Etter at det var ringt til votering
i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
lov
om personell i Forsvaret
Kapittel I. Innledende bestemmelser
1 Formål
Formålet med loven er å legge til rette for
en hensiktsmessig anvendelse av Forsvarets personellressurser for
å sikre gjennomføringen av Forsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt.
2 Virkeområde
Loven gjelder for tilsatt militært personell
i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, når ikke annet er
fastsatt i eller i medhold av denne lov.
3 Definisjoner
Med militært personell menes befal, vervede
mannskaper og vernepliktige.
Med befal menes yrkesbefal, avdelingsbefal
og kontraktsbefal.
Med yrkesbefal menes befal som er fast tilsatt
i Forsvaret.
Med avdelingsbefal menes befal som er gitt
tilsetting i Forsvaret frem til fylte 35 år.
Med kontraktsbefal menes midlertidig tilsatt
befal i Forsvaret som ikke er avdelingsbefal.
Med vervede mannskaper menes tilsatt militært
personell som ikke er befal.
Med internasjonale operasjoner menes enhver
operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som
er godkjent av norske myndigheter.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel II. Forvaltningen av militært personell
4 Tilsettingsvilkår
for militært personell
Befal og vervede mannskaper tilsettes på de
vilkår som er fastsatt i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. (tjenestemannsloven) med de avvik som følger i eller i medhold
av denne lov.
Befal og vervede mannskaper er unntatt fra
forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter lov 4.
februar 1977 nr. 4 om arbeidsvern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven)
54 B nr. 1.
Befal plikter å overholde de regler om utdanning,
disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid
gjeldende befalsordning. Befalsordningen fastsettes av Kongen med
Stortingets samtykke.
Departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal
og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Reglene
kan fravike tjenestemannsloven.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik
at Fremskrittspartiet vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.37.39)Videre var innstillet:
5 Avdelingsbefal
Avdelingsbefal gis tilsetting til fylte 35
år. Stillingen skal fratres ved første månedsskifte etter fylte
35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil
3 år.
Avdelingsbefal gis under tilsettingsforholdet
samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, med de tilpasninger som
følger av tjenesteforholdets egenart.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.38.03)Videre var innstillet:
6 Kontraktsbefal
og vervede mannskaper
Kontraktsbefal og vervede mannskaper gis midlertidig
tilsetting. Departementet gir nærmere regler om varighet og om adgangen
til å fornye tilsettingsforholdet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
7 Disponering
Yrkesbefal og avdelingsbefal plikter å la seg
disponere til stilling i Norge og i utlandet. For tjenestegjøring
i internasjonale operasjoner gjelder bestemmelsene i kapittel III
i loven her.
Befal og vervede mannskaper plikter å rette
seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte
bli nødvendige på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik
at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
mot første ledd.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 22.38.38)Videre var innstillet:
8 Oppsigelse
mv.
Befal med plikttjeneste i Forsvaret har ikke
rett til selv å si opp sin stilling.
Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper
kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett
og rett til ventelønn etter tjenestemannslovens bestemmelser.
9 Aldersgrense
for yrkesbefal
Aldersgrensen for yrkesbefal er 60 år.
Stillingen skal fratres ved første månedsskifte
etter at aldersgrensen er oppnådd.
For offiserer med generals- og admiralsgrad
kan departementet gi dispensasjon fra aldersgrensebestemmelsene
for inntil ett år om gangen når spesielle forhold gjør det utilrådelig
at vedkommende fratrer ved oppnådd aldersgrense.
10 Pliktmessig
avhold
Tilsatt militært personell og vernepliktige
skal i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende
middel. Departementet kan gi forskrift om unntak fra første punktum.
Forbudet gjelder ikke ved fravær under permisjon eller fritid, med
mindre annet er bestemt av departementet.
Tilsatt militært personell og vernepliktige
skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller annet
berusende eller bedøvende middel. Som påvirket av alkohol regnes
en person som har alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn
0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til
en så stor alkoholkonsentrasjon i blodet.
Første og annet ledd gjelder ikke for legemidler
som inntas i samsvar med resept fra lege, tannlege eller annen med
rekvireringsrett. Den som inntar legemidler som kan virke berusende
eller bedøvende, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.
Bestemmelsene i vegtrafikkloven 18. juni 1965
nr. 4 22 a om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve gjelder tilsvarende.
Overtredelse av bestemmelsene om pliktmessig
avhold kan refses disiplinært i henhold til lov 20. mai 1988 nr.
32 om militær disiplinærmyndighet.
Departementet kan bestemme at forbudet i første
og annet ledd skal gjøres gjeldende for tilsatt sivilt personell i
Forsvarsdepartementet med underliggende etater.
Departementet kan gi nærmere regler om pliktmessig avhold.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel III. Tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner
11 Disponering
til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
Befal og vervede mannskaper kan disponeres
til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
Det samme gjelder tilsatt sivilt personell
i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, som tilhører bestemte
kategorier fastsatt av Forsvarsdepartementet.
Denne disponeringsplikten går ikke foran beordringsplikten
etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap
4-1.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik
at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker
å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.39.16)Videre var innstillet:
12 Disponering
i medhold av inngått kontrakt
En person som ikke har plikt til å gjøre tjeneste
i medhold av 11, kan ved skriftlig kontrakt forplikte seg på forhånd
til å tjenestegjøre i en eller flere internasjonale operasjoner.
13 Forholdet
til andre lover
Under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder
ikke arbeidsmiljøloven.
Tjenestemannsloven 2, 4, 5 og 11 kommer
ikke til anvendelse under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.
14 Krav
om statsborgerskap
Den tjenestegjørende må være norsk statsborger.
Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller
følger av overenskomst med fremmed stat, kan departementet likevel
tillate andre personer å gjøre tjeneste som medlem av en norsk styrke
i en internasjonal operasjon.
15 Hjemsendelse
Den som deltar i en internasjonal operasjon
kan sendes hjem fra tjenesten etter bestemmelser fastsatt av departementet.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker kapittel IV og VI gjelder ikke ved behandling av
saker om hjemsendelse.
16 Oppsigelse
m.m.
Tilsatt personell som er disponert til å gjøre
tjeneste i en internasjonal operasjon, kan si opp sin stilling med
tre måneders varsel. Fratredelse fra stilling for personell med
plikttjeneste skjer likevel ikke før eventuell resterende plikttjeneste
er avtjent i Norge.
Personell som har inngått kontrakt som nevnt
i 12, kan si opp kontrakten med tre måneders varsel etter at vedkommende
er blitt disponert til tjeneste.
Personell som er forpliktet til å gjøre tjeneste
i en internasjonal operasjon, kan når som helst søke seg fritatt fra
tjenesteplikten. Slik søknad skal innvilges dersom vektige helsemessige,
velferdsmessige eller sosiale grunner tilsier det.
17 Forskrifter
Kongen gir forskrifter om:
a) maksimal tjenesteperiode som kan
pålegges i medhold av 11,
b) hvordan utvelgelse til internasjonale operasjoner skal skje,
herunder om kvalifikasjoner og øvrige vilkår for tjenestegjøring,
c) innholdet i kontrakter som nevnt i 12,
d) behandling av søknader som nevnt i 16 tredje ledd,
e) klage over avgjørelse om hjemsendelse og om virkningene
av slik klage,
f) arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i operasjoner
og
g) disponering og vilkår for tjenestegjøring for bestemte kategorier
tilsatt sivilt personell som nevnt i 11 andre ledd.
Kapittel IV. Sluttbestemmelser
18 Ikrafttredelse
Denne lov gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte deler av loven kan settes i kraft til ulik tid.
19 Overgangsbestemmelser
Kontraktsbefal, vervede mannskaper og sivilt
personell som nevnt i 11 andre ledd kan bare disponeres til internasjonale
operasjoner dersom vedkommende er tilsatt etter at kapittel III
trådte i kraft, og for sivilt personell etter at angjeldende personellkategori
er fastsatt av Forsvarsdepartementet, med mindre vedkommende skriftlig
har akseptert å bli underlagt disponering som nevnt i 11.
20 Endringer
i andre lover
Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Lov 8. juni 1973 nr. 36 om aldersgrenser
for yrkesbefal i Forsvaret oppheves.
2. Lov 10. juni 1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i Forsvaret
oppheves.
3. Lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner oppheves.
4. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø
m.v. 46 a nr. 7 oppheves.
5. I lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer
i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende
eller bedøvende middel gjøres følgende endringer:
1 første ledd bokstav a oppheves.
1 annet ledd oppheves.
Nåværende 1 tredje ledd blir
annet ledd og skal lyde:
For personer som nevnt i bokstav
b og d gjelder forbudet også et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden
begynner, med mindre det blir nødvendig å benytte stedfortreder
og det ikke kan gis denne så langt varsel.
3 skal lyde:
Bestemmelsene i vegtrafikkloven om adgang for
politiet til å fremstille motorvognførere til undersøkelse av lege
og om dennes adgang til å ta blodprøve får tilsvarende anvendelse
på den som i stilling som nevnt i 1 bokstav
b ikke må nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende
middel. Vedkommende departement gir nærmere regler om sådan legeundersøkelse
og hva dermed står i forbindelse.
4 bokstav a og 5 og 6 oppheves.
7 første ledd første punktum
skal lyde:
Overtrer noen av de i 1 bokstav
b og d og 2 nevnte personer forsettlig eller ved uaktsomhet
forbudet i 1, straffes han med bøter eller fengsel inntil 1 år.
7 tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i vegtrafikkloven 31 om straff
for den som har kjørt motorvogn påvirket av alkohol eller annet
berusende eller bedøvende middel, får tilsvarende anvendelse på
de i 1 bokstav b nevnte personer.
I gjentakelsestilfelle kan den skyldige fradømmes retten
til for en viss tid eller for bestandig å inneha sådan stilling
som han hadde da forseelsen ble begått, eller annen stilling som
omhandlet i 1 bokstav b og d.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 21. juli 1916 nr. 2 om
vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og
i straffeprosesslova
I
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
m.v. gjerast følgjande endring:
1 nytt andre ledd skal lyde:
I straffesaker hvor noen
under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som
hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede og som følger hovedforhandlingen,
krav på godtgjørelse som for vitner. Det samme gjelder dersom fornærmede
hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold foreligger. Den
som hadde foreldreansvaret eller var verge kan i stedet peke ut
en annen person som kan fremme krav. Hvis bare én hadde foreldreansvaret
eller var verge, kan vedkommende peke ut en annen person som også
kan fremme krav.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosesslova) gjerast følgjande endringar:
28 første ledd skal lyde:
Utskrift av rettsbøker
og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen
av, kan kreves av
a)den fornærmede,
b)den som
hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som
nevnt i 107 a annet ledd første og annet punktum, og
c) enhver annen som det har rettslig
interesse for.
Kapittel 9 a skal lyde:
Kap 9 a. Rett til advokat for den fornærmede mv.
107 a nytt andre ledd skal lyde:
I saker hvor noen under
18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde
foreldreansvar eller var verge for fornærmede, rett til hjelp fra
advokat dersom han eller hun ønsker det. Det samme gjelder dersom
fornærmede hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold
foreligger. I andre tilfeller hvor den fornærmede er død eller av
andre grunner ikke er i stand til å begjære advokat oppnevnt, kan
retten i særlige tilfelle oppnevne advokat til å vareta hensynet
til fornærmede og fornærmedes nærmeste. Er advokat oppnevnt og fornærmede
dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå
ved lag. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de
passer.
Gjeldande andre, tredje og fjerde ledd blir
nye tredje, fjerde og femte ledd.
107 b fjerde ledd blir oppheva.
242 første ledd første punktum
skal lyde:
Mistenkte, hans forsvarer,
fornærmede og den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede
i saker som nevnt i 107 a annet ledd første og annet punktum skal
på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter
såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens
øyemed eller for tredjemann.
245 første ledd nytt femte punktum
skal lyde:
Det samme gjelder ved
avhør av den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede
i saker som nevnt i 107 a annet ledd første og annet punktum.
Gjeldande femte punktum blir nytt sjette punktum.
264 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Reglene i paragrafen her
gjelder tilsvarende for den som hadde foreldreansvar eller var verge
for fornærmede i saker som nevnt i 107 a annet ledd første og
annet punktum.
284 første ledd nytt sjette punktum
skal lyde:
Det samme gjelder ved
avhør av den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede
i saker som nevnt i 107 a annet ledd første og annet punktum.
Gjeldande sjette punktum blir nytt sjuande
punktum.
III
1. Lova trer i kraft frå den tid Kongen
fastset. Dei einskilde føresegnene i lova kan tre i kraft til ulik
tid.
2. Føresegna om bistandsadvokat gjeld ikkje i saker som er
brakt inn for retten når føresegna trer i kraft.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt
fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Ola D. Gløtvold på vegne av Senterpartiet
Presidenten vil først la votere over forslag
nr. 1, fra Fremskrittspartiet, om tilbakesending til Regjeringen. Forslaget
lyder:
"Ot.prp. nr 43
(2003-2004) om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. sendes
tilbake til Regjeringen for en videre vurdering av andre modeller,
hvor man tar med i vurderingen særnamsmenn og andre som har adgang
til å drive tvangsinnfordringer samt Statens Innkrevningssentral.
Det bes konkret om at man vurderer en samordning av disse myndighetene
til en namsmyndighet, som i det vesentlige tilsvarer den svenske
modellen. Det bes også om en vurdering av hvilke andre oppgaver
som kan legges til et slikt nytt organ. Det skal legges vekt på
skillet mellom dømmende og utøvende makt og hvordan dette kan løses
ved å legge det helhetlige ansvaret for forliksrådene til Domstolsadministrasjonen."
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 12 stemmer
ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.40.51)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til:
A.
Lov
om endringer i rettergangslovgivningen m.m.
(organiseringen av den sivile rettspleie
på grunnplanet)
I
I følgende bestemmelser endres
ordene "lensmanden" og "lensmannen" til "politiet":
1 (2 steder), 2, 3 (6 steder),
6 (2 steder), 7 (4 steder), 8 (2 steder), 9 og 10 (2 steder).
I følgende bestemmelser endres
ordene "lensmandens" og "lensmannens" til "politiets":
4 og 10 (2 steder).
I følgende bestemmelser endres
ordet "han" til "politiet":
3 tredje ledd, 4 og 7 første
ledd (2 steder).
11 første ledd skal lyde:
Godtgjørelse og erstatning etter 1 og 5
fastsettes i lensmannsdistrikter av lensmannen.
Over lensmannens avgjørelse kan det klages til politimesteren dersom
tvisten gjelder en sum på 100 kroner eller mer eller klageren mener
avgjørelsen ikke er lovmessig.
13 første ledd oppheves. Nåværende
annet ledd blir første ledd.
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres av lensmannen eller namsfogden.
27 skal lyde:
I hver kommune skal det være et forliksråd.
Forliksrådet skal
ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og
blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene
tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.
Kommunestyret velger et av medlemmene til formann.
Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen
og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.
Med samtykke fra departementet
kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere
avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den
ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen,
eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt,
er lederens stedfortreder som leder for domstolen.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og
varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt
av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at
formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig
tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.
I lensmannsdistrikter
er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter
er namsfogden sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om
forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
Kommuner som har samme
sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn,
kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer
beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige
om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge,
og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene
er både kvinner og menn.
28 skal lyde:
Forliksrådene skal holde
møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det.
Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det
til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes på
det sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter.
57 femte ledd oppheves.
59 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde
beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder.
63 skal lyde:
I lensmannsdistrikter
er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden
hovedstevnevitne.
Hjelpestevnevitner for
hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen
under flere retter, treffes den ved uenighet av domstoladministrasjonen.
Ved Høyesterett kan det
ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i
den kommunen der Høyesterett har sete.
Stevnevitner skal avgi
forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil
oppfylle sine plikter som stevnevitne. Kongen fastsetter hvordan
forsikringen skal lyde.
163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt
etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene,
forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder og fylkesmenn.
218 annet ledd nr. 4 oppheves.
Nåværende nr. 5 blir nr. 4.
219 skal lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter
218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille
sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under
utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om
sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav
som fremsettes. For rettshjelp etter 218 annet ledd nr. 1 kan
Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til
på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt,
herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter 218 annet
ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår
og begrensninger.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn
med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av 218 annet ledd
nr. 1, 3 og 4, jf. 225. Kongen kan
gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet,
til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre
bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til
Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot
at en person som har juridisk embetseksamen, yter rettshjelp etter
218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold
av 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom
vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør
vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende
overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd
eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
44 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan
foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum
brukes enhver myndig person som ikke utfører
arbeid eller verv for domstolen.
44 fjerde ledd skal lyde:
Ved hvert forliksråd skal
det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene
av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen
kan ved forskrift gi nærmere regler om antall medlemmer og deres
kvalifikasjoner og godtgjørelse mv.
44 nåværende fjerde ledd blir
nytt femte ledd.
277 sjette ledd skal lyde:
Når en sak skal behandles
i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-7, behandles saken
etter paragrafen her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen som
klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes innvendinger
som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen
behandles etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes
saken for forliksrådet med et rettsforlik eller en dom eller kjennelse
som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan
klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe
forliket, dommen eller kjennelsen ved anke eller kjæremål uten oppreisning
ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette.
277 nåværende sjette ledd blir
nytt syvende ledd.
279 første ledd nr. 2 skal lyde:
et medlem av det faste
utvalget av møtefullmektiger, jf. 44 fjerde ledd.
1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare
til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller av en lensmann eller
namsfogd. Skjønn som styres av en dommer kalles
rettslige skjønn.
5 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen gir nærmere regler
om i hvilken utstrekning lensmennene og namsfogdene skal ha adgang
til å overlate utførelsen av sine gjøremål etter loven til sine
ansatte.
6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets
eller det lensmanns- eller namsfogddistrikt hvor
gjenstanden for skjønnet befinner seg.
7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann eller en namsfogd og holdes
i flere distrikter, kan fylkesmannen
bemyndige den ene av dem til å styre
hele forretningen.
8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes
ved prosesskrift eller muntlig for den rett eller den
lensmann eller namsfogd som skal styre forretningen.
9 annet ledd første punktum skal
lyde:
Nekter en lensmann eller
en namsfogd å ta begjæringen til følge, skal
dette snarest mulig meddeles den som har begjært skjønnet.
11 første ledd første punktum
skal lyde:
Antall skjønnsmenn skal være fire når skjønnet
styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann eller en namsfogd, dersom ikke annet er
bestemt ved lov.
12 første ledd annet punktum
skal lyde:
Styres skjønnet av lensmannen eller
namsfogden, foretar tingretten oppnevnelsen.
13 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i
så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som
styres av lensmannen eller namsfogden av den tingrett som
vedkommende distrikt hører under.
17 annet ledd første punktum
skal lyde:
Når forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, gjelder domstolloven
111 til 115, 117, 118, 120 og 121 tilsvarende så langt de passer.
20 a annet punktum skal lyde:
Ved skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd, kan fastsettingen påklages
til tingretten etter reglene 31.
24 annet ledd skal lyde:
Er et pålegg fra retten nødvendig i tilfeller
hvor forretningen styres av en lensmann eller
en namsfogd, kan vedkommende rette
anmodning om det til stedets tingrett.
25 første punktum skal lyde:
Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen eller namsfogden, kan forklaringer fra
parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig.
31 første ledd skal lyde:
Hører skjønnsforretningen under en lensmann eller en namsfogd, kan partene klage til
tingretten over avgjørelser som treffes av lensmannen eller namsfogden forut for forretningen,
eller som treffes under forretningen og er av den art som er nevnt
i 30.
31 tredje ledd skal lyde:
Klagen fremsettes for lensmannen eller namsfogden, som snarest mulig forelegger
den for retten med de nødvendige dokumenter og opplysninger.
33 annet ledd skal lyde:
Er underskjønnet styrt av en lensmann eller en namsfogd, kan tingretten gi oppreisning
mot oversittelse av fristen under de samme vilkår som gjelder i
rettergang, likevel slik at fristen etter domstolloven 154 annet
ledd forlenges til fem år.
33 a første ledd annet punktum
skal lyde:
Lensmannen eller namsfogden sender
en slik begjæring sammen med sakens dokumenter snarest mulig til tingretten.
34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn
som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, hører under
tingretten.
38 annet ledd skal lyde:
Når et skjønn som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, ikke kan være gjenstand
for overskjønn, kan det påklages i samsvar med 31 av grunner som
nevnt i første ledd.
45 første ledd skal lyde:
Domstolloven 200 og 204 gjelder tilsvarende
for skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden.
49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i 48 første
ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann eller en namsfogd, skal avgjørelse som
går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren
og skjønnsmennene.
54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved
klage til tingretten i forbindelse med skjønn
som styres av lensmannen eller namsfogden.
58 annet ledd tredje punktum
skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann eller
en namsfogd kan klage inngis i samsvar med 31.
Om enhver frivillig auksjon skal styreren gi
melding til politiet samtidig med bekjentgjørelsen
av auksjonen eller snarest mulig etter det.
8. I lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse
av signaler og merker for målearbeider skal 10 lyde:
Skjønn etter loven her styres av lensmannen
eller namsfogden.
9. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:
5 nytt tredje ledd skal lyde:
På Svalbard er sysselmannen
namsmann og hovedstevnevitne. Veksel- og sjekkprotester tas opp
av sysselmannen.
8 skal lyde:
Medlemmer og varamedlemmer
av Svalbard forliksråd velges av Longyearbyen
lokalstyre selv. Sysselmannen er sekretariat
for forliksrådet.
10 nytt tredje ledd skal lyde:
Skjønn og takster som
i riket for øvrig styres av lensmannen eller namsfogden, styres
på Svalbard av sysselmannen.
11 fjerde ledd oppheves.
Ny 12 skal lyde:
På Svalbard kan meldinger
om dødsfall etter lov 21. februar 1930 om skifte 12 a gis til
sysselmannen.
10. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres
følgende endringer:
2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten
eller av lensmannen eller namsfogden eller av en annen skikket person oppnevnt av
tingretten.
12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger,
ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen eller namsfogden eller til tingretten.
77 tredje punktum skal lyde:
Retten skal så vidt mulig søke opplysninger
om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.
6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet,
eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos
lensmannen eller namsfogden i det distrikt hvor
fangsten er gjort.
8 annet skal ledd lyde:
Skjønnet styres av lensmannen eller
namsfogden på det sted der fangsten eller skaden er gjort.
Før fløting finner sted, må fullmektigen være
anmeldt til og godkjent av tingretten i
det distrikt hvor fløtingen skal påbegynnes. Skjer ikke slik anmeldelse,
kan tingretten etter begjæring av en
interessert oppnevne slik fullmektig med bindende virkning for den
svenske fløtende. Tingretten skal bekjentgjøre
fullmektigens navn og adresse på den måte den finner
tjenlig.
87 skal lyde:
Protest tas opp av lensmannen
eller namsfogden.
Dersom det er nødvendig
for at protesten skal kunne opptas i tide, kan lensmannen eller
namsfogden ta opp protest utenfor sitt distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
90 annet ledd fjerde punktum
skal lyde:
Er protest i medhold av 87 annet ledd opptatt av en tjenestemann utenfor sitt distrikt,
skal det i protesten anføres at den tjenestemann som normalt skulle ha opptatt protesten, ikke
kunne gjøre det i tide.
91 skal lyde:
Protesten skal ordrett føres
inn i tjenestemannens protokoll.
Utskrift av protokollen
må ikke meddeles andre enn protestrekvirenten.
14. Lov 19. mars 1937 nr. 2 om enkelte
bestemmelser angående underfogder oppheves.
15. I lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under
krig, krigsfare og liknende forhold skal 16 første ledd annet
punktum lyde:
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter
skjønnslovens regler av lensmannen eller namsfogden.
8 tredje ledd skal lyde:
Gjelder rekvisisjonen bestemt angitte ytelser,
kan de også rettes til politiet på stedet.
13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning
som gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn
som styres av lensmannen eller namsfogden etter bestemmelsene
i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1.
15 første ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning
for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn styrt av lensmannen eller namsfogden eller
av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
24 skal lyde:
Innrulleringen skjer kommunevis. I den enkelte
kommune utføres innrulleringen med bistand av en nemnd (innrulleringsnemnda).
I lensmannsdistrikt er lensmannen formann for nemnda
og ellers en annen polititjenestemann
etter vedkommende politimesters bestemmelse. For øvrig
består nemnda av den ansvarlige for føring av folkeregisteret i
vedkommende kommune.
I kommuner hvor arbeidet med innrulleringen
er uforholdsmessig stort, kan Kongen overdra vervet som formann
til en særlig tjenestemann.
39 annet ledd skal lyde:
Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke
er utskrevet, skal melde seg for politiet straks
han kommer til riket.
43 skal lyde:
Enhver plikter selv å påse at hans vernepliktsforhold
i rett tid kommer under behandling. Den som ikke får slike meddelelser
eller ordrer med hensyn til sine vernepliktsforhold som han etter
sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde
fra til politiet eller til sin nærmeste
militære foresatte.
46 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Politiet, mønstringsmyndigheter
og norske utenrikske stasjoner plikter på forespørsel å gi veiledning
om utskrivnings- og vernepliktsforhold.
Skjønnet styres av lensmannen
eller namsfogden.
17 første ledd annet punktum
skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep
etter 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39,
40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen eller
namsfuten som styrer.
19 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn
som vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om
alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har
når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt
av lensmannen eller namsfuten.
16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt
av lensmannen eller namsfuten.
17 første ledd annet punktum
skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje
lensmannen eller namsfuten eller tingretten
vedtek noko anna.
10 syvende ledd oppheves.
11 første ledd skal lyde:
Vert det tvist om krav etter 7 eller 9,
kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn
etter lova her vert styrt av lensmannen eller
namsfuten. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med
ein frist på minst 5 dagar.
Skjønnet kan styrast av
lensmannen eller namsfuten dersom partane er samde om det.
Bekreftet avskrift av de til enhver tid gjeldende
bestemmelser om vernskoggrenser skal ligge tilgjengelig på vedkommende lensmannskontor eller politistasjon
og hos kommunen.
26. I lov 29. november 1968 um særlege
råderettar over framand eigedom skal 19 første ledd lyde:
Skjøn etter lova her styrast av lensmannen
eller namsfogden.
27. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk skal 55 første ledd
lyde:
Skjønn etter 5 annet ledd og 6 annet ledd vert styrt av lensmannen eller namsfuten.
Skjønnet styres av lensmannen
eller namsfogden.
Som saker utenfor rettergang anses i denne
forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling
med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av
en lensmann eller en namsfogd og voldgiftsaker
som ikke går inn under 16.
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for
eit barn, skal lensmannen eller namsfuten eller
tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 3 hos en lensmann eller en namsfogd kan
påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven 31.
5 a nr. 3 første punktum skal
lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 4 og 25 hos en lensmann eller
en namsfogd eller hos en særskilt namsmann kan påklages til
tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven 5-16.
5 a nr. 5 oppheves. Nåværende
nr. 6 blir nytt nr. 5.
7 skal lyde:
For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake
eller avvist. For behandling av en sak i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven
7-7 betales også rettsgebyret.
11 første ledd første punktum
skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres
av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann eller en namsfogd, betales 5 ganger rettsgebyret
for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.
11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd,
jf. skjønnsloven 31, betales rettsgebyret.
14 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Det betales ikke gebyr
etter første punktum for den første utleggsbegjæringen fra klageren
for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter
behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-7 med mindre
den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven
277 sjette ledd.
14 fjerde ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Ved begjæring om utlegg
etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 bokstav f kan namsmannen i
særlige tilfeller kreve at gebyret etter første ledd første punktum
betales forskuddsvis.
25 tredje ledd oppheves.
Registrerings- og forseglingsforretningene
kan overlates til lensmannen eller namsfogden eller
en annen skikket person oppnevnt av retten.
I saker som ikke gjelder 32 eller kap. VIII,
styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden.
2-2 første ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. Namsmann
for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter
norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
5-1 annet ledd fjerde punktum
skal lyde:
Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet
etter domstolloven 218 annet ledd nr. 1 til
3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag
som vedkommende har for parten.
6-2 tredje punktum skal lyde:
Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet
etter domstolloven 218 annet ledd nr. 1 til
3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag
som vedkommende har for parten.
7-2 ny bokstav f skal lyde:
7-3 annet ledd innledningen skal
lyde:
Med unntak for begjæring
om utlegg etter 7-2 bokstav f kan en begjæring om utlegg også settes
frem for namsmannen i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder
når:
7-4 nytt annet ledd skal lyde:
I samme begjæring kan
det ikke kreves utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i 7-2 bokstav
f og etter et alminnelig tvangsgrunnlag.
7-5 nytt annet ledd skal lyde:
En begjæring om utlegg
etter 7-2 bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager
i tvistemålsloven 277 første ledd. Begjæringen skal opplyse om
saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger
mot kravet.
7-6 annet og nytt tredje ledd
skal lyde:
Ved begjæring om utlegg
etter 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse
om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres
til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren
om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem
til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte
skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet
dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt
namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.
Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av
utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom
saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode
saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.
Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig
vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om
utlegg etter 7-2 bokstav f.
7-7 overskriften skal lyde:
Beslutning om å holde
utleggsforretning. Behandling i forliksrådet m.m.
7-7 nytt annet ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg
etter 7-2 bokstav f skal namsmannen anmode saksøkeren om å sette
seg i forbindelse med saksøkte dersom saksøkte har bedt om det innen
fristen etter 7-6. Samtidig skal saksøkeren gis de opplysninger
namsmannen finner å kunne gi. Har saksøkte ikke bedt namsmannen
om det, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har
reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen
har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. Dersom saksøkte
har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket
behandling i forliksrådet, skal namsmannen heve saken. Saksøktes
innvendinger legges ved underretningen til saksøkeren. Saksøkeren
kan ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet dersom
melding om det kommer fram til namsmannen før innkalling til forliksrådet
eller meddelelse om heving er sendt. Dersom saksøkeren ikke har
bedt om annet innen en måned etter at namsmannen anmodet saksøkeren
om å sette seg i forbindelse med saksøkte, skal namsmannen behandle
saken etter tredje og fjerde punktum i leddet her.
7-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg
etter 7-2 bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningen bare
unnlates dersom namsmannen finner saksøkte på stedet.
7-11 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved begjæring om utlegg
etter 7-2 bokstav f gjelder 7-7 annet ledd tredje til sjette
punktum tilsvarende dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet
før utlegg er tatt. Namsmannen kan beslutte at utleggsforretningen likevel
skal gjennomføres dersom innvendingen er åpenbart grunnløs.
7 første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning at skaden
er meldt til lensmannen eller namsfogden senest
fire uker etter at den er inntrådt.
8 første ledd skal lyde:
Skaden skal takseres så snart som mulig. Lensmannen eller namsfogden er takststyrer.
9 første ledd annet punktum oppheves.
36. I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar
skal 22 første ledd lyde:
Avgjerd i samsvar med 19 til 21 høyrer under skjønn. Skjønnet vert styrt av lensmannen eller
namsfuten.
37. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet
gjøres følgende endringer:
2 nr. 7 skal lyde:
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.41.34)Videre var innstillet:
16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i
politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter
eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt
eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen
ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt
ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden,
til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd.
Lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter skal omfatte en eller
flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan
distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen
og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse
på.
16 annet ledd nr. 3 og nytt nr.
4 skal lyde:
3. at en politimester, som en varig
ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og
at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,
4. at enkelte namsfogder skal ligge
direkte under Politidirektoratet.
17 oppheves.
20 første ledd første punktum
skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn
og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet
i hele riket i kraft av sin stilling.
22 annet ledd sjette punktum
oppheves.
Skjønn etter lova her vert haldne som rettslege
skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen
eller namsfuten dersom partane er samde om det.
Føresegnene i 2 gjeld ikkje for auksjonsverksemd som
vert driven av advokatar.
Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene
som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna
å utføre vigslar og registrere partnerskap
og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift
og rett kopi.
Skjønet skal styrtast
av lensmannen eller namsfuten.
Skjønnet styres av lensmannen
eller namsfogden.
II
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
2. Personer som ivaretar oppgaver som etter loven her overføres
fra en kommune til staten, har krav på tilsetting i staten i den
virksomheten som oppgaven overføres til, med samme stillingsandel
som vedkommende hadde for å utføre oppgaven hos kommunen, eller
i mangel av en fastsatt stillingsandel en stillingsandel som svarer
til et normalt tidsforbruk for det arbeid vedkommende utfører. Første
punktum gjelder ikke for den som allerede har full stilling i staten,
den som ville ha krav på en stillingsandel som ikke svarer til minst
14 arbeidstimer pr. uke, og medlemmer av forliksrådet som har utført
sekretariatsoppgaver for forliksrådet som en del av medlemsvervet.
I den utstrekning bemanningen hos kommunen har økt som følge av
vedtak truffet etter 26. mars 2004, er staten ikke forpliktet til
å tilby tilsetting. Personer som blir tilsatt i staten etter første
ledd, har rett til å beholde den avlønning de hadde hos kommunen
på overføringstidspunktet som en personlig ordning fastsatt til et
bestemt kronebeløp. For den som ikke har fast lønn, foretas en skjønnsmessig
fastsetting. Ingen har krav på personlig ordning for økninger i
avlønningen hos kommunen fastsatt etter 26. mars 2004 som ikke er
en følge av sentrale lønnsoppgjør. I spørsmål hvor tjenesteansiennitet
har betydning, likestilles tidligere tjeneste i kommunal stilling
med tjeneste i statlig stilling. Det samme gjelder tidligere utførelse
av de oppgavene som overføres fra kommunen som privat praksis. Den
som etter første ledd blir tilsatt i deltidsstilling, plikter å
innrette seg etter rimelige krav fra arbeidsgiver om arbeidstidens
inndeling.
3. Personer som ivaretar oppgaver som etter loven her overføres
fra en statlig virksomhet til en annen, har krav på tilsetting i
den nye virksomheten. Er den nye stillingen lavere lønnet, beholder
vedkommende sin tidligere lønn på overføringstidspunktet som en
personlig ordning fastsatt til et bestemt kronebeløp.
4. For øvrig kan departementet gi nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av omorganiseringen, bl.a. om innen hvilket tidspunkt
personer som etter nr. 2 og 3 har krav på tilsetting i en ny virksomhet,
må si fra om de ønsker det, og om i hvilken utstrekning stillinger
i denne virksomheten skal kunngjøres offentlig eller internt eller
besettes ved enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne og deres
organisasjoner.
5. Departementet kan bestemme at namsmanns- og stevnevitneoppgavene
skal utføres av lensmannen eller namsfogden selv om endringene i
tvangsfullbyrdelsesloven 2-2 og domstolloven 63 ikke har trådt
i kraft. Der det innebærer overføring av oppgaver fra en kommune
til staten, må vedkommende kommune samtykke. For kommuner som samtykker
kan departementet bestemme at lensmannen eller namsfogden skal være
sekretariat for forliksrådet, og at staten skal overta det økonomiske
og administrative ansvaret for forliksrådet, selv om endringene
i domstolloven 27 og rettsgebyrloven 7 ikke har trådt i kraft.
6. Departementet kan bestemme at flere tjenesteenheter skal
organiseres som én driftsenhet selv om endringen i politiloven
16 ikke har trådt i kraft.
7. For enkelte gjøremål innen den sivile rettspleien på grunnplanet
gjelder følgende overgangsregler:
a) Endringene i tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 7 og tvistemålsloven 277 om direkte tvangsinndrivelse
av uimotsagte krav gjelder for saker der begjæring om utlegg inngis
etter at endringene har trådt i kraft. Domstolloven 146 annet
ledd gjelder tilsvarende.
b) Endringene i lovgivningen om skjønn og takster som åpner
for at skjønn og takster holdes på grunnplanet, gjelder for saker
der begjæring om skjønn eller takst inngis etter at endringene har trådt
i kraft. Domstolloven 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
8. For øvrig kan departementet gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Til 16 første ledd foreligger det
et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
"I lov 4. august
1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endring:
16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som
sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter
eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt
eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen
ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt
ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden,
til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd.
Inndelingen av lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter fastsettes
av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal
være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder
utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på."
Ettersom Fremskrittspartiet ønsker å gå imot
innstillingen, voteres det først over forslaget fra Senterpartiet.
Votering
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres så over komiteens
innstilling til 16 første ledd og resten av paragrafene under
politiloven samt lovene under nr. 38-42 og II.
Fremskrittspartiet ønsker altså å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.42.37)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil
gå imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 59 mot
11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.43.04)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen ta de nødvendige
skritt for å samordne lønnstrekk via en felles koordineringsinstans og
komme med en fremdriftsplan for dette i statsbudsjettet for 2005.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir
i samsvar med forretningsordenens 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor bosetting av flyktninger
og asylsøkere vurderes i sammenheng."
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i introduksjonsloven og
utlendingsloven
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer:
2 nytt annet ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse
i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i
kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene
og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for
personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d.
2 nåværende annet og tredje ledd
blir tredje og nytt fjerde ledd.
3 første ledd skal lyde:
Kommunen sørger for tjenester etter denne loven
til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen,
jf. 2 annet ledd.
3 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til
nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold
til utlendingsloven 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer
til andre enn personer nevnt i 2, til nyankommet
utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i 2 første
ledd, og til nyankommet utlending som nevnt
i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene
og kommunen.
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) skal 34a første
ledd første punktum lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet til det
som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtale
mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og
mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen
av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat,
kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende
opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar
i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak
om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller
oppholdstillatelse.
III
Endringene i introduksjonsloven trer i kraft
1. september 2004. Endringen i utlendingsloven trer i kraft fra
den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram seks forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Per Sandberg
på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3-6, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen å utrede konsekvensene av å oppheve utlendingsloven
12 om bosettingstillatelse."
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen iverksette en fast ordning hvor en frivillig organisasjon
har ansvar for informasjon og tilbud om individuelle samtaler med
asylsøkere etter ankomst."
Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen i tillegg opprettholde dagens ordning med tre timer
fritt rettsråd i førsteinstansbehandling, men med en differensiering
slik at de antatt grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd. Advokat
tildeles lokalt ved ankomst til mottak."
Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen iverksette tiltak som gir personer med definerte Dublin
II-saker tre timer fritt rettsråd ved klagebehandling av søknad."
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i utlendingsloven m.m.
(senking av nedre strafferamme for utvisning
og fritt rettsråd i asylsaker)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), gjøres
følgende endringer:
29 annet og nytt tredje ledd
skal lyde:
Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c,
e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og
utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak
overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom
det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett
år, eller dersom straffeloven 228 første
ledd, 237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385
er overtrådt.
Presidenten: Til nytt tredje ledd foreligger det
to avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
og forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Det voteres først over 29 annet ledd.
Votering:
Komiteens innstilling til 29 bifaltes enstemmig.Se
ny votering neste spalteHeikki Holmås (SV) (fra salen): Nei, president, Sosialistisk Venstreparti ønsker
å gå imot hele A.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det hadde vært
en fordel om dette hadde vært klargjort tidligere.
Heikki Holmås (SV): (fra salen) Det ble klargjort under debatten.
Presidenten: Det voteres da først over forslag
nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
"Utlendingsloven
29 nytt tredje ledd skal lyde:
Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse
kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff
i mer enn ett år, eller dersom straffeloven 228 første ledd,
237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385 er
overtrådt. Utvisning besluttes ikke med mindre det foreligger gjentakelsesfare
eller særlig grovt brudd på lovbestemmelsen."
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 58 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift, kl. 22.48.22)Presidenten: Det voteres så over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
"Utlendingsloven
29 nytt tredje ledd skal lyde:
Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse
kan bare utvises dersom det straffbare forhold kan føre til fengselsstraff
i mer enn tre måneder."
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 13 stemmer
ikke bifalt.(Voteringsutskrift, kl. 22.48.52)Presidenten: Vi voterer så over innstillingens
forslag til 29 annet og nytt tredje ledd.
Her har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
sagt at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift, kl. 22.49.37)Videre var innstillet:
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Presidenten: Dette er en teknisk sak.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
30 annet ledd bokstav b skal
lyde:
b) når utlendingen har sonet eller
er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff
i to år eller mer, ogdette er skjedd for mindre enn fem år siden
i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende
gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som
nevnt,
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr.
2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
"Utlendingsloven
30 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) når utlendingen
har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov
kan føre til fengselsstraff i ett år eller mer, og dette er skjedd
for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett
år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon
som følge av straffbare forhold som nevnt."
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har varslet at de går mot innstillingen. Det voteres derfor først
over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over innstillingen.
Votering:
(Voteringsutskrift, kl. 22.50.27)(Voteringsutskrift, kl. 22.50.50)Videre var innstillet:
42 tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Utlending som har søkt
asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt
vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke
der utlendingen klager over bare å ha fått tillatelse etter 8
annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere unntak og
gi nærmere regler til utfylling av første punktum, herunder også
regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans.
I saker om bortvisning,
utvisning og tilbakekall av tillatelse, har utlending rett
til fritt rettsråd uten behovsprøving. Dette gjelder likevel ikke
i utvisningssaker i henhold til 29 første ledd bokstav b og c,
30 annet ledd bokstav b og 58 annet ledd når det foreligger
forhold som nevnt i femte punktum. I
andre saker etter loven har utlending rett til ytelser etter lov
13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene
er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør
etter 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal
også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter
lov om fri rettshjelp.
Nåværende fjerde ledd blir nytt
femte ledd.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
skal 13 første ledd lyde:
I saker etter utlendingsloven har utlending
rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven
42 tredje og fjerde ledd. I saker om
erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel
31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft
til forskjellig tid.
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet også her går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift, kl. 22.51.26)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og
endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til
Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten.
C.
Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612
av 19. juni 2003.
D.
Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt
domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte vedtak om
utvisning i de saker hvor brudd på straffeloven krever en rettskraftig
avgjørelse i form av endelig dom ved domstolene.
E.
Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte
ressurser knyttet til tilbudet om individuell veiledning relatert til
saker som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgelse.
Presidenten: B, C, D og E blir i samsvar med forretningsordenens
30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik
på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen satt
fram følgende forslag:
"Stortinget ber
Regjeringen i egen sak redegjøre for videreføring av ressurser avsatt
på statsbudsjettet kap. 221 post 65 gjennom samordning av de to
strategiplanene "Gi rom for lesing!" og "Likeverdig utdanning i praksis"
fra det tidspunkt foreslått endring i opplæringslovens 2-8 og
friskolelovens 3-5 trer i kraft."
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
2-8 skal lyde:
2-8 Særskild
språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i grunnskolen
med anna morsmål enn norsk og samisk har rett
til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege
opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike
elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring
eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole
enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring
og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale,
skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring
tilpassa føresetnadene til elevane.
Presidenten: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.53.47)Videre var innstillet:
12-1 skal lyde:
12-1 Organ
for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa
Departementet nemner opp
eit organ for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa. Organet skal
hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fag- og
yrkesopplæringa. Organet skal ha representantar for partane i arbeidslivet
og for departementet. Departementet fastset samansetjinga av og
oppgåvene til organet.
12-2 skal lyde:
12-2 Faglege
råd
Departementet nemner opp
faglege råd for fag- og yrkesopplæringa. Kvart fag eller fagområde
som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg råd.
Departementet avgjer etter framlegg frå organet for samarbeid om
fag- og yrkesopplæringa kva for faglege råd som skal skipast, storleiken
på råda, kva for fagleg felt det enkelte rådet skal dekkje og reglement
for oppgåvene til råda.
12-4 sjette ledd skal lyde:
Nemnda gir rapport til fylkeskommunen
og departementet om verksemda si og om tiltak som er viktige
for fagopplæringa.
12-5 andre ledd skal lyde:
Departementet skal syte
for at både arbeidslivet og skolesida får ta del i arbeidet med
nye læreplanar.
12-6 andre ledd skal lyde:
Når det skal oppnemnast klagenemnder for fag-
og sveineprøver, skal det faglege rådet for
faget gi innstilling.
12-7 skal lyde:
12-7 Medlemmer av organ, råd og nemnder
Den som blir oppnemnd eller vald som medlem
av organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa,
av faglege råd, av prøvenemnder eller
klagenemnder, er pliktig til å ta imot vervet. Medlemmer kan likevel
krevje seg fritekne for ny oppnemning i like lang tid som dei har gjort
samanhengande teneste. Den som har fylt seksti år, kan krevje seg
friteken.
13-10 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunen/fylkeskommunen
og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg
system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til
lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for
privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje
opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar
som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar
blir det gjort følgjande endringar:
3-5 skal lyde:
3-5 Særskild
språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar ved grunnskolar godkjende etter denne
lova som har eit anna morsmål enn norsk og samisk,
har rett til særskild norskopplæring til
dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk
til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om
nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg
fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen til eleven gjer
vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er
klageinstans.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan
skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring
og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale,
skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring
tilpassa føresetnadene til elevane.
Presidenten: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.54.19)Videre var innstillet:
5-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Styret skal ha eit forsvarleg
system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter,
og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha
eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane
og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører
med heimel i 7-2 femte ledd.
Tidlegare tredje ledd blir nytt
fjerde ledd.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset.
Dei enkelte føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt
fram fire forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Eva M. Nielsen
på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 2-4, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringa komme tilbake med forslag til endring av opplæringsloven
og friskoleloven, slik at det innføres krav om politiattest fra
personer som skal tilsettes i videregående skole.
Politiattesten skal kun inneholde informasjon
om hvorvidt søker er domfelt for overgrep."
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen, lyder:
"Stortinget ber
Regjeringen i løpet av høsten 2004 gjennom en melding til Stortinget
vurdere om opplæringslovens og friskolelovens bestemmelser om politiattest
bør utvides til å gjelde andre skoleslag og utdanningsinstitusjoner,
samt om kravet til politiattestens innhold skal utvides til å også
å omfatte andre grove kriminelle handlinger."
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen.
Forslag nr. 2 lyder:
"Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61
om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endringer:
10-9 første ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast i grunnskolen og den vidaregåande skolen, må leggje fram
politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt
eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde
for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen og den vidaregåande skolen.
10-9 andre ledd skal lyde:
Kommunen kan krevje politiattest etter første
leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen. Fylkeskommunen kan krevje politiattest etter
første leddet for andre personar som regelmessig oppheld seg i den
vidaregåande skolen.
10-9 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det er teke ut
sikting eller tiltale mot ein tilsett i grunnskolen eller den vidaregåande
skolen for seksuelle overgrep, skal denne suspenderast frå einkvar
stilling som vil kunne innebere kontakt mellom tiltalte og fornærma.
Slik suspensjon skal gjelde inntil rettskraftig dom føreligg.
Departementet gir nærmare
forskrifter.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Forslag nr. 3 lyder:
"Vedtak til lov
om endringer i lov av 4. juli 2003 nr. 84
om frittstående skolar (friskolelova)
I
I lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande
skoler (friskolelova) gjøres følgende endringer:
4-3 skal lyde:
Den som skal tilsetjast i ein grunnskole og ein vidaregåande skole godkjend etter
lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande
er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar
som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette
i grunnskolen og den vidaregåande skolen.
Styret kan krevje politiattest etter første
leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen
og i den vidaregåande skolen.
Dersom det er teke ut
sikting eller tiltale mot ein tilsett i grunnskolen eller den vidaregåande
skolen for seksuelle overgrep, skal denne suspenderast frå einkvar
stilling som vil kunne innebere kontakt mellom tiltalte og fornærma.
Slik suspensjon skal gjelde inntil rettskraftig dom føreligg.
Departementet gir nærmare
forskrifter.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.55.23)Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
gjenomgang og evaluering av praksis med bruk av politiattester innen
utdanningssektoren, sett i lys av den forskningen som finnes om
seksuelle overgrep mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med en bred vurdering av hvordan ordningen med politiattester i
utdanningssektoren bør utformes i fremtiden, også sett i sammenheng med
bruk av politiattester innenfor andre tjenesteområder.
Presidenten: Dette forslaget til vedtak blir i
samsvar med forretningsordenen 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Voteringa i ei sak finst i slutten av referatet for kvar enkelt sak.