Odelstinget - Møte tirsdag den 24. mai 2005 kl. 11.07

Dato: 24.05.2005

Dokument: (Innst. O. nr. 78 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr.63 (2004-2005))

Sak nr. 3

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i inkassoloven (krav om å vere eigna m.m.)

Talarar

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [14:31:23] (ordfører for saken): Det er en forutsetning for å drive inkassovirksomhet at foretaket har løyve. Ved såkalt fremmedinkasso, som er en virksomhet som går ut på å drive inn krav for andre, er det også krav om at den eller de som leder virksomheten, har personlig inkassoløyve. For å få slikt løyve – eller tillatelse – kreves to forutsetninger oppfylt. For det første: Den faktiske lederen må anses skikket. For det andre: Den faktiske lederen må legge fram ordinær politiattest om hederlig vandel.

I proposisjonen foreslår Regjeringen å innføre krav om egnethet for daglig leder, styremedlem og eier som har «ein monaleg eigardel i inkassoforetaket».

Hva skal så være veiledende for om en person er egnet? Vurderingen skal rette seg mot tidligere straffbare forhold og eventuell negativ framferd på det økonomiske området. Dessuten skal det legges fram politiattest for daglig leder og styremedlemmer.

Proposisjonen foreslår videre en generell hjemmel for å sette vilkår i tillatelsen til å drive med ervervsmessig eller stadig inndrivelse av forfalte pengekrav for andre – altså mulige vilkår for å kunne drive fremmedinkasso. I praksis betyr det en klargjøring av rettstilstanden på området.

Til slutt foreslås det også at fast forretningssted i en annen EØS-stat skal likestilles med fast forretningssted i Norge. Men det er viktig at norsk språk blir brukt i all kommunikasjon med skyldnere som også er forbrukere.

Justiskomiteen støtter enstemmig Regjeringens forslag på alle punkter.

I et avsluttende merknadsavsnitt understreker komiteen en problemstilling som vi ber departementet utrede og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Det gjelder politiets erfaring med enkelte kriminelle miljøer som kjøper såkalte råtne fordringer for selv å inndrive det utestående ved bruk av trusler, utpressing og vold. Inkassoloven har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Det er en så lav strafferamme at politiet ikke har anledning til å pågripe personer som man vet driver denne type virksomhet i strid med inkassoloven. I den forbindelse er det at komiteen ber departementet utrede hvordan denne type kriminalitet kan forebygges og bekjempes.

Statsråd Odd Einar Dørum [14:34:36]: Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslaget om lovregler om egnethet for sentrale aktører i inkassobransjen. Kravet skal være med på å sikre at inkassobransjen styres av personer som er egnet til å drive inkassovirksomhet.

Formålet med forslaget er tredelt. Forslaget har som formål å forebygge økonomisk kriminalitet. Det har som formål å styrke skyldnernes og kreditorenes stilling overfor inkassoforetakene. Og det har som formål å styrke tilliten til inkassobransjen.

Forslaget om å innføre krav om egnethet fikk bred støtte i høringsrunden. Det kom imidlertid også noen innvendinger, som det tas godt hensyn til i det forslaget Odelstinget har til behandling i dag. Blant annet er det foreslått at gjennomføringen av inkassoforetakenes rapporteringsplikt overfor Kredittilsynet skal være mindre byråkratisk enn det høringsnotatet la opp til. Videre er personvernhensyn bedre ivaretatt gjennom forslaget om begrenset politiattest.

Finance Credit-saken lærte oss at samfunnet er sårbart overfor misbruk av inkassoinstituttet. Samfunnet generelt – og skyldnerne og kreditorene spesielt – har behov for å beskytte seg mot slikt misbruk. Finance Credit-saken viste at det ofte er uskyldige tredjeparter som rammes. Forslaget om å skjerpe kravene til de sentrale aktørene i inkassoforetakene må ses på denne bakgrunn.

Det foreslåtte kravet om egnethet retter seg mot faktisk leder, daglig leder, styremedlemmer og eiere med betydelig eierandel – eller med andre ord: mot dem som har reell makt og innflytelse i foretaket.

Forslaget om et egnethetskrav for sentrale aktører i inkassoforetakene styrker Kredittilsynets kontroll og inngrepsmuligheter overfor inkassoforetakene. Kredittilsynets kontroll kan skje både i forbindelse med søknad om ny inkassobevilling og i forbindelse med den løpende drift.

I proposisjonen er det understreket at egnethetsvurderingen særlig skal knyttes til økonomiske forhold og straffbare forhold. Dette har komiteen sluttet seg til. Det kreves imidlertid ikke plettfri vandel på et ethvert livsområde for å eie eller drive et inkassoforetak. Trafikkovertredelser og andre lovbrudd som ikke sier noe om en persons evne til å lede et inkassoforetak, skal ikke være til hinder for at personen kan drive inkassovirksomhet. Men samtidig er det viktig at samfunnet kan ha tillit til at aktørene i inkassobransjen er egnet til å sørge for at virksomheten drives i henhold til lover, forskrifter og god inkassoskikk. Norske Inkassobyråers Forening har i høringen understreket behovet for å opprettholde en slik tillit.

Jeg er tilfreds med at komiteen støtter kravet om en begrenset politiattest for daglig leder, styremedlemmer og faktisk leder i et inkassoforetak. En slik attest vil øke Kredittilsynets mulighet til å føre en reell kontroll med de sentrale aktørene i foretakene. Samtidig er valget av en attest som er begrenset i sak, men uttømmende i tid, etter mitt skjønn egnet til å ivareta personvernet på en god måte.

Jeg er også tilfreds med at komiteen støtter forslaget om en generell hjemmel for Kredittilsynet til å kunne stille vilkår i forbindelse med en fremmedinkassobevilling. Som nevnt i proposisjonen antas det at hjemmelen til å stille vilkår særlig vil ha betydning i tilfeller der utenlandske aktører ønsker å drive inkassovirksomhet i Norge.

Det har videre blitt ansett som nødvendig å presisere i loven at fast forretningssted i en annen EØS-stat skal likestilles med fast forretningssted i Norge. Formålet med endringen er å oppnå samsvar med EØS-retten. Også her har komiteen gitt sin tilslutning til forslaget.

Det lovforslaget Odelstinget har til behandling i dag, vil samlet sett etter mitt syn innebære viktige tiltak for å styrke inkassorammens seriøsitet og for å hindre misbruk og uheldig atferd på dette området. Det vil selvfølgelig også være slik, som representanten Marthinsen tok opp, at vi vil følge opp de saksforhold som han nevnte i sitt innlegg fra denne talerstol, og vurdere politiets muligheter i slike situasjoner som han beskrev.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 637)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i inkassoloven (krav om å vere eigna m.m.)

I

Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir endra slik:

§ 5 skal lyde:

Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndrive forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et foretak når:

  • a) den eller de som faktisk leder inkassovirksomheten har inkassobevilling etter annet ledd,

  • b)styremedlemmer, daglig leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

  • c)styremedlemmer og daglig leder har lagt frem politiattest,

  • d) inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS, og

  • e) foretaket har stilt sikkerhet som nevnt i § 29.

Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter søknad til personer som anses egnet til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre. Søkeren må fremlegge politiattest og godtgjøre å ha minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti år.

Bevilling til stadig og ervervsmessig å drive oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan etter søknad gis til et foretak når:

  • a)styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

  • b)styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder har lagt frem politiattest, og

  • c) inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS.

Det kan settes vilkår i bevilling etter første og tredje ledd, herunder om at foretaket skal være tilsluttet en nemndsordning som nevnt i § 22.

Foretaket skal opplyse til Kredittilsynet om skifte av faktisk leder, daglig leder og styremedlemmer. Foretaket skal også opplyse om erverv av betydelig eierandel i foretaket og om økning av slik eierandel etter samme regler som i eiendomsmeglingsloven § 2-1 femte ledd tredje til syvende punktum med forskrifter. Opplysningsplikten etter dette leddet gjennomføres som en del av øvrige rapporteringsrutiner etter nærmere regler fastsatt av Kredittilsynet. Skifte av faktisk leder skal likevel meldes før slikt skifte finner sted.

Politiattest etter paragrafen her som utstedes etter lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering, skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av straffeloven kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31, inkassoloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. Tidsbegrensningene i strafferegistreringsloven § 6 gjelder ikke. Kredittilsynet kan til enhver tid kreve at styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder legger frem ny politiattest.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal avmerkes på politiattesten, og om behandling av attesten.

§ 10 andre ledd bokstav f skal lyde:

retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22, dersom kravet blir inndrevet av et foretak som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5 første eller tredje ledd.

§ 30 tredje ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan gi inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller av lov om Kredittilsynet. Kredittilsynet kan gi en eier med betydelig eierandel i foretak som har bevilling etter § 5, pålegg om retting dersom han ikke er egnet etter § 5.

II

  • 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

  • 2. Styremedlemmar i foretak som har inkassoløyve når lova blir sett i verk, skal innan eitt år etter at lova er sett i verk, leggje fram politiattest etter § 5. Det same gjeld daglege leiarar som ikkje er faktiske leiarar i slike foretak. Faktiske leiarar i slike foretak skal berre leggje fram ny attest etter lova her dersom Kredittilsynet krev det.

  • 3. Endringa i § 10 andre ledd bokstav f gjeld betalingsoppfordringar som blir sende etter at lova er sett i verk.

  • 4. Departementet kan gi forskrift om ytterlegare overgangsreglar.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.