at det må være et prioritert satsingsområde i Norge, og at det i kommende år må bevilges særlige midler til stamcelleforskning, slik at Norge kan være blant de land i verden som ligger i front når det gjelder denne type forskning, også sett i forhold til at dette er positivt for helsevesenet og behandlingen av helsen til våre innbyggere.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Debatten i dag har båret et visst preg av gårsdagens nyhetsmelding om at en klonet baby angivelig skal være på vei i et ikke kjent land i verden. Representanten Alvheim beklager at slike ting skjer, som ikke skal skje. Det er nettopp utgangspunktet for at vi har en bioteknologilov. Det er nødvendig å regulere forskningen og sette rammer for bioteknologisk virksomhet, slik at slike ting som ikke skal skje, heller ikke skjer.

Bioteknologiloven regulerer områder innen medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker som er i stadig utvikling. Av den grunn vil man måtte ta høyde for at det bl.a. som følge av den teknologiske utvikling vil være behov for endring og utvikling av gjeldende lover og retningslinjer. Forslaget til lovendring som behandles i dag, tvinger seg fram på grunn av at ny forskning og teknologi reiser etiske problemstillinger som ikke var forutsett da loven ble vedtatt i 1994.

Det foreliggende forslaget til endringer i loven tar sikte på å presisere at gjeldende forbud mot forskning på befruktede egg også skal omfatte forskning på cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. Presiseringen er avgjørende for konsistensen i dagens forbud mot forskning på befruktede egg. Dersom forbudet ikke skulle gjelde slike celler, ville det være mulig å forske på stamceller fra befruktede egg eller menneskeembryoer så lenge selve isoleringen av stamcellene ikke utføres i Norge. Det ville undergrave forbudet mot forskning på befruktede egg.

Det foreslås videre et forbud mot å framstille menneskeembryoer ved kloning, samt et forbud mot å forske på cellelinjer dyrket ut fra slike embryoer. Klonede egg kan vanskelig sies å være et befruktet egg. Ved befruktning dreier det seg om en sammensmelting mellom egg- og sædceller. Forskning på et kjernetransplantert eller klonet egg faller derfor ikke inn under gjeldende forbud mot forskning på befruktede egg, og derfor har det vært nødvendig med denne lovendringen. Endelig foreslås det et forbud mot å framstille embryoer ved kloning ved å sette arvemateriale fra et menneske inn i en eggcelle fra dyr.

Jeg finner det meget tilfredsstillende at flertallet i sosialkomiteen gjennom den framlagte innstilling, slutter seg til de forslag Regjeringen har fremmet, og som er en oppfølging av forpliktelser i den såkalte Sem-erklæringen.

Til grunn for Regjeringens forslag ligger den forståelse at ethvert spirende menneskeliv har en egenverdi, som ikke avhenger av egenskaper eller evne til samfunnsmessig innsats. Det kan derfor ikke aksepteres at menneskelivet ikke er et mål i seg selv, men blir gjort til middel for å oppnå noe annet. Argumentet med abortloven synes jeg ikke kan ha gyldighet, det bærer preg av å være en sirkelslutning.

Et befruktet egg er et spirende menneskeliv. Det er derfor etisk problematisk å benytte befruktede egg som et middel innen medisinsk forskning. Regjeringen vil videreføre en politikk på dette området som er tuftet på ønsket om et ekstra vern og omsorg for de spesielt svake. Og det er vel ingen som har mer behov for vern og omsorg fra samfunnet enn mennesket ved starten av livet.

Ved terapeutisk kloning blir et potensielt menneskeliv produsert i den hensikt å tjene forskning og eventuelt framtidig behandling. Etter Regjeringens mening vil det true menneskeverdet dersom man tillater å produsere menneskeembryoer kun som et middel til bruk for andre. En slik instrumentalisering av menneskelivet er etter Regjeringens oppfatning ikke akseptabelt.

Bakgrunnen for det foreliggende endringsforslaget er som nevnt utviklingen innen nyere stamcelleforskning. Forskning på bruk av ulike typer stamceller er fremdeles på et tidlig stadium. Det gjenstår mange utfordringer innenfor teknikk og sikkerhet før stamceller eventuelt kan tas i bruk i behandling. Blant annet må en lære seg å styre prosessene, slik at stamcellene utvikler den spesielle vevstypen man ønsker, og man må sikre at man ikke får en uønsket vekst med fare for at pasienten kan utvikle svulster.

Regjeringen ønsker etter dette å prioritere forskning på stamceller fra voksne. Denne type forskning reiser ikke de samme etiske problemstillingene som forskningen på stamceller fra befruktede egg eller embryoer framstilt ved kloning gjør. Det kan ikke påstås, slik sosialkomiteens mindretall gjør i innstillingen, at

«forskning på befruktet egg» og «terapeutisk kloning»… «til nå har gitt best resultater» og «synes å ha det største potensial for videre utvikling».

Det publiseres stadig nye forskningsresultater som trekker i ulike retninger. Regjeringen mener det derfor må være riktig å ivareta respekten for menneskeverdet ved å velge det alternativet som ikke reiser etiske problemer på samme måten som terapeutisk kloning gjør. Regjeringen ønsker derfor å styrke forskningen på adulte stamceller fra 1,5 mill. kr i 2002, økende til 5 mill. kr i forslaget til budsjett for 2003, og er innstilt på å følge dette opp også videre framover.

Jeg vil igjen uttrykke tilfredshet med at sosialkomiteens flertall i sin innstilling har sluttet seg til de forslag Regjeringen har fremmet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H): Sosialkomiteens innstilling berører helt fundamentale etiske prinsippspørsmål. Derfor bad jeg om ordet for å knytte noen korte refleksjoner til særlig det resonnement som ble fremført av komiteens leder, John I. Alvheim, og som også er skrevet inn i en egen mindretallsmerknad fra Fremskrittspartiets side.

Etter mitt skjønn beror det på en forveksling av juridisk og etisk problemstilling når man av det forhold at det ikke er et rettsvern for fosteret de første tolv uker, trekker den slutning at dette betyr at i denne fasen har fosteret heller ikke noe menneskeverd, eller at man for den saks skyld trekker den slutning at det i det hele tatt gir mening å operere med en slik ordsammenstilling som gradert menneskeverd. Etter min språkfølelse er den ordsammenstillingen meningsløs. Menneskeverd lar seg ikke kvantifisere i noen sammenheng. Det er vel ingen av oss som ville komme på den tanke at fordi vi i norsk lovgivning har spesielle rettsvernsregler for bestemte grupper, f.eks. minoriteter, skulle det bety at disse minoritetene har et høyere menneskeverd enn det andre har. Jeg tror det er grunnleggende viktig for klarheten i de moralske problemstillingene at man holder fra hverandre de juridiske spørsmål om hvilket rettsvern samfunnet til enhver tid finner det mulig å tilby f.eks. fosteret i den første fasen av svangerskapet, og spørsmålet om synet på menneskeverdet.

Det er selvinnlysende, som mindretallet – bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – skriver i innstillingen, at det er

«forskjell på et befruktet egg, et embryo og et individ».

Ja, selvsagt – like selvsagt som at det er forskjell på en ettåring og en tiåring, en 40-åring og en 90-åring. Selvsagt er det forskjell. Spørsmålet er jo hvilken forskjell som er moralsk relevant, og hvilken forskjell som ikke er moralsk relevant. Da må jo utgangspunktet være spørsmålet: Hva skjer med det befruktede egg dersom ingen intervenerer og stanser utviklingen? Da skjer det normalt at det utvikler seg til et vanlig menneskelig individ.

Jeg er glad for at det er et klart flertall i komiteen som går inn for å trekke grenselinjen der Regjeringen har foreslått, og med den begrunnelse Regjeringen har foreslått.

John I. Alvheim (FrP): Etter den belæringen av representanten Inge Lønning, som selv tydeligvis mener at han representerer sannheten, har jeg bare følgende kommentar: Jeg sier med tolleren i den store boken: «Gud, vær meg synder nådig!»

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.