Bjørg Tørresdal (KrF) [14:40:35] (ordfører for saken): I dag skal vi vedta endringer i statsborgerloven. Statsborgerskap har en viktig symbolsk betydning ved at det markerer en tilhørighet til samfunnet og dets grunnleggende verdier. Statsborgerskap gir viktige rettigheter og plikter som har betydning for innbyggernes deltakelse i det norske samfunnet. Endringsforslagene i dag gjelder innføring av styringstiltak i statsborgerloven tilsvarende de som ble innført i utlendingsloven ved lov av 10. juni 2005.
Som saksordfører vil jeg understreke at styringssystemet i utlendingsloven og statsborgerloven bør være likt, da det er nær sammenheng mellom utlendingsloven og statsborgerloven. Det er et vilkår for statsborgerskap at søkere under sitt opphold i landet har hatt tillatelser etter utlendingsloven. Utlendingsdirektoratet, UDI, behandler søknader i første instans etter begge lovene, og Utlendingsnemnda, UNE, er klageinstans. Jeg er derfor glad for at komiteen er positiv til at det er samsvar mellom disse lovene.
Jeg vil allikevel kommentere enkelte av de forslagene som ligger til behandling i dag. Det gis adgang for Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å gi generelle instrukser til UDI på statsborgerfeltet. Hovedregelen er fremdeles at departementet ikke kan instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. Dette gjelder både overfor UNE og overfor UDI, de to instansene som skal treffe vedtak etter ny statsborgerlov.
Departementet får adgang til å bringe UDIs positive vedtak i statsborgersaker inn for UNE til vurdering. Det medfører en kvalitetssikring, fordi ordningen sikrer en toinstansbehandling i omstridte saker som ikke er påklagd av utlendingen. Ordningen vil dessuten fremme likebehandling i forvaltningen. Hensynet til søkerens egen situasjon ivaretas ved at vedtaket blir stående. Prinsipputtalelsen vil kun få betydning for senere saker. Ett av hovedformålene med ordningen med prøving av positive vedtak er å bidra til en mer ensartet praksis i UDI og UNE.
Det vil være mindre behov for adgang til prøving av positive vedtak etter statsborgerloven enn etter utlendingsloven, fordi bestemmelsene i statsborgerloven gir mindre anvisning på bruk av skjønn.
Vi vedtar i dag at departementet får adgang til å bringe spørsmål om gyldigheten av UNEs positive vedtak inn for domstolene til prøving. Komiteen mener at den foreslåtte ordningen vil kunne skjerpe oppmerksomheten i UNE rundt spørsmålet om gyldigheten av positive vedtak. Det er, som tidligere nevnt, hensiktsmessig å ha tilsvarende kontrollordninger med vedtak etter statsborgerloven som etter utlendingsloven.
Kongen i statsråd skal være klageorgan i saker hvor hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende. Begrunnelsen for forslaget er at ordningen gjør toinstansbehandlingen mer reell enn om UNE, som kan instrueres av departementet i slike saker, skal behandle klagen.
Stornemndsbehandling i UNE skal også kunne finne sted i saker etter statsborgerloven. Komiteen mener at hensikten med opprettelsen av systemet med stornemnd er å sikre en større grad av lik praksis og likebehandling i utlendingsforvaltningen. Dette er aktuelt både når UNE har ordinære klager til behandling, og når UNE prøver UDIs positive vedtak etter beslutning fra departementet.
Det stilles vandelskrav ved behandling av søknad om statsborgerskap, og det er nødvendig å innhente og kontrollere opplysninger om hvorvidt søkeren er ilagt straff, eller hvorvidt søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold. Det foreslås at behandlingen av vandelsopplysninger forankres i loven, dette for å sikre at behandlingen av personopplysninger etter statsborgerloven er i samsvar med personopplysningsloven.
Som saksordfører vil jeg tilrå komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i statsborgerloven mv.
(endrede styringsforhold mv.)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk
statsborgerskap gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7 Hovedregel
om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad
rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen
måte klarlagt sin identitet, jf. fjerde ledd,
b) har fylt tolv år,
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i
utlendingsloven § 12,
e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet
av de siste ti årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser
av minst ett års varighet, opphold i en eller
flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden,
jf. femte ledd,
f) fyller kravet om norskopplæring
fastsatt i § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig
særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9,
og
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap fastsatt
i § 10.
Søkeren har ikke rett til
norsk statsborgerskap etter første ledd dersom
hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
hensyn taler mot.
Uttømmende politiattest
skal følge søknad om statsborgerskap.
Politiattesten skal også vise forhold
som søkeren er siktet eller tiltalt for.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende
bestemmelser om kravet til identifikasjon og
om politiattest.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser
om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 9 første
ledd skal lyde:
Den som er ilagt straff eller
strafferettslig særreaksjon har ikke
rett til norsk statsborgerskap før det er gått
en viss tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen.
Karenstidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen.
§ 20 nytt annet ledd skal
lyde:
Politiattest som viser
om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller
strafferettslig særreaksjon
i løpet av de siste syv årene, skal følge
melding om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi
bestemmelser om politiattest.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Saksgang
mv.
Søknad om norsk statsborgerskap inngis
til politiet eller norsk utenriksstasjon
som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden.
Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet
som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen
skal godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes
av Utlendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første
og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Kongen i statsråd er klageinstans i
saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28
annet ledd. Utlendingsloven §§ 38 a og 38 b gjelder
tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.
Departementet kan beslutte
at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for den saken
gjelder, skal prøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen
skal treffes senest fire måneder etter
at vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak
og klage gjelder ikke for slik beslutning.
Kommer Utlendingsnemnda
i en sak etter fjerde ledd til at Utlendingsdirektoratets
vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake
til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. § 26
annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller
endres, men nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle
sider. Utlendingsnemndas vedtak kan ikke påklages.
Når Utlendingsnemnda
har truffet vedtak etter loven her til gunst for den saken
gjelder, kan departementet ved søksmål få prøvet
gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være
reist innen fire måneder etter
at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot den
vedtaket er truffet til gunst for. Megling i forliksrådet
foretas ikke.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
I sak som nevnt i fjerde
ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten
behovsprøving. I sak som nevnt i sjette ledd har vedkommende
rett til fri saksførsel uten behovsprøving.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.55.59)Videre var innstilt:
Kongen kan gi regler om
hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre
hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal
antas til behandling. Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om saksforberedelse og om Utlendingsnemndas kompetanse i
saker etter fjerde ledd. Kongen kan også gi
regler om nemndas nærmere behandling av saker etter loven
her.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke
instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. Departementet
kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolking eller
skjønnsutøvelse. Departementet kan instruere om
prioritering av saker.
For å ivareta
hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
hensyn kan departementet instruere uavhengig av begrensningene i
første ledd.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Etter anmodning
fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller departementet
plikter politiet å gi opplysninger
om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller
særreaksjon for straffbart forhold, dersom opplysningene
er nødvendige for behandling av sak etter loven.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
innhenting av slike opplysninger.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri
rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 11 første
ledd nr. 1 skal lyde:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter
utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd
første punktum og femte ledd eller
for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27
sjuende ledd første punktum.
§ 16 første
ledd nr. 4 skal lyde:
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 42
første og fjerde ledd annet punktum eller for den som har rett til fri
sakførsel etter statsborgerloven § 27
sjuende ledd annet punktum.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.56.45)Videre var innstilt:
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.