Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringa innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:10:33] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet Ot.prp. nr. 34, som er en samleproposisjon med fem ulike skatteendringer foreslått av Regjeringen:

• offentliggjøring av skattelister

• mulighet for lignings- og avgiftsmyndighetene til å kreve kontrollopplysninger fra banker

• nye regler i skattebetalingsloven om innhenting av kontrollopplysninger fra tredjepersoner

• endringer i plikten til å betale arbeidsgiveravgift for humanitært arbeid i utlandet

• endringer i artistskatteloven.

Det er slik at Regjeringen har fått flertall for alle sine forslag til endringer. Jeg vil trekke fram og kommentere to av sakene.

Først til offentliggjøring av skattelistene. Komiteens flertall går inn for å begrense mulighetene til offentliggjøring. Det skal fortsatt være offentlige skattelister som er åpne for innsyn, men ordningen med masseutlevering og distribusjon skal opphøre. Skattelistene skal altså fortsatt være tilgjengelige, men de skal bare inneholde opplysninger om navn, poststed, fødselsår, formue, inntekt og utlignet skatt. Opplysninger om fødselsdato, gateadresse og skatteklasse blir fjernet. Listene skal ikke inneholde opplysninger om personer med sperret adresse. Det blir nå færre opplysninger i listene, og de blir liggende på nettet bare i tre uker. Vi vil få en god balanse mellom åpenhet og innsyn på den ene siden og hensynet til personvern og faren for misbruk på den andre siden.

Den andre saken jeg vil trekke fram, er saken om arbeidsgiveravgift for ansatte i misjonsorganisasjoner og humanitære organisasjoner som arbeider ute. Bakgrunnen for forslaget til lovendring var at det ble avdekket at den praksis som misjonsorganisasjonene hadde fulgt, ikke har hatt klar juridisk forankring, og at forskriftene på dette området har vært uklare.

Da den såkalte ettårsregelen, som bl.a. omfatter skatteplikt for nordmenn i utlandet, ble behandlet våren 2002, ble også saken om arbeidsgiveravgift omtalt. I innstillingen fra finanskomiteen sa en samlet komite:

«Komiteen viser til at de uklare forskriftsbestemmelsene kan ha bidratt til å skape usikkerhet knyttet til omfanget av plikten til å betale arbeidsavgift o.l. og at praktiseringen av reglene dermed kan ha blitt uensartet. Komiteen forutsetter at de aktuelle uklarhetene fjernes, og at avgiftspliktige og skattytere ikke blir lidende urimelig under at myndighetene har laget uklare regler.»

I behandling av denne saken har et bredt flertall, bestående av alle partier utenom SV, vist at Stortinget ikke ønsker noen endring i avgiftsberegningen i forhold til det som har vært praksis i årevis. Lovendringen gir tydelige og klare regler. Den brede politiske tilslutningen viser en bred politisk vilje til å gi gode og forutsigbare rammevilkår. Denne lovendringen gir en tydelig støtte til den praksis som har vært. Det har aldri vært meningen at misjonsorganisasjonene skulle betale arbeidsgiveravgift for sine misjonærer. Det har ikke vært meningen, og det skal heller ikke bli meningen fra lovgivers side. Eller sagt på en annen måte: Ja, det var, og det er, meningen å gi fritak for arbeidsgiveravgift til organisasjonene.

Fritaket for å betale arbeidsgiveravgift for personer som arbeider ute i humanitært og filantropisk arbeid, gjøres generelt og likebehandler misjonsorganisasjoner og humanitære organisasjoner. Det vil si at det i tillegg til å gjelde misjonsorganisasjonene også skal utvides til å gjelde alle frivillige organisasjoner som har arbeidere utstasjonert i mer enn to år for å drive humanitært og filantropisk arbeid. Det er riktig å behandle alle organisasjoner likt.

Jeg vil til slutt anbefale komiteens innstilling.

Tore Nordtun (A) [13:15:06]: Som det går fram av innstillingen, slutter vi i Arbeiderpartiet oss til Regjeringen og flertallet i komiteen på de fleste punktene.

På ett punkt er Arbeiderpartiet klare, og det gjelder begrenset offentliggjøring av skattelistene. Åpenhet og offentlighet om inntekts- og formuesforhold i ligningssammenheng har en lang og solid tradisjon i Norge. Dagens ordning representerer en form for samfunnskontroll med styresmaktene. For å sikre innsyn i skattesystemets virkemåter og resultatmessige utslag er det nemlig også viktig å få det offentliggjort fullt ut. Historisk har det også vist seg at utlagte skattelister har avdekket flere skjevheter og urimeligheter, som i neste omgang har dannet grunnlaget for samfunnsdebatter og justeringer i vårt skattesystem.

Fra Arbeiderpartiets side har det ikke vært aktuelt å begrense offentliggjøring av skattelister noen gang tidligere. Åpenhet gir også et tilfang, synes vi, av informasjon om inntekts- og skattemessige forhold som er viktige i samfunnsdebatten. Men det forhindrer ikke at Arbeiderpartiet også er klart kritisk til et akselererende innslag av kjendisorientering og kommersialisering av skattelisteopplysningene gjennom videresalg. Problemet er imidlertid at innføring av et forbud ikke gir noen løsning her. Fullstendig hemmeligholdelse – det er ikke det som er foreslått, jeg vil bare understreke det – vil og kan også gi grunnlag for spekulasjoner og formidling av selektive forvrengte tallstørrelser uten at allmennheten kunne kontrollert om opplysningene var korrekte.

Det er også et annet punkt jeg er meget kritisk til. Det er at Regjeringen foreslår at offentliggjøringen nå skal reguleres gjennom ligningsloven, og at offentlighetsloven ikke skal gjelde krav om innsyn i disse sakene. Jeg mener at innsyn i offentlige dokumenter i størst mulig grad bør forankres i offentlighetsloven, slik at flest mulige unntak bør kunne leses ut av denne. Jo flere spesiallover som tilsidesetter offentlighetsloven, jo mer uthules hele offentlighetsprinsippet. Nok om det – begrenset offentliggjøring har vi vært og er vi kritiske til, noe som også kommer fram i den merknad vi har sammen med SV i innstillingen.

Jeg regner med at voteringen, bl.a. over § 8-8 Skatteliste, punkt 2, blir lagt opp slik at vi og SV får stemme for punkt 2, som går på det spesielle forholdet knyttet til enkelte skattyteres navn og poststed og problemer med det. Det punktet vil vi stemme for. De øvrige punktene stemmer vi imot.

Heidi Larssen (H) [13:18:44]: Saksordføreren har redegjort for saken og flertallets standpunkt, som også er Regjeringens forslag. Saken avstedkommer derfor bare noen få kommentarer fra Høyres side.

Norsk forvaltning er jo bygd på offentlighet og innsyn. Det skal hindre maktmisbruk og legge til rette for samfunnsmessig kontroll. Utlegging av skattelister er en del av dette, og ordningen har vart lenge. Men det at ordningen har vart lenge, kan jo ikke være et hovedargument for å fortsette med samme praksis som nå med offentliggjøring av listene og med utlegging av søkbare, landsomfattende lister på Internett. Det har skjedd mye siden 1863, ikke minst på teknologi- og samfunnskontrollsiden. Det kan da ikke være et verneverdig formål at alle og enhver til enhver tid skal kunne kose seg med andre personers inntekts- og formuesforhold og også en rad av andre personopplysninger, opplysninger som kan kobles og systematiseres til helt andre formål enn samfunnsmessig kontroll. Personvernhensyn tilsier at det strammes noe inn.

Man forbyr altså ikke offentliggjøring. Skattelistene skal fortsatt være offentlige. Det foreslås imidlertid en del tiltak som går på omfanget av opplysningene som blir tatt inn i skattelistene, og på måten ligningsmyndighetene kan gjøre opplysningene kjent på. Endringene har, som sagt, til formål å styrke personvernet. De går ut på, som de andre har vært inne på, at listene ikke skal ha fødselsdag, adresse og skatteklasse, og at de bare blir lagt ut tre uker på Internett. Ellers må man gå til ligningsmyndighetene. Masseutlevering blir avviklet, og listene blir bare lagt ut én gang. Det tilfredsstiller det kontrollbehovet som måtte finnes, mens den fråtsing, hvis det er et parlamentarisk uttrykk, som nå av og til foregår, blir vanskeliggjort. Som et virkemiddel mot økonomisk kriminalitet foreslås det at banker og finansinstitusjoner får tilgang til disse andre opplysningene.

Ellers er Høyre tilfreds med at reglene for betaling eller ikke betaling, som er det denne saken handler om, av arbeidsgiveravgift for arbeid i utlandet nå er blitt klare og entydige. Likebehandling av religiøse og humanitære organisasjoner på dette feltet er fornuftig. At forslaget fører til en bedring av de humanitære organisasjonenes økonomi, kan ikke skade noen, snarere tvert imot.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:21:37]: Framstegspartiet sluttar seg til saksordføraren sine utsegner på dei fleste områda, men vi har også nokre eigne merknader som eg ønskjer å utdjupe nærmare.

Når det gjeld forslaget om endringar i reglane om offentleggjering av skattelistene, er dette ei sak Framstegspartiet tidlegare har arbeidd for, og som vi også har fremma eit Dokument nr. 8-forslag om. Forslaget frå Regjeringa i denne saka, og fleirtalsinnstillinga, er derfor eit skritt i riktig retning, men likevel er det ikkje så langt som vi tidlegare har gått inn for. Vi meiner nemleg i utgangspunktet at det ikkje er noko stort behov for at skattelistene skal vere offentlege, og vi meiner også at ulempene ved ei slik offentleggjering er større enn fordelane.

Vi har også tillit til skattestyresmaktene, at dei greier å foreta den kontrollen som er nødvendig, utan at det er avgjerande at vi har noka offentleggjering og ein slags nabokontroll for å sikre riktig skatteinngang. Spesielt utlegging av listene på Internett kan medføre misbruk. Vi har likevel merka oss formuleringa i forslaget til ny § 8-8 punkt 3 andre ledd i likningsloven, der det blir slått fast:

«Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret.»

Når fleirtalet brukar ordet «kan» i staden for ordet «skal», bør det også kunne opne opp for at denne praksisen kan revurderast utan at det trengst ei lovendring. På bakgrunn av dette, og på bakgrunn av at det ikkje er politisk fleirtal, iallfall ikkje førebels, for ei ytterlegare innstramming, sluttar Framstegspartiet seg til innstillinga på dette punktet.

Når det gjeld forslaget om endringar i høvet for liknings- og avgiftsstyresmaktene til å krevje kontrollopplysningar frå bankar m.m., støttar vi forslaget om at det skal vere ein slik rett, og at liknings- og avgiftsstyresmaktene kan krevje desse kontrollopplysningane frå bankane. Men når det gjeld kostnadene, for dette er jo også eit kostnadsspørsmål, er vi av den oppfatninga at for dei opplysningane som ikkje er elektronisk arkiverte, skal bankane få betalt for sine utgifter etter eit sjølvkostprinsipp. Vi synest det er eit riktig og fornuftig utgangspunkt at dei som krev opplysningane, også betaler dei kostnadene framskaffing av slike opplysningar påfører den enkelte kredittinstitusjonen.

Det siste punktet eg ønskjer å kommentere, er forslaget om endringar i reglane om arbeidsgivaravgift for humanitære organisasjonar. Vi er einig i at det var og er behov for ei avklaring, og støttar derfor forslaget om fritak for arbeidsgivaravgift for misjonsorganisasjonar og humanitære organisasjonar. Vi er likevel av den oppfatninga at eit slikt fritak også bør vurderast for alle andre som har arbeidsopphald i meir enn to år i utlandet. Vi fremmar også eit forslag om at dette blir vurdert.

Framstegspartiet er generelt oppteke av at det blir lagt til rette for at norske arbeidstakarar skal få internasjonal erfaring ved å ta arbeid i utlandet. Vi trur at det vil gagne både Noreg og norsk industri på sikt, og vi meiner at det er veldig viktig at styresmaktene også legg til rette for det. I den samanhengen er det sjølvsagt viktig at vi har eit konkurransedyktig skattesystem for nordmenn som tek arbeid i utlandet, og vi ønskjer ei utgreiing av om det skattesystemet vi har i dag, er konkurransedyktig når det gjeld desse, eller om det bør forbetringar til.

Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sine forslag i innstillinga frå finanskomiteen.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.

Heidi Grande Røys (SV) [13:26:00]: Eg skal kommentere to forhold i forslaget der SV dessverre er i mindretal og går imot tilrådinga frå komiteen.

Fyrst til innstrammingane i reglane om offentleggjering av skattelistene. Fleirtalet sitt forslag vil føre til at offentlegheitslova ikkje skal gjelde krav om informasjon om inntekts- og skattemessige forhold. SV er sjølvsagt ueinig i det. Det skal vere openheit rundt skattelistene, meiner vi. Det å ha eit ope samfunn med opplysningar som er tilgjengelege, og journalistar som brukar openheita slik ein journalistisk sett ynskjer det, kan sjølvsagt vere ei belastning for enkeltpersonar. Men prisen for ikkje å ha openheit er mykje større. Stortinget skal ikkje redigere verken nettaviser eller papiraviser. Det er det redaktøren som skal. Det er eit redaksjonelt ansvar å behandle dei opplysningane som ligg der, på ein god måte, i tråd med pressa sitt eige etiske regelverk. Vi har kvart år mange gode oppslag som set søkjelyset på skeiv fordeling av inntekt og formue i samfunnet vårt, som set søkjelys på at forskjellane aukar, og som set søkjelys på svake sider ved skattesystemet. No innskrenkar fleirtalet pressa si moglegheit til å lage slike analysar og samanliknande artiklar. Det gjer nok livet noko meir behageleg for dei skattytarane som måtte ha noko å skjule, og det gjer òg livet kanskje meir behageleg for ei regjering som har ein skattepolitikk som aukar forskjellane i samfunnet. No slepp dei avslørande oppslag i avisene, som f.eks. frå Verdens Gang 5. februar i år, «Vest øker mest», inntektsforskjellane i Oslo vert større, 29. februar i år, «Forskjellene i Oslo vil øke», skriv VG, og Aftenposten 13. oktober i fjor: «Kvinners inntekt sakker akterut». Det er redaksjonelle oppslag laga med grunnlag i elektronisk tilgjengelege skattelister, oppslag som vert umoglege med det nye regelverket.

Så til det andre forslaget som SV går imot, fritak for arbeidsgivaravgift for misjonsselskap og humanitære organisasjonar. Saksordføraren uttalte med fynd her i stad at det aldri har vore meininga at misjonsorganisasjonane skulle betale arbeidsgivaravgift. Finansminister Foss sa noko anna for to år sidan. Då Stortinget behandla Ot.prp. nr. 50 for 2001-2002, uttalte departementet i eit brev underskrive av statsråd Foss:

«Departementet mener det for fremtiden ikke bør gis et særskilt fritak fra arbeidsgiveravgiften for misjonsvirksomhet.» Og: «Departementet vil derfor ikke anbefale at det vedtas et særskilt fritak for misjonærvirksomhet i utlandet.»

Saksordføraren påstod noko anna. Dessverre er ikkje departementet på linje med seg sjølv lenger, men påstår at det er med bakgrunn i komiteens merknad den gongen. SV var med på den merknaden, men har tolka han heilt annleis. SV tek ansvar for at vi som styresmakter har operert med uklare reglar, og meiner det er ei problemstilling for fortida. Lovforslaget som vert behandla i dag, og som dessverre får fleirtal, har altså framtida for seg. Ein behandlar ikkje det som har vore frå 1967 til 1998, men tek altså for seg eit fritak som gjeld for framtida. Vi endra altså dei uklare reglane i 2002. Misjonsorganisasjonane fekk beskjed i 1998 om at det var ingen grunn i reglane eller forskriftene til å unndra seg arbeidsgivaravgift, og då meiner vi at skal ein støtte det viktige humanitære arbeidet som desse organisasjonane driv med, skal ein gjere det over statsbudsjettet og ikkje gjennom å hòle ut skatte- og avgiftsreglane. Det sa jo òg fleirtalet seinast for eit par månader sidan, då vi behandla eit anna forslag om å hòle ut. Då var det momsregelverket vi snakka om.

Forslaget i dag meiner eg ikkje er målretta. Det er tvert imot ei premiering av ein organisasjon som har late vere å betale det dei har vorte pålagde og fortalde at dei skulle betale frå 1998. Då kan ein jo nesten lure på om Regjeringa har tenkt å behandle andre som, uavhengig av formål, har valt ikkje å halde seg til dei reglane som vi har sagt skal gjelde for alle i dette samfunnet.

Eg må seie at eg beklagar at fleirtalet ikkje er meir prinsipielt i forhold til den komitemerknaden som vi hadde. Med bakgrunn nettopp i dei veldig klåre skriva som vi fekk frå departementet for to år sidan, kan eg ikkje forstå at ein skal kunne påstå at ein tek ansvar for å frita dei for framtida, når poenget heller var å hjelpe dei med den belastninga som måtte kome når ein er ferdig med saka i rettssystemet, og hjelpe dei med å betale det som har vore i fortida.

Morten Lund (Sp) [13:31:07]: Skattelistene er vel den mest leste offentlige publikasjonen i Norge.

Det er to prinsipper som er viktige for Senterpartiet, og som jeg vil nevne i dag. For det første: Skattelistene skal være offentlige. Og for det andre: Skattelistene skal gi korrekte opplysninger. Listene er i dag et virkemiddel for å kamuflere hvem som har meget god råd, men som likevel er gratispassasjerer i velferdssamfunnet.

Senterpartiet er enig i at det er på tide med nærmere kjøreregler for publisering av skattelistene på Internett. Senterpartiet mener at departementet har kommet fram til hensiktsmessige avgrensninger når det gjelder søkbarhet i de utlagte listene, begrensning i tidsperioden for utlegging samt i masseutlevering av listene.

Offentlighet om skattelistene er et viktig prinsipp, og medienes avdekning av skjevheter i skattesystemet basert på korrekte opplysninger i skattelistene må ikke hindres. Erfaringene med de reglene som nå vedtas, vil vise om reglene blir for strenge, slik presseorganisasjonene påstår. Senterpartiet vil være villig til å vurdere enkelte sider av regelverket på nytt, om det viser seg at kritikken er berettiget.

Jeg har flere ganger tatt opp det forhold at skattelistene inneholder grove feil. I listene for personlige skattytere er det tatt med en beregnet skatt på aksjeutbytte på 28 pst., som ikke kreves inn. For 2002 oppgis det i skattelistene at de personene som mottar aksjeutbytte – og mange av dem er svært velstående – betaler 11,7 milliarder kr mer i skatt enn det de faktisk gjør. Jeg er meget forundret og skuffet over at det ikke har vært mulig å få flertall for at skattelistene skal gi korrekte opplysninger på det punktet.

Ingen som leser disse listene, har mulighet til å se hvem som er oppført med altfor høye bidrag til fellesskapet, mens de i realiteten kan være gratispassasjerer i velferdssamfunnet. Hvis jeg oppfatter Regjeringen rett, ønsker den å videreføre i enda tre år at denne mest leste offentlige publikasjonen inneholder så grove og villedende feil.

Jeg er også forundret over at media bringer disse feilene kritikkløst videre. Men de kan unnskyldes med at det skal svært stor fantasi til for å mistenke Skattedirektoratet og skattelistene for å oppgi feil skattetall for så mange.

Statsråd Per-Kristian Foss [13:33:51]: La meg først få oppklare den åpenbare misforståelsen som siste taler gjorde seg skyld i ved å si at skattelistene inneholder «grove» feil. Representanten sikter til den såkalte godtgjøringsmetoden for betaling av skatt på aksjeutbytte. Dette er i henhold til dagens regler, for øvrig et regelverk fastsatt ved skattereformen av 1992, med sterk og entusiastisk tilslutning fra Senterpartiet. Nå har riktignok EU tatt opp at dagens godtgjørelsesmetode, fordi den ikke likebehandler innlendinger og utlendinger, må endres. Jeg takker for Senterpartiets støtte til denne åpenbare EU-tilpasning av regelverket, men dette har intet å gjøre med skattelister. Man endrer altså ikke skatteregler ved offentliggjøring av skattelister. Det er det ganske fundamentalt å ha for seg i Stortinget.

Så til debatten om saken i dag, nemlig skattelister. Det skal fortsatt være åpenhet om skattelistene. Regjeringen foreslår en del innstramninger i reglene om offentliggjøring av skattelistene og får bred tilslutning til det. Hovedformålet er å styrke personvernet. Skattelistene skal fortsatt være offentlige, som jeg sa, men opplysninger om fødselsdato, gateadresse og skatteklasse fjernes fra skattelistene, slik at bare skattyters navn, poststed, fødselsår, formue, inntekt og utliknet skatt fremgår. Personer med sperret adresse foreslås også fjernet fra skattelistene. Det får for øvrig også enda bredere tilslutning.

I tillegg til at skattelistene legges ut i papirversjon på ligningskontorene på tradisjonell måte, vil skattelistene bli lagt ut på skatteetatens hjemmeside på Internett med strenge søkerbegrensninger. Utleggsperioden begrenses til tre uker for begge typer utlegging. Det foreslås at det ikke skal være tillatt med elektronisk avlesning av papirlistene, og ordningen med at hele eller deler av skattelistene utleveres f.eks. til media for videre salg, eller til markedsføringsbedrifter, foreslås avviklet. Banker og kredittopplysningsforetak skal likevel fortsatt få skattelistene utlevert til kontrollformål. Disse skal også gis tilgang til skattyterens personnummer. Det foreslås at skattelistene bare skal legges ut om høsten, slik at ordningen med «vårutlegg» i juni opphører. Det siste er ganske nødvendig, fordi «vårutlegget» jo representerer et forslag til ligning som helt åpenbart vil måtte inneholde en del feil systematisk, fordi en del krav, f.eks. om deling av gjeld mellom ektefeller/samboere, ikke nødvendigvis vil være tatt med. Krav om skatteklasse 2 er eksempel på andre ting som ikke vil være tatt med. Så det er åpenbart misvisende, og det vet alle. Det er en del av systemet med automatisk ligning, som er en fordel, men som vil inneholde noen feil.

Så til spørsmålet om pressens arbeidsforhold. Representanten Grande Røys var opptatt av at pressen heretter ikke ville få arbeid. Jeg har faktisk den tillit til pressen at en tre ukers utlegging faktisk skulle være mulig for våkne journalister å få tak i. Vi har jo eksempler på kortere utlegg enn det, som pressen absolutt får tak i hvis det er interesse for og kompetanse til å vite hva man skal lete etter. Men da må man vite hva man skal lete etter, og da må bl.a. journalister forstå forskjellen på brutto- og nettoinntekt. Det er jo ikke så dumt, for det er ganske store forskjeller som presenteres når man offentliggjør dette.

Representanten Grande Røys nevnte også at man ikke lenger vil få vite forskjell på kvinners og menns lønnsinntekt. Det er jo helt galt. Den statistikken er i dag tilgjengelig for representanten og alle andre på Statistisk sentralbyrås statistikk. Man får riktignok spørsmål til Finansdepartementet, senest fra representanten Lund, om dette, men vi henter våre tall fra Statistisk sentralbyrå, og det kan jo enhver gjøre. Det er åpent på nettet døgnet rundt. Der kan man hente den statistikken. Man behøver ikke ligningsutlegg for å få vite noe om det.

For øvrig er jeg absolutt interessert i at skatteforhold skal granskes og åpenbare skjevheter ses på. Men jeg tror nok at man overdriver skattelistenes grunnlag for den type forskning, for å si det slik. Og de som forsker, har jo heller ikke i vesentlig grad bare brukt skattelister til det, for de inneholder en del systematiske feilkilder, som igjen er hjemlet i lovverket.

Så til spørsmålet om å betale arbeidsgiveravgift for arbeid i utlandet. Regjeringen foreslår å endre reglene for plikten til å betale arbeidsgiveravgift for humanitært arbeid i utlandet. Forslaget innebærer at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for personer som er sendt til utlandet av et misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon for å drive – og det er en viktig ytterligere presisering – religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid der i minst to år. Det er altså en del begrensninger, som jeg nå har vært inne på. Forslaget omfatter ikke fritak for organisasjoners næringsvirksomhet eller arbeid innenlands. Disse regelendringene har selvfølgelig ingen tilbakevirkning, men gjelder herfra og fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Lund (Sp) [13:39:33]: Det stemmer ikke at det jeg sa om feil i skattelistene, var noen åpenbar misforståelse. Enten det nå finnes en godtgjøringsmetode eller ikke, har det neppe vært Stortingets intensjon at de som leser skattelistene, skal være nødt til å undersøke både her og der for å finne ut at det som står som oppgitt skatt, ikke er det samme som den skatten som betales av dem som mottar aksjeutbytte.

De skattetallene som står i skattelistene, er feil for en rekke personer. Summen av personskatt i listene for 2002 er 11,7 milliarder for stor. Enten en er journalist eller «vanlig» person, bør en få opplyst det gjennom å lese skattelistene. Det er det jeg har tatt opp i Stortinget. Stortingets flertall har ikke vært enig i å instruere finansministeren og departementet om å forandre dette. Jeg måtte for min del ha flere henvendelser til Skattedirektoratet for å treffe den rette personen som kunne bekrefte at sånn er det, de feilene i skattelistene er faktisk der.

Statsråd Per-Kristian Foss [13:40:52]: Det kan ikke utelukkes at det er feil i skattelister. Det er jo derfor man har innsyn, det er derfor man har klagerett, osv. Men ordet «feil», som representanten også utstyrer med adjektivet «grove», er ikke dekkende, fordi de måter som man oppgir betalt skatt på aksjeutbytte på, er hjemlet i en lov som Det norske storting har vedtatt. Da er det ikke dekkende å kalle det «feil», når Skattedirektoratet forholder seg til lovvedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.