Olaf Gjedrem (KrF) (ordførar for saka): Ot.prp. nr. 90 for 2002-2003 legg fram eit forslag til ny lov som skal sikra det nødvendige rettslege grunnlaget for at staten i samband med matforvaltingsreforma kan overta formuesposisjonar frå kommunane og kommunalt åtte selskap i tråd med dei prinsippa som blei lagde til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1.
Dette fører til at fleire oppgåver som i dag blir utførde av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn, skal overførast til staten ved Mattilsynet frå 1. januar 2004. Det er meir konkret snakk om
-
næringsmiddeltilsyn, som i dag er eit kommunalt ansvar, herunder tilsyn med drikkevatn
-
næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll, som i dag er eit statleg ansvar, men som blir utført av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn etter delegert fullmakt frå SNT
Når det gjeld det økonomiske oppgjeret, vil det ha tre hovudelement:
Ein vil anvenda reglane for overdraging av verksemder etter arbeidsmiljøloven for overføring av personell frå kommunane og kommunalt åtte selskap til Mattilsynet. I forhold til eigardelar skal det som hovudprinsipp leggjast til grunn at staten har rett og plikt til å taka over eigarskapen til dei formuerettslege posisjonane som blir nytta for å løysa dei oppgåvene som staten skal taka over. Dette gjeld rettar eller plikter etter ulike typar avtalar som skal overdragast til staten, så lenge dei hovudsakleg kan knytast til dei oppgåvene som staten tek over. Det vil også vera slik at staten ikkje skal vera forplikta til å yta særskild godtgjersle for dei formueposisjonane som staten tek over, men at det økonomiske oppgjeret skal skje ved at kommunane si gjeld og andre forpliktingar knytte til dei formuegjenstandane som blir tekne over, blir overdregne til staten. Når det gjeld det økonomiske oppgjeret, skal dette skje etter forhandlingar, og talet på årsverk som skal førast over frå kommunane til staten, er omfatta av det økonomiske oppgjeret. Avtale om årsverksramme mellom partane, eller avgjerd om dette ved tvisteløysing, skal ikkje kunna svekkja dei rettane som den enkelte arbeidstakar har etter arbeidsmiljølovens føresegner om overdraging av verksemder.
Når det gjeld forslaget om tvisteløysing, er det semje i komiteen om at ei uavhengig nemnd vil kunna sikra legitimitet for dei avgjerdene som blir tekne i dei tilfella der det oppstår tvistar. Me er samtidig opptekne av at det økonomiske oppgjeret blir gjennomført utan unødig bruk av ressursar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 992)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved
endret ansvarsfordeling i matforvaltningen
1 Formål
Formålet med loven er å regulere
statens overtakelse av matforvaltning fra kommunene og de tvister
som kan oppstå i den forbindelse.
2 Formuesposisjoner
Fra og med ikrafttredelse av denne loven har
staten rett og plikt til å overta alle formuesposisjonene,
herunder rettigheter og plikter, som hovedsakelig
kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med
næringsmidler og kjøttkontroll, med unntak av
de formuesposisjoner som fremgår av annet ledd.
Staten har ikke rett og plikt til å overta
tomter, bygninger og lokaler fra kommunene. I de tilfeller hvor
staten ikke overtar tomter, bygninger og lokaler fra kommunene,
skal staten ha rett til å disponere de tomter, bygninger
og lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet
innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.
Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning
av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.
3 Forholdet
til fordringshavere og andre rettighetshavere
Dersom det i forbindelse med overføring
til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 2,
overføres gjeld eller andre forpliktelser,
er det frigjørende for kommunen.
Fordringshavere og andre rettighetshavere
kan ikke motsette seg overføringen eller
gjøre gjeldende at overføringen utgjør
en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
4 Innsyn
Kommunene skal gi staten nødvendig
innsyn i og tilgang til kommunens virksomhet innen matforvaltning.
5 Gebyr-
og avgiftsfritak
Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6
i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1
i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
kjøretøy og båter eller
rettsgebyr etter §§ 21 og 24
i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens
overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge
av denne loven.
6 Tvisteløsning
Både staten og vedkommende
kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere
klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner
staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune etter § 2,
skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke
hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre
inn i.
Både staten og vedkommende
kommune kan kreve at spørsmålet om hvilken årsverkramme
som skal legges til grunn for overføring av personell fra
den enkelte kommune, skal avgjøres av nemnda.
Nemnda skal ha fem medlemmer. Departementet
oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes
Sentralforbund oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse
til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting
leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder
og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for
dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet
ledd.
Nemndas avgjørelse, som treffes ved
kjennelse, skal være begrunnet.
Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i henhold
til bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13.
Departementet kan gi nærmere regler
for nemndas virksomhet.
Spørsmål om rettigheter og
plikter etter § 2 kan ikke bringes
inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken
avgjort av nemnd er nyttet. Søksmål om statens
rettigheter eller plikter etter § 2
har ikke oppsettende virkning.
§ 7
Nærmere overgangsbestemmelser
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
8 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.