Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 27 for 2003-2004 en egen lov om voldgift. Loven skal erstatte tvistemålsloven kapittel 32, som pr. i dag regulerer voldgiftsinstituttet. Lovforslaget bygger på Tvistemålsutvalgets utredning om voldgift, NOU 2001:33.
Voldgift er et alternativ til domstolsbehandling av sivile tvister. I en voldgiftssak avtaler partene å overlate til én eller flere tredjepersoner å løse tvisten dem imellom med bindende virkning. Saken kan da ikke bringes inn for de ordinære domstolene, og voldgiftsdommen får virkning som en vanlig rettskraftig dom.
Regjeringen foreslår nå å samle reglene for voldgift i en særlov. Dette er en hensiktsmessig løsning, all den tid voldgiftsinstituttet på vesentlige punkter skiller seg fra den ordinære domstolsbehandling.
Gjennom lov om voldgift blir prosessreglene for voldgift mer detaljerte og systematiske. Det er en offentlig interesse å sikre at voldgift er en forsvarlig tvisteløsningsmåte.
Den nye loven skal gi et mer moderne regelverk og et bedret forbrukervern og bidra til en mer effektiv voldgiftsbehandling. Forslaget legger dessuten til rette for at internasjonale tvister blir løst ved voldgift i Norge.
Forslaget viderefører hovedprinsippene i dagens regler. Lovforslaget inneholder bestemmelser om de alminnelige domstolenes oppgaver i forbindelse med voldgift og gir regler for behandling av slike saker. Man foreslår imidlertid visse endringer. Det skal f.eks. ikke lenger være et generelt krav om skriftlige voldgiftsavtaler. Jeg vil dog presisere at en voldgiftsavtale innebærer at partene fraskriver seg sentrale rettigheter. Vesentligst er retten til å få en tvist prøvet for det ordinære domstolsapparatet. Det må derfor stilles strenge krav for at voldgift skal anses vedtatt av partene. Skriftlighet er fortsatt å anbefale, men følger altså ikke lenger som en generell plikt i lovverket.
Ut fra hensynet til forbrukervern er voldgiftsavtaler i forbrukerforhold et unntak. Slike avtaler skal alltid være skriftlige og tas inn i et eget dokument. Det skal ikke være anledning til å inngå avtale om voldgift i forbrukerforhold for framtidige tvister, bare for tvister som allerede har oppstått.
Det er også nytt i forhold til gjeldende rett at lovforslaget regulerer spørsmålet om taushetsplikt om voldgiftsbehandlingen. Partene har ikke taushetsplikt om voldgiftsbehandlingen dersom de ikke avtaler dette spesielt. Det er partene selv som bestemmer om og i hvilken grad voldgiftssaken skal være offentlig.
Prinsippet om partsautonomi er sentralt for voldgiftsinstituttet. Lovens bestemmelser kan derfor i stor grad fravikes gjennom avtale mellom partene. Mulighetene for dette er imidlertid begrenset i forbrukerforhold.
Lovforslaget oppstiller regler for behandling av både nasjonale og internasjonale tvister ved voldgift i Norge. I tillegg gis det regler om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske voldgiftsdommer. Forslaget er systematisk og innholdsmessig basert på United Nations Commission on International Trade Law sin modellov for internasjonal voldgift, men det er gjort visse unntak ut fra hensynet til forbrukerne.
Komiteen har funnet grunn til å gjøre en mindre endring i Regjeringens lovforslag. Lovforslagets § 26 gir regler om hvorvidt voldgiftsrettens behandling skal skje muntlig eller skriftlig, og på hvilken måte en part skal kreve muntlig behandling av hele eller deler av saken. Bestemmelsen regulerer også på hvilket tidspunkt gjennomføringen av en eventuell muntlig forhandling skal skje. En samlet justiskomite mener at det ikke skal være adgang til å fravike lovens § 26 i forbrukerforhold.
En samlet justiskomite mener at det norske rettssystemet må anerkjenne voldgift som alternativ tvisteløsningsmodell – dette ikke minst fordi voldgiftsinstituttet er anerkjent i internasjonale handelsforhold. Dersom norsk rett skulle forby voldgift, ville det få uheldige konsekvenser for bl.a. eksportindustrien. Jeg vil dessuten framheve at voldgiftsinstituttet er en naturlig konsekvens av det grunnleggende prinsippet om avtalefrihet.
Lov om voldgift innebærer en modernisering av prosessreglene for voldgift, slik at disse tilfredsstiller dagens behov for regulering, tilgjengelighet og forutberegnelighet.
Jeg vil anbefale Odelstinget å slutte seg til justiskomiteens innstilling.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Fra samfunnets begynnelse har en hatt ulike former for tvisteløsning. Fra gammelt av kjenner vi til at tvisteløsningen kunne være voldelig, mens selvdømme i forretningsforhold heldigvis har vært utført i mer fredelige former. Senere har både straffesaker og sivile saker blitt løst gjennom domstolene.
I dag har vi innen rettspleien et klart skille mellom sivilsaker og straffesaker. Innen sivilretten har det utviklet seg et slags tosporet tvisteløsningssystem, ved at en enten bruker rettsapparatet eller inngår voldgift. En voldgiftsdom har som utgangspunkt samme virkning som en rettskraftig dom. Derfor har vi også fram til dette lovframlegget hatt noen regler om voldgift i den alminnelige tvistemålsloven.
I det lovframlegget som vi i dag skal votere over, skiller vi altså ut regler vedrørende voldgift til en egen lov. Det synes jeg – og åpenbart komiteen – er praktisk. Voldgift skal baseres på frivillig deltakelse, og av den grunn er det etter mitt syn praktisk å skille reglene ut fra den alminnelige tvistemålslov.
Når partene selv velger å løse en konflikt uten å bruke rettsapparatet, er det mitt grunnleggende syn at partene i størst mulig grad skal ha avtalefrihet, både hva gjelder prosess, form og selvsagt resultat. Det får de altså ved denne nye loven.
Likevel ser vi at voldgift blir mye brukt. Internasjonalt er UNCITRALs modellov utstrakt i bruk. Fra internasjonale konvensjoner og praksis vet vi at det har utviklet seg systemer og detaljert regulering for hvordan voldgift skal skje. Av den grunn er det praktisk at vi nå får et rammeverk for de parter som vil benytte seg av voldgift. Etter mitt syn er det derfor nærliggende å vedta regler som ligger nært opp til internasjonal praksis, og Regjeringens forslag legger opp til nettopp dette. En annen fordel ved å lovfeste disse voldgiftsreglene er at dersom partene ønsker å bruke slike regler, er det forutsigbart for begge parter å vite hvordan prosessen skal skje.
I behandlingen av lovforslaget har spesielt forholdet til forbrukerne vært et tema. Høyre er opptatt av at forbrukerne ved å bruke voldgift ikke stilles dårligere enn ved å bruke vanlige rettsprosesser. Dette er i lovforslaget ivaretatt ved at det overfor forbrukere bare kan avtales tvisteløsning ved voldgift etter at en tvist er oppstått. På den måten gis forbrukerne en valgrett, og det er jeg glad for blir ivaretatt.
Jeg er også glad for at Regjeringen i forslaget drøfter forholdet til taushetsplikt og offentlighet av voldgiftsavtaler. På den ene siden kan det være nyttig at samfunnet vet hva resultatet i voldgiftssaker blir. På den annen side har jeg forståelse for at parter av gode grunner ikke ønsker offentlighetens innsikt i f.eks. bedriftshemmeligheter. Videre tror jeg at det kan virke konfliktdempende og mer forsonende når partene vet at det som avgjøres, ikke blir allment tilgjengelig. Av den grunn er jeg glad for at en også i forhold til offentliggjøring legger avtalefrihet til grunn.
Ib Thomsen (FrP): De fleste tenker på domstolene når det snakkes om tvisteløsninger der partene har kjørt seg fast og ikke klarer å komme til enighet. Som denne saken viser, er voldgift et annet og ikke så sjeldent benyttet alternativ.
Det er, som Regjeringen påpeker, ikke foretatt noen omfattende undersøkelser om hvor stort omfanget av voldgift er. Oppfatningen er at det er relativt lite brukt. I den forbindelse skal en ikke se bort fra at bruken av voldgift kan henge sammen med tilgangen til det ordinære domstolsapparatet. Der det er lange køer og kostnadskrevende å få løst en tvist ved domstolene, vil en kunne se at voldgift fremstår som et mer og mer hensiktsmessig alternativ.
I en situasjon der ventelistene for sivile saker i norsk rettsvesen stadig øker, vil det være nærliggende å gå ut fra at voldgift vil bli mer vanlig og tilgjengelig. Bruken av voldgift kan avlaste domstolene for en del arbeid. På den måten frigjøres ressurser til andre sivile saker samt straffesaker.
Ved første øyekast kan dette fremstå som hensiktsmessig. Problemet som vil kunne oppstå ved utstrakt bruk av voldgift, er at rettsenheten blir skadelidende. Avgjørelsene blir ikke på samme måte kjent, og det vil ikke få presedens på samme måte som en domstolsavgjørelse. Det vil eventuelt bli en jus som utvikler seg ved siden av domstolene, og kanskje også i motsetning til domstolene. På denne bakgrunn er det viktig at voldgift skal være en enklere og mer effektiv tvisteløsning, som er et supplement til den sivilprosessen som domstolene har ansvar for.
Ved tvisteløsninger er det viktig at partene har mulighet til å gjennomføre en prosess som får frem sakens relevante sider. Spesielt ser Fremskrittspartiet at en i forbrukersaker har behov for å sikre forbrukers mulighet til å fremlegge sin sak på en så god måte som mulig. Det er på den bakgrunn gledelig at en samlet komite støtter Fremskrittspartiets syn om at forbruker ikke kan frasi seg retten til å kreve muntlige forhandlinger i voldgiftssaker. Dette betyr at forbruker kan velge å ikke benytte sin rett til muntlighet, men det kan ikke fraskrives i en avtale før voldgiftssaken er innledet.
I forbrukersaker er det i stor grad bruk av standardkontrakter. Dette er kontrakter forbruker vanskelig kan få endret på. En kan ikke se bort fra at voldgift vil bli oftere benyttet som standardvilkår i forbrukersaker. Derfor er det viktig at forbruker ikke settes i situasjoner der en ikke har noe reelt valg.
Når det gjelder andre avtaler enn forbrukerforhold, er det ikke behov for tilsvarende.
Til slutt vil jeg bare påpeke at det er positivt med et voldgiftssystem som fungerer godt. Spesielt er det viktig i situasjoner der begge parter ser fordelen av en relativt rask avklaring, og der ankeprosessen ikke spiser mye tid og krefter. Slik sett er det positivt at en har et institutt der avtalefriheten gjelder i så stor utstrekning som det her legges opp til.
Statsråd Odd Einar Dørum: Lovforslaget er en oppfølging av den ene av de to utredningene fra Tvistemålsutvalget. Jeg er glad for den brede tilslutning dette har fått i komiteen, så jeg skal nøye meg med å gi noen korte kommentarer til det komiteen har anmerket.
Jeg har merket meg at komiteen har foreslått at bestemmelsen om adgang til å kreve muntlig behandling ikke skal kunne fravikes i forbrukerforhold. Jeg oppfatter det slik at komiteen her uttrykker en hensikt som også departementet har ment å ivareta. Jeg er selvfølgelig enig med komiteen i at det ikke er ønskelig å skremme forbrukere fra å inngå avtaler om å benytte seg av voldgift, men jeg vil likevel presisere at det fra Justisdepartementets side ikke er noe selvstendig mål at voldgift skal avlaste det ordinære rettsapparatet. Voldgiftsloven er primært et redskap til å løse tvister i forretningsforhold. Blant annet på grunn av at prosessen kan bli kostbar for partene, er voldgift i utgangspunktet ikke et tjenlig tvistemålsløsningsalternativ i små tvister mellom private, eller i forbrukertvister.
Jeg har også merket meg at justiskomiteen, i likhet med departementet, mener det er grunn til å se nærmere på spørsmålet om adgangen til å fullbyrde voldgiftsrettens avgjørelser om midlertidig sikring når UNCITRALs arbeidsgruppe innen voldgift har avsluttet sitt arbeid om dette spørsmålet. Justisdepartementet vil, som komiteen ber om, gi en tilbakemelding på de vurderinger og konklusjoner departementet trekker i denne sammenheng.
Departementet vil følge opp komiteens anmodning om at det fremmes forslag om endringer i foreldelsesloven for så vidt gjelder regelen om avbrytelse av foreldelsesfristen ved voldgift, senest samtidig med forslaget om ny tvistelov.
Jeg er glad for at Stortingets justiskomite ellers har sluttet seg til forslaget, som jeg tror vil bidra til et bedre rammeverk for tvisteløsning ved voldgift i Norge for både innenlandske og utenlandske parter.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 365)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere følgjande vedtak
til
lov
om voldgift
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1 Lovens virkeområde
Loven gjelder for voldgift som er avtalt eller
følger av lov, uten hensyn til om partene er norske eller
utenlandske. Den gjelder bare for voldgift som finner
sted i Norge, om ikke annet følger av annet til
fjerde ledd.
Bestemmelsene i §§ 7 og 8
gjelder også når voldgiftstedet er i
utlandet eller det ennå ikke
er bestemt.
Domstolene kan treffe avgjørelser
som §§ 13, 15 og 16, jf. § 6, legger
til dem, også om voldgiftsstedet ikke
er bestemt, hvis minst en av partene har sitt forretningssted eller
vanlige oppholdssted i Norge.
Kapittel 10 gjelder også for
utenlandske voldgiftsdommer.
§ 2 Adgangen til å fravike
lovens regler ved avtale
Lovens regler kan fravikes ved avtale i den
utstrekning det er fastsatt i den enkelte paragraf.
§ 3 Når skriftlig
kommunikasjon anses mottatt
Hvis ikke annet er avtalt, anses
skriftlig kommunikasjon for mottatt den dagen dokumentet er levert
adressaten personlig eller levert til dennes forretningssted,
bostedsadresse eller
postadresse. Kan ingen av disse adressene bringes på det rene etter
en rimelig undersøkelse, anses skriftlig kommunikasjon
for mottatt den dagen dokumentet er sendt til mottakerens sist kjente
forretningssted, bostedsadresse eller
postadresse. Er partene enige om å bruke elektronisk
kommunikasjon, anses skriftlig kommunikasjon mottatt når
den er sendt til riktig elektronisk adresse og adressaten har tilgang
til den.
Bestemmelsen gjelder ikke for behandlingen
i de alminnelige domstoler.
§ 4 Tap av retten
til å fremme innsigelse
En part som kjenner til at voldgiftsbehandlingen ikke er
i samsvar med fravikelige bestemmelser i denne lov eller
med voldgiftsavtalen, må fremsette
innsigelse om dette innen de frister som er oppstilt,
og dersom ikke slik frist er oppstilt, uten unødig
opphold. I motsatt fall kan innsigelsen ikke gjøres
gjeldende.
§ 5 Taushetsplikt og offentlighet
Hvis ikke partene har avtalt noe
annet for den enkelte sak, er voldgiftsbehandlingen og voldgiftsrettens
avgjørelser ikke underlagt taushetsplikt.
Utenforstående kan bare
få være til stede under voldgiftsforhandlingene
når og i den utstrekning det følger av avtale mellom
partene.
Kapittel 2. Forholdet til de alminnelige domstoler
§ 6 Forholdet til domstolene
Domstolene har myndighet til å behandle eller
treffe avgjørelse i tvister som hører under voldgift, bare
der det følger av loven her.
Når domstolene har myndighet etter
loven her, er den domstol kompetent som tvisten kunne
ha vært anlagt for dersom det ikke forelå en
voldgiftsavtale. Har ingen domstol myndighet etter
bestemmelsen i første punktum, er Oslo tingrett
kompetent domstol. Den domstol som først har
fått med saken å gjøre, skal behandle
senere begjæringer til domstolene i samme voldgiftssak.
Bevissikring kan også foregå ved
annen domstol.
Reglene i tvistemålsloven gjelder
for domstolenes befatning med saken dersom ikke annet
fremgår av loven her. Behandlingen i domstolen er normalt
skriftlig. Muntlig forhandling holdes når hensynet til
forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. Den muntlige behandling kan
begrenses til særlige spørsmål. Søksmål
om å sette til side en voldgiftsdom etter
kapittel 9 behandles etter de alminnelige reglene i tvistemålsloven.
§ 7 Saksanlegg for domstolene
Domstolene skal avvise søksmål
om rettsforhold som hører under voldgift dersom en part
begjærer avvisning senest samtidig med at parten går
inn på sakens realitet. Domstolen skal fremme saken hvis
den finner at en voldgiftsavtale er ugyldig eller av andre
grunner ikke kan gjennomføres.
Hvis voldgiftssak er innledet etter § 23
når søksmål anlegges, skal saken bare
fremmes dersom domstolen finner det klart at voldgiftsavtalen er
ugyldig eller at voldgift av andre grunner ikke
kan gjennomføres.
Selv om søksmål verserer
for domstolene, kan voldgiftsretten starte eller fortsette
voldgiftsbehandlingen, og også avgjøre
tvisten.
§ 8 Midlertidig sikring
Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig
sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
14 og 15 selv om en tvist hører under voldgift.
Kapittel 3. Voldgiftsavtalen
§ 9 Gjenstand for voldgift
Tvister i rettsforhold som partene har fri
rådighet over, kan avgjøres ved voldgift.
De privatrettslige virkningene av konkurranselovgivningen
kan prøves i en voldgiftssak.
§ 10 Voldgiftsavtalen
Partene kan avtale voldgift for tvister som
er oppstått, og for alle eller særlige
tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold.
Hvis ikke annet er avtalt mellom
partene i voldgiftsavtalen, følger voldgiftsavtalen med
ved overføring av det rettsforhold den omfatter.
§ 11 Forbrukerforhold
En voldgiftsavtale inngått før
tvisten oppsto, er ikke bindende for forbrukeren.
En voldgiftsavtale der en forbruker er part,
skal tas inn i et eget dokument og undertegnes av begge parter. Avtalen
kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende
metode for å autentisere avtaleinngåelsen og sikre
avtalens innhold.
En forbruker som innlater seg på forhandlinger
for voldgiftsretten uten å ha blitt gjort oppmerksom på hva en
voldgiftsdom vil bety når det gjelder muligheten
for overprøving, og at voldgiftsavtalen etter
reglene i første og annet ledd ikke
er bindende, kan gjøre gjeldende at voldgift ikke
er bindende avtalt uten hensyn til fristen i § 18
tredje ledd.
Kapittel 4. Voldgiftsrettens sammensetning
§ 12 Antall voldgiftsdommere
Partene kan avtale hvor mange dommere voldgiftsretten
skal bestå av. Dersom ikke annet er avtalt, skal
voldgiftsretten bestå av tre dommere.
§ 13 Oppnevning av voldgiftsretten
Voldgiftsdommerne skal være upartiske
og uavhengige av partene, og være kvalifisert
for vervet.
Partene skal såvidt mulig oppnevne
voldgiftsretten i fellesskap.
Skal voldgiftsretten ha tre medlemmer, og partene ikke
blir enige om sammensetningen, oppnevner hver part ett medlem. Fristen
er én måned etter at parten mottok anmodning
om oppnevning. Disse medlemmene oppnevner i fellesskap voldgiftsrettens
leder innen én måned.
Hvis voldgiftsretten ikke lar seg
etablere i henhold til avtalen eller annet og
tredje ledd, kan hver av partene kreve at domstolen oppnevner
den eller de voldgiftsdommere som mangler. Oppnevningen
kan ikke påkjæres.
Første til tredje
ledd kan fravikes ved avtale.
§ 14 Innsigelsesgrunner
mot voldgiftsdommere
Den som blir kontaktet om mulig oppnevning
som voldgiftsdommer, skal uoppfordret opplyse
om forhold som kan være egnet til å skape
berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. En
voldgiftsdommer skal fra oppnevningen og gjennom hele
voldgiftsbehandlingen straks gi opplysninger til partene om nye
slike forhold.
Innsigelse kan bare gjøres
gjeldende mot en voldgiftsdommer dersom det foreligger
forhold som skaper berettiget tvil om voldgiftsdommerens upartiskhet eller
uavhengighet, eller dersom dommeren ikke har
kvalifikasjoner som avtalt mellom partene. Mot en voldgiftsdommer som
parten har deltatt i oppnevningen av, kan det bare gjøres
gjeldende innsigelse på grunn av forhold som parten er
blitt kjent med etter at oppnevningen er foretatt.
§ 15 Behandling av innsigelse
mot en voldgiftsdommer
Hvis ikke partene har avtalt en annen
fremgangsmåte, skal innsigelse mot en voldgiftsdommer begrunnes
og fremsettes skriftlig overfor voldgiftsretten innen
15 dager etter at parten fikk kjennskap til oppnevningen
av dommeren og de omstendigheter innsigelsen bygger på. Voldgiftsretten
avgjør innsigelsen, med mindre dommeren trekker
seg eller den annen part sier seg enig i innsigelsen.
Dersom en innsigelse ikke blir tatt
til følge, og partene ikke har avtalt en annen
fremgangsmåte, kan den part som har fremmet innsigelsen,
bringe spørsmålet inn for domstolene innen én
måned fra melding ble mottatt om at innsigelsen ikke
ble tatt til følge. Domstolen avgjør spørsmålet
ved kjennelse. Kjennelsen kan ikke påkjæres. Innsigelsen
kan ikke senere brukes som ugyldighetsgrunn eller
som innsigelse mot anerkjennelse eller fullbyrding. Voldgiftsretten,
med den voldgiftsdommer som det er rettet innsigelse mot, kan fortsette
voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet
verserer for domstolen.
§ 16 Manglende oppfyllelse
av en voldgiftsdommers oppdrag
Dersom det blir rettslig eller faktisk
umulig for en voldgiftsdommer å oppfylle sitt oppdrag, eller
en voldgiftsdommer av andre grunner unnlater å handle
uten unødig opphold, opphører oppdraget hvis
voldgiftsdommeren trekker seg eller partene er enige om
at oppdraget skal opphøre. I motsatt fall kan hver av partene
kreve at domstolene ved kjennelse avgjør spørsmålet
om oppdraget skal opphøre av en grunn som nevnt. Kjennelsen
kan ikke påkjæres.
At en voldgiftsdommer trekker seg eller
partene er enige om at oppdraget skal opphøre etter
første ledd eller § 15 første
ledd, innebærer ikke noen
godkjennelse av at en innsigelse etter første
ledd eller § 14 annet ledd er holdbar.
§ 17 Oppnevning av ny
voldgiftsdommer
Når voldgiftsdommerens oppdrag opphører etter §§ 15 eller
16, voldgiftsdommeren trekker seg av annen grunn, partene avtaler å tilbakekalle
oppnevningen eller i andre tilfeller der oppdraget
opphører, skal en ny voldgiftsdommer oppnevnes etter
de regler som blir benyttet ved oppnevning av den voldgiftsdommeren
som blir skiftet ut.
Alle tidligere voldgiftsforhandlinger
som utgjør en del av avgjørelsesgrunnlaget, gjentas
dersom en ny voldgiftsdommer blir oppnevnt.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
Kapittel 5. Voldgiftsrettens kompetanse
§ 18 Voldgiftsrettens
avgjørelse av egen domsmyndighet
Voldgiftsretten avgjør spørsmål
om sin egen domsmyndighet, herunder innsigelser mot eksistensen eller gyldigheten
av voldgiftsavtalen.
Ved avgjørelser etter første
ledd skal en voldgiftsavtale som utgjør en del av en kontrakt,
anses som en selvstendig avtale uavhengig av de andre
deler av kontrakten. En avgjørelse av voldgiftsretten om
at kontrakten er ugyldig, medfører ikke i seg
selv at voldgiftsavtalen er ugyldig.
Innsigelse om at voldgiftsretten mangler domsmyndighet
til å avgjøre saken eller kravet, må gjøres
gjeldende senest i partens første innlegg til
realiteten i kravet. Voldgiftsretten kan tillate at innsigelser
mot dens domsmyndighet fremmes på et senere tidspunkt dersom
parten ikke er vesentlig å bebreide for at innsigelsen ikke
ble fremsatt tidligere. En part blir ikke avskåret
fra å fremme slik innsigelse ved å delta i oppnevningen
av voldgiftsretten.
Voldgiftsretten kan behandle innsigelser mot
dens domsmyndighet enten under voldgiftsbehandlingen eller i
voldgiftsdommen som avgjør tvisten. Dersom voldgiftsretten
under voldgiftsbehandlingen avgjør at den har domsmyndighet,
kan hver av partene innen én måned fra avgjørelsen
ble mottatt bringe spørsmålet inn for domstolene
som avgjør det ved kjennelse. Voldgiftsretten kan fortsette
voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet
verserer for domstolene.
§ 19 Voldgiftsrettens
adgang til å beslutte midlertidige tiltak
Voldgiftsretten kan etter begjæring
fra en part pålegge enhver part å foreta slike
midlertidige tiltak som voldgiftsretten ut fra tvistens innhold
finner nødvendig. Voldgiftsretten kan som vilkår
for ikrafttredelse og gjennomføring av tiltaket pålegge
den som har begjært tiltaket, å stille sikkerhet
for eventuelle konsekvenser av det innen en fastsatt frist.
Voldgiftsretten kan begrense eller
oppheve et midlertidig tiltak.
Viser det seg at kravet som det midlertidige
tiltaket skulle sikre ikke besto på det tidspunktet
tiltaket ble besluttet, plikter den som begjærte tiltaket å erstatte
det økonomiske tap som det har påført
andre parter. Erstatningskravet avgjøres av voldgiftsretten etter
begjæring fra en part.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
Kapittel 6. Saksbehandlingen i voldgiftsretten
§ 20 Likebehandling av
partene
Partene skal gis lik behandling på ethvert
trinn av voldgiftsbehandlingen og ha full anledning til å fremføre sin
sak.
§ 21 Regler for saksbehandlingen
Innenfor rammen av partenes
avtale og loven her skal voldgiftsretten behandle saken på den måte
den finner hensiktsmessig. Straks voldgiftsretten er oppnevnt, skal den eller
dens leder etter drøfting med partene
fastlegge en plan for den videre behandlingen, hvis ikke
annet er avtalt.
§ 22 Voldgiftsstedet
I mangel av avtale om voldgiftssted, bestemmer
voldgiftsretten voldgiftsstedet under hensyn til praktisk behandling
av saken, herunder partenes mulighet for å delta i muntlig
forhandling.
Uavhengig av voldgiftsstedet kan voldgiftsretten,
hvis ikke partene har avtalt noe annet, holde møte
der den finner det hensiktsmessig for å rådslå,
for å avhøre vitner, sakkyndige eller
parter eller for å undersøke bevis.
§ 23 Innledning av voldgiftssaken
Hvis ikke partene har avtalt noe
annet, er voldgiftssaken innledet den dag saksøkte
mottok krav om at tvisten skal behandles ved voldgift.
§ 24 Voldgiftsspråk
I mangel av avtale om voldgiftsspråk,
bestemmer voldgiftsretten voldgiftsspråket.
Er voldgiftsspråket norsk, kan svensk eller
dansk brukes.
Voldgiftsspråket skal anvendes i enhver
skriftlig erklæring fra partene, i muntlige forhandlinger
og i avgjørelser og annen kommunikasjon fra voldgiftsretten.
Voldgiftsretten kan kreve skriftlige bevis
oversatt til det språk som partene er blitt enige om eller
som voldgiftsretten har fastsatt.
Annet til fjerde ledd kan fravikes ved avtale.
§ 25 Stevning og tilsvar
Saksøkeren skal innen den
frist partene eller voldgiftsretten har fastsatt, inngi
stevning til voldgiftsretten. I stevningen skal angis det krav som
gjøres gjeldende, en påstand som angir det domsresultat
saksøkeren krever, den faktiske og rettslige begrunnelse
for kravet og de bevis som vil bli ført.
Saksøkte skal
innen den frist partene eller voldgiftsretten
har fastsatt, inngi tilsvar til voldgiftsretten. Tilsvaret skal
opplyse om kravet i stevningen godtas eller
bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser
mot at voldgiftsretten behandler saken. Tilsvaret skal inneholde en
påstand med det domsresultat saksøkte
krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden
og de bevis som vil bli ført. Fremsetter saksøkte
krav som det begjæres dom for, gjelder reglene om stevning
og tilsvar for dette kravet.
Partene kan ved avtale fravike de krav til
innholdet av stevning og tilsvar som første og
annet ledd setter.
Med mindre partene har avtalt noe
annet, kan de fremsette nye krav, utvide påstanden
til krav som er fremsatt, og fremsette nye påstandsgrunnlag
og nye bevis. Voldgiftsretten kan etter krav fra en part
nekte endringen foretatt når hensynet til sakens fremdrift eller
andre tungtveiende forhold tilsier at den ikke
bør tillates.
§ 26 Muntlig og skriftlig
behandling
Voldgiftsretten avgjør om det skal
holdes muntlig forhandling i saken eller om den skal avgjøres
på grunnlag av skriftlig behandling. En part kan kreve
muntlig forhandling, som da skal holdes på et hensiktsmessig
tidspunkt under saksbehandlingen.
Partene skal gis rimelig forhåndsvarsel
om enhver muntlig forhandling og ethvert møte
der de har rett til å være tilstede.
Alle meddelelser, dokumenter og annen
informasjon som blir lagt frem for voldgiftsretten, skal parten
samtidig sende til de øvrige parter i saken. Materiale
voldgiftsretten mottar direkte fra andre enn partene,
skal den straks oversende til dem.
Paragrafen kan fravikes ved avtale, unntatt
i forbrukerforhold.
§ 27 Forsømmelse
fra partene
Dersom saksøkeren uten rimelig grunn
forsømmer å inngi stevning etter § 25
første ledd, skal voldgiftsretten heve
voldgiftssaken.
Dersom saksøkte
uten rimelig grunn unnlater å inngi tilsvar etter § 25
annet ledd, skal voldgiftsretten fortsette behandlingen av saken
uten å tillegge forsømmelsen virkning som innrømmelse
av saksøkerens krav.
Hvis en part uteblir uten rimelig grunn til
en muntlig forhandling eller unnlater å fremlegge
dokumentbevis, kan voldgiftsretten fortsette behandlingen og avsi
dommen på det grunnlag som foreligger.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 28 Bevis
Partene har ansvaret for å opplyse
saken og har rett til å føre de bevis
de ønsker.
Voldgiftsretten kan nekte et bevis ført
dersom det åpenbart ikke har betydning for avgjørelsen
av tvisten. Voldgiftsretten kan begrense bevisføringen
dersom det ikke er et rimelig forhold mellom
den betydning tvisten har eller den betydning beviset
har for avgjørelsen av tvisten og omfanget av bevisføringen.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 29 Sakkyndige
Voldgiftsretten kan oppnevne en eller
flere sakkyndige til å avgi erklæring om særskilte
spørsmål som skal avgjøres av voldgiftsretten.
Voldgiftsretten kan kreve at partene skal gi den sakkyndige all
relevant informasjon og at de skal legge frem eller sørge
for tilgang til bevis.
En sakkyndig som har avgitt skriftlig erklæring,
plikter om det kreves av partene eller voldgiftsretten
finner det nødvendig, å møte
til muntlig forhandling hvor partene gis anledning til å stille
spørsmål og til å føre sakkyndige
vitner om temaet.
Reglene om innsigelse mot voldgiftsdommere
i §§ 14 og 15 første ledd gjelder
så langt de passer på sakkyndige oppnevnt av voldgiftsretten.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 30 Bistand fra domstolene
Voldgiftsretten, eller en part med
samtykke fra voldgiftsretten, kan be om at domstolene opptar partsforklaringer,
vitneforklaringer og andre bevis. Voldgiftsretten skal
gis rimelig forhåndsvarsel
om bevisopptaket. Voldgiftsdommerne har rett til å være
til stede og til å stille spørsmål.
Når en voldgiftsrett må ta
stilling til tolkningen av EØS-avtalen med protokoller, vedlegg
og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den, hvis ikke
partene har avtalt noe annet, av eget tiltak eller etter
begjæring fra en part, be en domstol om å forelegge
tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen etter
reglene i domstolloven § 51 a. Domstolen kan oppfordre
EFTA-domstolen til å gi rådgivende uttalelse om
fortolkningen av EØS-avtalen.
Kapittel 7. Avgjørelse av voldgiftssaken
§ 31 Rettsanvendelsen
Voldgiftsretten skal anvende de rettsregler
som partene har valgt for de materielle tvistespørsmål
saken gjelder. En henvisning til et lands lov eller rettssystem
skal anses som en henvisning til dette lands materielle rettsregler
og ikke til landets lovvalgsregler, med mindre
annet fremgår.
Der partene ikke har valgt rettsregler,
skal voldgiftsretten anvende de regler som følger av norske
lovvalgsregler.
Voldgiftsretten skal bare treffe
avgjørelse etter rimelighet dersom partene uttrykkelig
har bemyndiget voldgiftsretten til dette.
Når voldgiftsretten avgjør
sin domsmyndighet etter § 18 første
ledd, gjelder paragrafen her bare så langt det er
forenlig med § 43 første
ledd bokstav a og annet ledd.
§ 32 Forholdet til partenes
prosesshandlinger. Bevisbedømmelsen
Voldgiftsretten kan bare avgjøre
de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge
innenfor rammen av de påstander partene
har lagt ned, og retten kan bare bygge på de
påstandsgrunnlag som er påberopt.
Voldgiftsretten bestemmer det saksforhold avgjørelsen
skal bygge på ved en fri bedømmelse av de bevis som
er ført.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 33 Oppdeling av forhandling
og pådømmelse
Voldgiftsretten kan bestemme
at det skal forhandles særskilt om ett eller
flere krav i saken, eller om ett eller flere
tvistepunkter.
Voldgiftsretten kan pådømme
særskilt ett eller flere krav i saken eller
en del av et krav.
Voldgiftsretten kan pådømme
et påstandsgrunnlag særskilt bare når
det leder til avgjørelsen av et krav.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 34 Avstemningsregler
Voldgiftsretten treffer avgjørelse
ved stemmeflertall. Dersom det ikke er mulig å oppnå stemmeflertall,
er stemmen til voldgiftsrettens leder avgjørende.
Er det ikke flertall for noe resultat når pengebeløp eller
andre størrelser skal fastsettes, legges stemmene
for høyere beløp eller størrelser
sammen med stemmene for de nærmest følgende til
det blir flertall.
Dersom et mindretall av dommerne nekter å delta
i en avstemning, kan de øvrige voldgiftsdommerne treffe
avgjørelsen.
Saksbehandlingsspørsmål kan
voldgiftsrettens leder avgjøre på egen
hånd dersom lederen er bemyndiget til dette av partene eller
av en samlet voldgiftsrett.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 35 Forlik
Dersom partene inngår forlik for voldgiftsretten,
skal voldgiftsretten på begjæring fra partene
stadfeste forliket i en voldgiftsdom, hvis den ikke har
grunn til å motsette seg dette.
En voldgiftsdom som stadfester et forlik har
samme virkning som andre voldgiftsdommer.
§ 36 Voldgiftsdommen
Voldgiftsdommen skal være skriftlig
og undertegnet av alle voldgiftsdommerne. I voldgiftssaker
med mer enn én dommer er det tilstrekkelig at flertallet
undertegner voldgiftsdommen dersom årsaken til at ikke alle
har undertegnet, fremgår av dommen.
Voldgiftsdommen skal angi de grunner som den
bygger på, med mindre dommen stadfester et forlik etter § 35.
Det skal opplyses om dommen er enstemmig. Hvis det ikke
er tilfelle, opplyses hvem som er uenig og hvilke punkter
uenigheten gjelder.
Voldgiftsdommen skal angi tid og sted for domsavsigelsen etter § 22
første ledd. Voldgiftsdommen skal anses avsagt
på dette stedet.
Voldgiftsdommen sendes partene.
Voldgiftsretten skal sende et undertegnet eksemplar av
voldgiftsdommen til tingretten til oppbevaring i rettens arkiv.
Annet og fjerde ledd kan fravikes ved avtale.
§ 37 Avslutning av voldgiftssaken
Voldgiftssaken avsluttes med den endelige voldgiftsdommen eller
med voldgiftsrettens beslutning om heving etter annet
til fjerde ledd.
Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken
dersom saksøkeren frafaller kravet, med mindre
saksøkte motsetter seg heving og voldgiftsretten
finner at saksøkte har saklig
grunn for å få voldgiftsdom.
Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken
dersom partene er enige om dette.
Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken
dersom den finner at en fortsettelse av saken er unødvendig eller umulig.
Voldgiftsrettens myndighet opphører
når voldgiftssaken er avsluttet, med unntak av det som
følger av §§ 38 og 44 annet ledd.
§ 38 Retting av voldgiftsdommen.
Tilleggsdom
Hver av partene kan innen én
måned etter at dommen er mottatt, be voldgiftsretten
om å
a) rette en dom som på grunn
av skrive- eller regnefeil, trykkfeil eller
liknende klar feil har fått en utforming som ikke
stemte med voldgiftsrettens mening, og
b) avsi tilleggsdom til avgjørelse av krav som
er fremsatt under voldgiftssaken og som skulle vært avgjort,
men som ikke er tatt med i dommen.
Anmodningen sendes samtidig til de øvrige
parter. Voldgiftsretten skal ta anmodningen til følge dersom det
er grunnlag for den. Retting må foretas senest én måned etter
at anmodningen ble mottatt. Tilleggsdom må avsies senest
to måneder etter at anmodningen ble mottatt.
Voldgiftsretten kan innen én
måned etter domsavsigelsen foreta retting på eget
initiativ. Partene skal da varsles og gis mulighet til å uttale
seg før retting.
Reglene i § 36 gjelder også for
retting av voldgiftsdommen og avsigelse av tilleggsdom.
Paragrafen kan fravikes ved avtale, unntatt
for adgangen til å rette feil som nevnt i første
ledd bokstav a.
Kapittel 8. Sakskostnader
§ 39 Omkostninger til
voldgiftsretten
Voldgiftsretten fastsetter sin egen godtgjørelse
og utgiftsdekning, hvis ikke annet er avtalt mellom
voldgiftsretten og partene. Fastsettelsen inntas i dom eller
i avgjørelse som avslutter saken. Beløpet forfaller
til betaling én måned etter at dommen eller
avgjørelsen er avsagt.
Partene er solidarisk ansvarlige for omkostningene
til voldgiftsretten, hvis ikke annet er avtalt mellom
voldgiftsretten og partene.
Fastsettelsen etter første
ledd blir tvangskraftig med mindre den bringes inn for
domstolene innen én måned fra den dag
parten mottok omkostningsavgjørelsen. Dersom det blir anmodet
om eller foretatt retting eller avsigelse av
tilleggsdom etter reglene i § 38, løper
en ny frist fra den dag parten mottok avgjørelsen. Domstolen
avgjør spørsmålet ved kjennelse. Dersom
kostnadene til voldgiftsretten blir redusert, får dette
virkning også for de parter som ikke
brakte spørsmålet inn for domstolene.
§ 40 Fordeling av sakskostnader
Voldgiftsretten skal etter begjæring
fra en part fordele kostnadene til voldgiftsretten mellom
partene slik den finner riktig.
Voldgiftsretten kan etter begjæring
fra en part pålegge en annen part å dekke alle eller
deler av partens kostnader med saken dersom den finner dette riktig.
Voldgiftsrettens fordeling av kostnadene tas
inn i dommen eller i avgjørelsen som avslutter
saken. Voldgiftsrettens fordeling av kostnader mellom
partene er endelig.
Paragrafen kan fravikes ved avtale.
§ 41 Sikkerhetsstillelse
Voldgiftsretten kan pålegge partene å stille
sikkerhet for voldgiftsrettens omkostninger, hvis ikke
annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Voldgiftsretten kan
helt eller delvis avslutte voldgiftssaken dersom ikke slik
sikkerhet blir stilt.
Dersom en part unnlater å stille pålagt
sikkerhet, kan den annen part stille hele sikkerheten eller
bringe tvisten inn for domstolene til avgjørelse, om ikke
partene har avtalt noe annet.
Kapittel 9. Ugyldighet
§ 42 Krav om tilsidesetting
av voldgiftsdommen
En voldgiftsdom kan bare settes til side
som ugyldig av domstolene gjennom et søksmål etter §§ 43
og 44.
§ 43 Ugyldighetsgrunner
En voldgiftsdom kan bare settes til side
av domstolene dersom
a) en av partene i voldgiftsavtalen
manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er
ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal
anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter
norsk rett, eller
b) den part som har anlagt ugyldighetssøksmål ikke
ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevningen av en voldgiftsdommer eller
om voldgiftssaken, eller ikke har fått
anledning til å fremstille sitt syn på saken, eller
c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, eller
d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller
e) saksbehandlingen strider mot loven eller partenes
avtale og det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning
for avgjørelsen.
Når spørsmålet om
gyldigheten av en voldgiftsdom er brakt inn for domstolene skal
domstolen av eget tiltak sette dommen til side dersom
a) tvisten ikke kan avgjøres
ved voldgift etter norsk rett, eller
b) voldgiftsdommen virker støtende på rettsordenen
(ordre public).
Dersom ugyldighetsgrunnen bare rammer
en del av dommen, får ugyldigheten bare virkning
for denne delen.
§ 44 Søksmålsfrist
og behandling av søksmålet
Søksmål om å sette
til side en voldgiftsdom må anlegges innen
tre måneder fra den dag parten mottar voldgiftsdommen.
Dersom voldgiftsretten foretar retting eller avsier tilleggsdom etter § 38,
løper fristen fra dette tidspunktet. Det samme gjelder
der voldgiftsretten beslutter å ikke ta til følge
en parts anmodning om retting eller avsigelse av tilleggsdom etter § 38.
Når det er reist sak etter
første ledd og det er grunnlag for ugyldighet,
kan domstolen etter begjæring fra en part utsette
saken om tilsidesetting og henvise voldgiftssaken til videre behandling
og ny avgjørelse i voldgiftsretten hvis dette kan gjøre
at grunnlaget for ugyldighet bortfaller.
Tilsidesetting av en voldgiftsdom medfører
at den aktuelle voldgiftsavtalen igjen blir virksom, om ikke
annet er avtalt mellom partene eller følger
av dommen om tilsidesettelse.
Kapittel 10. Anerkjennelse og fullbyrding
§ 45 Anerkjennelse og
fullbyrding
En voldgiftsdom skal anerkjennes og kunne fullbyrdes etter
denne bestemmelsen og § 46, uavhengig av hvilket land den
er avsagt i.
Anerkjennelse og fullbyrding av en voldgiftsdom
forutsetter at en part gjør voldgiftsdommen tilgjengelig
i original eller ved attestert kopi. Dersom voldgiftsdommen ikke
er utformet på norsk, svensk, dansk eller engelsk,
skal parten også gjøre tilgjengelig
en autorisert oversettelse. Det kan kreves dokumentasjon for at
det forelå avtale eller annet grunnlag for voldgift.
Fullbyrding skjer etter reglene i
tvangsfullbyrdelsesloven så langt ikke annet
følger av dette kapittel.
§ 46 Forhold som er til
hinder for anerkjennelse og fullbyrding
Anerkjennelse eller fullbyrding av
en voldgiftsdom kan bare nektes dersom:
a) en av partene i voldgiftsavtalen
manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er
ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal
anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter
det lands rett hvor voldgiftsdommen ble avsagt, eller
b) den part som voldgiftsdommen er påberopt overfor ikke
ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevningen av en voldgiftsdommer eller
om voldgiftssaken, eller ikke har fått
anledning til å fremstille sitt syn på saken, eller
c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, eller
d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller
e) saksbehandlingen strider mot loven på voldgiftsstedet eller
partenes avtale og det er nærliggende at feilen kan ha
hatt betydning for avgjørelsen, eller
f) voldgiftsdommen ennå ikke
er bindende for partene, eller den varig eller
midlertidig er satt til side av en domstol på voldgiftsstedet eller
av en domstol i det landet hvis rettsregler er anvendt
ved avgjørelsen av tvistegjenstanden.
Domstolene skal av eget tiltak nekte anerkjennelse
og fullbyrding av en voldgiftsdom når:
a) tvisten ikke kunne avgjøres
ved voldgift etter norsk rett, eller
b) anerkjennelse eller fullbyrding av voldgiftsdommen virker
støtende på rettsordenen (ordre public).
Dersom grunnen til å nekte anerkjennelse eller
fullbyrding bare rammer en del av dommen, er det bare
denne delen som kan nektes anerkjent eller fullbyrdet.
§ 47 Utsettelse og sikkerhetsstillelse
Domstolen kan utsette avgjørelsen
om anerkjennelse og fullbyrding dersom den finner dette hensiktsmessig, og
søksmål om tilsidesettelse av en voldgiftsdom
er anlagt ved en domstol som nevnt i § 46
første ledd bokstav f. Domstolen kan i et slikt tilfelle etter
krav fra den part som krever anerkjennelse eller fullbyrding,
pålegge den annen part å stille sikkerhet.
Kapittel 11. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Endringer i andre lover
§ 48 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
§ 49 Overgangsregler
Loven gjelder for voldgift der voldgiftssaken
innledes etter at loven er trådt i kraft, med
de unntak som følger av annet til femte ledd.
§§ 10 annet ledd og 11 gjelder
for voldgiftsavtale som inngås etter at loven
er trådt i kraft.
Bestemmelsene i §§ 5 og 19
gjelder for voldgift der voldgiftsavtalen er inngått etter
at loven er trådt i kraft.
Kapittel 9 gjelder for sak om tilsidesettelse
av voldgiftsdom som er avsagt etter at loven er trådt
i kraft. For sak om tilsidesettelse av voldgiftsdom som er avsagt
før loven er trådt i kraft, gjelder tvistemålsloven
kapittel 32.
Kapittel 10 gjelder for sak om anerkjennelse
og fullbyrding der begjæring om fullbyrding inngis etter
at loven er trådt i kraft.
§ 50 Endringer i andre
lover
Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves
tvistemålsloven kapittel 32.
Fra samme tidspunkt gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene skal § 106 nr. 8 lyde:
2. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål skal § 168 annet punktum lyde:
Likeså gjelder den tilsvarende for
voldgiftsavgjørelser som ikke er å anse
som innenlandske og i alle
tilfelle for voldgiftsavgjørelser som er truffet i utlandet.
3. I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett
m.v. skal § 53 tredje ledd lyde:
Rådet eller et utvalg av
dette skal også være pliktig
til på oppfordring å avgi sakkyndige uttalelser
til bruk for domstolene i spørsmål vedkommende
denne lov, og skal likeledes fungere som voldgiftsrett i
slike saker, hvis partene er enige om det.
4. I lov 8. juni 1967 nr. 3
om å setja i verk avtala 18. mars 1965 om løysing
av tvistar mellom ein stat og borgarar i andre
statar om investeringar skal § 2 annet ledd lyde:
Går ein skilsdom ut på at
nokon skal reida ut pengar kan skilsdomen fullførast her
i riket so framt fullføringa ikkje er utdrygd etter
reglane i avtala. Krav om fullføring vert framsett for
nåmsmannen. Tvangsfullbyrdelsesloven
4-2 fjerde ledd gjeld ikkje for fullføring av skilsdom som er
gjord med heimel i avtala.
5. I lov 23. juni 1978 nr. 70
om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom skal § 1-6
annet ledd lyde:
Bestyrers avgjørelse som voldgiftsdommer etter §§ 2-2 og
2-3 kan ikke påklages eller bringes
inn for jordskifteretten som grensegangssak. Her
gjelder reglene i voldgiftsloven så langt de passer.
6. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer skal § 15 nr. 1 første
punktum lyde:
7. I lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning skal overskriften til § 11-3 lyde:
Avgjørelse i fordelingstvist.
8. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
forurensinger og om avfall skal § 33 femte ledd tredje
punktum lyde:
Partene kan kreve vederlagsspørsmålet
avgjort ved voldgift etter voldgiftsloven.
9. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester
i kommunene skal annet til fjerde ledd i § 6-4 lyde:
Hvis ikke partene er enige om annen
ordning, velger hver kommune et medlem av voldgiftsretten, og departementet
velger leder.
Dersom tre eller flere kommuner er
parter i saken og disse ikke blir enige om oppnevning
av to eller flere voldgiftsdommere,
foretar departementet valget av alle medlemmene av voldgiftsretten.
For øvrig gjelder reglene
i voldgiftsloven så langt de passer.
10. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr skal § 26 lyde:
For begjæring til tingretten
etter voldgiftsloven 13 fjerde ledd betales rettsgebyret.
For begjæring til tingretten
etter voldgiftsloven 15 annet ledd, 16 første ledd, 18 fjerde
ledd, 30 annet ledd og 39 tredje ledd betales 2 ganger rettsgebyret. Ved
muntlig behandling påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag.
For begjæring til tingretten
etter voldgiftsloven 30 første ledd betales rettsgebyret. Ved
bevisopptak i rettsmøte i tingretten påløper i tillegg 3 ganger
rettsgebyret pr. dag.
11. Lov 26. juni 1992 nr. 86
om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring endres
slik:
§ 4-1 annet ledd bokstav
d, e og f skal lyde:
d) voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers
er tvangskraftige etter voldgiftsloven 39,
e) rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven 35,
f) avgjørelse av utenlandsk domstol eller
annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom,
som etter lov eller overenskomst
med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her
i riket,
§ 4-2 nytt fjerde ledd
skal lyde:
For innvendinger mot et
krav som er fastslått i voldgiftsdom, gjelder voldgiftsloven kapittel
10.
12. I lov 17. november
2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. skal § 7-1
annet ledd lyde:
I tvister mellom private parter som
har tilknytning til de børsnoterte selskaper eller
børsomsetningen eller tilsvarende tilknytning
til en autorisert markedsplass, kan partene avtale at klagenemnden
skal opptre som voldgiftsrett etter
nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.