Tore Nordtun (A) [00:24:23] (ordfører for saken): I Innst. O. nr. 98, som omhandler endringer i skattelovgivningen, og som vi nå har behandlet parallelt med revidert nasjonalbudsjett, er det få endringer. Det er stort sett en enstemmig innstilling på de fleste punktene. Det er også stort sett justeringer som er gjort i denne saken, men jeg vil bare kort gi noen kommentarer om to saker.
Først endringer i merverdiavgiftsloven. Det gjelder kjøp av tjenester fra Svalbard og Jan Mayen, som vi ved en inkurie ikke rettet skikkelig opp sist, slik at vi var i ferd med å få en uheldig konkurransevridning bl.a. ved at enkelte teleselskaper ville etablere seg på Svalbard og Jan Mayen for å unngå merverdiavgift. Nå retter vi dette opp.
Videre er det et viktig punkt i denne innstillingen som gjelder jordbruksfradraget. Det er et forslag om at inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål kan gå inn i jordbruksinntekten og dermed gi grunnlag for utregning av jordbruksfradrag.
Jordbruksfradraget skal i hovedsak være knyttet direkte opp til jordbruksproduksjonen. Fradrag på grunnlag av rene kapitalinntekter er ikke rimelig. Det er i grunnen et prinsipielt avvik flertallet gjør her ved å foreslå at produksjonen av biomasse til energiformål nå kan tas inn i grunnlaget for jordbruksfradraget. Dette er et avvik fra de prinsippene vi har hatt på dette området tidligere. Arbeiderpartiet støtter Regjeringen under sterk tvil på dette punkt.
Per Erik Monsen (FrP) [00:26:40]: Innstillingen inneholder ikke mange store konfliktområder sett fra Fremskrittspartiets side, men det er noen punkter hvor vi er uenige med Regjeringen og flertallet.
Vi mener det blir helt urimelig å avskjære næringsdrivende mulighet til å trekke fra merverdiavgiften på varebiler som skal benyttes i avgiftspliktig virksomhet, med den begrunnelse at det er noen som misbruker systemet. Mener Regjeringen at systemet blir misbrukt, bør etter vårt syn Regjeringen legge fram forslag som rammer misbruket. Vi støtter ikke et forslag som rammer alle dem som har et legitimt behov for denne typen kjøretøy.
Fremskrittspartiet vil også gå mot forslaget om at inntekter fra produksjon av biobrensel skal inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget. Fremskrittspartiet har vært kritisk til innføringen av fradraget, og kan ikke se at Regjeringen har greid å synliggjøre behovet for en utvidelse, slik som foreslått.
Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet er et foretak som allokerer forskningsmidler til ulike forskningsprosjekter. Selskapet har ikke erverv til formål, og eventuelt overskudd skal komme framtidig forskning til gode. Omdanningen til aksjeselskap innebærer ingen realitetsendring i det tidligere statsforetakets virksomhet, men blir gjort fordi aksjeselskapsformen er mer kjent internasjonalt enn statsforetaksformen og derfor enklere å forholde seg til for utenlandske donatorer av forskningsmidler.
Den foreslåtte skatteplikt kan ramme midler ment for forskning, og vil frata donatorer incentiver for å bidra med midler til forskning. Fremskrittspartiet mener derfor at den foreslåtte endring i skatteloven er uheldig, og vil gå mot forslaget. Fremskrittspartiet mener departementet bør finne en tilpasningsløsning til EØS-avtalens artikkel 61, eller på annen måte kompensere for reduksjonen i midler til forskning som lovendringen vil føre til.
Til slutt vil jeg ta opp det mindretallsforslag som Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslag han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV) [00:28:49]: Eg skal g berre omtale eit forslag som SV og Senterpartiet har i innstillinga. Det er eit forslag om å oppheve skattefritak for arbeidsgivars dekning av behandlingsutgifter og behandlingsforsikring stipulert til eit årsproveny på 100 mill. kr påløpt, 80 mill. kr bokført, i inneverande år.
Det har vore god grunn til å fremje det forslaget tidlegare, og SV har gjort det. Det er endå betre grunn til å fremje dette forslaget no, etter at vi har vedteke den nye pasientrettslova.
Helseminister Dagfinn Høybråten sa seg jo i ein NRK-debatt i januar i år heilt einig med pasientforeininga, som gav uttrykk for at private helseforsikringar med den nye pasientrettslova vert overflødige. Bent Høie frå regjeringspartiet Høgre og leiar av sosialfraksjonen til regjeringspartiet har g uttalt det same til Stavanger Aftenblad. Han seier at privat helseforsikring blir overflødig når den nye skjerpa lova om pasientrettar trer i kraft.
I tillegg til at ein har den ordninga over pasientrettslova, har ein g kjøp av behandling over Rikstrygdeverket. Finansministeren skriv i brev til Arbeidarpartiet i mai 2002 at den ordninga som gir Rikstrygdeverket høve til å kjøpe helsetenester for behandling av pasientar, "vil i betydelig grad kunne behandle de samme personene som vil være aktuelle for behandlingsforsikring". To veldig gode ordningar er allereie på plass. Det er ingen grunn til å kaste vekk 100 mill. kr i året på skattelette på noko som både Regjeringa, SV og Senterpartiet meiner er heilt unødvendig.
Med det tek eg opp forslaget som SV og Senterpartiet har fremma i innstillinga.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 647)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Per Erik Monsen
på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
forslag nr. 2, fra Heidi Grande Røys på vegne av Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 3 og 4 er ikke satt fram.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å
gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
mv.
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt gjer ein desse endringane:
23 nr. 3 skal lyde:
3. Restskatten forfaller til betaling
3 uker etter at det ferdige skatteoppgjøret
eller utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst
20. august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1.000, forfaller
den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller
som i første punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere.
48 nr. 5 skal lyde:
5. Søksmål fra en skattepliktig til
prøving av ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra
utleggingen av skattelisten til ettersyn, eller fra melding ble sendt
til skattyteren om vedtak i endringssak. Når
den skattepliktige har levert forhåndsutfylt selvangivelse og får
tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmålsfristen 6 måneder fra
det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort eller vedtak i endringssak
ble sendt skattyteren. Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse
heller ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring. Slik prøving skal likevel alltid kunne
kreves inntil 3 måneder etter den forføyning som det klages over.
Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen på de vilkår som
er fastsatt i lov om domstolene 153 og 154 første ledd.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjer ein denne endringa:
2 åttande ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Grunnlaget etter første
punktum reduseres med skatt på avkastning som regnes som fordel
vunnet ved kapital etter skatteloven 5-20 annet ledd b.
III
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjer ein desse endringane:
14 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Når fradragsrett ikke er avskåret etter 22,
skal det også svares avgift som ved uttak når personkjøretøyer brukes
til annet enn som salgsvare, eller som utleiekjøretøy
i yrkesmessig utleievirksomhet eller som
middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.
65 bokstav a første punktum skal
lyde:
Departementet kan gi forskrift om at det skal
betales avgift av tjenester som innføres fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen, og som er avgiftspliktige
ved innenlands omsetning.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
IV
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjer ein denne endringa:
14 tredje ledd tredje punktum
skal lyde:
Som personkjøretøy anses også campingtilhenger og motorvogn registrert som varebil klasse 1.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.12.17)Videre var innstillet:
V
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjer ein desse endringane:
6-13A skal lyde:
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det
foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet
gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk
kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om navn
og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer,
telefaksnummer eller personsøkernummer.
8-9 nr. 1 skal lyde:
8-10 nr. 1 skal lyde:
9-2 nr. 4 skal lyde:
4. Klage over ligningen må leveres innen
tre uker etter at utleggingen ble kunngjort. Når skattyter har levert
forhåndsutfylt selvangivelse og får tilsendt
skatteoppgjør i juni, skal klage over ligningen leveres innen 10.
august eller innen seks uker etter at det ferdige
skatteoppgjøret ble kunngjort. Er skattyterens oppgaver fraveket
som angitt i 8-3 nr. 1 jfr. nr. 2 uten at påbudt varsel er sendt,
kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker etter at
skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn tre år
etter inntektsåret.
9-8 nr. 4 skal lyde:
4. Ligningskontoret avgjør endringsspørsmål, herunder vedtak om tilleggsskatt, i saker som
tas opp etter 9-5 nr. 1 a, dersom saken gjelder skattyter som
skal levere selvangivelse etter 4-7 nr. 1 og
8 og ny ligningsavgjørelse foreligger innen ett år etter utløpet
av selvangivelsesfristen i 4-7 nr. 1.
VI
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til
Svalbard gjer ein denne endringa:
4-3 andre punktum skal lyde:
I ligningsloven unntas fra anvendelse kapittel
5 om regnskapsplikt, 8-5 om særskilt
avgjørelsesmyndighet samt 8-6 om stedet for ligning.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjer ein desse endringane:
Presidenten: Presidenten vil her la votere over
forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
"I lov 26. mai
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vert det
gjort følgjande endring:
I
5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft fra og med 1.
juli 2004."
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 58 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.12.55)Videre var innstillet:
2-11 første og andre ledd skal
lyde:
Særskilt ligning av ektefellers inntekt
(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver
av dem kreve at inntekten lignes særskilt.
(2) Særskilt ligning gjennomføres også uten
at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som ligning
under ett.
2-11 fjerde ledd blir oppheva.
2-13 første ledd skal lyde:
(1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet
under ett, jf. 2-10 og 2-12 bokstav a andre
punktum, skal ha skatt av
a. alminnelig
inntekt fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver
ektefelle har,
b. personinntekt fordelt etter størrelsen
av den personinntekt hver ektefelle har,
c. formue fordelt etter størrelsen
av den nettoformue hver ektefelle har.
Andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd
blir oppheva. Sjuande ledd blir andre ledd.
2-14 skal lyde:
2-14 Ligning av barns formue og inntekt
(1) Når barn er 16 år
eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal barnets inntekt og
formue lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene
lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen
fordeling.
(2) Lever ikke foreldrene
sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene
som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis
denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste
av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes
hos den annen hvis sistnevne har hatt omsorgen for barnet det meste
av året.
(3) Særkullsbarns formue
og inntekt lignes med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av
ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som
heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt
tas med hos den andre ektefellen.
(4) Barn som i inntektsåret
er 13 år eller eldre, lignes likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.
Overskrifta til 2-16 skal lyde:
Meldepliktige samboere
2-16 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i 2-10 til 2-15 gjelder
tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt
i henhold til folketrygdloven 25-4 første
ledd første punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
2-30 første ledd bokstav g nr. 2 blir oppheva.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.13.24)Videre var innstillet:
5-15 første ledd ny bokstav m
skal lyde:
5-20 andre ledd skal lyde:
(2) Som fordel vunnet ved kapital regnes
a. årlig avkastning på sparedelen av
en livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert
avkastning, for forsikringstakeren,
b. avkastning på sparedelen av en livsforsikring
(kapitalforsikring) med investeringsvalg uten garantert avkastning.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av avkastning. Dette ledd gjelder livsforsikring
(kapitalforsikring)i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat
innenfor EØS-området.
5-21 andre ledd ny bokstav c
skal lyde:
Overskrifta til 6-47 skal lyde:
Trygdedes tilskudd m.v. til
forsikrings- og pensjonsordninger
6-47 nytt andre ledd skal lyde:
Det gis fradrag for tap
på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente etter
5-41 første ledd og livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap
hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. Departementet kan
i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av første punktum.
6-48 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Fradrag gis med en halvpart
hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige
om en annen fordeling.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
8-1 sjette ledd nytt andre punktum
skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten
kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av
biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon.
Tidlegare andre til åttande punktum blir nytt
tredje til niande punktum.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.13.56)Videre var innstillet:
14-81 første ledd ny bokstav
d skal lyde:
Ved fastsettelse av avkastning
av skog regnes ikke med nettoinntekt fra produksjon av biomasse
til energiformål, dersom bonden har valgt å føre slik nettoinntekt som
jordbruksinntekt i henhold til skatteloven 8-1 sjette ledd andre
punktum.
Noverande bokstav d blir ny bokstav e.
VIII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjer ein denne endringa:
6-3 femte ledd skal lyde:
(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat
er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer
tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke
for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet.
IX
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein desse
endringane:
3 nytt andre ledd skal lyde:
Det ytes også kompensasjon
for merverdiavgift betalt ved innførsel av varer fra utlandet, Svalbard
og Jan Mayen og for merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet.
10 nytt andre ledd skal lyde:
For virksomheter som bruker
årsoppgave er foreldelsefristen to år. Fristen regnes fra utgangen
av det kalenderår som kompensasjonskravet oppsto.
Noverande andre ledd blir til tredje ledd.
11 nytt andre ledd skal lyde:
Kravet på tilbakebetaling
med tillegg av renter er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet er tvangskraftig
selv om grunnlaget er påklaget eller innbrakt for domstolene.
X
Endringane under I, III, V, VI, VIII og IX
tek til å gjelde straks.
Endringane under II og VII tek til å gjelde
straks, med verknad frå og med inntektsåret 2004.
Endringane under IV blir sett i kraft frå 1.
juli 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil til slutt
la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
"I lov 6. mai
1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:
I
3 første ledd skal lyde:
(1) (Arbeidsgiverperiode)
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag
fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at
permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med
den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens
lengde er
c) 3 arbeidsdager ved hel permittering og ved
minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.
d) 8 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av
arbeidstiden.
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller
naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.
Betalingsplikten etter første ledd stanser
i perioder hvor arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær,
og løper videre fra den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt om
permitteringen ikke hadde funnet sted.
II
Endringen under I trer i kraft 1. juli 2004."
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
ble med 57 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.14.29)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.