Peter Skovholt Gitmark (H) [14:18:14] (ordfører for saken): Lov om obligatorisk tjenestepensjon er en oppfølging av Stortingets vedtak fra mai i år under behandlingen av pensjonsmeldingen. Jeg er svært glad for at det brede forliket som ble inngått da, nå følges opp. Det er faktisk positivt at også SV inngår i dagens flertall. Det er positivt for forutsigbarheten i framtidens pensjonssystem at det er en slik bred enighet.

NOU 2004:1 anslo at det var 800 000–900 000 sysselsatte som ikke hadde tjenestepensjon. I St.meld. nr. 12 for 2004–2005, pensjonsmeldingen, ble det anslått at mellom 500 000 og 600 000 personer er sysselsatt i foretak som i dag har adgang til – men som har valgt ikke å opprette – pensjonssparing med skattefavorisering. I hovedsak gjelder dette små foretak i privat sektor. Obligatorisk tjenestepensjon vil, på bakgrunn av denne lov, gjelde fra 1. januar 2006, og siste frist for arbeidsgivere for å etablere pensjonsordninger for sine sysselsatte er satt til 1. juli 2006.

Norge har et lite mobilt arbeidsmarked. Foruten at vi er geografisk lite mobile, har arbeidsstyrken også vist seg å være lite villig til å bevege seg fra offentlig sektor til privat. Fra 1. januar vil en av de mobilitetsbegrensende faktorene forsvinne, nemlig pensjon. Offentlig sektor har i sum opparbeidet seg vesentlig bedre ordninger enn det som er vanlig i privat sektor, men som følge av obligatorisk tjenestepensjon utviskes en del av disse forskjellene.

Som følge av de vedtak som fattes i dag, vil arbeidsgiver være pliktig til å betale inn minimum 2 pst. av lønnen til alle sine arbeidstakere som fyller kriteriene mellom 1 og 12 G. Det vil være en vesentlig ny utgift for mange arbeidsgivere. Det er viktig å presisere at denne nye utgiften må inkluderes i kommende lønnsoppgjør, og samtidig legge til at selvsagt hviler lønnsoppgjør i sin helhet på partene i arbeidslivet. Samtidig er det også viktig å understreke at det Odelstinget nå vedtar, er en minimumslov. Det er ikke Odelstingets intensjon at eksisterende ordninger skal nedjusteres til lovens minimum.

Lærlinger er ikke ordinære arbeidstakere. Derfor ønsker jeg å rette en sterk henstilling til Regjeringen om å vurdere å benytte forskriftsadgangen til også å ekskludere lærlinger over 20 år fra loven, ikke bare de under. Det er reist frykt fra flere av høringsinstansene for at loven vil kunne redusere tilgangen på antallet lærlingplasser. Det ville være en svært uheldig virkning.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber Regjeringen vurdere om skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende kan utvides. Dette flertallet ber spesifikt om at en øvre grense på 4 pst. vurderes, i stedet for den foreslåtte maksgrensen på 2 pst., som også er lovens minimumsgrense for arbeidstakere. Denne vurderingen bes det om blir lagt fram i revidert nasjonalbudsjett, slik at en eventuell utvidet ordning kan gjøres gjeldende for 2006. Flertallet ber også om en vurdering av behovet for andre endringer i skattestimulerte pensjonsordninger, både for lønnsmottakere og for selvstendig næringsdrivende.

Det vil etter Høyres mening være svært uheldig at selvstendig næringsdrivende sikres vesentlig dårligere pensjonsvilkår enn ordinære arbeidstakere.

Mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen for å bli inkludert i ordningen. Dette er en bekymring som også Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler. Disse partiene ber Regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med endringer, slik at antallet fripoliser og kapitalbevis kan reduseres dersom det vil vise seg å bli et problem. Et tiltak som jeg ønsker å trekke fram, er at den enkelte bedrift kan velge terminvise innbetalinger dersom de har et likviditetsproblem. Dette ber jeg spesifikt statsråden vurdere.

Jeg vil til slutt si at dette er en positiv dag for våre mange arbeidstakere som nå får obligatorisk tjenestepensjon, og sidestilles i stor grad med offentlig sektor.

Ulf Leirstein (FrP) [14:23:51]: Odelstinget skal i dag fatte vedtak om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er en oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om pensjonsreform før sommerferien i år, og dette er ett av elementene som den gangen var i forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Da denne saken ble behandlet i forrige stortingsperiode, stemte Fremskrittspartiet imot innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. Vår merknad til saken var bl.a. som følger:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold med virkning fra 1. januar til tross for at det ikke er gjennomført noen utredning om økonomiske konsekvenser av dette for de arbeidsgivere som pr. i dag ikke tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte. (…) Disse medlemmer mener at det er direkte uansvarlig å innføre obligatorisk tjenestepensjon uten ytterligere utredning av virkningene. Den direkte effekten av innføringen er at alle lønnskostnader øker med minst 2 pst. Dette kan være nok til at mange arbeidsplasser forsvinner. For mange arbeidstagere betyr dette at det som nå blir forespeilet dem som et ekstra gode knyttet til arbeidsforholdet, viser seg å bli det enkelttiltaket, som på toppen av en allerede presset lønnsomhet i flere bransjer bringer folk ut i arbeidsledighet.»

Generelt sett er Fremskrittspartiet skeptisk til å innføre nye obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden for mange kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer. Vårt utgangspunkt er at dette er en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ulike grunner til at arbeidsgivere ikke tilbyr tjenestepensjon i dag, og som regel av følgende tre grunner:

• Arbeidsgiverne har ikke økonomi til å tilby det.

• Arbeidstakerne har heller prioritert høyere lønn.

• Det har ikke vært nødvendig å tilby det for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.

Fremskrittspartiet mener fortsatt at man burde ta seg bedre tid til å utrede de økonomiske konsekvensene for de små og mellomstore bedriftene. Og vi er av den oppfatning at det ikke foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger ved en slik innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

Fremskrittspartiets konklusjon er derfor at vi vil gå imot innføring av en obligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar 2006. Men så lenge det er flertall i finanskomiteen for loven, har Fremskrittspartiet fremmet en del forslag som etter vårt syn er klare forbedringer av den foreslåtte lovteksten, som gjør innføringen av en slik lovgivning best mulig for næringslivet.

La meg kommentere noen av endringsforslagene fra Fremskrittspartiet til den foreslåtte loven. Flere av høringsinstansene advarer mot at lærlinger over 20 år skal ha rett til tjenestepensjon. Det er pr. i dag et stort problem å få nok bedrifter til å ta imot lærlinger, og et slikt påbud vil høyst sannsynlig redusere interessen for å tilby lærlingplasser. Lærlinger er skoleelever med utdanningskontrakt og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Lærlinger bør derfor holdes utenfor obligatorisk tjenestepensjon. Fremskrittspartiet frykter også at lærlinger som da vil bli 20 år under lærlingtiden, eller som allerede er 20 år, vil bli diskriminert framfor yngre.

Det neste forslag fra vår side vedrører minstekravet på 20 pst. stilling. Dette er svært lavt, og flere ulike høringssvar fra organisasjoner påpeker dette. Stillinger som kommer inn under denne størrelsen, er skoleelever, studenter, sesongarbeidere, korttidsvikarer og andre stillinger som ofte er av kortvarig art. Dette er altså et lovpålegg som vil resultere i enda mer økt administrativt arbeid. Bakgrunnen for at arbeidstakere tar slike jobber, er som oftest at man ønsker seg ekstra lønnsinntekter der og da. Derfor bør det være en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er hensiktsmessig.

Fremskrittspartiet mener derfor at en nedre grense bør ligge på minimum tre månedsverk pr. år eller lønnsutbetaling tilsvarende 2 G for en ansatt.

Når nå forslaget om obligatorisk offentlig tjenestepensjon trolig får flertall i denne sal i dag, mener Fremskrittspartiet at det blir en urimelig forskjellsbehandling dersom selvstendig næringsdrivende begrenses til å spare inntil 2 pst. av inntekt til pensjonssparing, mens andre kan sette av inntil 8 pst. med fullt skattefradrag. Flere av høringsinstansene har påpekt nettopp dette. Taket bør derfor økes tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, slik at grensene blir like, uavhengig av bedriftsstørrelse og organisasjonsform.

Vårt siste endringsforslag til den foreslåtte lov er at nystartede bedrifter må gis en lengre frist enn seks måneder til å opprette pensjonsordning. Fremskrittspartiet er også her på linje med mange av høringsinstansene. Det forunderlige er at selv departementet er enig i at fristen for nyetablerte bedrifter er for kort, men går likevel inn for at det skal gjelde for alle foretak. Gründerbedrifter har i sin fase mange kostnadskrevende utgifter og bør ikke pålegges ytterligere ressurskrevende oppgaver og kostnader.

Derfor mener Fremskrittspartiet at nystartede bedrifter skal gis en frist på ett år fra vilkårene for obligatorisk tjenestepensjon er oppfylt, men likevel gis mulighet til å opprette frivillig pensjonsordning på et tidligere tidspunkt.

Jeg tar opp de forslag fra Fremskrittspartiet som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslag han refererte til.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [14:30:00] (komiteens leder): Dette er en historisk dag. Det innføres en obligatorisk tjenestepensjon som bidrar til å sikre de mange arbeidstakerne i Norge som dessverre ikke har en tjenestepensjonsordning, en slik mulighet. Det gjør også at man på denne måten følger opp det forliket om pensjonsreformen som det var bred enighet om i Stortinget i vår, og som er ført opp i Soria Moria-erklæringen, som er Regjeringens politiske grunnlag.

Jeg synes det er grunn til å merke seg at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har gjort det klart at de er uenig i å innføre en slik obligatorisk tjenestepensjon. Jeg synes det er rimelig oppsiktsvekkende at et parti som ynder å framstille seg som en representant for alminnelige folk, for arbeidsfolk, og i hele sin argumentasjon tar hensyn til de økonomiske virkninger for næringsdrivende, ikke vektlegger det behov som er for at de som i dag ikke har tjenestepensjonsordning, skal få mulighet til å få det. Imidlertid er jeg desto mer glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som i dag slutter seg til at en slik obligatorisk tjenestepensjon skal innføres.

Så er det jo slik at det som nå innføres, er minimumsordninger, minstekrav. Det er opp til partene å bli enige om pensjonsordninger som er bedre enn det. Jeg synes likevel at det er grunn til å understreke at det ikke er intensjonen å svekke de ordningene som allerede eksisterer i dag, og som er bedre enn minstekravene. Vi har dessverre fått flere signaler om at en del arbeidsgivere tar sikte på å redusere sine tjenestepensjonsordninger i retning av den minimumsordningen som foreligger her. Det er ikke intensjonen. Tvert imot må utgangspunktet være at dette skal være en plattform å arbeide videre ut fra, slik at man kan utvikle bedre tjenestepensjonsordninger.

Et vesentlig spørsmål er hvordan man sikrer en rimelig avkastning av pensjonsmidlene, og hvordan man reduserer administrasjonskostnadene slik at mest mulig kommer pensjonistene til gode. Jeg registrerer at det synes som om en del søker å markedsføre sine tilbud slik at man reduserer administrasjonskostnadene for arbeidsgiver. La meg understreke det som er forutsetningen i proposisjonen, at administrasjonskostnadene altså skal komme i tillegg til innskuddene og skal ikke belastes arbeidstakersiden.

Jeg synes også det er grunn til å peke på det forhold at det er mulig for arbeidstakerne og arbeidsgiverne å organisere tjenestepensjonsordningene på en slik måte at man også reduserer administrasjonskostnadene. Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har derfor også på det punktet fulgt opp Soria Moria-erklæringen ved å be Regjeringen legge til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger, med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.

Målsettingen med å innføre obligatorisk tjenestepensjonsordning i arbeidsforhold er å sikre pensjonsytelser utover folketrygden. Flertallet i komiteen og også i Stortinget legger til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være at alle som omfattes av ordningen, skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalderen på 67 år. Det gjelder selvfølgelig også bl.a. sjøfolk.

Samtidig sier avtalen om pensjonsreformen ikke stort om spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor sett i forhold til særaldersgrense. Det er viktig at departementet vurderer hvordan det skal behandles, herunder spørsmålet om partene skal kunne avtale utbetaling fra et tidligere tidspunkt, og spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal kunne utbetales over en lengre periode for arbeidstakere som har særaldersgrense. Dette er spørsmål som vi mener at det er viktig at Regjeringen legger fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, slik at det blir avklart. Hele tiden må det imidlertid tas utgangspunkt i det prinsipielle forhold at alle som omfattes av ordningen, skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalderen på 67 år, og at det også må gjelde dem som har ordninger som f.eks. sjøfolk.

Det er behov for en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende. I finanskomiteens flertallsinnstilling om pensjonsreformen ble det uttalt:

«Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.»

Det kan tilsi at adgangen til å ha innskuddspensjonsordninger ikke begrenses til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning. Finanskomiteens flertall bad Finansdepartementet om å arbeide videre med det. Det er viktig at Regjeringen foretar en ytterligere gjennomgang av dette spørsmålet, bl.a. sett i lys av at arbeidsgiver og arbeidstaker i den obligatoriske ordningen også kan avtale at arbeidstakere i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen. Derfor har vi bedt om en særskilt vurdering av å øke grensen til 4 pst., og at det legges fram i revidert nasjonalbudsjett, slik at en eventuell utvidelse av ordningen kan gjøres gjeldende for 2006.

La meg avslutningsvis oppsummere med å si: Dette er en historisk dag. Man følger opp den enigheten som var om pensjonsreformen. Vi gir hundretusenvis av arbeidstakere en mulighet til å få en tjenestepensjonsordning. Det er viktig at den minimumsordning som her legges til grunn, ikke ses som en norm, men tvert imot at de som har bedre ordninger, beholder dem. Det er videre viktig at man legger til rette for ikke-kommersielle tjenestepensjonsordninger som gir et best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter. Det prinsipielle utgangspunkt må være at alle som omfattes av ordningen, skal sikres en obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalder på 67 år. Vi må også få en vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende.

På dette grunnlag anbefaler jeg komiteens innstilling.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:37:35]: Ja det er en historisk dag, og ikke minst er det en viktig milepæl for de rundt 600 000 personer som er uten en tjenestepensjonsordning i tillegg til folketrygden. I stat og kommune har det vært obligatorisk tjenestepensjon i lang tid. I privat sektor har det vært opp til arbeidstaker og arbeidsgiver eventuelt å innføre en slik tjenestepensjon.

Om et par uker innføres det altså obligatorisk tjenestepensjon også i privat sektor. Det er en viktig reform, som er helt i tråd med pensjonsforliket mellom de tre tidligere regjeringspartier og Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Med dagens vedtak i Odelstinget blir obligatorisk tjenestepensjon konkretisert og vedtatt i lovs form, i tråd med den avtalen vi hadde om pensjonsreformen.

Nå er ikke jeg noen tilhenger av det regjeringsskiftet som har skjedd, men én god ting ved det var at det forliket vi hadde om pensjon, ble enda bredere i og med regjeringsskiftet og Soria Moria-erklæringen. Det er viktig at det er et bredt flertall som står bak denne typen reformer. Når det gjelder pensjonsspørsmål, bør det være bredt forankrede løsninger, slik at det ikke blir for store endringer over tid. Den pensjon som mange skal ta ut om ti – tjue – tretti år, vil være basert på det regelverket som nå blir vedtatt.

Obligatorisk tjenestepensjon har i lengre tid også vært et mål for mange arbeidstakerorganisasjoner. Indirekte har det jo også vært en del av lønnsoppgjøret. Derfor er det gledelig at det er bred enighet blant organisasjonene, både de som organiserer arbeidsgivere, og de som organiserer arbeidstakere, om denne reformen. Det er også et viktig moment i forhold til stabilitet i ordningen.

Rundt 600 000 nye arbeidstakere vil altså komme inn under den ordningen vi i dag vedtar. Ikke minst vil dette være viktig i såkalte kvinneyrker og for mange lavtlønnede. Ofte er det jo slik at de med lave inntekter, også er de som er uten tjenestepensjon. På denne måten vil en ikke minst gi et viktig bidrag til pensjonsinntekten til mange kvinner og lavtlønnede som ellers ikke ville fått en slik tilleggsinntekt. Det er også en viktig likestilling mellom offentlig ansatte og privatansatte som nå skjer, ved at det innføres en slik obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor.

Den nye loven vil også, i motsetning til det opprinnelige forslaget, omfatte skattefrie foretak. Hvor mange blant disse det er som må opprette pensjonsordninger, og hvor mange arbeidstakere det vil gjelde, er litt usikkert. Men for oss i Kristelig Folkeparti har det vært særdeles viktig at også ansatte innenfor denne typen foretak skulle omfattes av ordningen. Ordningen er til for de ansatte. Det skal ikke være organisasjonsformen som er avgjørende for hvilken type pensjonsordning man skal kunne regne med.

Når det gjelder de selvstendig næringsdrivende, får de en adgang, men ingen plikt, til å opprette innskuddspensjonsordning innenfor de foreslåtte minimumskravene for slike ordninger. Det vil også bli sett nærmere på skattestimulerende tiltak for å øke sparingen til pensjon blant selvstendig næringsdrivende.

Hvis man leser avisene, ser man jo at mange forbereder seg på den nye reformen. Vi er enig med både NHO og finansministeren i deres formaning overfor tilbyderne av tjenestepensjon, at deres markedsføring bør ha en viss nøkternhet. Jeg har sett det er veldig mange pepperkakemenn og -kvinner som nå er rundt omkring i avisene for å minne oss om at vi står foran en ny reform, og jeg håper at den nøkternheten som den type kakesort innebærer, også vil prege markedsføringen fortsatt.

Med dagens vedtak vil det bli mer rettferdige pensjonsutbetalinger i framtiden, uavhengig av hvilken sektor en jobber i, og vi vil løfte flere utsatte grupper. Derfor er denne saken et godt eksempel på hva som kan gjøres, når så vel politikere som arbeidslivets organisasjoner går sammen for å fatte vedtak til beste for land og folk.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Heikki Holmås (SV) [14:42:42]: Med ujevne mellomrom blir vi vitne til sånne ting som det som skjer i dag, nemlig at rettigheter som er kjempet fram av fagbevegelsen til å gjelde en liten del av de ansatte, deretter utvides til å gjelde en større del av de ansatte, og etter at det har fungert sånn en stund, slås det fast av Stortinget i lovs form at dette er noe som skal gjelde alle. Det kan man se opp igjennom historien når det gjelder arbeidsmiljølov, man har sett det i forhold til ferie, og man har sett det i forhold til forskjellige rettigheter på forskjellige områder. Det har tidligere gjeldt retten til pensjon. Nå ser vi altså at dette også gjelder retten til en tjenestepensjon. Og det er veldig bra.

Det er, som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og flere andre har sagt tidligere, faktisk historisk. Men det er altså ikke løsrevet fra historien. Det går inn i et historisk kontinuum, der det rett og slett sørges for at fagbevegelsen har en viktig rolle når det gjelder å kjempe gjennom viktige saker. Vi husker jo når dette oppstod. Det oppstod i et lønnsoppgjør for en tid tilbake, der det ble sendt et brev til en statsminister som svarte på dette brevet, og det ble sørget for at hele Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet sluttet seg til denne ordningen. Hele Stortinget er altså for en ordning som denne.

Så er det et par ting som jeg synes det er viktig å påpeke. Det er flere hundre tusen arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som nå blir omfattet av dette. Dette er mange av de arbeidstakerne som i utgangspunktet er dårligst organisert, har lavest organisasjonsgrad, og som følgelig ikke, som Peter Gitmark snakket om, har byttet vekk retten til pensjon for å få en bedre lønn.

Da jeg jobbet på kafé borte på Youngstorget for et par år tilbake, var det ikke sånn at veldig mange av mine 25 år gamle kamerater hadde et aktivt forhold til den arbeidsgiveravtalte tjenestepensjonen sin. Dette gjelder ganske mange studenter, unge mennesker, alle mennesker som jobber i den type bransjer – service-bransjer, der det er lav organiseringsgrad, og der fokuset rett og slett ikke er på hva som skjer den dagen man blir 67 år gammel. Det er veldig få 25-åringer som tenker på pensjonen sin og eventuelle tilleggspensjoner. Det er derfor det er så bra at vi nå sørger for at dette kommer på plass, også for dem som ikke tenker på og har et aktivt forhold til det, rett og slett fordi det ofte er de som har den laveste inntekten og dermed også vil opparbeide de dårligste trygderettighetene gjennom folketrygden.

Så snakket Peter Gitmark om at dette liksom var det store skillet mellom offentlig og privat sektor. Men der føler jeg han bommer lite grann. Tilleggspensjon er noe som har gjeldt store deler av privat sektor også. Det er sånn som det ble snakket om – det er i dag en 500 000–600 000 som vil omfattes av denne ordningen. Men det betyr at veldig store deler av de godt organiserte delene av privat næringsliv allerede har tjenestepensjonsordninger som er gode. Så jeg føler at det at vi nå gjør det mer fleksibelt mellom offentlig og privat, blir et lite bomskudd.

Så er det kommet en del innvendinger, og det er jo også påpekt at vi kommer til å følge – og vi er nødt til å følge – denne reformen videre og se hvordan den slår ut for forskjellige grupper. Lærlinger er trukket fram som én gruppe, og jeg ser poenget til Peter Gitmark i forhold til at det kan være en forskjell mellom lærlinger i forskjellige aldre. Derfor er vi nødt for å følge med på dette og se hvordan det går. Men vi må samtidig huske at alle lærlinger har én utdanningsdel og én verdiskapingsdel i sitt lærlingløp. Det er derfor de bruker ett år mer enn dem som bare tar dette på skolen. Den verdiskapingsdelen mener vi altså bør belønnes. Disse menneskene avlønnes i bedriften på ordinært vis, i ordinære lønnssystemer, og derfor er det helt naturlig at de også har den samme type pensjonsrettigheter som andre. Men der må vi altså følge med utviklingen videre. Det viktigste for oss nå var å få på plass denne reformen, og så må vi altså følge punktene på flere områder.

Selvstendig næringsdrivende skal vi se nærmere på. De som har lavere avtalt pensjonsalder, skal vi se på – vi må følge de andre, og vi må følge med på også andre deler, som jeg har vært inne på, for her kan det komme opp mange ting som vi oppdager i ettertid kan slå ut som urettferdigheter. Men det må vi altså ta i neste omgang. Det viktigste er å få vedtatt denne loven i dag og få den på plass på en ordentlig måte. Det får vi til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:48:07]: Saken som vi behandler i dag, er en milepæl i vår pensjonshistorie. Det er en viktig sak, som også er debattert av det forrige stortinget. Nå gjelder det altså lovteksten for den obligatoriske tjenestepensjonen. I forliket om pensjonsreformen våren 2005 het det:

«Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.»

I det foreliggende lovutkastet heter det:

«Innskudd for et medlem et enkelt år i henhold til innskuddspensjonsloven § 5-3 første ledd bokstav b, c eller d skal ikke overstige 5 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 2 G og 6 G og 8 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G. Det skal ikke betales innskudd for lønn under 2 G eller for lønn over 12 G.»

Departementet legger til grunn et minstekrav til innskudd fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G. Det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at arbeidstaker også skal betale innskudd. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 5-6, og innskudd fra arbeidstaker skal ikke overstige arbeidsgivers innskudd og heller ikke kunne utgjøre mer enn 4 pst. av lønna. For sjølstendig næringsdrivende sies det at departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at «adgang til å ha innskuddspensjonsordning begrenses oppad til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning. Det vises til forslaget til endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd hvor det fremgår at selvstendig næringsdrivende skal kunne opprette ordning, men at ordningen ikke kan gå utover minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4».

Senterpartiets holdning er at innføring av obligatorisk tjenestepensjon i Norge så langt råd er, skal omfatte alle, også landets 170 000 sjølstendig næringsdrivende. Dette er et sentralt element i å sikre bedre pensjonsordninger generelt og vil være et viktig supplement når utbetalingen over folketrygden i framtida avkortes. Vi mener det vil være naturlig å jamstille sjølstendig næringsdrivendes mulighet til å drive skattemotivert avsetning til pensjon med grensene for arbeidstakers innskudd etter innskuddspensjonsloven. Dette gir sjølstendig næringsdrivende mulighet til å avsette inntil 4 pst. av personinntekt mellom 1 og 12 G.

Derfor er vi svært glade for at flertallet på side 20 i innstillinga, alle unntatt Fremskrittspartiet, «ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende bl.a. sett i lys av at arbeidsgiver og arbeidstaker i den obligatoriske ordningen også kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen». Og vi ber derfor spesielt om at en får en særskilt vurdering av å øke grensen til 4 pst., og at det legges fram i revidert nasjonalbudsjett, slik at en eventuell utvidet ordning kan gjøres gjeldende for 2006 og dermed for alle, både lønnsmottakere og sjølstendig næringsdrivende. Det er viktig å få til en likebehandling av lønnsmottakeres og sjølstendig næringsdrivendes mulighet til avsetning til pensjon, slik at en får mest mulig likeverdige ordninger.

Videre går det samme flertallet inn for en vurdering av behovet for endringer i andre skattestimulerte pensjonsordninger som gjelder både lønnsmottakere og sjølstendig næringsdrivende. Dette betyr at individuelle ordninger som livrente og individuell pensjonsavtale skal gjennomgås i lys av at vi nå får skattestimulerte, kollektive tjenestepensjonsordninger for alle. Dette vil bety at skattestimulering av slike individuelle ordninger kan bli redusert.

Alle arbeidstakere har rett til obligatorisk tjenestepensjon såframt den er innenfor de krav som den lov som vi nå vedtar, setter. Hvilken ordning og ytelse den enkelte arbeidstaker skal få, går fram av lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon, og kravene som disse to lovene stiller, må oppfylles.

Komiteen har understreket at obligatorisk tjenestepensjon gjelder for alle. Imidlertid er det, som flere har nevnt, usikkerhet knyttet til hvordan dette skal gjennomføres for yrkesgrupper med særaldersgrenser. I en flertallsmerknad fra regjeringspartiene på side 15 i innstillinga ber vi om en samlet gjennomgang av temaet, herunder spørsmålet om partene i arbeidslivet skal kunne avtale utbetaling fra et tidligere tidspunkt, og spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal kunne utbetales over en lengre periode for arbeidstakere med særaldersgrenser.

Til slutt vil jeg bare også vise til finanskomiteens flertallsinnstilling til pensjonsmeldingen i mai i år om at særaldersgrensen i privat og offentlig sektor må vurderes. Her må vi se en helhet, slik at vi får til den likebehandling som intensjonen i hele loven går ut på.

Lars Sponheim (V) [14:54:11]: Når vi i dag behandler lov om obligatorisk tjenestepensjon, er det et av de første viktige skrittene mot en ny helhetlig pensjonsreform som lovfestes. Det er en reform som etter Venstres syn er helt nødvendig av hensyn til kommende generasjoner og til bærekraften i det eksisterende systemet.

Jeg legger ikke skjul på at Venstre i forbindelse med arbeidet i Pensjonskommisjonen ikke støttet den modellen for obligatorisk tjenestepensjon som vi i dag stemmer for. Når vi allikevel stemmer som vi gjør i dag, er det fordi våre prinsipale standpunkter på enkelte områder har måttet vike for å få til et bredest mulig forlik i Stortinget, et forlik om en helhetlig pensjonsreform som kan bli bærekraftig over tid, på samme måte som da dagens folketrygd ble etablert i 1967, hvor de samme partier som står sammen om dagens pensjonsreform, også var samarbeidspartnere.

For Venstre har det i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon vært viktig å få ordninger som innrettes slik at det ikke blir en for stor økonomisk belastning for den enkelte bedrift, og at det etterstrebes ordninger som så langt det lar seg gjøre innenfor en obligatorisk ordning, har fleksibilitet i omfang og tilpasning.

Vi er glad for at et samlet odelsting slutter seg til at ordningen gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende. Det har vært viktig for Venstre. Det er også et viktig signal at flertallet ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende bl.a. med siktemål å få til en ordning som kan være mer omfattende enn den foreslåtte begrensningen knyttet til minimumskravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For Venstre er det avgjørende at dette avklares raskt, slik at det kan gjøres gjeldende for 2006.

Vi står derfor sammen med flertallet om å be Regjeringen allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram en vurdering av å øke grensen for selvstendig næringsdrivende til 4 pst. Jeg håper at Regjeringen samtidig vil legge fram en vurdering av behovet for endringer i andre skattestimulerende pensjonsordninger som både gjelder for selvstendig næringsdrivende og for lønnsmottakere, slik flertallet ber om.

Venstre er bekymret for tilgangen på lærlingplasser. Det må arbeides systematisk for å dekke behovet for lærlingplasser både gjennom enklere og mer enhetlig tilskuddssystem og økonomiske incentiv. Et påbud om at obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde også for lærlinger er et skritt i motsatt retning og en svekking av incentivene til å ta inn lærlinger. Venstre står derfor sammen med Høyre om å be Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsadgangen som følger av § 1 4 i loven, slik at lærlinger over 20 år unntas fra bestemmelsene. Selv om ikke regjeringspartienes representanter støtter vår anmodning, er dette en realitet som vi antar at Regjeringen uansett vil måtte vurdere nærmere.

Mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring i forhold til den relativt lave terskelen som er satt for å bli omfattet av obligatorisk tjenestepensjon, og at det er enkelte forhold som er uklare knyttet til forvaltning av pensjonskapitalen. Vi ber derfor Regjeringen klargjøre disse forholdene i en egen forskrift, og ber videre om at det utarbeides mer hensiktsmessige løsninger for personer med ansettelsesforhold i den enkelte bedrift som er kortere enn tolv måneder, f.eks. gjennom terminvise innbetalinger av pensjonsinnskudd.

Jeg sa innledningsvis at obligatorisk tjenestepensjon er en del av det store forliket om en pensjonsreform Stortinget samlet seg om i vår. Venstre står fast ved dette forliket og forventer at Regjeringen – på tross av signaler om omkamp fra enkelte hold – står fast ved alle elementer i reformen, også de delene av reformen som ikke var like viktige som obligatorisk tjenestepensjon.

Presidenten: Tida for formiddagens møte er snart omme. Odelstinget vil no ta pause, og nytt møte vil bli sett kl. 18.