Odelstinget - Møte tirsdag den 3. juni 2003 kl. 18

Dato: 03.06.2003

Dokument: (Innst. O. nr. 93 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 57 (2002-2003))

Sak nr. 5

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende)

Talarar

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Afshan Rafiq (H) (ordfører for saken): Dette er en god dag for selvstendig næringsdrivende kvinner, og jeg vil begynne med å si at det har vært en fornøyelse å være saksordfører for denne saken. Det er kanskje ikke så ofte man får mulighet til å være fødselshjelper for en sak som handler om så viktige ting, og hvor alle samtidig er så enige.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 sluttet Stortinget seg til Regjeringens planer om å gi svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende, og det er satt av midler i budsjettet til at ordningen kan innføres fra 1. juli 2003.

Svangerskapspenger er en ordning som kompenserer for bortfall av inntekt når en gravid kvinne ikke kan fortsette i sin stilling på grunn av risiko for skade på fosteret. Slik ordningen har vært praktisert frem til nå, er det kun gravide kvinner i lønnsarbeid som har nytt godt av dette vernet av fosteret. Det skyldes vel først og fremst kravet om at før svangerskapspenger kan tilstås, skal arbeidsgiver forsøke å omplassere den gravide til annet arbeid ved arbeidsplassen. Kvinner som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, har ingen annen arbeidsgiver enn seg selv, og kravet om vurdering av annet og ufarlig arbeid har ikke vært mulig å praktisere.

Det eneste vi strengt tatt gjør, teknisk sett, ved denne lovendringen, er å si at den gravide selv, hvis hun er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må påvise at det ikke er mulig å tilrettelegge sitt virke slik at risiko for skade på fosteret opphører. Men reelt sett gjør vi altså noe langt viktigere: Vi sier at intensjonen er at alle yrkesaktive kvinner har krav på svangerskapspenger dersom arbeidet innebærer fare for skade på fosteret. Vi prioriterer altså hensynet til det ufødte barnet foran hensynet til hvordan den vordende mor har valgt å organisere sin tilknytning til arbeidslivet. Og det skulle bare mangle! Fostre får fra nå av rett til beskyttelse.

For Høyre – og jeg tør våge den påstand at dette også gjelder andre partier i Stortinget – vil det være en betydelig bonus hvis denne lovendringen gjør det enklere og tryggere for kvinner å starte egen næringsvirksomhet. Norge trenger kvinner med gode ideer, som tør å starte for seg selv, som har tro på det de driver med, og som våger å satse. Vi trenger mange slike kvinner. Og vi må i hvert fall ikke la en frykt for skade på fosteret stoppe dem.

Flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag om at svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende skal beregnes på tilsvarende måte som sykepenger, dvs. med 65 pst. av opptjeningsgrunnlaget, slik sosialkomiteen også la til grunn i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 165 for 2001-2002. Men for rett til svangerskapspenger skal det ikke gjelde noen ventetid, som det gjør for sykepenger. Flertallet er enig med Regjeringen i at man ikke kan akseptere en ventetid for utbetaling, når hensikten med svangerskapspengene er å oppheve risikoen for skade på fosteret. I tillegg får selvstendig næringsdrivende mulighet til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden som også omfatter svangerskapspenger, noe som innebærer at 100 pst. dekning kan oppnås ved svangerskap. Hittil har denne forsikringsordningen kun omfattet sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger.

Jeg vil her legge til at svangerskapspenger for frilansere beregnes som for lønnsmottakere, med 100 pst., ettersom frilansere jo oftere er i arbeidsforhold som minner mer om et lønnsarbeidsforhold, men uten den samme faste og varige tilknytningen til arbeidsgiveren.

Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende også skal beregnes med 100 pst. Jeg kan ikke anbefale at vi går inn på en sånn endring uten samtidig å se på det totale regelverket for selvstendig næringsdrivende. Det er slik at selvstendig næringsdrivende betaler både arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter andre satser enn det som gjelder ved lønnsarbeid. Flertallet i komiteen ber derfor Regjeringen om først å komme tilbake med en vurdering av om reglene bør endres slik at selvstendig næringsdrivende også gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødselspenger, før vi foretar noen endringer.

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på en feil i forslaget fra SV og Senterpartiet, hvor det står: «Stortinget ber Regjeringen om å endre folketrygdloven…» Det er vel slik at det er Stortinget som endrer loven, og ikke Regjeringen. Det er også uklart hva disse to partiene mener: Er det meningen at Regjeringen skal komme tilbake med en proposisjon? Eller er det meningen at loven skal endres nå, med virkning fra 1. juli 2003? I så fall har dette budsjettkonsekvenser som forutsetter at disse partiene gjør det klart at de har tenkt å legge inn penger i revidert nasjonalbudsjett.

Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.

May Hansen (SV): Jeg overlater til Senterpartiet å svare på påstanden fra representanten fra Høyre om at vårt forslag var feil.

Vi behandler i dag Ot.prp. nr. 57, forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Endringene gjelder rettighetene til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende.

Etter dagens regler ekskluderes selvstendig næringsdrivende fra rettigheter som i utgangspunktet burde være likestilt med andre gravide arbeidstakeres. Det er en viktig målsetting at regelverket knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for syke barn gjøres mest mulig likt for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere.

Kvinner etablerer og driver egen næringsvirksomhet i atskillig mindre grad enn menn. En vesentlig del av forklaringen ligger, som det har kommet fram nå i det siste, i de dårlige ordningene denne gruppen har, knyttet til å ha barn og å få barn. Dette har igjen innflytelse på kvinners karrieremønster, og det påvirker rekrutteringen av kvinner til lederstillinger i næringslivet.

Barn av selvstendig næringsdrivende har krav på at regelverk legges til rette for at den samme omsorgen kan ytes overfor disse barna som overfor barn av arbeidstakere. Det er derfor et skritt i riktig retning at Stortinget har vedtatt at selvstendig næringsdrivende skal få rett til svangerskapspenger ut fra det samme forhold som arbeidstakere, eller slik vi skal vedta i dag.

SV er ikke enig i at det er riktig at svangerskapspenger skal fastsettes tilsvarende sykepenger, dvs. med en avkorting av 65 pst. av inntil 6 G. Dette forslaget innebærer en dårligere ytelse overfor selvstendig næringsdrivende, noe som i praksis kan representere et dårligere vern av fosteret, sammenliknet med der mor er arbeidstaker. Hensikten med svangerskapspenger er først og fremst å verne fosteret mot uheldig påvirkning, og pengene skal utbetales når risikofaktorene rundt forholdene i arbeidsmiljøet innebærer en helserisiko og helseskade for barnet. Dette vil gjelde alle forhold i det arbeidsmiljøet som innebærer en helserisiko for foster og barn. Risikofaktorene skal være dokumentert, og risikovurderingene skal foretas av lege eller jordmor. For svangerskapskontrollen betyr dette at det er en risikovurdering tilsvarende den som i dag foretas overfor arbeidstakere, som også nå skal foretas overfor selvstendig næringsdrivende. Dette må ikke ses på som sykdom, men som barnets rett til å bli beskyttet mot skadelig påvirkning i svangerskapet.

Det er urimelig at selvstendig næringsdrivende må tegne en frivillig tilleggsforsikring for å få 100 pst. utbetaling. Denne forsikringen må tegnes fire uker før stønadstilfellet oppstår – altså fire uker før risikofaktorer er dokumentert. Risikofaktorer i forhold til fosteret er som regel til stede allerede før man blir gravid, og det kan faktisk ikke forsvares at man jobber i fire uker. Det vanlige er at arbeidstakere tas ut av jobb med en gang de er gravide. Her vil selvstendig næringsdrivende ikke ha de samme mulighetene, hvis man da ikke økonomisk har det meget bra. Selvstendig næringsdrivende kvinner må da ha en forsikringsordning så lenge de er i fertil alder, for å være på den sikre siden. Dette kan bety at noen ser seg nødt til å jobbe de fire ukene, i et skadelig miljø, som jeg sa før, ut fra økonomiske grunner.

Vi ønsker alle i komiteen at flere kvinner skal etablere bedrifter. Dette hadde vært en type tilrettelegging som kunne fjerne terskelen for kvinner med hensyn til å skape seg en arbeidsplass, samtidig som det ville øke sikkerheten ved graviditeten.

Svangerskapspenger er en lite omfattende ordning. Jeg har som jordmor i svangerskapsomsorgen kun hatt få kvinner som har benyttet seg av denne ordningen. Dette er ingen kostbar lovendring, og den er helt uforutsigbar. 65 pst. er et skritt i riktig retning av å gjøre regelverket på dette området ensartet, uavhengig av tilknytningsform i arbeidslivet.

SV ønsker å likestille gravide arbeidstakere og gravide selvstendig næringsdrivende, og fremmer forslag sammen med Senterpartiet om 100 pst. dekning av svangerskapspenger. Omsorgspenger skal også likestilles mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Dette kommer vi tilbake til i familiemeldinga.

Jeg tar da opp forslaget, som vi står sammen med Senterpartiet om.

Presidenten: May Hansen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp): Høyres talskvinne nevnte at det var en glede å være fødselshjelper i denne saken. Det er en glede som jeg gjerne vil få lov til å dele, ettersom det var Senterpartiet som først fremmet forslaget i Dokument nr. 8:81 for 2001-2002, som ligger til grunn for den proposisjonen vi i dag behandler.

Jeg synes det er et viktig forslag som vi i dag behandler, og som det gis tilslutning til, nemlig prinsippet om at når sjølstendig næringsdrivende kvinner utsettes for en risiko i et arbeidsforhold under svangerskapet som gjør at det kan være fare for fosteret, skal også de ha den samme beskyttelsen som enhver arbeidstaker har. Det handler ikke om rettigheter knyttet til arbeidstakere eller sjølstendig næringsdrivende, men det handler om fosterets rett til å være beskyttet enten mor er arbeidstaker eller sjølstendig næringsdrivende. Det er viktig, og det er bra, at det i dag blir nedfelt som et prinsipp fra Stortingets side.

I likhet med Sosialistisk Venstreparti har Senterpartiet ønsket at det også for sjølstendig næringsdrivende kunne vært gitt 100 pst. dekning i forhold til svangerskapspenger. Vi fremmer derfor forslag om det sammen med SV her i dag.

Jeg har forstått det slik at det har kommet enkelte merknader omkring måten forslaget er utformet på. Det er riktig at det er Stortinget som gir lovene, men det er ikke noen tvil om at det er mest korrekt – lovteknisk sett – at det er departementet som utformer en lovtekst, basert på den fagkunnskapen og de juristene en har i departementet. Jeg ser ikke på dette som en veldig stor sak, og jeg skjønner jo at vi ikke får flertall for forslaget her i dag. Men en enkel mulighet ville være at vi i dag vedtok lovteksten som den er, og at departementet i forbindelse med nye saker som kommer på dette området, lovteknisk også hadde utformet en ny bestemmelse som hadde gitt 100 pst. dekning. Sjøl om det er Stortinget som gir lover, er det departementets jurister som utformer lovteksten slik at den er mest mulig korrekt i forhold til dem det angår, og i forhold til de rettigheter som blir nedfelt.

For Senterpartiets del er den saken vi i dag behandler, bare første steget i flere saker som angår sjølstendig næringsdrivendes rettigheter i forhold til svangerskap og barneomsorg. Vi erkjenner at Stortinget vil stå overfor en mer omfattende debatt når det gjelder fødselspenger for sjølstendig næringsdrivende, og den saken vil vi nok være nødt til å komme tilbake til på et bredere grunnlag og etter en grundigere utredning. Det er jo et forhold det i dag er mulig å forsikre seg mot.

Men det finnes et forhold der en ikke har mulighet til å tegne forsikring, og som først og fremst handler om barnet, ikke om mors arbeidsmessige og yrkesmessige status. Det er spørsmålet om omsorgspenger, altså retten til å være hjemme sammen med syke barn et visst antall dager i løpet av året. Det har sjølstendig næringsdrivende i dag – på samme måte som med svangerskapspenger – ikke mulighet til å forsikre seg mot. Det betyr at barn som er syke, og som er barn av sjølstendig næringsdrivende, har en dårligere mulighet til å få den omsorgen de trenger når de er syke, enn barn av arbeidstakere har.

Dette er et forhold Senterpartiet mener bør rettes opp, som et trinn 2 i debatten om å øke sjølstendig næringsdrivendes rettigheter, og som et viktig ledd i debatten om å få flere kvinner – ikke minst – til å starte egen næringsvirksomhet og ha mulighet og vilje til å satse på det. Derfor har Senterpartiet nylig fremmet et forslag om rett til omsorgspenger for sjølstendig næringsdrivende, et forslag som forhåpentligvis vil bli behandlet i løpet av høstsesjonen. Her ser vi fram til den samme forhandlingsvilje og den samme velvillighet fra stortingsflertallets side som dagens forslag om svangerskapspenger er gitt.

May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje med i komiteen og har difor ikkje fått gitt uttrykk for synet sitt i denne saka via behandlinga der. Men veldig mykje av det som representanten Arnstad sa i sitt innlegg, er synspunkt som Venstre deler.

Eg har lyst til å fokusera litt på det som går på å skapa eigen næringsaktivitet. Ei av dei store utfordringane som vi har i dag, er å få skapt nye arbeidsplassar for alle dei som i dag opplever å missa jobben sin.

Etter Venstre sitt syn må dagens trygdesystem justerast slik at òg sjølvstendig næringsdrivande blir tekne vare på – på lik linje med tradisjonelle arbeidstakarar. Saka vi behandlar i dag, er eit lite, men viktig skritt mot større rettferd mellom tilsette og sjølvstendig næringsdrivande. Venstre vil ha fleire slike reformer som vil gjera det enklare, særleg for kvinner, å starta og driva for seg sjølve. Dette er viktig for den einskilde, men ikkje minst òg for Noreg i framtida. Vi treng fleire som sjølve vil skapa ein arbeidsplass for seg og andre. Og vi ser fram til behandlinga av det forslaget som representanten Arnstad har fremja.

Venstre ser òg gjerne at dekning av svangerskapspengar og fødselspengar sprengjer det 65 pst.-taket som no gjeld, og som ikkje er heilt rettferdig. Vi er glade for at ein samla komite ber Regjeringa vurdera dette. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går eit skritt lenger ved å foreslå dette i dag – det er opposisjonspartia sitt privilegium å gå nokre fleire skritt. Men ikkje minst har det økonomiske i denne saka ein provenyverknad, og skilnaden mellom dei to forslaga treng difor ikkje bli så veldig stor i praksis.

Vi treng fleire barn, men i den situasjonen som vi er i i dag, treng vi òg mange nye arbeidsplassar. Vi i Venstre håpar at Regjeringa jobbar raskt med vurderinga av dagens reglar, fordi vi rett og slett treng fleire arbeidsplassar.

Ola T. Lånke (KrF): Dette er en sak som handler om rettferdighet og like rettigheter for alle kvinner som får barn. Derfor konstaterer vi med glede at det er så bred oppslutning om også å gi selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til svangerskapspenger. Målet må være at Norge skal ha gode trygdeordninger som gjør det mulig å kombinere barnefødsel og yrkesarbeid. Kvinner skal kunne kombinere en yrkeskarriere med barneomsorg, og ikke minst er det viktig å stimulere kvinner til å drive egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg er avgjørende i denne forbindelse.

Nå er turen endelig kommet til at de selvstendig næringsdrivende kvinner også får rett til svangerskapspenger, dersom de har et arbeid som kan medføre risiko for fosterets ve og vel. Dette er en rettighet som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Derfor betyr dette også gjennomslag for et viktig prinsipp, nemlig at fosterets vern mot uheldig påvirkning ikke skal være avhengig av om mor er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

Til nå har lønnsmottakere hatt en rettighet som selvstendig næringsdrivende ikke har hatt. Heretter skal alle yrkesaktive kvinner etter Regjeringens forslag kunne kreve svangerskapspenger. Den nye ordningen, som skal gjelde fra 1. juli i år, gir alle gravide rett til svangerskapspenger dersom det er medisinsk grunnlag for det.

Årsaken til at denne ordningen tidligere kun har vært gjort gjeldende for lønnsmottakere, er muligens at selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke har noen arbeidsgiver. Den nye ordningen er lagt opp slik at selvstendig næringsdrivende får beregnet svangerskapspenger på tilsvarende måte som for sykepenger, med 65 pst. av opptjeningsgrunnlaget, men uten ventetid. Det er imidlertid viktig at en ikke forveksler svangerskapspenger med sykepenger, som ytes hvis kvinnen er arbeidsufør på grunn av sykdom. Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre 65 pst. av inntekten opp til 6 G, i motsetning til arbeidstakere, som har rett til 100 pst. Denne forskjellen har bl.a. sammenheng med at næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og arbeidsgiveravgift enn arbeidstakere. Det er også mulig å tegne tilleggsforsikring i folketrygden.

Men dette er et første skritt i riktig retning for selvstendig næringsdrivende. Et mindretall i komiteen tar imidlertid skrittet fullt ut og foreslår at selvstendig næringsdrivende skal ha rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger allerede nå. Det er for så vidt greit å foreslå noe så lenge det ikke får flertall. De partier som utgjør flertallet i komiteen, Kristelig Folkeparti innbefattet, mener likevel det er nødvendig å utrede dette spørsmålet i en bredere sammenheng før man fatter noe vedtak.

Derfor ber vi Regjeringen vurdere nærmere om selvstendig næringsdrivende bør ha rett til 100 pst. dekning når det gjelder fødselspenger og svangerskapspenger, uavhengig av om tileggsforsikring er tegnet. Jeg viser for øvrig til behandlingen av familiemeldingen, der det er sagt at man vil se nærmere på selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg. Derfor kommer vi nærmere tilbake også til dette spørsmål til høsten i forbindelse med behandlingen av familiemeldingen.

Statsråd Laila Dåvøy: For meg er det viktig at alle kvinner skal kunne kombinere en yrkeskarriere med barneomsorg, og det er også viktig å stimulere kvinner til å drive egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg er viktig i denne forbindelse. Jeg er glad for at selvstendig næringsdrivende kvinner nå får rett til svangerskapspenger dersom de har et arbeid som kan medføre risiko for fosterets ve og vel. Dette er en rettighet som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Fosterets vern mot uheldig påvirkning skal ikke være avhengig av om mor er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre 65 pst. av inntekten opp til 6 G, i motsetning til arbeidstakere, som har rett til 100 pst. Denne forskjellen har, som andre har sagt før meg, bl.a. sammenheng med at næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og lavere arbeidsgiveravgift enn arbeidstakere. Næringsdrivende kan imidlertid oppnå 100 pst. dekning ved å tegne en frivillig tilleggsforsikring. Tilleggsforsikringen omfatter nå også svangerskapspenger.

Mindretallet i komiteen foreslår at selvstendig næringsdrivende skal ha rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger. Jeg er glad for at flertallet ser behovet for først å utrede dette spørsmålet i en noe bredere sammenheng. Flertallet ber Regjeringen vurdere nærmere om selvstendig næringsdrivende bør ha rett til 100 pst. dekning når det gjelder fødselspenger og svangerskapspenger, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet.

I familiemeldingen har jeg under henvisning til Sem-erklæringen varslet at jeg vil se nærmere på selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg. Jeg er i disse dager i ferd med å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede disse spørsmålene på bred basis. Forholdet mellom de sosiale rettighetene og avgiftssystemet for selvstendig næringsdrivende vil være ett viktig element i denne utredningen. Som et ledd i arbeidet vil jeg til høsten arrangere et seminar for å få innspill fra berørte parter, som Akademikerne, NHO og representanter fra aktuelle bransjer. Jeg har vært i dialog med en del av disse, og de ser også svært positivt på dette initiativet.

Jeg ser fram til det videre arbeidet med utredning av disse spørsmålene i tråd med flertallets merknader, og jeg er svært tilfreds med at stortingsflertallet er så opptatt av disse spørsmålene, slik det framkom her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 693)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram et forslag.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å endre folketrygdloven slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 8-36 skal lyde:

Forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger mv.

§ 8-36 tredje ledd skal lyde:

Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter også fødselspenger, adopsjonspenger og svangerskapspenger. For fødsels- og adopsjonspenger må forsikringen være tegnet minst ti måneder før fødselen eller adopsjonen. For svangerskapspenger gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd.

Overskriften til § 8-37 skal lyde:

Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger mv.

§ 14-13 skal lyde:

§ 14-13 Svangerskapspenger

En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.

En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.

Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter 8-2 må være oppfylt før hun må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte ledd.

Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra sistnevnte tidspunktet ytes det fødselspenger etter bestemmelsene i §§ 14-3 til 14-10.

Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2003.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.