Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minutter, og at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [19:12:15] (ordfører for saken): I den foreliggende proposisjonen som Odelstinget har til behandling i dag, fremmes forslag til lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg, slik at eieren av stamhuset kan disponere kapitalen knyttet til stamhuset som fri eiendom.
I henhold til det danske nettleksikonet Wikipedia er et stamhus
«et gods der udelt skulle arves af ældste søn. Det var skattefritaget, men til gengæld kunne det ikke sælges».
I det samme leksikonet påpekes det at dette har vært en gammel ordning som i Danmark ble avviklet i 1919. I Norge har vi altså den typen stamhus ennå. De finnes omtalt i Norges Lover, både i lov av 1888 og i lov av 1927, og i lov av 1927 omtales stamhusene Rosendal og Jarlsberg.
Med avviklingen av stamhuset Ekeberg vil nå kun stamhuset Jarlsberg være igjen. Hvor lenge det vil vare, gjenstår å se. Man kunne sikkert ha holdt et foredrag om utviklingen av norske baronier, men jeg skal la det ligge. I stedet skal jeg peke på en del andre ting, som er langt mer knusktørre.
Det er altså en rekke lovendringsforslag her, og for ordens skyld og for oversiktens og annalenes skyld skal jeg gjennomgå dem.
I samleproposisjonen foreslås i domstolloven at Kongen i forskrift skal kunne bestemme at det etableres en prøveordning om bruk av fjernmøteteknologi på premisser som opplistes i selve lovteksten. Det er såpass mange premisser at jeg ikke tar dem med her.
Flertallet i komiteen, alle partier utenom Fremskrittspartiet, støtter lovendringsforslaget fra Regjeringen, mens Fremskrittspartiet ønsker at ordningen skal kunne gjøres mer omfattende.
Det er viktig at man får anledning til å gjøre forsøk med en ny ordning, og her får man altså hjemmelen ved at Kongen kan lage en forskrift om det. Det vil være spennende å vurdere konsekvensene av bruk av fjernmøteteknologi innenfor rettsapparatet og nytteverdien av det.
Høyre fremmer et forslag om at Regjeringen skal «fremlegge sak om eventuell utvidelse av forsøksordning med bruk av videokonferanseteknikk og fjernmøteteknologi innen 2007», og Høyre er alene om forslaget. Det vil være viktig å evaluere ordningen, når det nå blir en forsøksordning. Hvor raskt man kan gjøre det og utvide den, får man jo se. Det vil i hvert fall flertallet vente med å se på.
I proposisjonen foreslås det at oppgaven med antakelse av faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til Domstolsadministrasjonen. En enstemmig komite slutter seg til det.
Etter voldsoffererstatningsloven avgjøres søknader om voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning i første instans, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Lovendringsforslaget går ut på at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av voldsoffererstatningsnemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til justissekretariatene.
Lovendringsforslaget er ment å lette saksbehandlingen og gjøre den mindre byråkratisk. Komiteen er enig i denne intensjonen, men er likevel kommet fram til at lovforslaget bør sees i sammenheng med øvrige forslag til endring i voldsoffererstatningsloven som Regjeringen har varslet vil bli fremmet i 2006. På den bakgrunnen foreslår flertallet at Odelstinget ikke fatter vedtak i samsvar med Regjeringens forslag her, mens Fremskrittspartiet står fast på Regjeringens opprinnelige forslag. I hvert fall så langt jeg kan se, er lovteksten lik.
Departementet foreslår en endring i dekningsloven slik at kompensasjonen etter kapittel 3 i dekningsloven overføres fra fylkesmannen til stiftelsestilsynet. Begrunnelsen er at oppgavene etter de forskjellige bestemmelsene i dekningsloven kapittel 3 bør ligge hos samme organ. Det slutter en enstemmig komite seg til.
Departementet foreslår også endringer i panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven som følge av omlegging fra leierett til borett til aksjeleiligheter. Flere av endringene er en ren konsekvens av at endringene har vært fra leierett til borett, og en rekke av lovendringsforslagene blir dermed av rent teknisk art som en konsekvens av endret begrepsbruk. En samlet komite slutter seg til endringene.
I tillegg – helt til slutt – foreslås endring i rettshjelpsloven. Det er allerede vedtatt endring av rettshjelpsloven som i hovedtrekk tar sikte på å forenkle regelverket og gjøre det mer forutberegnelig for brukerne. Loven trer i kraft 1. januar 2006. I tidsrommet før lovens ikrafttredelse har Stortinget vedtatt forskjellige endringer i rettshjelpsloven som den lyder i dag. For å bringe endringsloven i samsvar med gjeldende rett, er det behov for en videreføring av disse endringene, og endringene er dermed av formell karakter. En enstemmig komite slutter seg til endringene.
Jeg håper dette nå er klart for alle.
Solveig Horne (FrP) [19:17:35]: Det er bred enighet på tvers av partiene om at domstolene bør tilpasses mer til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. En del av virksomhetene i justissektoren har tatt i bruk videokonferanseutstyr som et verktøy til bedre ressursutnyttelse og effektivisering. Fremskrittspartiet mener at det er store effektiviseringspotensialer i bruk av en slik teknologi. I den proposisjonen som ligger foran oss i dag, pekes det på en rekke forhold som viser at man ved bruk av slik teknologi kan spare store ressurser, på sikt i hele rettspleien.
Jeg kan vise til at politiet i dag bruker betydelige ressurser til transport av varetektinnsatte til framstilling i retten. Vi ser i dag at politiutdannet personell er et knapphetsgode som primært bør benyttes til oppgaver som krever politifaglig kompetanse. Bare fangetransporten alene i Oslo politidistrikt kostet over 100 mill. kr i 2004. Ved å utvide bruk av fjernmøter og fjernavhør vil en spare både penger og ressurser. Det vil òg gjelde i sivile saker. Økt bruk av videokonferanse i forbindelse med fjernavhør og fjernmøter vil spare ressurser. Gjennom prøveprosjektet om bruk av videokonferanse er det gjort positive erfaringer i Nord-Irland.
Samtlige høringsinstanser har vært veldig positive til utvidet bruk av en slik teknologi i rettspleien. Det er likevel ikke full enighet blant partene om i hvor stor grad slik teknologi skal brukes. Slik Fremskrittspartiet ser det, bør en prøveordning være så bred som mulig, for å gi et best mulig erfaringsgrunnlag. Flere av høringsuttalelsene går inn for å tillate bruk av fjernmøter også for førstegangsfengsling. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.
Fremskrittspartiet mener at bruken av fjernteknologien ikke skal være betinget av at mistenkte eller tiltalte samtykker. Fremskrittspartiet er helt enig i høringsuttalelsene om at det kan være uheldig dersom siktede kan gis en faktisk posisjon som kan utnyttes.
Fremskrittspartiet vil derfor fremme de to forslagene som ligger i innstillingen. Det ene er om fjernteknologi, og det andre er om voldsoffererstatning.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun selv refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [19:20:09]: Saksordføreren har på en grei måte redegjort for saken, og en samlet komite har gitt sin tilslutning til en utvidet prøveordning med bruk av videokonferanser og fjernmøter for å effektivisere saksavviklingen. Vi skal nå få på plass det formelle grunnlaget gjennom en egen hjemmel i domstolloven.
Det må være lov å si at det er viktig å få til god flyt i straffesakskjeden og i straffesaksavviklingen i Norge. Det er en stadig utfordring, og vi ser altså at i denne sammenhengen kan bruk av ny teknologi være ett viktig redskap og verktøy. I likhet med det representanten fra Fremskrittspartiet var inne på her, er det etter vår oppfatning allerede dokumentert at innføring og bruk av ny teknologi vil gi en mer rasjonell ressursutnyttelse innenfor justissektoren.
Utvidelse av prøveordningen i 2006 vil gi oss ytterligere grunnlag for å ta stilling til hvordan ny teknologi eventuelt skal kunne tas i bruk ved alle landets domstoler så snart som mulig.
På denne bakgrunnen har Høyre fremmet et forslag om at Regjeringen skal legge fram sak om en eventuell utvidelse av forsøksordningen med bruk av videokonferanseteknikk og fjernteknologi innen utgangen av 2007. Målet må nå være at prøveordningen kan gjøres permanent, og at alle landets domstoler skal kunne dra nytte av det verktøyet og det hjelpemiddelet som denne typen ny teknologi gir.
Som det er vist til her, er vi ikke alene om å prøve ut dette. Andre land har gjort det, og resultatene er utelukkende positive.
Jeg tar herved opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Knut Storberget [19:22:17]: Jeg skal være veldig kort. Jeg har bare lyst til å kvittere tilbake til komiteen.
Det er ingen tvil om at Regjeringa mener at det er avgjørende at vi nå får mer hurtighet inn i straffesakskjeden. I så måte er jeg veldig enig med Høyres Elisabeth Aspaker i vurderingen av hensiktsmessigheten ved å bruke ny teknologi. Det er også et veldig viktig moment at det særlig i forhold til fengslingssaker og en del andre mer kurante rettsmøter også skåner de menneskene som skal involveres i sakene, at man gjennomfører en slik teknologi. Så dette kan ha mange fordeler. Likevel vil jeg understreke at når det gjelder innføringen av slik teknologi, er det fortsatt viktig at vi ivaretar de rettssikkerhetshensyn som gjelder, som bl.a. er påpekt av høringsinstansene i saken, og som særlig gjelder den rett folk har til fysisk å bli framstilt for en domstol, å få møte og føle at man er til stede for å forklare sin sak. Det vil vel av mange karakteriseres som en menneskerett.
Jeg merker meg likevel Fremskrittspartiets forslag i forhold til spørsmålet om å vurdere om man i noen av sakene i hvert fall skal kunne se bort fra samtykkeerklæring. Jeg skal ta med meg det i det videre arbeidet, for å se om det er mulig å gjøre det enda mer rasjonalt, uten at det går på bekostning av rettssikkerhetsgarantien. Det merker jeg meg.
Jeg er også glad for at Høyre ivrer for at vi skal utvide forsøksordningen. Jeg tror absolutt at det vil bli resultatet av dette, men vi trenger tid til å få evaluert det. Et annet viktig momentet er at domstolene faktisk må settes i stand til å kunne ta i bruk slik teknologi. Da er én oppgave å få dem over i nye tinghus, og få den jobben ferdig, og så må vi ha på plass teknologien. I så måte vil jeg i hvert fall kvittere ut overfor komiteen og Odelstinget at vi vil komme tilbake så raskt vi bare kan i forhold til dette, for her er det mye å hente.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 86)
Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag.
Det er
forslaga nr. 1 og
2, frå Solveig Horne på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 3, frå Elisabeth
Aspaker på vegner av Høgre.
Forslaget frå Høgre
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremlegge sak om eventuell utvidelse av
forsøksordning med bruk av
videokonferanseteknikk og fjernmøteteknologi innen 2007.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slike vedtak til lover:
A.
Lov
om oppløsning av stamhuset Ekeberg
§ 1
De eiendeler som tilhører stamhuset
Ekeberg, skal gå over til å bli stamhusbesitterens
frie eiendom.
§ 2
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:
B.
Lov
om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstoler (domstolloven) og enkelte andre lover
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
følgende endring:
§ 12 nr. 3 bokstav a skal
lyde:
a) hører blant de som omhandles
i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25,
26 eller 33, eller §§ 135,
141, 142, 144, 145 annet ledd, 145 b, 147 a, 147 b, 162 c, 169,
192 til 199, 202, 203, 204 a, 222 til 225,
227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326
til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller
423, og i hvert fall når den
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:
II
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 143 skal lyde:
Kongen kan i forskrift
bestemme at det etableres en prøveordning
ved enkelte tingretter og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi
ved saksforberedende rettsmøter og hovedforhandling i sivile
saker, ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik,
ved rettsmøter om varetektsfengsling etter
straffeprosessloven, ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter
straffeprosessloven § 248 og ved avhør
av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i straffesaker og sivile
saker.
Presidenten: Til ny § 143 ligg det føre
eit avvikande forslag frå Framstegspartiet, forslag nr.
1, som lyder:
«I lov
13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) gjøres
følgende endring:
Ny § 143 skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme
at det etableres en prøveordning ved enkelte tingretter
og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende rettsmøter
og hovedforhandling, herunder inngåelse av rettsforlik,
samt ved behandlingen av straffesaker, herunder straffeprosessuelle
spørsmål, og ved avhør av vitner, sakkyndige
og bruk av tolketjenester.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet
blei tilrådinga vedteken med 57 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.41.05)Vidare var tilrådd:
III
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres
følgende endringer:
§ 2–3 annet ledd
skal lyde:
(2) § 2–2 første
ledd bokstav c gjelder tilsvarende.
§ 2–4 annet ledd
skal lyde:
(2) § 2–2 første
ledd bokstav c gjelder tilsvarende.
§ 2–5 tredje
ledd skal lyde:
(3) For pantsettelse av adkomstdokument til
leierett eller borett til
husrom gjelder § 4–3.
§ 4–3 skal lyde:
§ 4–3 Adkomstdokument til leierett eller
borett til husrom
(1) Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom kan
pantsettes.
(2) Som adkomstdokument regnes dokument som
representerer en leierett eller
borett til husrom knyttet til en overførbar fordring
på utleieren eller en andelsrett i et selskap,
unntatt borettslagsandel som er registrert i
grunnboken.
(3) Panteretten får rettsvern ved
at det gis melding om pantsettelsen til vedkommende
utleier eller selskap. Dersom det er knyttet innskuddsbevis
til leieretten eller boretten, må dette i tillegg
overleveres etter reglene i § 3–2 annet
ledd, eller melding må gis til besitteren av
dokumentet etter reglene i § 3–2 tredje
ledd.
§ 5–2 tredje
ledd skal lyde:
(3) For utlegg i leierett eller borett til husrom knyttet til verdipapir eller
innløsningspapir gjelder § 5–8.
§ 5–8 skal lyde:
§ 5–8 Utlegg i adkomstdokument til leierett eller
borett til husrom
Når det tas utlegg i adkomstdokument
til leierett eller borett til
husrom, gjelder § 4–3 og § 5–7
femte ledd tilsvarende.
IV
I lov 15. april 2005 nr. 17 om endringer i
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. gjøres
følgende endringer:
I del V gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
For arbeid som betales av det offentlige skal den som yter fri rettshjelp kreve inn egenandel
fra klienten etter § 9. Det kan ikke
kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.
Overskriften i § 8 skal
lyde:
§ 8 Refusjon av det offentliges utgifter. Adgang til å trekke tilbake bevilling
til fri rettshjelp
§ 8 tredje og
fjerde ledd skal lyde:
Bevilling til bistand etter
denne lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving
kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller
uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller
dersom søkerens økonomiske situasjon
er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.
Utbetalt salær
som etter vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert,
er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 9 skal lyde:
§ 9
Betaling av egenandel.
Mottaker av fri rettshjelp
i behovsprøvde saker skal betale en egenandel
av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen
beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats
for straffesaker og benefiserte saker.
Ved fritt rettsråd
betales en egenandel tilsvarende grunndelen.
Ved fri sakførsel
skal det betales en egenandel på 25 prosent
av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.
Nærmere bestemmelser
for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.
§ 11 første
ledd nr. 1 skal lyde:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter
utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktumog femte ledd.
§ 11 første
ledd nr. 6 skal lyde:
til den som har
vært utsatt for mishandling fra nærstående,
i forbindelse med straffesak mot gjerningspersonen.
§ 11 annet ledd nr. 8
skal lyde:
i klagesaker til overordnet
forvaltningsorgan i Aetat etter folketrygdloven § 21–12 A og etter arbeidsmarkedsloven § 22 om stønad etter
folketrygdloven.
§ 16 første
ledd nr. 4 skal lyde:
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 42
første ledd og fjerde ledd
annet punktum.
V
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 65 nr. 3 skal lyde:
§ 101 skal lyde:
Domstoladministrasjonen
antar et tilstrekkelig antall advokater til å gjøre
tjeneste som faste offentlige forsvarere. Faste forsvarere ved Høyesterett
må ha rett til å føre saker
for Høyesterett.
§ 216 b første
ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 90,
91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390
a.
VI
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3–4 første
ledd skal lyde:
Når en overdrager tar forbehold som
nevnt i § 3–1 eller § 3–2,
skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter nærmere
regler et overformynderi som tillitsmann. Har overdrageren ikke
oppnevnt noen tillitsmann, skal Stiftelsestilsynet foreta
oppnevnelsen etter anmodning av erververen. Det samme
gjelder hvor den oppnevnte tillitsmann er blitt hindret i å utføre
vervet eller ønsker seg fritatt fra det, eller ikke
utfører det på forsvarlig måte; i så fall
kan også tillitsmannen be Stiftelsestilsynet om å foreta
oppnevning av ny tillitsmann, hvis ikke overdrageren bestemmer
annet.
§ 3–7 annet ledd
annet punktum skal lyde:
Slikt samtykke gis av overformynderiet dersom
det er tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet.
§ 3–8 skal lyde:
§ 3–8
Forholdet til forvaltningsloven. Omgjøring.
Forvaltningsloven får ikke
anvendelse på tillitsmannen. Tillitsmannens avgjørelser
kan omgjøres av Stiftelsestilsynet når
særlige grunner taler for det. En avgjørelse kan ikke
omgjøres for så vidt den har etablert
en rett for tredjeperson. Stiftelsestilsynets avgjørelser
kan ikke påklages.
Forvaltningsloven gjelder likevel
for overformynderiet som tillitsmann. For vedtak truffet av overformynderiet
er Stiftelsestilsynet klageinstans.
§ 3–9 skal lyde:
§ 3–9
Sperring av erstatningsbeløp ol.
Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet beslutte at beløp
som nevnt i § 2–7 annet ledd bokstavene d til
h skal være beslagsfrie også etter
at de er utbetalt til skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter
at utbetaling har funnet sted.
Etter at anmodningen er fremsatt
og inntil den er avgjort, kan beslag som er tatt i beløpet, ikke
fullbyrdes. Beslag som er tatt i beløpet, taper
sin virkning for så vidt som det blir gjort vedtak om beslagsfrihet.
Reglene i dette ledd gjelder likevel ikke beslag
som er tatt tidligere enn en måned før anmodning
om beslagsfrihet er fremsatt.
Dersom det blir gjort vedtak om beslagsfrihet,
kan Stiftelsestilsynet treffe nærmere
bestemmelse om forvaltningen av midlene.
Reglene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse.
Vedtak om beslagsfrihet og bestemmelser om
forvaltningen kan senere endres etter anmodning
fra skyldneren eller etter Stiftelsestilsynets eget
tiltak. Oppheves beslagsfriheten, kan frigivelse av pengene til
skyldneren først skje en måned etter
at underretning om opphevelse er gitt til de av skyldnerens fordringshavere
som har meldt sine krav til Stiftelsestilsynet.
VII
I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling
skal § 1–1 første
ledd nr. 3 lyde:
3. omsetning av borettslagsandel og
av aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet adkomstdokument
med tilknyttet leierett eller
borett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom,
VIII
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres
følgende endringer:
§ 1–8 fjerde
ledd skal lyde:
Med adkomstdokument til leierett eller borett til husrom menes
dokument som representerer en leierett eller borett til
husrom knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller
en andelsrett i et selskap, unntatt borettslagsandel som er registrert
i grunnboken.
§ 2–10 tredje
ledd første og annet punktum skal lyde:
Ved tvangssalg av fast eiendom og
adkomstdokumenter til leierett eller
borett til husrom i lensmannsdistrikt kan namsmannen oppnevnes
som medhjelper. Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder og
adkomstdokumenter til leierett eller
borett til husrom i andre tilfeller kan namsmannen
oppnevnes som medhjelper i samsvar med bestemmelser gitt av Kongen.
§ 6–1 annet ledd
fjerde punktum skal lyde:
I saker om tvangsdekning i fast eiendom, borettslagsandel eller
adkomstdokument til leierett eller
borett til bolig, kan retten i særlige
tilfeller beslutte utsettelse etter § 5–12
selv om saksøkte ikke betaler en femtedel av
saksøkerens samlede krav dersom tvangsdekningen vil medføre
at saksøkte taper retten
til nødvendig bolig for seg og sin familie.
§ 7–13 første
ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder,
finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer
og adkomstdokumenter til leierett eller
borett til husrom som saksøkte er registrert eller
meldt som eier av.
§ 7–14 annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder,
finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer
og adkomstdokumenter til leierett eller
borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller
meldt som eier av.
§ 7–20 sjuende
ledd første punktum skal lyde:
Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom underretter
namsmannen vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 5–8.
§ 10–1 annet
ledd skal lyde:
For tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom gjelder
kapittel 12.
Overskriften til kapittel 12 skal
lyde:
Kapittel 12. Tvangsdekning i adkomstdokument
til leierett eller borett til
husrom
§ 12–1 skal lyde:
§ 12–1 Innledning
Den som har panterett i adkomstdokument til
leierett eller borett til
husrom, eller i en ideell del av et slikt formuesgode,
kan begjære tvangssalg av pantet etter dette kapitlet
når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
§ 12–6 tredje
ledd oppheves.
IX
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet
(politiloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel III A,
plassert umiddelbart foran § 17a, skal lyde:
Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver og forebyggende bruk
av tvangsmidler
Overskriften Kapittel III A. Adgangen for Politiets
sikkerhetstjeneste til å bruke tvangsmidler i
forebyggende øyemed, oppheves.
§ 24a skal lyde:
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for
politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet
og har et styre som øverste organ.
Sjefen for Politihøgskolen har på vegne
av styret det overordnede ansvaret for og ledelsen av høgskolens
virksomhet. Departementet gir nærmere regler om valg til styret, styremedlemmenes oppnevning,
sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering
og virksomhet.
X
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og
angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)
skal § 2 første ledd bokstav d annet
punktum lyde:
Som salg av fast eiendom regnes også salg
av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig
XI
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) gjøres
følgende endring:
§ 21 nåværende tredje
ledd blir nytt annet ledd annet punktum.
XII
I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag
(bustadbyggjelagslova) gjøres følgende endring:
§ 3–1 annet ledd
annet punktum skal lyde:
Stiftelsesloven kapittel6 gjeld tilsvarande dersom laget ikkje
lenger har andelseigarar.
XIII
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) gjøres
følgende endringer:
§ 6–6 fjerde
ledd annet punktum skal lyde:
Om prioritet for panterett som sikrar lån
for erverv ved tvangssal, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 11–33
andre ledd andre punktum og § 11–51
fjerde ledd tredje punktum.
§ 14–9 sjette
ledd skal lyde:
(6) Til andelane er registrerte, gjeld dei
tidlegare reglane om rettsvern for rettserverv og om tvangssal.
Det kan likevel ikkje etablerast
rettsvern for avtala panterett i burettslagsandel på anna
vis enn ved registrering i grunnboka når
det er gått eitt år etter at lova
her blei sett i kraft.
XIV
I lov 20. februar 2004 nr. 7 om endringer i
domstolloven og jordskifteloven gjøres følgende
endring:
Endringen i § 33 a oppheves.
XV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at lovendringene skal tre
i kraft til ulik tid.
Følgende endringer trer likevel
i kraft straks:
a) lovens avsnitt I, II, IX og XI til
XIII
b) endringen av lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 2–3 annet
ledd og § 2–4 annet ledd i avsnitt III
c) endringen av lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker § 65 nr. 3 og § 216 b første
ledd bokstav b i avsnitt V.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Då står det att å røyste
over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov
20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt
ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) gjøres
følgende endring:
§ 13 nytt tredje ledd skal
lyde:
I saker som ikke byr på vesentlige
tvilsspørsmål, kan nemndas leder innvilge
søknader om voldsoffererstatning. Dette gjelder
kun der søknaden innvilges som omsøkt
og det ikke foretas endringer i forhold til erstatningen.
I slike saker kan nemnda også delegere tilsvarende
myndighet til å innvilge søknader til Justissekretariatene.»
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet
blei med 53 mot 19 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 19.41.53)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.