Etter at det var ringt til votering
i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har May Hansen
satt fram et forslag på vegne av SV og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp
til det maksimale av hva EØS- avtalen tillater.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i EØS-konkurranseloven og
konkurranseloven
I
I lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring
og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Når tingretten prøver en
begjæring om bevissikring etter
konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvelsesrett
regulert av reglene i tredje til
syvende ledd.
§ 3 tredje og fjerde ledd
oppheves.
§ 3 nye tredje
til syvende ledd skal lyde:
Ved begjæring om bevissikring
som gjelder adgang til lokaler, eiendommer og transportmidler som
tilhører foretak eller sammenslutninger av foretak, prøver retten om
EFTAs overvåkningsorgans vedtak er autentisk og at de planlagte
tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt i forhold
til kontrollens gjenstand.
Når retten ved begjæring
om bevissikring ved mistanke om overtredelse av EØS-avtalen artikkel
53 eller artikkel 54 prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige, kan
den direkte eller gjennom Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan
om nærmere forklaringer, særlig om hvilke grunner EFTAs overvåkningsorgan har
til å mistenke at det foreligger en overtredelse av EØS-avtalen
artikkel 53 eller artikkel 54, hvor alvorlig den antatte overtredelsen
er og på hvilken måte det berørte foretaket har medvirket.
Ved begjæring om bevissikring
ved mistanke om overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 eller artikkel
54 som gjelder adgang til andre lokaler, eiendommer og transportmidler
enn nevnt i tredje ledd, herunder private hjem, prøver retten om
vedtaket fra EFTAs overvåkningsorgan er autentisk og at de planlagte
tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt, særlig i
forhold til hvor alvorlig den antatte overtredelsen er, betydningen
av det ønskede bevismaterialet, det berørte foretakets medvirkning
og den rimelige sannsynligheten for at bøker og forretningsdokumenter
som gjelder kontrollens gjenstand, oppbevares i lokalene det er
anmodet om tillatelse for. Retten kan direkte eller gjennom Konkurransetilsynet
anmode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklaringer om de forhold
den må ha kjennskap til for at den skal kunne prøve om de planlagte tvangsmidlene
er forholdsmessige.
Når retten ved begjæring
om bevissikring etter EØS-avtalens bestemmelser om fusjonskontroll
prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige, kan den direkte eller gjennom
Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklaringer
om kontrollens gjenstand. Retten kan likevel etter tredje til sjette
ledd verken prøve nødvendigheten av kontrollen eller kreve å få
de opplysninger som finnes i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter.
Det er EFTA-domstolens oppgave å prøve lovligheten av vedtaket fra
EFTAs overvåkningsorgan.
§ 3 femte og sjette ledd blir nye åttende
og niende ledd.
Ny § 7a skal lyde:
Overføring av saker om
foretakssammenslutninger til Kommisjonen
Konkurransetilsynet kan
overføre behandlingen av en sak om foretakssammenslutning til Kommisjonen
etter reglene i EØS-avtalen protokoll 24.
§ 8 første
punktum skal lyde:
Når domstolene treffer avgjørelser
i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 eller 54
om avtaler, beslutninger eller opptreden som allerede
er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan,
kan de ikke treffe avgjørelser som er i strid
med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har truffet.
II
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) gjøres
følgende endringer:
§ 12 første
ledd første punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller
sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i 10 eller 11, å bringe
overtredelsen til opphør.
§ 12 fjerde ledd bokstav
a skal lyde:
§ 13 første
og annet punktum skal lyde:
I saker av prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate
atferd i strid med forbudet i 10 eller 11, gi pålegg etter § 12
og omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter § 12.
En tillatelse til atferd i strid med 10 eller 11 har ingen virkning i forhold til
overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet i
medhold av loven før tillatelsen blir gitt.
§ 16 sjette ledd skal
lyde:
Begrensninger som er direkte knyttet til en
foretakssammenslutning eller et erverv som nevnt i annet
ledd, er ikke i strid med 10 eller 11 dersom de er nødvendige for
gjennomføring av foretakssammenslutningen eller
ervervet, og foretakssammenslutningen eller ervervet sammen
med de tilknyttede begrensningene ikke fører
til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen
i strid med lovens formål.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Meldingen skal inneholde
a) navn og adresse på partene
i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
b) opplysninger om foretakssammenslutningens
art,
c) beskrivelse av de involverte foretakene
og foretak i samme konsern,
d) beskrivelse av markeder i Norge,
eller som Norge er en del av, hvor de involverte foretakene og foretak
i samme konsern får en markedsandel på over 20 prosent som følge
av foretakssammenslutningen,
e) navn på de fem viktigste konkurrenter,
kunder og leverandører i hvert av markedene beskrevet under bokstav
d, og
f) årsberetning og årsregnskap for
de involverte foretakene og foretak i samme konsern, dersom disse
ikke er offentlig tilgjengelige.
Ved erverv av kontroll
skal det bare gis opplysninger om foretak i samme konsern som det
eller de foretakene som overtar kontroll.
§ 18 nytt sjette ledd
skal lyde:
Konkurransetilsynet kan
i den enkelte sak lempe kravene til alminnelig melding etter denne
bestemmelsen.
§ 19 tredje
ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan gi pålegg
om midlertidig gjennomføringsforbud og andre
tiltak dersom det er
a) rimelig grunn til å anta
at foretakssammenslutningen eller
erverv som nevnt i 16 annet ledd kan lede til eller
forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og
b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre
gjennomføringen av eventuelle inngrep etter § 16.
§ 21 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dersom vilkårene i § 16 første eller annet ledd er oppfylt, kan Kongen i statsråd
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning,
treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19.
Ny § 21a skal lyde:
Forholdet til EØS-konkurranseloven
Reglene i dette kapittelet
gjelder med de begrensninger som følger av EØS-konkurranseloven
7a og forskrifter gitt i medhold av EØS-konkurranseloven.
§ 23 første
punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig
for å fremme konkurransen, pålegge foretak å merke, ha oppslag om eller
gi annen underretning om pris, forretningsvilkår og kvalitet
ved salg av varer og tjenester.
§ 27 annet ledd første
punktum skal lyde:
Enhver med rettslig interesse kan
kreve innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet
sak om overtredelse av 10, 11 eller pålegg
etter 12.
§ 29 første
ledd skal lyde:
Et foretak eller
en sammenslutning av foretak kan ilegges overtredelsesgebyr
dersom foretaket eller sammenslutningen
av foretak eller noen som handler på deres
vegne, forsettlig eller uaktsomt
a) overtrer §§ 10,
11, 18 første ledd eller 19 første
ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12,
16, 19 tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter 24 eller 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger
til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av 14 eller 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Gebyr kommer ikke til anvendelse
ved overtredelse av pålegg etter § 18
tredje ledd.
§ 29 femte ledd skal lyde:
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter
10 år ved overtredelse av 10 eller 11 i denne loven. Andre overtredelser
foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at
Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter
lovens § 25 eller meddeler et foretak at det
er mistenkt for overtredelse av loven eller et vedtak
truffet i medhold av loven.
§ 29 sjette ledd skal
lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
§ 30 første
ledd bokstav c skal lyde:
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Ivar Kristiansen
satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst (deltakerloven) mv.
I
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten
til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) gjøres
følgende endringer:
§ 7 annet og tredje
ledd skal lyde:
Når et fartøy overtas ved
arv etter reglene i lov 3. mars 1972
nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal den nye eieren
gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem
år inntil aktivitetskravet i § 6 første
ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset ervervstillatelse
kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte
til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel I.
Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel III,
kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge uskifteboet
består.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt i foregående ledd, ved tvangssalg
og konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy
der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøyet.
§ 8 første ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift
gi regler om krav til fartøyet, herunder regler om at fartøyet ikke
kan føres inn i registeret over norske fiskefartøy dersom det ikke
oppfyller de krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre myndigheter.
§ 9 skal lyde:
Overdragelse av aksjer,
eierandeler m.v.
Aksje eller part i selskap eller
sammenslutning som direkte
eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke
overdras til annen eier uten at departementet på forhånd
har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i
fiske og fangst (deltakerloven) mv. gjøres følgende
endringer:
§ 9 nytt annet ledd skal
lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler
om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført
slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse
før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel
inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter
at meldingen er sendt.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti til § 9 annet
ledd bifaltes med 43 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.58.18)Videre var innstillet:
§ 22 skal lyde:
Registrering av fartøy
Fartøy som det er gitt ervervstillatelse
for etter § 4, skal føres inn
i et register over norske fiskefartøy. Registrering
kan ikke foretas før det foreligger
ervervstillatelse.
Departementet kan gi bestemmelser
om hvilke register som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke
opplysninger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt bestemmelser
om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om
ervervstillatelse og spesiell tillatelse. Departementet kan også fastsette
bestemmelser om administrasjonen
av registrene.
Ny § 28 skal lyde:
Overtredelsesgebyr
Ved forsettlig eller uaktsom
overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov
eller annen fiskerilovgivning, kan det ilegges et overtredelsesgebyr. Gebyret
skal stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt
av overtredelsen. Det kan tas hensyn til de ekstra kostnader som
kontrolltiltak og behandling av saken har medført.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan gi forskrift
med nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder
bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke
blir betalt ved forfall.
Ny § 29 skal lyde:
Tvangsmulkt
For å sikre at reglene
gitt i eller i medhold av denne lov, eller plikt fastsatt i eller
i medhold av denne lov blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.
Tvangsmulkten fastsettes
som en løpende mulkt, og skal begynne å løpe fra en særskilt fastsatt
frist for oppfyllelse av pålegget dersom denne fristen er utløpt
uten at plikten er oppfylt.
Endelig vedtak om ileggelse
av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Fiskeridepartementet kan
i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.
Kongen kan gi forskrift
med nærmere regler om fastsettelse og varighet av tvangsmulkt, herunder
bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke
blir betalt ved forfall.
I kapittel VI blir nåværende §§ 28
og 29 nye §§ 30 og 31. I kapittel VII blir nåværende § 30
ny § 32.
II
I lov 3. juni 1983 nr.
40 om saltvannfiske mv. skal § 45 første
ledd lyde:
Fiskeridirektoratet skal føre kontroll
med at bestemmelsen i loven her og i lov 26.
mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), lov 17. desember
1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3, § 4
og § 7 bokstav b, lov 17. juni 1966 nr. 19 om
forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann,
lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og lov
24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper
i første hånd av råfisk m.v.,
samt forskrifter gitt i medhold av disse lovene, blir overholdt.
III
Denne lov trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i lov 3. juni 1994 nr.
15 om Enhets-
registeret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
og i enkelte andre lover
I
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret
skal det gjerast desse endringane:
§ 1 andre ledd
nytt tredje punktum skal lyde:
Offentlige organer og
registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk
mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret.
§ 4 første
ledd bokstav b skal lyde:
b) Selskaper, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre
juridiske personer. Dødsbo og felleseiebo som identifiseres
ved fødselsnummer, og indre selskaper, er likevel ikke
registreringspliktige.
§ 4 nytt tredje
ledd skal lyde:
Krav om registrering i
Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i eller
i medhold av lov.
Noverande tredje og fjerde ledd blir
til fjerde og femte ledd.
§ 5 andre ledd
bokstav c skal lyde:
§ 6 første
ledd bokstav b skal lyde:
§ 8 skal lyde:
8 Dokumentasjon av opplysningene
Det kreves skriftlig erklæring fra
daglig leder, forretningsfører, innehaver eller
tilsvarende kontaktperson om at de opplysninger som meldes, er riktige.
Registerfører kan kreve
fremlagt den dokumentasjon han finner nødvendig for å vurdere om
det som meldes, er riktig. Ved førstegangsregistrering av enheter
som ikke er enkeltpersoner eller enkeltpersonforetak, skal det fremlegges
stiftelsesdokument dersom det finnes, og ellers annen dokumentasjon
for at enheten eksisterer. Ved første gangs registrering av slike
enheter skal det i tillegg vedlegges vedtekter dersom slike finnes.
Registerfører kan bestemme
at andre ledd ikke skal gjelde
for enheter hjemmehørende i utlandet som ved registrering
i Enhetsregisteret fremlegger bekreftet utskrift fra offentlig registreringsmyndighet
i hjemlandet som viser at enheten er stiftet eller opprettet
i henhold til hjemlandets lover. I den grad en slik utskrift inneholder
opplysninger som nevnt i § 6, kan registerfører
bestemme at den legges til grunn som dokumentasjon
for også registrering av disse opplysningene.
Hvis enheten ikke skal
registreres i Foretaksregisteret, må dessuten følgende dokumentasjon
vedlegges meldingen dersom slike opplysninger meldes:
a) protokoll som
viser valg av styre
b) erklæring fra revisor om at han
påtar seg oppdraget
c) erklæring fra regnskapsfører om
at han påtar seg oppdraget
d) protokoll fra kompetent organ eller
vedtekter som viser tildeling av signatur
e) protokoll eller erklæring som viser
tildeling av prokura.
Erklæring fra revisor og regnskapsfører
kan fremgå av meldingsblanketten.
Kravet til vedlegg gjelder både ved førstegangsregistrering
og ved senere endringer, i den grad det meldes opplysninger som
betinger vedlagt dokumentasjon.
Ny § 15a skal lyde:
15a. Endringsmeldinger
fra andre
I andre enheter enn enkeltpersonforetak
og registrerte enkeltpersoner kan en rolleinnehaver som har trådt
ut av registreringsenheten, selv gi melding om dette.
Den som har ervervet dom
om forhold som er eller skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret,
kan forlange opplysningene endret i samsvar med domsresultatet.
Domstolene og andre offentlige
organer gir Enhetsregisteret melding om forhold vedrørende registrerte
enheter når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette.
På bakgrunn av dom, kjennelse
eller annen rettslig beslutning kan domstolene begjære opplysninger
om innførte enheter inntatt i registeret.
§ 17 første
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ved kontroll av om enheten
er en registreringsenhet etter 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver
kan registreres i registeret, kan registerføreren også prøve om
opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter.
§ 17 første ledd
noverande andre punktum blir tredje punktum.
§ 20 nytt andre
ledd skal lyde:
Opplysninger som er registrert
i andre registre enn de tilknyttede registrene, kan innhentes og
registreres i Enhetsregisteret når registerfører mener det ikke
er betenkelig.
§ 22 andre ledd
første punktum skal lyde:
Enhver har rett til å få tilgang
til og utskrift av opplysninger registrert
i Enhetsregisteret.
§ 23 Dokumentopplysninger
skal lyde:
En registreringsenhets brev og forretningsdokumenter skal
inneholde enhetens organisasjonsnummer og navn. Dette
gjelder ikke for enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak. For
enheter registrert i Merverdiavgiftsmantallet
skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert
bak organisasjonsnummeret.
§ 25 nytt tredje
ledd skal lyde:
Dersom det er uklart hvordan
feilen skal rettes, eller den av andre grunner ikke kan rettes uten
etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning
om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge enheten å gi ny
melding innen en bestemt frist.
§ 26 Sletting av opphørte
enheter skal lyde:
Dersom registerføreren har grunn til å tro
at en enhet er opphørt, skal han varsle enheten eller
den meldepliktige kontaktperson om at enheten kan bli slettet dersom
det ikke innen en nærmere angitt frist
fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at den
fortsatt består.
Har Enhetsregisteret mottatt
melding etter konkursloven 138 andre ledd om at bobehandlingen
er avsluttet i medhold av konkursloven 128 eller 135 i registrert foretak
med ubegrenset ansvar, skal registerføreren gi de registreringspliktige
varsel om at dersom de ikke innen ett år gir opplysninger om at
enheten fortsatt består, vil enheten bli slettet. Gis det ikke slike
opplysninger innen fristen, skal enheten slettes av registeret.
Bestemmelsene i første og
andre ledd gjelder ikke dersom et tilknyttet
register etter særlovgivningen er tillagt ansvar
for sletting av opphørte enheter.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering
av foretak skal det gjerast desse endringane:
§ 3-2 andre
ledd nr. 2 skal lyde:
§ 3-2 andre ledd noverande
nr. 2-7 blir nr. 3-8.
§ 4-3 (underskrift) skal
lyde:
Melding til registeret
etter 4-1 skal være underskrevet av samtlige meldepliktige eller
av signaturberettiget.
§ 4-4 første
ledd bokstav f skal lyde:
f) Dersom meldingen
gjelder nyregistrering eller endringer som berører deltakerforholdet,
skal det vedlegges erklæring fra ansvarlige deltakere som ikke har
underskrevet meldingen, om at meldingen skjer med deres samtykke.
Tilsvarende erklæring skal gis av ansvarlig deltaker
som er trådt ut av selskapet når det inngis melding
fra foretaket om uttredenen.
§ 6-2 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Registerføreren skal videre påse
at opplysningene som skal offentliggjøres i De Europeiske
Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling, jfr. forordningens artikkel 11, oversendes
Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner
innen en måned etter kunngjøring
i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 7-3 første
ledd andre punktum skal lyde:
Dersom det ikke kommer svar innen
fristen, skal tilsvarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske
kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig
lest der foretaket ifølge registeret har sitt forretningskontor.
§ 7-3 andre ledd blir oppheva.
Noverande tredje, fjerde og femte ledd blir andre, tredje
og fjerde ledd.
§ 10-2 (dokumentopplysninger)
skal lyde:
Et foretaks brev, kunngjøringer
og andre dokumenter skal inneholde foretakets organisasjonsnummer
og foretaksnavn. For foretak som er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet,
skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert
bak organisasjonsnummeret.
Et aksjeselskaps og et allmennaksjeselskaps
brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal i tillegg angi det register der selskapet
er registrert, selskapsform, hovedkontor
og eventuelt at selskapet er under avvikling. Er aksjekapitalen
angitt på disse dokumenter, skal den tegnede og innbetalte
aksjekapital angis.
For filial av utenlandsk foretak, jf. § 3-8,
skal filialens brev, kunngjøringer og andre dokumenter i tillegg angi det register filialen er registrert i. I tillegg skal det angis opplysninger
om hovedforetaket som nevnt i andre ledd.
Dersom et foretaks dokumenter ikke
inneholder opplysninger som pålagt i første,
andre og tredje ledd, kan registerfører ilegge foretaket
og de som har meldeplikt etter § 4-2 første
ledd løpende tvangsmulkt inntil dokumentene er i samsvar
med denne bestemmelsen. Det samme gjelder
opplysninger som nevnt i forordning (EØF) nr. 2137/85 art.
25, jfr. EØFG-loven § 1. Departementet kan gi regler om
fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt
mulkt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 10-6 (lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen) skal
lyde:
Kongen kan i forskrift
bestemme om loven helt eller delvis skal gjøres gjeldende på Svalbard
og kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.
III
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs skal det gjerast desse endringane:
§ 79 andre ledd
nr. 2 skal lyde:
§ 79 andre ledd noverande
nr. 2 og 3 blir nr. 3 og 4.
§ 138 andre
ledd første punktum skal lyde:
Føreren av Konkursregisteret sørger
for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre
som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1, 2, 3
og 4.
§ 138 andre
ledd tredje punktum skal lyde:
Er skyldneren en stiftelse eller
en sammenslutning med begrenset ansvar,
og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold
til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret
samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret
og Foretaksregisteret.
IV
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett skal § 1-3 andre ledd første
punktum lyde:
Fristdagen ved tvangsoppløsning etter
konkurslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-15,
jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av allmennaksjeloven § 16-15,
jf § 16-18, er dagen da kunngjøring
som nevnt i aksjeloven § 16-16 annet ledd eller allmennaksjeloven § 16-16
annet ledd for vedkommende selskap ble kunngjort
i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
V
Ikraftsetjings- og overgangsreglar
1. Lova gjeld frå den
tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene
til ulik tid.
2. Einingar eller føretak som er registrerte
før endringane i einingsregisterlova § 23 første
ledd første punktum og føretaksregisterlova § 10-2
første ledd første punktum
blir sette i kraft, må oppfylle dei nye krava om kva dokument,
brev og kunngjeringar skal innehalde innan to år etter
at lova har teke til å gjelde.
3. Føretak som er stifta før endringane
i føretaksregisterlova § 3-2 andre ledd
blir sette i kraft, skal endra vedtektene sine
i samsvar med lova innan to år etter
at lova har teke til å gjelde.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om europeisk meldeplikt for tekniske regler
(EØS- høringsloven)
Kapitel I Alminnelige bestemmelser
§ 1 Formål
Loven skal motvirke ulovlige handelshindringer
og bidra til fri bevegelighet i EØS indre marked for
varer og informasjonssamfunnstjenester, og etableringer av slike
tjenester, gjennom et system for europeisk meldeplikt (EØS-høring)
for forslag til tekniske regler.
§ 2 Saklig og
stedlig virkeområde
Loven gjelder for statlige forvaltningsorganers
utarbeidelse og vedtakelse av tekniske regler. Loven gjelder likevel ikke
for tekniske regler som
a) gjennomfører bindende
bestemmelser i EØS- rettsakter, herunder rettsakter på området
elektronisk kommunikasjon,
b) utelukkende bygger på beskyttelsesklausuler
i bindende EØS-rettsakter,
c) utelukkende gjennomfører en dom avsagt av EFTA-domstolen eller
EF-domstolen,
d) utelukkende endrer en teknisk regel i samsvar
med en anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan,
e) utelukkende oppfyller forpliktelser etter
internasjonale avtaler som fører til felles regler i EØS,
f) utelukkende gjelder produkter innen landbruks-
og fiskerisektoren, så langt disse sektorene ikke
er omfattet av EØS-avtalen,
g) er meldt til EFTAs overvåkingsorgan gjennom
meldesystemet for forbrukerprodukter som utgjør en alvorlig risiko
(RAPEX), jf. direktiv 2001/95/EF artikkel 12 nr. 1.
Bortsett fra § 13 gjelder loven heller ikke
tekniske regler om investeringstjenester i forbindelse
med verdipapirer, som etter sitt innhold er identiske
med direktiv 93/22/EØF, eller om markeder eller
organer som utfører oppgaver i forbindelse med oppgjør
for slike markeder.
Departementet kan ved forskrift gjøre
ytterligere unntak fra lovens saklige virkeområde, så langt
det er forenlig med EØS-avtalen.
Kongen kan i forskrift bestemme
at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette
særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 3 Definisjoner
1. Med tekniske
regler menes i denne lov:
a) tekniske spesifikasjoner eller
andre krav, herunder instrukser, som rettslig eller
faktisk må følges for å kunne bringe
i omsetning eller bruke et produkt i hele eller
en større del av Norge,
b) krav til informasjonssamfunnstjenester, herunder instrukser,
som rettslig eller faktisk må følges
for å kunne yte, omsette, etablere eller
bruke slike tjenester i hele eller
en større del av Norge,
c) regler som forbyr produksjon, import, omsetning eller
bruk av et produkt,
d) regler som forbyr ytelse, omsetning, etablering eller bruk
av en informasjonssamfunnstjeneste.
Som tekniske regler regnes også vilkår
i avtaler med det offentlige om overholdelse av tekniske spesifikasjoner eller
andre krav, med unntak av anbudsgrunnlag ved offentlige
innkjøp, og regler om økonomiske tiltak som påvirker
forbruket av produkter eller informasjonssamfunnstjenester
ved å motivere til å følge slike krav.
2. Med tekniske spesifikasjoner menes
krav til et produkts egenskaper, for eksempel
med hensyn til kvalitet, yteevne, sikkerhet eller dimensjoner,
samt krav til produktet som gjelder betegnelse, terminologi, symboler,
testing og testingsmetoder, pakking, merking og etikettering og
fremgangsmåter for samsvarsvurdering.
Som tekniske spesifikasjoner regnes også krav
til produksjonsmetoder for:
a) p rodukter beregnet på konsum,
fôrvarer samt legemidler som definert i legemiddelloven § 2,
og
b) andre produkter når kravene påvirker
produktenes egenskaper.
3. Med andre krav menes krav
som ikke er tekniske spesifikasjoner, og som påvirker
produktets levetid etter at det er brakt på markedet,
for eksempel krav til bruk, resirkulering eller
gjenbruk, dersom slike krav i betydelig grad kan påvirke
produktets sammensetning, egenskaper eller omsetning.
4. Med produkt menes industriprodukter
og landbruksprodukter som omfattes av EØS-avtalen.
5. Med informasjonssamfunnstjenester menes
enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og som formidles
elektronisk over avstand og etter individuell anmodning
fra en tjenestemottaker, jf. den veiledende listen i direktiv 98/48/EF
vedlegg V.
6. Med regler om informasjonssamfunnstjenester menes regler
som helt eller delvis har som direkte formål å regulere
tilgangen til informasjonssamfunnstjenester og ytelse av slike tjenester,
særlig bestemmelser som gjelder tjenesteyteren, mottakeren
av tjenester og tjenestene som sådanne.
Kapittel II Meldeplikt
§ 4 Meldeplikt for tekniske
regler
Forslag til tekniske regler skal meldes til
EFTAs overvåkingsorgan gjennom departementet.
Det skal gis ny melding etter første
ledd dersom det gjøres endringer som i vesentlig grad
§ 5 Krav til meldingens
innhold mv.
Meldingen skal inneholde forslaget til tekniske
regler på norsk og engelsk. Dersom det ikke fremgår
av regelforslaget, skal meldingen begrunne hvorfor reglene anses som
nødvendige.
Så fremt det ikke er åpenbart
unødvendig for forståelsen av de tekniske reglene,
skal også andre relevante deler av
regelverket tas med i meldingen. Dersom
det gjøres endringer i tekniske regler som tidligere har
vært meldt til EFTAs overvåkingsorgan, er det
tilstrekkelig at meldingen inneholder endringene.
Når forslaget utelukkende bygger på en
internasjonal eller europeisk standard, er det tilstrekkelig
at meldingen viser til den aktuelle standarden.
Dersom forslaget særlig tar sikte
på å begrense omsetning eller anvendelse
av et kjemisk stoff, preparat eller produkt for å beskytte
folkehelsen, miljøet eller forbrukerne, skal
meldingen også gi opplysninger som nevnt i direktiv
98/34/EF artikkel 8 nr. 1 fjerde ledd.
Kapittel III Stillstandsplikt
§ 6 Stillstandsplikt
Forslag til tekniske regler som skal meldes etter § 4, kan ikke
vedtas før tre måneder etter det tidspunkt EFTAs
overvåkingsorgan mottar melding etter kapittel II,
såfremt ikke annet følger av tredje
ledd i paragrafen her eller §§ 7 og
8.
Dersom en EØS-stat, Sveits, EFTAs overvåkingsorgan eller
Europakommisjonen gir kommentarer til et forslag til teknisk regel,
skal det så langt det er mulig tas hensyn til disse.
Dersom departementet innen tre måneder
regnet fra det tidspunkt EFTAs overvåkingsorgan mottar
meldingen, mottar en utførlig uttalelse fra en EØS EFTA-stat, Sveits eller
EFTAs overvåkingsorgan om at det planlagte tiltaket kan
skape hindringer for den frie bevegeligheten av varer eller
informasjonssamfunnstjenester, eller for etablering av
slike tjenester, skal vedtakelsen utsettes med ytterligere
a) en måned for forslag til
regler om informasjonssamfunnstjenester og for forslag til vilkår
i avtaler som nevnt i § 3 nr. 1 annet ledd, og
b) tre måneder for andre forslag til
tekniske regler.
§ 7 Unntak fra stillstandsplikten
ved behov for umiddelbar vedtakelse
Stillstandsplikten etter § 6
får ikke anvendelse når tekniske regler
må utarbeides på kort tid og vedtas umiddelbart
på grunn av en alvorlig og uforutsigbar situasjon knyttet
til
a) vern av folkehelsen, dyrs helse eller
plantelivet,
b) offentlig sikkerhet, eller
c) offentlig orden når det gjelder regler om informasjonssamfunnstjenester,
herunder særlig regler til vern av mindreårige.
Stillstandsplikten etter § 6
får heller ikke anvendelse når regler
om finansielle tjenester må vedtas og settes i kraft umiddelbart
på grunn av en alvorlig situasjon knyttet til
det økonomiske systems sikkerhet og integritet, herunder
særlig regler til vern av innskytere, investorer og forsikrede.
Meldingen etter kapittel II skal
angi grunnen til at umiddelbar vedtakelse anses nødvendig.
§ 8 Andre unntak
fra stillstandsplikten
Stillstandsplikten etter § 6
kommer ikke til anvendelse på
a) tekniske regler som forbyr produksjon
uten å hindre den frie bevegeligheten av varer,
og
b) tekniske regler om økonomiske tiltak som nevnt
i § 3 nr. 1 annet ledd.
Kapittel IV Rettsvirkninger ved brudd på loven
§ 9 Uanvendelighet
Tekniske regler som er vedtatt uten behandling
i samsvar med kapittel II og III, kan ikke anvendes eller
påberopes overfor den enkelte før de er behandlet
i samsvar med § 10, så langt anvendelse eller
påberopelse vil kunne hindre eller
vanskeliggjøre
a) produksjon, import, omsetning eller
bruk av et produkt, eller
b) ytelse, omsetning, etablering eller bruk av
informasjonssamfunnstjenester.
§ 10 Melding og stadfestelse etter
vedtakelse
Tekniske regler som er vedtatt uten behandling
i samsvar med kapittel II og III, skal umiddelbart meldes til EFTAs
overvåkingsorgan etter §§ 4
og 5 som forslag til tekniske regler.
Dersom de vedtatte tekniske reglene ikke
endres etter at de er behandlet i samsvar med
kapittel II og III, skal reglene stadfestes. Tekniske regler som
er vedtatt ved lov, stadfestes av Kongen. Tekniske regler som er
vedtatt ved forskrift, stadfestes av det organ som har vedtatt forskriften.
§ 11 Kunngjøring
i Norsk Lovtidend
Samtidig med at melding etter § 10
første ledd sendes til EFTAs overvåkningsorgan,
skal opplysning om meldingen sendes til kunngjøring
i Norsk Lovtidend.
Stadfestelse etter § 10
annet ledd skal kunngjøres i Norsk Lovtidend.
Ved kunngjøring
i henhold til denne paragrafen gjelder kravene i § 12.
Kapittel V Forskjellige bestemmelser
§ 12 Henvisning til denne
loven
Tekniske regler som kunngjøres, skal
inneholde en henvisning til direktiv 98/34/EF,
som endret ved direktiv 98/48/EF, og
denne loven.
§ 13 Informasjon til EFTAs
overvåkingsorgan
Tekniske regler som har vært meldt
til EFTAs overvåkingsorgan etter loven her og
har trådt i kraft, skal sendes til EFTAs overvåkingsorgan
gjennom departementet.
§ 14 Meldeplikt m.m. for
standarder
Departementet kan ved forskrift gi
regler om meldeplikt m.m. ved nasjonal utarbeidelse
av standarder.
§ 15 Forskrifter til loven
Departementet kan ved forskrift gi
nærmere regler om utforming og kunngjøring
av meldinger og om utførlige uttalelser eller
kommentarer til andre staters forslag til tekniske regler.
Kapittel VI Sluttbestemmelser
§ 16 Ikrafttredelse og
overgangsbestemmelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Loven gjelder ikke for tekniske regler
vedtatt før lovens ikrafttredelse.
§ 17 Andre lovendringer
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endring i lov 10. februar
1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 38
første ledd bokstav a:
inneholde en utrykkelig henvisning til den eller
de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige
forskriften, og en henvisning i samsvar med
EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler
i henhold til nevnte lov.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram åtte forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2,
fra Per Sandberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 3, fra Signe Øye på vegne
av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 4, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 5, fra Heikki Holmås på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslag nr 6, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 7 og 8, fra Heikki Holmås
på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at § 17
fjerde ledd annet punktum i forslag nr. 1 går
ut, da dette er likelydende med innstillingen.
Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake med sak om innføring av økonomiske
sanksjoner ved ugyldig fravær fra den obligatoriske norskopplæringen
for personkretser som ikke er omfattet av introduksjonsprogrammet.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en vurdering for Stortinget
av om retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere skal utvides.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i introduksjonsloven mv.
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Overskriften til kapittel 1 skal
lyde:
Kapittel 1. Innledning
Mellom §§ 1 og
2 skal ny kapitteloverskrift
lyde:
Kapittel 2. Introduksjonsprogram
§ 2 tredje ledd
skal lyde:
Nordiske borgere og utlendinger som omfattes
av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen),
omfattes ikke av paragrafen her.
§ 3 overskriften og første
og annet ledd skal lyde:
Kommunens ansvar for introduksjonsprogram
Kommunen sørger for introduksjonsprogram
etter dette kapittel til nyankomne innvandrere som er bosatt
i kommunen.
Kommunen skal så snart som mulig og
innen tre måneder etter bosetting i
kommunen eller etter at krav om deltakelse blir
framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av § 2.
Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller
avvist deltakelse i introduksjonsprogram.
Kapitteloverskriften mellom §§ 3
og 4 oppheves.
§ 4 overskriften skal
lyde:
Introduksjonsprogrammet
Overskriften til kapittel 3 skal
lyde:
Kapittel 3. Introduksjonsstønad
§ 8 overskriften skal
lyde:
Rett til introduksjonsstønad
Nytt kapittel 4 med §§ 17
til 20 skal lyde:
Kapittel 4. Opplæring
i norsk og samfunnskunnskap
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
17 Rett
og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Rett og plikt til deltakelse
i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500
timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som
danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv
beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 8 a.
Utlending mellom 55 og
67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett,
men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.
Alle som omfattes av rett
og plikt til opplæring, skal ha rett til det timetall som er nødvendig
for å nå et nærmere fastsatt ferdighetsnivå. Alle som er nevnt i
første punktum, har rett til 500 timer opplæring selv om de når dette
ferdighetsnivået med færre timer. Ingen har rett til mer enn 3 000
timer opplæring.
Rett til deltakelse etter
første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholds- eller
arbeidstillatelse etter utlendingsloven 8 første ledd og deres
familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven 9 eller
8 annet ledd. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt
i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har
plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til
sammen 300 timer, jf. 18 første ledd annet punktum.
Rett eller plikt til deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det
dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at
vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige
helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen
frita den enkelte fra plikt til deltakelse.
Rett eller plikt til deltakelse
etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av første gangs
tillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for
utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer
som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse
fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til
særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett
til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige
tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet
krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi
utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.
18 Kommunens
ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Kommunen skal så snart
som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse
blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold
til 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig
på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes
av 17 tredje ledd betaler for opplæringen.
Kommunen skal så snart
som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir
framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk
til personer som omfattes av 17 første og annet ledd innenfor rammen
av 2 500 timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan
kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er
behov for slik opplæring. Kommunens plikt etter dette leddet gjelder
i fem år fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. 17 femte ledd.
Opplæringen skal gis av
kommunen eller av andre som kommunen godkjenner.
Presidenten: Til disse paragrafene forligger fire
avvikende forslag.
Til § 17 annet ledd, § 17
femte ledd første punktum og § 17
sjette ledd første punktum foreligger
et forslag, nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven
gjøres følgende endringer:
§ 17 annet ledd skal lyde:
Utlending mellom 55 og 67 år
med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b, samt
utlending med tillatelse etter utlendingsloven kapittel
8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtalen
om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund
(EFTA- avtalen) med oppholdstillatelse
som er gitt for fem år, jf. utlendingsloven § 51,
jf. § 54, har rett, men ikke plikt,
til å delta i opplæring som nevnt i første
ledd.
§ 17 femte ledd første
punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke
dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper
i norsk.
§ 17 sjette ledd første
punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse ut fra første
og annet ledd inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter utlendingsloven, eller
fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse
for innreise.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til
de respektive ledd og punktum under § 17 og forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 65 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.01.37)Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
«I introduksjonsloven
gjøres følgende endringer:
§ 18 tredje ledd
skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis
barnetilsyn i undervisningstiden for deltakere som omfattes av rett
og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som trenger
det for å oppfylle sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde
ledd.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.05)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven
gjøres følgende endringer:
§ 17 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år
med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag
for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer, jf. § 18
første ledd annet punktum
§ 18 første
ledd siste punktum skal lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes
av § 17 fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum
skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet
gjelder i fem år fra det tidspunkt rett eller
plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
inntrer, jf. § 17 sjette ledd.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ble med 50 mot 26 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.31)Presidenten: Til § 17
første ledd og § 18 annet ledd første
punktum foreligger et alternativt forslag, nr. 1,
fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven
gjøres følgende endringer:
§ 17 første
ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis
opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300
timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år
som har fått
a) oppholds- eller
arbeidstillatelse etter utlendingsloven som
danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8
a.
§ 18 annet ledd første
punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og
innen tre måneder etter at søknad
om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere
gratis opplæring i norsk til personer som omfattes
av § 17 første og annet ledd innenfor
rammen av 2 700 timer, dersom vedkommende har behov for
det.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til
de respektive ledd og punktum under §§ 17
og 18 og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med
42 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.03.06)Presidenten: Det voteres over § 17
tredje ledd.
Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 17 tredje
ledd ble med 42 mot 34 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)Presidenten: Det voteres over § 17
fjerde ledd samt § 18 første
ledd siste punktum.
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 17 fjerde
ledd og § 18 første ledd siste
punktum bifaltes med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.04.06)Presidenten: Det voteres over de ledd
og punktum i §§ 17 og 18 som det nå ikke
er votert over.
Votering:
Komiteens innstilling til de gjenstående ledd
og punktum under §§ 17 og 18 bifaltes
enstemmig.Videre var innstillet:
19 Gjennomføring
av opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Det skal utarbeides en
individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
6 gjelder tilsvarende.
Den som skal undervise
i norsk og samfunnskunnskap skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk
kompetanse.
Kommunen kan stanse opplæringen
for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold.
Ved gjennomført eller
avbrutt opplæring skal det utstedes et deltakerbevis.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
20 Forskrifter
Departementet kan ved
forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av kapittelet her, herunder bestemmelser om fastsatt ferdighetsnivå,
om målene for opplæringen og om fravær og permisjon.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 20
skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi
nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for
opplæring og om fravær og permisjon.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med
42 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)Videre var innstillet:
Nåværende kapittel 4 med §§ 17
til 20 blir nytt kapittel 5 med §§ 21 til 24.
Overskriften til nytt kapittel
5 skal lyde:
Kapittel 5. Saksbehandlingsregler
m.m.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Ny § 21 annet ledd skal
lyde:
Som enkeltvedtak etter denne lov
regnes avgjørelser om
a) tildeling av introduksjonsprogram,
introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
b) opplæring ut over den pliktige
opplæringen,
c) vesentlig endring av individuell plan,
d) stansning av introduksjonsprogrammet
eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte,
e) permisjon,
f) trekk i introduksjonsstønaden med
50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst
tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å gå imot
b, og det voteres først over denne.
Votering:
Komiteens innstilling til ny § 21 annet
ledd b ble med 41 mot 34 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.05.34)Presidenten: Det voteres så over
ny § 21 annet ledd a samt c til f, som da blir
b til e.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Ny § 23 nytt tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Opplysninger som er nødvendige
for gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene i loven
her, kan samles inn, brukes og lagres i et nasjonalt register. Avgiverne
kan pålegges å avlevere opplysningene slik som departementet bestemmer.
Departementet fastsetter hvordan kommunen eller andre virksomheter
som gjennomfører introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og
samfunnskunnskap skal avgi opplysninger.
Opplysninger fra registeret
som nevnt i tredje ledd kan utleveres til offentlige organer som
har behov for dem i forbindelse med gjennomføring, oppfølging og evaluering
av ordningene. Opplysningene skal bare leveres ut i statistisk form
eller ved at individualiserende kjennetegn utelates, dersom dette
dekker behovet. Departementet kan gi nærmere regler om behandling
og lagring av opplysningene.
Nåværende §§ 21
og 22 blir nye §§ 25 og 26.
Mellom ny § 24
og ny § 25 skal ny kapitteloverskrift
lyde:
Kapittel 6. Sluttbestemmelser
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her skal § 12
første ledd lyde:
Utlending som de siste tre år har
oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller
arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad
rett til bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger
forhold som nevnt i § 29 første ledd. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført
pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven. Bosettingstillatelse
kan også gis i andre tilfeller etter
nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
III
I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett skal § 6
første ledd lyde:
Kongen eller den han gjev fullmakt,
kan skriva ut løyvebrev på norsk borgarrett
til utlending som søkjer om det, såframt søkjaren:
1. er minst 18 år,
2. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra,
3. har fare sømelegt fram,
4. ikkje har vesentleg bidragsgjeld, og
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 500 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelege
kunnskapar i norsk eller samisk. Vilkåret her gjeld søkjarar som
får sin søknad avgjort etter 1. september 2008.
Presidenten: Her foreligger
to avvikende forslag.
Det er først forslag nr 2, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov
om norsk riksborgarrett skal § 6 første
ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller
kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller
samisk.»
Og det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
om norsk riksborgarett skal § 6 første
ledd nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller
kan dokumenter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått særskilt
test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som får
sin søknad avgjort etter 1. september
2008.»
Det voteres først over forslaget fra
Fremskrittspartiet, deretter alternativt mellom innstillingens
første ledd nr. 5 første punktum
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, og til slutt over den gjenstående del
av innstillingen.
Votering:
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 65 mot 11 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.34)2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6
første ledd nr. 5 første punktum
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med
42 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.04)3. Komiteens innstilling til de gjenstående
nummer og punktum under § 6 første
ledd bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at tilskuddet til norskopplæring
for voksne innvandrere fortsatt skal være en øremerket
bevilgning.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir
i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Voteringa i ei sak finst i slutten av referatet for kvar enkelt sak.