Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til sakens ordfører, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Heidi Grande Røys, som får ordet for saksordfører, som er medlem av Lagtinget.

Heidi Grande Røys (SV): Komiteen har handsama Regjeringa sitt forslag til kvitvaskingslov. Ein samla komite støttar innføringa av ei slik lov og dei hovudgrepa til tiltak mot kvitvasking av utbytte frå straffbare handlingar som Regjeringa har foreslått. Eit mindretal, representantane frå Framstegspartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet, støttar likevel ikkje Regjeringa sitt forslag om å gjere regelverket gjeldande òg ved tilfelle av mistanke om finansiering av terrorisme eller brot på straffelova §147 a og b.

Det er òg fremja ein del enkeltforslag frå partia i komiteen. På to punkt har komiteen gått inn for endringar i forhold til Regjeringa sine forslag. Komiteen har for det fyrste peika på at det i forhold til kravet om å registrere reelle eigarar var ein forskjell i ordlyden mellom lovforslaget og tilrådingane frå Financial Action Task Force, FATF. Komiteen meiner det er viktig å følgje opp FATF sine tilrådingar, og at det å kjenne dei reelle eigarane av dei verdiane som vert handterte, er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å avsløre bakmenn, og for at registrering av slike opplysningar skal ha noka meining. Komiteen meiner at Regjeringa sitt forslag ville ha ført til ei svakare undersøkingsplikt i dette tilfellet, og har foreslått ei endring i kvitvaskingslova § 6 fjerde ledd.

Komiteen ynskjer vidare å likestille skriftleg og elektronisk legitimasjon. Regjeringa opnar i sitt forslag for å gjere dette i ei framtidig forskrift, men ein samrøystes komite ynskjer å få slått fast allereie no at ei slik sidestilling skal gjennomførast.

Komiteen meiner at elektronisk kvalifiserte sertifikat er ei trygg form for identifisering, og at det er viktig ikkje å leggje hindringar i vegen for vidareutviklinga av dette konseptet. Komiteen foreslår difor at Regjeringa innan utgangen av 2003 på eigna måte skal fremje nødvendige forslag for å få til ei likestilling på dette feltet.

Dei siste åra er det gjennomført ei tiltakande deregulering av finansmarknadene. Dette bortfallet av styring, kombinert med ein sterk auke i kapitalstraumen i og mellom land, har skapt større handlingsrom for dei som vil flytte på svarte pengar. Det har vorte enklare å skjule opphavet til utbytte av straffbare handlingar i finanssystema. Liberaliseringa av verdsøkonomien har skapt eit tøffare konkurransepress, som i sin tur senkar terskelen for å gå til ulovlege handlingar for å halde hovudet over vatnet. Dette er utviklingstrekk som vi må ta svært alvorleg, og som tydeleg viser kvifor det no er viktig med strenge og effektive tiltak mot økonomisk kriminalitet generelt og kvitvasking spesielt.

Det lovverket vi no vedtek, er ikkje retta inn mot gamle damer som har nokre tusenlappar i madrassen. Vi treng eit tøffare regelverk mot kvitvasking for å ramme dei som tener store pengar på nokre av dei mest grufulle formene for kriminalitet vi kjenner. Internasjonale forbrytarnettverk får stadig større makt og har gjort prostitusjonsindustri, handel med kvinner og barn og smugling av narkotika og våpen til nokre av verdas mest innbringande «næringsvegar». Lønnsemda i slik verksemd er heilt avhengig av at det finst effektive metodar for å kvitvaske og ta i bruk ulovleg opptente midlar i land som Noreg.

Lovverk av den typen vi her handsamar, vil innehalde grenseoppdragingar mellom omsynet til effektive tiltak og omsynet til personvern. Dette kan av og til skape vanskelege problemstillingar. Komiteen er einig med Regjeringa i at undersøkings- og rapporteringsplikta vert utvida til å omfatte ei rekkje nye grupper. Komiteen er òg einig i at den særeigne teieplikta til Økokrim i kvitvaskingssaker no vert fjerna. Det siste har bl.a. dei tilsette i finansnæringa protestert mot. Det er av stor betydning at Økokrim overheld si plikt til å slette opplysningar, og at det vert lagt til rette for arbeidet til Kontrollutvalet for tiltak mot kvitvasking av pengar. Det er dessutan viktig å peike på at det finst klare kriterium for kva som skal til for å vekkje mistanke om kvitvasking, og at det difor for folk flest heller ikkje skal så mykje til for å halde seg utanfor mistanke. Ingen treng å kjøpe bil med pengane i plastpose eller med bankkort frå Nauru.

Nettopp det at kvitvaskingsregelverket er utforma for å gi effektive tiltak ved slike klart definerte mistankar, er bakgrunnen for vår sterke bekymring for at Regjeringa, og no fleirtalet i finanskomiteen, ynskjer å gjere kvitvaskingslova gjeldande òg for kampen mot terrorisme. Mens lovverket mot kvitvasking altså er innretta mot ein type brotsverk som er relativt klart definert, og retta inn mot bruk av midlar frå straffbare handlingar som allereie er utførte, er terrorisme ei heilt anna problemstilling.

Terrorlovgivinga har vore sterkt kritisert nettopp for at den ikkje inneheld presise definisjonar av kva som kan reknast som terrorisme og bidrag til terrorisme, at det er uklart kva som ligg til grunn for kven som kan mistenkjast for bidrag til terrorverksemd, og at det i stor grad vil dreie seg ommistanke om moglege, framtidige handlingar. Vår meining er at det er uansvarleg å behandle to så ulike problemstillingar under eitt og nesten utan at det som handlar om terrorisme, er gitt merksemd. Mange av dei som no vert rapporteringspliktige, vil ha svært dårlege føresetnader for å kunne seie noko om kva transaksjonar som kan mistenkjast for å ha noko med terrorfinansiering å gjere.

Forslaget som no går igjennom, vil altså i praksis føre til at norske bilforhandlarar og gullsmedar skal vere på utkikk etter potensielle terroristar. Det er all grunn til å stille spørsmål ved kva konsekvensar lovverk som dette kan få for rettstryggleiken og personvernet. Slik sett føyer dette forslaget seg inn i rekkja av terrorlover som har vorte vedtekne internasjonalt dei siste to åra.

I fleire andre land har vi sett at desse lovene har fått alvorlege konsekvensar for sivile og demokratiske rettar. SV er sterkt bekymra for dette, og vi går inn for å stryke alle tilvisingar til finansiering av terrorisme og til straffelova § 147 a og b i kvitvaskingslova.

Det er viktig at Noreg så langt som mogleg har eit kvitvaskingslovverk som lever opp til det ein har i land det er naturleg å samanlikne seg med. Dei landa som har eit svakare regelverk, vil lettare kunne tiltrekkje seg kriminelle pengestraumar. FATF har utarbeidd 40 tilrådingar som gjeld tiltak mot kvitvasking av utbytte. Desse tilrådingane er under revisjon, og dette arbeidet skal gjerast ferdig på eit plenumsmøte i Berlin denne månaden. Det vil både i samband med dette og i liknande prosessar i EU verte nødvendig å gå gjennom det norske regelverket på nytt, relativt snart. Denne handsaminga som vi har i dag, kunne difor vore eit nyttig høve for Stortinget til å gi nokre signal om kva slags tiltak ein kunne tenkje seg utgreidd eller vurdert nærare inn mot ein slik ny gjennomgang.

Ulike mindretal i komiteen har difor fremja ei rekkje slike utgreiingsforslag. Dessverre har regjeringspartia og Arbeidarpartiet blokkert denne moglegheita ved å gå nærast prinsipielt imot at Stortinget på eiga hand skal kunne be om utgreiingar. Denne frykta for sjølvstendige initiativ synest vi er sørgjeleg, særleg i ei sak der det er eit så stort behov for ein levande offentleg debatt og for nye effektive, politiske tiltak.

At utgreiingsforslag ikkje kan fremjast før spørsmålet om utgreiing er utgreidd av departementet, er ein skikk vi ikkje var klare over at denne forsamlinga hadde lagt seg til. Dei forslaga som ulike mindretal har fremja, f.eks. om maksimumsbeløp for kontant betaling og omvend bevisbyrde, er viktige forslag som vi håpar likevel vil vere ein del av den framtidige diskusjonen rundt kvitvaskingslovverket.

Den lova Odelstinget vedtek i dag, vil vonleg bli ein effektiv reiskap i kampen mot kvitvasking og på den måten eit bidrag frå Noreg i kampen mot økonomisk kriminalitet og mot forteneste som internasjonale kriminelle nettverk har på menneskelege lidingar.

Med det vil eg tilrå komiteen si innstilling, med unntak av dei stadene der SV i lag med andre har eigne forslag. Eg tek då opp desse forslaga.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp de forslag hun refererte til.

Ranveig Frøiland (A): Først vil eg gje Regjeringa honnør for at dei så fort kom til Stortinget med ei slik lov om kvitvasking. Arbeidet har gått fort, og det var nødvendig. Det er eit godt arbeid som er gjort. Det har saksordføraren gjort greie for, og det er stor semje om denne loven.

Eg skal ikkje gå inn på så mange av dei ulike punkta, for det vart gjeve ei god utgreiing. Eg vil berre ta opp nokre få punkt, m.a. eit punkt der Arbeidarpartiet er ueinig med dei andre partia. Det gjeld advokatane si rapporteringsplikt. Arbeidarpartiet ønskjer det alternativet som gjev advokatane størst mogleg fridom til å rapportera om mistenkjelege transaksjonar, utan risiko for straffansvar. Meldepliktsystemet er eit dynamisk system som må vera under utvikling. Difor meiner vi at det er meir fleksibelt med ein generell lovparagraf og moglegheit for unntak i forskrift enn ein lovtekst som er meir spesifikk. Arbeidarpartiet har valt den lovformuleringa som Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Økokrim gjekk inn for. Vi vil streka under at vi ser dette forslaget i samanheng med dei unntaka som advokatane si rapporteringsplikt gjev i lovens § 12. Etter den paragrafen har ikkje advokatar plikt til å rapportera om forhold dei får kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientane si rettsstilling, eller det dei får kjennskap til før, under eller etter ei rettssak, når forholdet har direkte tilknyting til rettstvisten. Difor har vi eit eige forslag som eg no tek opp.

Men det er, som sagt, stor einigheit vidare om loven. Vi står saman med regjeringspartia om det aller meste av dette.

Det er eit anna forhold som eg har lyst til å streka under, og det gjeld dei som kjem bort i desse forholda, dei tilsette i ulike system som kan vera vitne i ei rettssak. Eg reagerer på at det er eit mindretal her i salen som fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede om den som er pålagt å rapportere om mulig hvitvasking bør kunne ha rett til å nekte å vitne i en eventuell rettssak.»

Dette kan jo vera eit hovudvitne eller vitne som har best kjennskap til desse tinga. Det som er viktig, etter Arbeidarpartiet og fleirtalet si vurdering, er at desse personane får politivern, slik at dei kan gjera den jobben som det er viktig å gjera. Dei må ikkje vera redde for å gå i retten. Difor er det viktig med politivern. Det har eg lyst til å streka under.

Heilt til slutt gjorde saksordføraren det til eit poeng at vi ikkje kunne be Regjeringa greia ut andre forhold enn det som ligg i denne loven. Det kan Stortinget godt gjera, men eg trur at det òg er viktig at vi av og til seier til oss sjølve at no tek vi den saka som ligg føre som gjeld kvitvasking, og gjer eit ordentleg vedtak. Vi veit jo at mange av dei forslaga som vi ber Regjeringa greia ut, vil koma tilbake til Stortinget, fordi eit slikt arbeid allereie er på gang i Regjeringa. Det er dette fleirtalet, regjeringspartia og Arbeidarpartiet, har vist til, at vi ikkje har moglegheit her i denne salen til å vurdera konsekvensane av alt dette. Difor seier vi at vi er kjende med det samarbeidet som Justisdepartementet gjer, i samarbeid med Utanriksdepartementet, der dei skal sjå på desse forholda, på tiltak mot korrupsjon og kvitvasking. Vi reknar med at det kjem tilbake til Stortinget på ein høveleg måte. Eg vil be om at statsråden bekreftar det. Då har vi ikkje behov for å gjera vedtak om at det skal greiast ut.

Igjen tek eg opp det eine forslaget som Arbeidarpartiet har, og igjen vil eg seia at det er eit godt arbeid som er gjort, både av Regjeringa og heile finanskomiteen.

Presidenten: Da har representanten Ranveig Frøiland behørig tatt opp det forslaget hun refererte til.

Heidi Larssen (H): Som representantene Grande Røys og Frøiland har sagt, er det stor enighet om behovet for og utformingen av reglene i den nye hvitvaskingsloven. Økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger utgjør et økende problem som er komplisert og ikke kjenner noen grenser. Ikke minst derfor er det viktig med et internasjonalt samarbeid og et internasjonalt, likeartet regelverk.

En enstemmig komite støtter Regjeringens forslag om utvidelse av undersøkelses- og rapporteringsplikten.

Komiteen er også enig i at en sikker identifisering av kunder er en grunnleggende forutsetning for en effektiv kamp mot hvitvasking av gevinst fra kriminelle handlinger. Da elektroniske finansielle tjenester øker sterkt i omfang, vil et system med godkjent elektronisk legitimasjon være en viktig forutsetning for at denne utviklingen kan gå videre. Elektronisk signatur kan innebære økt sikkerhet i forhold til skriftlig signatur, og komiteen ønsker likestilling mellom skriftlig og elektronisk signatur. På dette området er nok komiteen litt mer utålmodig enn Finansdepartementet og mener at det forholdsvis raskt kan etableres krav til elektronisk signatur i lov om elektronisk signatur med tilhørende forskrifter, som samsvarer med de kravene som nå stilles i hvitvaskingsloven.

På noen områder er det en delt komiteinnstilling.

Mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, støtter ikke Regjeringens forslag om å inkludere terrorhandlinger og finansiering av disse i hvitvaskingsloven. Til tross for at de helt korrekt i merknadene sine sier «at internasjonale terrornettverk i stor grad finansieres gjennom den svarte økonomien, og er avhengig av ulike former for hvitvaskingsoperasjoner», vil de ikke ha med henvisninger til terror i hvitvaskingsloven eller for den saks skyld i noen andre lover.

Hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme vil ofte skje gjennom de samme kanalene, særlig det finansielle systemet. Etter flertallets syn, et flertall som består av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, gjør det det naturlig å behandle tiltak mot slik aktivitet i samme lov, selv om vi også er klar over at det er en forskjell mellom de to situasjonene: Hvitvasking av utbytte er å prøve å gjøre ulovlige midler om til lovlige midler, mens terrorfinansiering er å bruke ulovlige midler til ulovlige formål.

Flertallet mener altså at det er hensiktsmessig å ha regler i hvitvaskingsloven som kan bidra til å hindre at det skaffes til veie økonomiske midler til finansiering av terrorhandlinger, og at økonomiske midler og finansielle tjenester stilles til rådighet for terrorister og terrornettverk.

Vi er enig i at hvitvaskingsloven har henvisninger til de straffebud vi i fjor innførte som oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme. Jeg kan ikke se at dette gjør det noe særlig vanskeligere for de rapporteringspliktige eller er en større fare for rettssikkerheten enn å rapportere om mistanke om utbytte fra straffbare handlinger generelt.

Komiteen, med unntak av Arbeiderpartiet, støtter Regjeringens forslag om at advokater skal omfattes av rapporteringsplikten, men med visse avgrensninger. Arbeiderpartiet vil ikke ha disse avgrensningene inn i loven. En særordning for advokater kan være uheldig, men man må være oppmerksom på at advokater står i en særstilling hva gjelder klientforhold og taushetsplikt. Denne taushetsplikten er ikke begrunnet i advokaters yrkesutøvelse, men i det enkelte individs rettssikkerhet. Da er det riktig ikke å gi loven for vidt anvendelsesområde før man har høstet noe erfaring. I motsetning til Arbeiderpartiet mener flertallet at en eventuell utvidelse av anvendelsesområdet bør foregå i lovs form, da det er viktige rettssikkerhetsspørsmål for enkeltindivider som berøres. Det bør ikke overlates til departementet alene.

Til slutt: Mindretallet i komiteen ønsker å pålegge Regjeringen å utrede flere vidtrekkende tiltak mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Flertallet, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, har ikke hatt anledning til å vurdere konsekvensene og omfanget av disse forslagene, forslag som bl.a. reiser en rekke rettssikkerhetsmessige og prinsipielle spørsmål, spørsmål som nok hører bedre hjemme i en annen komite.

Flertallet viser til at Justisdepartementet har startet et eget prosjekt som skal fremme tiltak mot korrupsjon og hvitvasking, og vi regner med at resultatene fra dette arbeidet vil bli forelagt Stortinget.

Jeg registrerer også at Finansdepartementet arbeider med andre tiltak rettet mot økonomisk kriminalitet. Slikt arbeid vil selvsagt fortsette. Så vidt jeg kan skjønne, gjør det det, og vi vil få det forelagt for Stortinget senere.

Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Saksordføreren har gitt en svært grundig gjennomgang av komiteens innstilling, så jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til noen få punkter.

Det ene gjelder selvsagt koblingen mellom hvitvasking og terrorvirksomhet. Det må være slått fast veldig tydelig at Fremskrittspartiet, på lik linje med både regjeringspartiene og andre, er opptatt av å bekjempe terrorhandlinger. Vi vil selvsagt være med på å forbedre og skjerpe terrorlovgivningen, slik at vi kan oppnå det. Men samtidig vil vi at all hvitvasking skal slås ned på, uansett hva som er motivene for å hvitvaske penger. Jeg synes at vi må klare å skille mellom disse forholdene når vi behandler lov om hvitvasking. Det er derfor også denne loven er til behandling i finanskomiteen. Terrorlovgivningsspørsmål er ellers noe som ikke naturlig behandles av finanskomiteen.

Det er selvsagt en naturlig sammenheng mellom terrorisme og hvitvasking, rett og slett fordi terrorisme og den type aktiviteter ofte er naturlig finansiert gjennom midler som er hvitvasket. Men det er nå en gang slik at hvitvaskingsloven er ment å være rettet inn mot bruk av midler fra straffbare handlinger som allerede er begått. Derfor oppfatter vi den problemstillingen som ligger i dette fra Regjeringen, som komplisert. Dette er to problemstillinger, selv om de kan være nært knyttet til hverandre. Det er nødvendig å ta hensyn også til rettssikkerhet oppe i dette. Vi synes det kan bli litt trøblete hvis ikke bare bankfunksjonærer, men også gullsmeder og bilforhandlere gjennom dette nå plutselig skal være pålagt å være på utkikk etter mulige terrorister når de samtidig skal melde fra om potensielle hvitvaskingsproblemer. Det er ikke veldig klart. Vi oppfatter ikke dette veldig tydelig fra Regjeringens side, til tross for at vi svært gjerne vil være med på å forbedre også lovgivningen mot terror.

Jeg har bare lyst til å nevne at når vi nå vedtar denne loven, vil det naturlig nok kunne medføre betydelig økt omfang av saker knyttet til hvitvaskingsmeldinger i Økokrim. Da er det viktig at Regjeringen følger dette opp gjennom å gi Økokrim tilstrekkelig med ressurser. Jeg registrerer at det kun er et mindretall i komiteen som understreker dette i innstillingen, men jeg vil i hvert fall anmode statsråden om å nevne denne problemstillingen hvis han har tenkt å ta ordet. Det er naturlig at man følger dette opp, slik at Økokrim er i stand til å kunne følge opp de gode intensjonene som blir vedtatt i denne loven.

Så er det også slik at det blir gitt en hjemmel til forskrift som kan gi loven anvendelse for spillvirksomhet. Vi forutsetter faktisk at den hjemmelen blir brukt. Pengespillmarkedet kan være et svært effektivt sted å hvitvaske penger. Derfor vil det også være fornuftig å påby registreringsplikt for spillere. I dag er det slik at man kan vinne store summer uten å bli registrert. Vi har oppfattet at Økokrim også påpeker at vinnerkuponger omsettes og benyttes til å dokumentere tilsynelatende lovlige inntekter. Dette synes jeg også det er litt overraskende at det ikke blir flertall for, for hvis man ønsker å bekjempe hvitvasking, må man gå inn på de områdene som naturlig er en arena for å kunne omsette penger på denne måten. Jeg hadde håpet at flere ville støtte dette forslaget fra mindretallet, men jeg registrerer at så ikke er tilfellet.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF): Odelstinget behandler i kveld ny hvitvaskingslov som skal bidra til både å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Den nye loven innebærer en vesentlig utvidelse av personkretsen som trekkes inn i arbeidet mot hvitvasking. I dag er det bare banker og finansinstitusjoner som har plikt til å melde fra til Økokrim hvis de får mistanke om at en av kundene driver med hvitvasking. Med den nye loven som vi vedtar i dag, vil også advokater, revisorer, eiendomsmeglere og forhandlere av kostbare gjenstander bli pålagt denne meldeplikten ved mistanke. Dermed ansvarliggjøres langt flere yrkesgrupper i dette viktige arbeidet.

Det pågår et omfattende arbeid internasjonalt for å bekjempe hvitvasking. En ny hvitvaskingslov er i tråd med EUs hvitvaskingsdirektiv og med internasjonale anbefalinger fra FATF, som er en internasjonal organisasjon som arbeider mot hvitvasking og terrorfinansiering.

På enkelte punkter går hvitvaskingsloven lenger enn det som kreves etter de internasjonale reglene. Dette gjelder bl.a. med hensyn til transaksjoner av kostbare gjenstander med kontant betaling. Etter EU-reglene settes grensen på 15 000 euro, ca. 12 000 norske kr, mens det i hvitvaskingsloven settes en grense på 40 000 norske kr. Det er positivt at beløpet settes forholdsvis lavt, fordi det bør være en enkel sak å foreta betaling for kostbare gjenstander gjennom det alminnelige banksystemet. Det bør heller ikke være noen belastning for forhandlere som mottar mer enn 40 000 norske kr i kontanter, at de pålegges visse plikter i forhold til hvitvaskingsregelverket. Det er klart at nettopp slike transaksjoner med kontanter kan medføre en hvitvaskingsfare.

Det er gledelig at det er bred politisk enighet om de aller fleste punkter i Regjeringens lovforslag. I lovforslaget fra Regjeringen er det tatt med en rekke henvisninger til finansiering av terrorisme og til forhold som rammes av straffeloven § 147 a og b. Komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger når det gjelder dette. Dette er i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen av 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme. Videre er sikker identifisering av kunder en grunnleggende forutsetning for en effektiv kamp mot hvitvasking av gevinst av kriminelle handlinger.

En samlet komite støtter i hovedsak Regjeringens forslag om utvidelse av krav om legitimasjonskontroll, men komiteen ønsker å gå lenger enn Regjeringen når det gjelder å sidestille skriftlig og elektronisk signatur. En forutsetning for dette må være at legitimasjonskravene for utstedelse av elektronisk legitimasjon i lov om elektronisk signatur bringes i samsvar med legitimasjonskravene i hvitvaskingsregelverket. En samlet komite foreslår at Regjeringen fremmer de nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk signatur.

I innstillingen til hvitvaskingsloven foreslår mindretallet i komiteen, som består av Fremskrittspartiet, SV, Kystpartiet og Senterpartiet, å pålegge Regjeringen å utrede vidtrekkende tiltak til bekjempelse av økonomisk kriminalitet i tilknytning til hvitvaskingsloven. Flertallet i komiteen, som består av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, støtter ikke de foreslåtte tiltak med alle de utredningene som det vil medføre i denne omgang, fordi det reiser en rekke prinsipielle spørsmål i tilknytning til rettssikkerhet og organisering av arbeidet i politi og påtalemyndighet.

Som nevnt tidligere i kveld, har Justisdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet nedsatt et eget prosjekt, det såkalte Joly-prosjektet, som har ansvar for å fremme forslag til tiltak mot korrupsjon og hvitvasking, og Stortinget vil få rikelig anledning til å diskutere ytterligere tiltak mot korrupsjon og hvitvasking senere.

Til slutt: Et effektivt lovverk mot hvitvasking er også et viktig bidrag i forhold til lønnsomheten av annen internasjonal kriminalitet. På den måten er et effektivt lovverk mot hvitvasking derfor også et viktig bidrag i kampen mot narkotikasmugling og porno- og prostitusjonsindustri.

May Britt Vihovde (V): Verda står føre heilt andre utfordringar enn for få år sidan. Den organiserte kriminaliteten grip om seg i fleire land, ikkje minst i landa i den tredje verda. Gjennom skjulte nettverk klarer profesjonelle kriminelle å skapa hemmelege strukturar på tvers av andre lands lovgiving og politiressursar. I fleire land blir det utvikla reine mafiastrukturar, der politikarar, dommarar og polititenestemenn blir bestukne, og der vitne blir trua til tausheit gjennom dei skjulte valdsstrukturane. Svært mykje handlar om å tena pengar på ein måte som påfører andre menneske liding, og ikkje minst å skjula slike midlar og gjerne få dei til å gjenoppstå som kvite pengar i lovlege næringsstrukturar. I tillegg veit vi at terrorisme blir finansiert gjennom mange av dei same organiserte strukturane.

Kofi Annan skal ha sagt at dei største internasjonale utfordingane er statar med svak legitimitet, terrorisme og den organiserte kriminaliteten som bruker krigsliknande verkemiddel.

I dette biletet må vi ikkje bli naive, samstundes som vi må ta vare på dei grunnleggjande rettstryggleikstradisjonane som kjenneteiknar vår rettsorden og vårt demokrati.

Kampen mot organisert kriminalitet, korrupsjon og kvitvasking er på mange vis ei av det internasjonale samfunnets viktigaste utfordringar. Desse tre elementa utgjer på mange måtar hovuda til vår tids troll, den internasjonale kriminaliteten.

Eg er difor stolt over at vår regjering parallelt fremjar tre store lovsaker på dette området, for å ta slik kriminalitet på alvor, men ikkje minst for å visa resten av verda at kampen mot kriminalitet må nedkjempast med dei mest moderne lover.

Samstundes har Justisdepartementet, Finansdepartementet og Utanriksdepartementet sett ned eit særleg prosjekt under leiing av den tidlegare franske dommaren Eva Joly, nettopp for å visa at Noreg skal bli det beste landet i verda i kampen mot korrupsjon og kvitvasking.

Kvitvasking dreier seg om pengar, mange pengar, der kriminelle vil skjula midlar i lovlege strukturar. Lysta på pengar og meir pengar er som elvane: Pengane går dit hindringane er lågast. Dersom kvitvaskingslovgivinga er mangelfull, med bransjar som ikkje er rapporteringspliktige, vil pengestraumen lett gå nye vegar.

Med Regjeringa sitt forslag stiller Noreg i fyrstedivisjon. Venstre ynskjer at Noreg skal vera ein pådrivar i det internasjonale samarbeidet.

Rapporteringsplikta til Økokrim handlar ikkje om tysting, men om at næringar som kan bli misbrukte til kvitvasking, spelar på lag med myndigheitene. Ved å rapportera mistenkjelege transaksjonar unngår dei same institusjonane det strenge straffansvaret etter straffelova § 317, som forutan heleri også rammar kvitvasking.

Venstre skjønar ikkje mindretalet sitt syn i denne saka. Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går mot at kvitvaskingslova skal omfatta lovbrot som gjeld terrorisme. Tidlegare har derimot Framstegspartiet støtta forslag frå Regjeringa om tiltak mot terrorisme og finansiering av terrorisme, ja, dei ynskte å gå endå lenger ved å tillata romavlytting i saker om finansiering av terrorisme.

Når mindretalet går mot at finansiering av terrorisme etter straffelova § 147 b skal vera meldepliktig i kvitvaskingslova, ja, så er dette i strid med dei internasjonale forpliktingane som Noreg har bunde seg til, ikkje minst gjennom FN, når det gjeld tiltak mot finansiering av terrorisme. Etter mindretalets merknader kan det sjå ut som om det ikkje er straffbart å samla inn pengar til terrorformål. Det er feil. Dette er straffbart, og med god grunn.

Straffelova § 147 b, som blei vedteken i Stortinget i fjor, forbyr med ei strafferamme på ti års fengsel å samla inn pengar til finansiering av terrorhandlingar.

Skal vi klara kampen mot den internasjonale kriminaliteten, medrekna kampen mot terrorisme og finansiering av terrorisme, treng vi eit breitt politisk fleirtal. Det har vi, og Venstre er glad for at Arbeidarpartiet har sikra fleirtal for at ei mogeleg innsamling av midlar til terrorformål er omfatta av rapporteringsplikta i komiteinnstillinga.

Statsråd Per-Kristian Foss: Internasjonal kriminalitet er en trussel mot demokrati, rettssikkerhet og menneskelige rettigheter. Dessverre er internasjonal kriminalitet økende. Økonomisk kriminalitet er en del av dette bildet.

Jeg er glad for at finanskomiteen i det alt vesentlige gir sin tilslutning til Regjeringens forslag. Norge ligger i forkant av det internasjonale arbeidet med å bekjempe hvitvasking og internasjonal kriminalitet, herunder også terrorfinansiering. Et flertall i komiteen er også utålmodig på flere punkter og ønsker at Regjeringen skal følge opp. Jeg kan bekrefte anmodningen i representanten Frøilands innlegg om at flere ting er på gang og vil bli fulgt opp i rekkefølge, ikke minst i internasjonale rekommandasjoner som kommer på rekke og rad.

Komiteen har også en del merknader, særlig fra mindretallet som åpenbart har fått innspill fra fagmiljøer utenom komiteen. I det alt vesentlige gjelder dette spørsmål som ligger under Justisdepartementet. Også der er det et aktivt arbeid for å følge dette opp. Komiteen er også utålmodig når det gjelder å få slått fast at elektronisk legitimasjon skal likestilles. Jeg kan bekrefte at vi er i full gang med å følge opp Stortingets vedtak. Sammen med Næringsdepartementet vil Finansdepartementet vurdere en løsning som innebærer at elektronisk kvalifiserte sertifikater og skriftlig legitimasjon likestilles etter hvitvaskingsregelverket. Problemet i dag er at reglene om elektronisk sertifikat ikke er så strenge som det hvitvaskingsreglene krever. Det har hele tiden vært forutsatt at den foreslåtte forskriftshjemmelen skal benyttes.

Det er i alt vesentlig enighet i innstillingen. Jeg har lyst til å understreke at når kretsen av dem som har meldeplikt, utvides, har det ingenting med angiveri å gjøre. Jeg ønsker et land der næringer og næringsutøvere spiller på lag med myndighetene i bekjempelse av enhver form for kriminalitet. Næringer eller næringsutøvere som ønsker å skjule kriminalitet, ønsker vi ikke. Det er det bred enighet om.

Det er en dissens på ett punkt som har vært gjenstand for en viss debatt, nemlig om loven også skal gjelde terrorfinansiering. Jeg har litt problemer med å skjønne motstanden fra mindretallet på dette punktet, for det er jo ikke slik at bilforhandlere, som ble nevnt som et eksempel, gullsmeder, auksjonsforretninger eller andre kvalifiserte personer med god innsikt i sin næring skal se hvor kriminaliteten stammer fra eller hva eventuelt midlene skal brukes til. På mistanke skal man si fra, og mistanke om terrorfinansiering skal ikke ekskluderes, selvfølgelig. Men det forutsetter jo ikke at bilforhandleren, for å bruke det eksempelet, skal drive etterforskning ved berettiget mistanke. Det holder med det vanlige skjønn som utøves, også i forholdet til terrorisme. Det er ikke slik at rettssikkerheten på dette punkt overhodet er truet. Det er en informasjon man gir videre, som så underlegges vanlig behandling hos politi, eventuelt tiltale ved påtalemyndighet, eventuelt rettsapparatet. Så rettssikkerheten er sikret på ethvert ledd også når det gjelder eventuell begått eller planlagt terrorisme.

Dersom mindretallets forslag hadde blitt vedtatt, hadde Norge stått som et av de få land som ikke følger opp internasjonale forpliktelser på dette området. FN-konvensjonen av 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme, Artikkel 18 1 b), følger vi med dette opp. Det har de aller fleste andre land gjort, også et samlet EU. Jeg er derfor glad for at flertallet gir Regjeringen støtte på dette punkt. Noe annet tror jeg hadde blitt internasjonalt bemerket.

Når det også ble sagt i debatten at det ikke er finansministere som primært følger opp arbeidet mot internasjonal terrorisme, kan jeg avkrefte det. Det er det. Internasjonalt er bekjempelse av terrorisme gjennom økonomisk kriminalitet et av de hyppigste temaer på alle møter der også finansministere møtes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Grande Røys (SV): No skal ikkje statsråden måtte svare for det som Ranveig Frøiland sa i sitt innlegg, men representanten Frøiland var ganske krystallklar på at forslaga som eit fleirtal i komiteen ikkje vil støtte, vil kome til Stortinget som ei oppfølging anten av Joly-prosjektet eller av oppdateringa av internasjonale forpliktingar knytte til kvitvaskingslovverket. Finansministeren har òg langt på veg forsikra om det same. Det er vi veldig glade for, for poenget med å få greidd ut desse forslaga, var å få ei breidd i det arbeidet som no skal gjerast vidare. Vi må ikkje vere nøgde med at vi er best og fyrst med å ha eit godt regelverk, vi må heile tida arbeide for framleis å vere fyrst og best på desse områda.

Eg er òg veldig glad for at finansministeren så sterkt påpeika at han sjølvsagt er med, i lag med andre statsrådar og heile Regjeringa, i arbeidet med å få gjort noko for å nedkjempe internasjonal terrorisme.

Viss statsråden kan stadfeste at desse forslaga som no ikkje går med som utgreiingsforslag til Regjeringa, likevel vil vere aktuelle og med i dei diskusjonane og det arbeidet som Regjeringa no skal gjere vidare, vil det vere bra.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg kan bekrefte på generelt grunnlag og i denne saken spesielt at Regjeringen har mye utredningsarbeid på gang som den ikke er pålagt å gjøre av Stortinget, verken av et flertall eller av et mindretall, for å si det slik, selv om påleggets karakter er av litt forskjellig art i så måte.

Det er et bredt internasjonalt arbeid på dette området, og hele poenget med terrorbekjempelse er at landene har ganske likeartede regler. Dette er et av de områdene der kriminalitetsbekjempelsen virkelig er helt nødt til å være internasjonalt organisert.

Jeg kan bekrefte at flere forslag er underveis og kommer. Men her må det hele tiden gjøres en avveining, ikke minst i forhold til rettssikkerhet, og den avveiningen gjør vi i nært samarbeid med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Berit Brørby (A): Jeg har bare lyst til å fortelle Stortinget at Nordisk Råd for noen måneder siden fremmet et forslag om felles tiltak i Norden for å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, herunder hvitvasking av penger. Den organiserte kriminaliteten som hvitvasking av penger også medfører, og særlig korrupsjon i u-landene, er med på å undergrave menneskerettighetene, demokratiet og godt styresett. Det undergraver også økonomisk framgang, hindrer næringsutvikling og fremmer forskjeller. Bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking av penger handler derfor først og fremst om vern av demokratiet.

Globaliseringen har medført at det har blitt lettere å gjemme unna inntekter, samtidig som det kan være vanskelig gjennom nasjonal lovgivning å komme til livs bestikkelser som skjer utenlands. Kampen mot hvitvasking av penger og for økt åpenhet i finansiell sektor er derfor viktig i kampen mot korrupsjon. Korrupsjon har vært og er fortsatt også et stort problem ved bistandsarbeid i relasjon til regimer og selskaper i mottakerlandene.

Nordisk Ministerråd har nå fått i fanget et forslag fra Nordisk Råd om felles tiltak i Norden for å bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger. Blant annet vil Nordisk Råd at Ministerrådet skal ta initiativ for å få til en felles nordisk utdannelse for å utdanne spesialister på feltet hvitvasking av penger og korrupsjon, herunder også en nordisk politiutdannelse. Dessuten ønsker parlamentarikerne i Nordisk Råd at de nordiske lands regjeringer utvikler nasjonale tiltak hver for seg for å svarteliste personer og selskaper som har vært involvert i korrupsjon og hvitvasking av penger, og med mulighet for å utveksle informasjon mellom de nordiske land.

Derfor går min utfordring til statsråd Foss, at også han tar del i Nordisk Ministerråds arbeid for å skape en nordisk front i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger, herunder også skatteparadisene. Jeg la merke til at Per-Kristian Foss var opptatt av at det var viktig å få til likeartede regler, og da burde kanskje likeartede regler i Norden være et lite skritt på veien.

Carsten Dybevig (H): Effektivt lovverk mot hvitvasking er kanskje det sterkeste og viktigste virkemiddelet i kampen mot terrorisme og i kampen mot bl.a. korrupsjon, for ofte er hvitvasking en del av korrupsjonen. Det er ofte også en del av den uorganiserte kriminaliteten. Vi har sett at hvitvasking av penger faktisk destabiliserer regjeringer og land rundt omkring i verden, det undergraver og svekker legal handelsvirksomhet og store internasjonale konserner, og det er med på å true de frie og velfungerende markeder, fordi det også ødelegger nasjonale skattesystemer og ikke minst undergraver verdens finansmarkeder. Daglig er det i verden en kapitalflyt i transaksjoner på ca. 1 600 milliarder dollar. Årlig har vi ca. 500 milliarder dollar i narkotikaomsetning. Her er det multikriminelle forbryterbander som truer det frie markedet med ulovlige varer. I tillegg er det slik at 100 millioner dollar gjelder handel med mennesker, barn og kvinner. I tillegg til det har vi andre forbrytelser, som 100 milliarder dollar i omsetning av fredede dyrearter.

Den siste tiden har Stortinget vært med på å vedta en rekke lover og straffebud som skjerper straffene mot kriminalitet, bl.a. dobbelt straff for gjengangerkriminalitet, nye straffebud mot korrupsjon, som kommer neste uke, og tiltak mot menneskehandel. Vi har vært med og vedtatt nye politimetoder, nye kommunikasjonsavlyttingsmetoder, deriblant tillatelse til også å avlytte telefon. Det er også opprettet nye spesialenheter hos politiet i kampen mot organisert kriminalitet. Alle disse sakene har faktisk fått Fremskrittspartiets støtte. Men i dag ser jeg til min store overraskelse at Fremskrittspartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å skape tvil om innholdet i § 147 a og § 147 b i straffeloven. De ønsker nemlig å stryke passusen som gjelder hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Da begrenser man etter min oppfatning muligheten til å avdekke finansiering av terrorisme. For det er ikke alltid slik at det er hvite penger som finansierer terrorisme. Det er faktisk mulig å bruke andre penger også til å finansiere terrorisme, og etter min oppfatning vil man da etter Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Kystpartiets forslag ikke ha meldeplikt i forhold til dette. Det synes jeg er svært uheldig, og det er svært overraskende at ikke Fremskrittspartiet er med på et slikt straffebud. Det var medlemmene fra Fremskrittspartiet i justiskomiteen svorne tilhengere av da vi hadde saken til behandling. Så jeg skulle gjerne ønske en avklaring fra Fremskrittspartiet i forhold til det forslaget.

Siv Jensen (FrP): Jeg tror representanten Dybevig har misforstått. Fremskrittspartiets intensjoner er ikke å skape tvil om dette – tvert imot. Dybevig sa fra talerstolen at vi hadde ønsket å stryke en passus om hvitvasking av utbytte i loven. Nei, denne loven dreier seg om hvitvasking. Og det er på alle punkter slik at vi ønsker å bidra til at hvitvaskingsloven skal være sterk, klar og god og knytte seg til det hvitvasking dreier seg om, nemlig midler som er ervervet ved kriminelle handlinger som allerede er gjennomført.

Men i tillegg til det har vi selvsagt støttet de lovvedtak som er fattet av Stortinget knyttet til straffeloven § 147 a og b. Det skulle bare mangle! Det er helt åpenbart at det var fornuftige lovendringer, skjerpelser knyttet til terrorbekjempelse. Det er vi enig i. Vi kommer til å fortsette å arbeide videre for at terrorlovgivningen skal være så sterk og klar som overhodet mulig.

Jeg tror at denne debatten bærer et visst preg av at den er basert på en misforståelse. Det er ikke slik at vi ikke er opptatt både av å ha en egnet lovgivning for å bekjempe hvitvasking og av å ha en egnet lovgivning for å bekjempe terrorisme. Spørsmålet er bare om det er helt naturlig å koble det sammen på den måten som Regjeringen har lagt opp til. Det er det vi har stilt oss tvilende til, for vi mener at det er to problemstillinger, selv om man i en del sammenhenger kan koble dem sammen. Det er det det dreier seg om. Jeg vil bare være helt krystallklar på at vi ikke har ønsket å skape noen som helst form for tvil om behovet for en effektiv lovgivning for å bekjempe terrorisme.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg tror ikke dette dreier seg om en misforståelse. Det er ingen misforståelse at Regjeringen følger opp FN-konvensjonen av 9. desember 1999 i disse bestemmelsene om hvitvasking. Det er heller ingen misforståelse at terrorisme ofte finansieres gjennom midler som stammer fra ulovlig virksomhet. Og man kunne i alle fall stille det naturlige spørsmålet: Hvis man ikke følger opp FN-konvensjonen av 9. desember her, hvor gjør man det da?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.