Etter at det var ringt til votering, sa
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag.
Det er forslaga nr. 1 og 2, frå Øyvind Korsberg
på vegner av Framstegspartiet.
Forslag nr. 1, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen arbeide for et internasjonalt regelverk som forhindrer
ilandføring av ulovlige fiskefangster.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen styrke kontrollen til havs for å forhindre
overfiske.»
Desse forslaga blir i samsvar med foretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endring i lov 17. juni
1966 nr. 19 om forbud mot
at utlendinger driver fiske m.v. i Norges
territorialfarvann og i lov 3. juni 1983 nr. 40
om saltvannsfiske m.v.
I
I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud
mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann
gjøres følgende endringer:
§ 8 første
ledd ny bokstav d skal lyde:
Ny § 9 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift
om
a) forbud mot ilandføring
fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk
havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2)
når fartøyet har tatt del i fiskeaktiviteter
som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller
fiskemønster, eller som vesentlig er i strid
med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.
b) forbud mot ilandføring
fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk
havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2)
når fartøyet eies eller
drives av et rettssubjekt som med et annet fartøy har tatt del
i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket
beskatnings- eller fiskemønster, eller
som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt
med fremmed stat.
c) forbud mot lasting, lossing og havne-,
forsynings- og støttetjenester i norsk havn til og fra
fartøy som er eller blir underlagt forbud etter
bokstav a eller b.
d) forbud mot omlasting, forsynings-
og støttetjenester innenfor lovens
virkeområde (jfr. § 1) til og fra fartøy som
er eller blir underlagt forbud etter bokstav
a eller b.
e) forbud som nevnt i bokstav a til
d for fartøy som er oppført på regionale
fiskeriforvaltningsorganisasjoners lister over fartøy som
tar del i ulovlige, urapporterte eller uregulerte fiskeaktiviteter.
Lov 17. desember 1976
nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3
første ledd annet punktum kommer ikke til anvendelse
for forsynings- og støttetjenester som nevnt i bokstav
d.
Kongen kan gi forskrift
om forbud mot adgang til norske indre farvann
for fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), dersom
vilkårene for å nedlegge forbud mot ilandføring av
fangsten i medhold av § 8 eller forbud som nevnt
i paragrafen her første ledd bokstav a eller
b er oppfylt.
II
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første
ledd bokstav b og c skal lyde:
b) i farvann utenfor noen
stats fiskerijurisdiksjon på norsk fartøy som
driver fiske eller fangst, eller som mottar eller
transporterer fisk, eller som mottar eller leverer
forsynings- og støttetjenester,
c) i farvann under fremmed stats fiskerijurisdiksjon på norsk fartøy som driver
fiske eller fangst, som mottar eller transporterer
fisk eller som mottar eller leverer forsynings-
og støttetjenester, men bare for så vidt gjelder
kapitlene II, III, X og § 24. Kongen kan bestemme
at også andre deler av loven skal gjelde
for norske fartøy i slike farvann,
§ 2 første
ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for fiske i sjøen
med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. Med fisk
forstås her også pigghuder og skall-
og bløtdyr (krepsdyr og skjell). Loven gjelder også omlasting,
landing, transport, oppbevaring og ved kontroll av omsetning av
fisk og mottak og levering av forsynings- og
støttetjenester.
§ 4 første
ledd ny bokstav u og v skal lyde:
III
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Framstegspartiet
har varsla at dei vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 58 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.52.10)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei vedtekne med 56 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.52.43)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endring i lov 17. juni
1966 nr. 19 om forbud
mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges
territorialfarvann
I
I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud
mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann
skal § 3 første og andre ledd
lyde:
Det er forbudt for den som ikke er
norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger
(jf. § 2), å drive fiske eller fangst
i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet
er det forbudt å nytte fartøy eller
redskap som ikke er norsk (jf. § 2).
Ved fiske og fangst i
territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet
og lottfiskerne samt fartøyføreren være
bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune
til en kystkommune. Det kan etter søknad
gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum
for fartøyførere med bosted annet sted
i Norge, i øvrig EØS-område, eller
i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2007.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om målenheter, måling og
normaltid
Kapittel 1 Innledning
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre
en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og
internasjonalt samt å bidra til en effektiv bruk av samfunnets
ressurser.
Loven skal bidra til at målinger og
måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige
ut fra formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser
og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.
§ 2 Virkeområde
og definisjoner
Denne lov stiller bare krav til måleredskaper,
målinger (bruk av måleredskaper), angivelse av
måleresultater og produkters kvantitative innhold når
dette er særlig bestemt i eller i medhold
av denne lov. Loven gjelder ikke for målinger
og anvendelse av måleresultater til privat bruk.
Med måling forstås i denne
lov bruk av måleredskaper eller målemetoder
med det formål å bestemme
den kvantitative størrelsen på det som måles.
Den kvantitative størrelsen (måleresultatet) angis
i målenheter, prosent eller antall.
Med måleredskap forstås i
denne lov ethvert redskap, utstyr, instrument eller system
som brukes for å fremskaffe et måleresultat. Justervesenet
kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette
nærmere bestemmelser om hva som skal anses som måleredskap eller
deler av et måleredskap etter første
punktum. Departementet kan på samme måte også fastsette
at noe som er et måleredskap etter loven, likevel ikke
skal betraktes som måleredskap.
§ 3 Myndighet
Justervesenet er nasjonal
måleteknisk myndighet. Kongen kan fastsette at andre
enn Justervesenet skal være måleteknisk
myndighet på særskilte områder. Myndigheten
har på disse særskilte områdene samme
myndighet som den Justervesenet er gitt i denne lov, med mindre
annet er bestemt.
Myndigheten skal ha nødvendig måleteknisk
kompetanse og dokumentert sporbarhet for de målinger myndigheten
foretar. Departementet kan fastsette nærmere krav til myndighetens
kompetanse og andre forhold av betydning for myndighetens
måletekniske virksomhet etter loven.
Kapittel 2 Grunnleggende måleteknisk infrastruktur
§ 4 Målenheter
Kongen fastsetter i forskrift de
målenheter som gjelder i Norge.
Kongen kan i forskrift tillate at
andre målenheter i særlige tilfeller
kan angis i tillegg til de gjeldende målenheter.
§ 5 Realisering
av målenheter
Det nasjonale behovet for realisering av målenheter skal
være dekket. Justervesenet skal sette i verk nødvendige
tiltak for å sikre dette.
Dersom Justervesenet ikke selv realiserer
de målenheter det er behov for, kan Justervesenet utpeke
laboratorier som skal ha ansvar for å realisere en eller
flere målenheter som skal være nasjonal
referanse for andre målinger. Justervesenet kan
stille vilkår for utpekingen samt endre eller trekke
tilbake utpekingen.
Kongen kan i forskrift fastsette
kriterier for utpeking, endring og tilbaketrekking av
utpeking av laboratorier.
§ 6 Norsk
normaltid
Normaltiden i Norge er én time
foran koordinert universaltid (UTC+1).
Kongen kan fastsette en avvikende normaltid
for særskilte årstider.
Kapittel 3 Krav ved salg mv. av måleredskaper
§ 7 Krav
til måleredskapers egenskaper ved salg mv.
Kongen kan i forskrift bestemme
at det skal fastsettes nærmere krav til måleredskaper
som tilbys for salg eller selges, når det
a) stilles krav til slike måleredskaper
når de brukes, jf. kapittel 4,
b) følger av internasjonale forpliktelser at krav
skal stilles eller
c) ellers anses nødvendig for å sikre
lovens formål, jf. § 1.
De nærmere krav som skal stilles til
disse måleredskapenes egenskaper, fastsettes av Justervesenet
i forskrift eller enkeltvedtak.
Kongen kan i forskrift eller
enkeltvedtak fastsette at også andre
former for overdragelse skal likestilles med salg etter
denne lov.
§ 8 Samsvarsvurdering
Samsvarsvurdering som fastslår at
måleredskapet oppfyller fastsatte krav (beslutning om samsvar),
skal være gjennomført og dokumentert
før måleredskapet tilbys for salg, med mindre
annet er bestemt av Justervesenet. Med samsvarsvurdering
forstås i denne lov en vurdering som avgjør om
et måleredskap har slike egenskaper at det oppfyller de
kravene som er fastsatt i eller i medhold av denne lov.
Justervesenet fastsetter i forskrift
hvilke samsvarsvurderinger som skal foretas og prosedyrer for gjennomføring
av samsvarsvurderinger. I særlige tilfeller kan Justervesenet
fastsette krav til samsvarsvurderinger og prosedyrer for samsvarsvurderinger
i enkeltvedtak.
§ 9 Bortfall
av beslutning om samsvar
Justervesenet kan i forskrift eller
enkeltvedtak bestemme at beslutning om samsvar
skal ha begrenset gyldighetstid. Ved fornyet beslutning om samsvar
skal de krav som foreligger på fornyelsestidspunktet
legges til grunn, med mindre særlige forhold
tilsier noe annet.
Beslutning om samsvar kan også bli
ugyldig før gyldighetstidens utløp dersom det
viser seg at de krav som ligger til grunn for beslutningen, er klart
mangelfulle. Endelig vedtak om at beslutningen
er ugyldig, kan tidligst fattes av Justervesenet ett år etter
at varsel om ugyldigheten er gitt i Norsk Lysingsblad eller
på annen hensiktsmessig måte. Dersom videre tilbud
og salg av måleredskapet kan få store samfunnsmessige
konsekvenser, kan departementet vedta at beslutningen umiddelbart
skal erklæres ugyldig.
Kapittel 4 Krav ved bruk av måleredskaper
(målinger)
§ 10 Krav
til målinger for å sikre tilstrekkelig nøyaktige måleresultater
Kongen fastsetter i forskrift hvilke
bruksformål som de nærmere kravene til måleredskaper
og målemetoder fastsatt i medhold av kapittelet her, skal
gjelde for. Med bruksformål menes hva det måleresultatet
som er fremskaffet ved målingen, skal anvendes til.
I de tilfeller krav skal gjelde, jf. første
ledd, fastsetter Justervesenet i forskrift eller
enkeltvedtak
a) nærmere krav til måleredskapers
egenskaper når de er i bruk,
b) nærmere bestemmelser om måleredskapers
tillatte bruksformål og
c) krav til bruk, installasjon, vedlikehold, omgivelser
og andre forhold som kan påvirke det måleresultatet
som fremskaffes ved bruk av et måleredskap.
Krav etter bestemmelsen her kan kun
fastsettes når dette anses nødvendig for å sikre
lovens formål om tilstrekkelig nøyaktige målinger
og måleresultater.
§ 11 Krav
til bruk av særskilte måleredskaper og målemetoder
Når det etter § 10
er bestemt at det skal stilles krav til målinger
foretatt for bestemte bruksformål,
kan Justervesenet i forskrift eller enkeltvedtak
fastsette hvilke måleredskaper og målemetoder
som skal være tillatt brukt ved måling
for disse bruksformålene.
§ 12 Krav
til måleredskaper som allerede er tatt i bruk
Krav til måleredskaper gjelder også for
måleredskaper som allerede er i bruk når kravene
fastsettes. Justervesenet fastsetter i forskrift eller
enkeltvedtak i hvilken grad nye krav til måleredskaper
likevel ikke skal gjelde for måleredskaper
som allerede er tatt i bruk.
§ 13 Krav
til gyldig beslutning om samsvar
Dersom måleredskap er underlagt krav
om beslutning om samsvar etter § 8, er måleredskapet
kun tillatt å bruke når det foreligger
slik beslutning. Justervesenet kan gi unntak fra dette kravet. I
de tilfeller der beslutningen er ugyldig i medhold av § 9
annet ledd, er måleredskapet ikke lenger tillatt å bruke.
§ 14 Krav
på grunn av måleredskapets plassering
Bestemmelsene i dette kapittelet kommer også til
anvendelse på måleredskaper som det ikke
gjelder nærmere krav til etter § 10,
dersom
a) måleredskapet befinner seg
på samme sted som måleredskaper det stilles nærmere
krav til, og
b) måleredskapet kan forveksles med de måleredskapene som
er underlagt nærmere krav.
Kapittel 5 Krav ved angivelse av måleverdier
§ 15 Krav
ved angivelse av måleresultater
Det skal være samsvar mellom
det reelle måleresultatet og det måleresultatet
som angis, i de tilfeller hvor det stilles krav til målingen
og måleresultatet etter kapittel 4, jf. § 10.
Justervesenet kan i forskrift eller
enkeltvedtak fastsette nærmere krav til hvordan tilfredsstillende
angivelse av måleresultater skal sikres og når
samsvar anses å foreligge.
§ 16 Krav
til produkters kvantitative innhold
Departementet kan i forskrift fastsette
a) at produkter bare kan markedsføres eller
selges i bestemte kvantitative størrelser,
og
b) at et produkts vekt, volum, alkoholinnhold eller
annet kvantitativt innhold skal angis på produktet.
Når det kvantitative innholdet angis
for et produkt, kan Justervesenet i forskrift gi nærmere
bestemmelser om hvilke krav som skal gjelde til
a) produktets kvantitative innhold,
herunder hvordan det kvantitative innholdet skal beregnes,
b) kontroll av produktets kvantitative innhold, herunder krav
om godkjennelsesordninger, og
c) merking som skal gi informasjon om produktets kvantitative
innhold, herunder særlige krav til merking av produkter
som er underlagt kontroll etter bestemmelsen her.
Kapittel 6 Særlige plikter og krav
§ 17 Plikter
for å sikre etterlevelse av regelverket
Departementet kan i forskrift bestemme
at de ansvarlige etter denne lov selv skal iverksette
konkrete tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket.
Departementet kan også stille krav om godkjenningsordninger
for måleredskaper under bruk.
De ansvarlige etter denne lov skal
sørge for at det er mulig å gjennomføre
kontroll med at lovens krav er oppfylt. Justervesenet kan gi nærmere
bestemmelser om dette i forskrift eller enkeltvedtak.
Departementet kan i forskrift pålegge
den som selger eller på annen måte
overdrar måleredskaper
a) å informere kjøper
av et måleredskap om at måleredskapet er underlagt
spesielle krav etter denne lov eller etter
bestemmelser fastsatt i medhold av loven, og
b) å rapportere til Justervesenet ved salg av måleredskaper.
§ 18 Plikter for andre som har oppgaver
i forhold til måleredskaper og målinger
Reparatør, installatør, den
som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold
til målinger og måleredskaper som er underlagt
krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, må ha
tilstrekkelig kompetanse for de oppgavene de utfører. Kompetansen
må kunne dokumenteres på forespørsel
fra Justervesenet. Justervesenet kan i forskrift eller
enkeltvedtak presisere nærmere hva som er tilstrekkelig
kompetanse. Departementet kan i forskrift stille krav
til godkjenningsordninger når dette anses nødvendig for å sikre
tilstrekkelig kompetanse hos disse aktørene.
Departementet kan i forskrift også fastsette
at slike aktører må gi melding til Justervesenet
ved utføring av oppdrag knyttet til målinger og
måleredskaper.
§ 19 Krav
til merking av måleredskaper
Justervesenet kan i forskrift eller
enkeltvedtak fastsette at måleredskaper skal merkes med
a) godkjennings- eller kontrollmerke,
herunder krav om henvisning til godkjenningsdokument,
b) produkttekniske spesifikasjoner,
c) gjeldende betingelser for bruk av måleredskapet
og
d) hvem som er leverandør eller produsent
av måleredskapet og identifikasjonsnummer på måleredskapet.
Kapittel 7 Tilsyn
§ 20 Tilsyn
Justervesenet fører nødvendig
tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold
av denne lov etterleves.
Justervesenet kan overlate til andre
med særlig kompetanse og tilstrekkelig uavhengighet å utføre
tilsynsoppgaver på sine
vegne. Bestemmelsene i §§ 22-24 gjelder tilsvarende
for den som utfører tilsynsoppgaver
på vegne av Justervesenet, med mindre Justervesenet
bestemmer noe annet.
§ 21 Justervesenets
utførelse av kontroll på anmodning
Justervesenet kan på anmodning kontrollere
tilstanden til et måleredskap i forhold til regelverket
dersom
a) det er umulig eller uforholdsmessig
vanskelig å få kontrollert
at redskapet oppfyller de fastsatte krav på annen måte, eller
b) det foreligger andre særskilte
grunner som tilsier en slik kontroll.
Merkostnader som Justervesenet har ved å utføre
kontrollen, skal belastes rekvirenten fullt ut.
§ 22 Uhindret
adgang
Justervesenet skal ha uhindret adgang til steder
og innretninger når dette anses nødvendig for å føre
tilsyn etter denne lov.
Om nødvendig kan det kreves bistand
fra politiet for å sikre
slik adgang.
Justervesenet har ikke adgang til
private hjem med mindre det foreligger
annet rettsgrunnlag.
§ 23 Rett
til opplysninger
Justervesenet kan kreve at produsenter, importører, forhandlere
og andre som overdrar produkter og måleredskaper,
brukere av måleredskaper, reparatører, installatører,
den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold
til målinger og måleredskaper, legger fram opplysninger
som er av betydning for tilsynet.
Tilsvarende opplysningsplikt gjelder for ansatte
og andre som opptrer på vegne av den som omfattes
av første ledd.
Justervesenet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvordan opplysningene skal gis.
§ 24 Praktisk
bistand og tilretteleggelse for tilsynsarbeidet
Enhver som underlegges tilsyn etter
denne lov, skal sørge for å legge forholdene til
rette for at tilsynet praktisk kan gjennomføres og gi den
nødvendige bistand under tilsynet.
Den som det føres tilsyn med, kan ikke
kreve å få dekket kostnader som er påført
under utførelse av nødvendig tilsyn.
Justervesenet kan i forskrift eller
enkeltvedtak fastsette nærmere bestemmelser om hvordan
forholdene skal legges til rette for utførelse av tilsynet.
§ 25 Opplysninger
for å vurdere behovet for nye regler mv.
Justervesenet kan i rimelig utstrekning kreve
opplysninger om og undersøke faktiske forhold som anses
nødvendig for å vurdere om det foreligger
behov for å iverksette nye regler eller
virkemidler som skal sikre lovens formål. Slike
opplysninger vil kunne omfatte teknisk tilstand på måleredskaper,
rutiner og prosedyrer for målemetoder og statistikk.
Kapittel 8 Reaksjoner ved brudd
på regelverket
§ 26 Retting,
stansing og ubrukbargjøring
Ved brudd på bestemmelsene i denne
lov eller på bestemmelser fastsatt i medhold
av loven kan Justervesenet kreve forholdet rettet innen
en fastsatt frist.
Dersom det ulovlige forholdet er vesentlig,
skal Justervesenet kreve at det ulovlige forhold umiddelbart stanses med
mindre stansing må anses sterkt urimelig. Når
retting etter første ledd ikke er foretatt
innen fastsatt frist, kan dette i seg selv medføre
at forholdet anses som vesentlig. Ved pålegg om stansing
kan Justervesenet også kreve at måleredskaper eller
innretninger som presenterer et måleresultat, skal merkes,
forsegles, fjernes eller på annen måte
ubrukbargjøres inntil forholdet er rettet.
Dersom det er grunn til å tro at den
ansvarlige ikke selv vil etterfølge kravet om
stansing, eller det av andre grunner anses hensiktsmessig,
kan Justervesenet selv iverksette nødvendig
tiltak for å hindre det ulovlige forholdet, herunder
merke, forsegle, midlertidig fjerne eller på annen måte
ubrukbargjøre måleredskapet. Kostnadene ved Justervesenets
gjennomføring av stansing dekkes av den ansvarlige.
Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere bestemmelser om når stansing skal pålegges.
§ 27 Omsetningsforbud
og tilbaketrekking
Dersom produkter og måleredskaper ikke
tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av denne
lov, kan Justervesenet vedta forbud mot omsetning av disse produktene og
måleredskapene. Justervesenet kan også kreve
at produkter og måleredskaper som allerede er lagt ut for
salg eller annen type omsetning, blir trukket
tilbake. Omsetningsforbud og pålegg om tilbaketrekking
kan vedtas for enkeltprodukter og enkeltredskaper eller
for angitte varepartier, produksjonsserier o.l. Bestemmelsen i § 26
tredje ledd gjelder tilsvarende ved vedtak etter
denne bestemmelsen.
§ 28 Tilbakekall
av godkjenning
Justervesenet kan kalle tilbake en godkjenning
gitt etter denne lov eller etter bestemmelser
fastsatt i medhold av loven dersom:
a) den som har godkjenningen, eller
en som opptrer på dennes vegne, overtrer bestemmelser i
denne lov eller bestemmelser fastsatt i medhold av loven,
og
b) det anses uforsvarlig å la godkjenningen fortsatt gjelde.
§ 29 Tvangsmulkt
Justervesenet kan ilegge tvangsmulkt for å sikre
at plikter etter denne lov eller etter
bestemmelser fastsatt i medhold av loven blir oppfylt. Tvangsmulkt
kan ilegges som en engangsmulkt eller løpende
mulkt inntil det forhold som begrunner tvangsmulkten er opphørt.
Justervesenet kan frafalle påløpt
tvangsmulkt helt eller delvis.
Kongen kan gi forskrifter om tvangsmulktens
størrelse og varighet og eventuelle andre bestemmelser
om fastsettelse og gjennomføring.
§ 30 Overtredelsesgebyr
Justervesenet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelsene i §§ 4, 7-9, 10 annet ledd
og 11-13 (jf. §§ 10 første
ledd og 14), 15-19 og 22-25 overtredelsesgebyr. Det samme gjelder
ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene
når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den
aktuelle bestemmelse kan medføre
slik administrativ sanksjon.
Når ikke annet er fastsatt,
er fristen for å betale overtredelsesgebyret fire
uker. Kongen gir forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
Det fastsettes enten kriterier for utmåling av overtredelsesgebyret
og et maksimumsbeløp eller faste satser som overtredelsesgebyret
utmåles etter. Forskriften kan også inneholde
bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir
betalt ved forfall.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr etter
bestemmelsen her når overtredelsen er begått av noen
som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv
om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. Med foretak menes
her selskap, enkeltpersonforetak, forening eller
annen sammenslutning, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.
Ved avgjørelsen av om et foretak skal
ilegges overtredelsesgebyr, skal det særlig legges vekt
på
a) overtredelsens grovhet,
b) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring,
kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme
foretakets interesser,
d) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen
fordel ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse og
f) foretakets økonomiske evne.
Kapittel 9 Utfyllende bestemmelser
§ 31 Gebyrer
og avgifter
Departementet kan gi forskrifter om gebyrer
for behandling av godkjenninger og andre vedtak fastsatt etter denne
lov eller etter bestemmelser fastsatt i medhold
av loven. Departementet kan også i forskrift
pålegge gebyrer for tilsyn og kontroll som gjennomføres
for å sikre at loven eller bestemmelser
fastsatt i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene skal gå til å dekke
kostnadene ved den måletekniske virksomheten.
Dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge
den enkelte gebyrer direkte, kan departementet i forskrift
fastsette en generell avgift som skal dekke kostnadene ved den måletekniske
virksomheten.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
for de tjenester som utføres av Norsk Akkreditering.
Ved forsinket betaling av gebyrer og avgifter,
skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om
renter ved forsinket betaling m.m.
Pålegg om gebyrer og avgifter er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 32 Saksbehandlingsregler
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter
om saksbehandling etter denne lov.
Kapittel 10 Avsluttende bestemmelser
§ 33 Ikrafttredelse
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
§ 34 Oppheving
og endring av andre lover
Når denne loven trer i kraft, oppheves
følgende lover:
Fra samme tid skal § 3
i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard lyde:
Lovene om offentlige tjenestemenn, om betaling
for offentlige forretninger, om mynt, mål og vekt, om tid, om formidling av landsdekkende
postsendinger, om elektronisk kommunikasjon, om arbeidervern og
om arbeidstvister skal gjelde for Svalbard med de endringer som
Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.
§ 35 Overgangsbestemmelser
Forskrifter gitt med hjemmel i lov 31. oktober
1946 nr. 2 om mål og vekt og log 29. juni
1894 nr. 1 um sams normaltid fyr kongeriket Norig gjelder også etter
at loven her har trådt i kraft, med mindre de
strider mot bestemmelser i denne lov eller bestemmelser
fastsatt i medhold av loven.
Departementet fastsetter i forskrift
hvilke måleredskaper som det skal videreføres
nærmere krav til, og i hvilke situasjoner, i en overgangsperiode
inntil ny vurdering av om nærmere krav skal gjelde er foretatt
i medhold av §§ 7 og 10.
Departementet kan også fastsette
andre særskilte overgangsregler i forskrift.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen på vegner
av Framstegspartiet sett fram seks forslag, forslaga nr. 1–6.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen gjennomgå lovverket, med sikte på å revidere
aktuelle lover, slik at man likestiller tvangsekteskap med voldtekt,
dersom ekteskapet «fullbyrdes». Forsøk
på å arrangere ekteskap under tvang må følgelig
bli å anse som medvirkning til voldtekt.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen snarest fremme forslag om at det ikke
gis familiegjenforening
i Norge for ektepar med mindre begge ektefeller
har fylt 24 år.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen snarest fremme forslag om å innføre
forsørgelsesevne og disponering av egen egnet bolig for
den herboende ektefellen som betingelse for familiegjenforening
i Norge med utenlandsboende ektefelle.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen snarest fremme forslag om et generelt forbud mot
ekteskap mellom fetter og kusine, med mulighet for dispensasjon
for dokumenterte kjærlighetsekteskap.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen snarest fremme forslag om å øke
strafferammen for vold og trusler mot egne familiemedlemmer,
med sikte på å påvirke dem til inngåelse
av ekteskap.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å innføre
obligatorisk helsekontroll hvert år av piker og unge
kvinner som befinner seg i risikogruppene for kjønnslemlestelse.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven
mv. (tiltak for å forhindre tvangsekteskap mv.)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3 første
ledd nytt nr. 7 skal lyde:
Krav fra den ene ektefellen
mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller
om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli
1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde
ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 222
annet ledd.
§ 427 tredje
ledd skal lyde:
Det samme gjelder krav mot siktedes foreldre etter
lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 1-
2 nr. 2 og en ektefelles krav som nevnt i § 3
nr. 7.
II
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
gjøres følgende endringer:
§ 1 første
ledd skal lyde:
Den som er under 18 år, kan ikke
inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den
som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse
dersom den som søker, er under 16 år.
§ 1 tredje ledd
skal lyde:
Fylkesmannen kan bare gi tillatelse
når det foreligger sterke grunner
for å inngå ekteskap.
§ 16 tredje
ledd skal lyde:
Hver av ektefellene kan reise søksmål
for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller
hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved
rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig
av hvem som har utøvd tvangen.
Ny § 18a skal lyde:
§ 18a. Anerkjennelse
av ekteskap inngått i utlandet
Et ekteskap som er inngått
i utlandet, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig
inngått i vigselslandet. Et ekteskap anerkjennes likevel ikke
dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk
rettsorden (ordre public).
Et ekteskap som er inngått
i utlandet, anerkjennes ikke her i riket dersom minst
en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt
her i riket på vigselstidspunktet, og:
a) ekteskapet er
inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
b) en av partene var under 18 år,
eller
c) en av partene allerede var gift.
Departementet kan likevel etter
begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom
sterke grunner taler for det.
Overskriften til § 23
skal lyde:
§ 23. Skilsmisse på grunn
av overgrep og tvangsekteskap
§ 23 annet ledd skal lyde:
Krav om skilsmisse etter første ledd må være
reist innen seks måneder etter at ektefellen
fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter
at den fant sted.
§ 23 nytt tredje
ledd skal lyde:
En ektefelle kan også kreve
skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet
ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd
tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
III
I lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert
partnerskap gjøres følgende endring:
§ 2 første
ledd første punktum skal lyde:
Ekteskapslovens kapittel 1 som gjelder vilkår
for å inngå ekteskap og ekteskapsloven § 18a får
tilsvarende anvendelse ved registrering eller
anerkjennelse av partnerskap.
IV
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert overskrifta til lova
og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket blir sendt Lagtinget.
Voteringa i ei sak finst i slutten av referatet for kvar enkelt sak.