Etter at det var ringt til votering,
uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Christian Tybring-Gjedde
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre
forslag nr. 2, fra Svein Flåtten på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 3, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til endringer
i foretakspensjonsloven, slik at det klart fremgår at grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister, er i tråd med folketrygdloven.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringer i foretakspensjonsloven og
innskuddspensjonsloven
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-7 annet ledd skal
lyde:
(2) Bestemmelsene i første
ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det
i regelverket fastsettes:
a. særlige regler om opptjening
av pensjon mens permisjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.
Det samme gjelder for
permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem av en
annen pensjonsordning i permisjonstiden.
§ 6-1 annet ledd skal
lyde:
(2) Uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunkt rett til utbetaling av syke-,
rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden
opphører.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 5-10 første
ledd skal lyde:
(1) Midler tilført pensjonistenes
overskuddsfond skal hvert år benyttes som engangspremie
for tillegg til alderspensjoner under utbetaling. Alle
pensjoner skal gis samme prosentvise årlige tillegg.
§ 5-10 nytt tredje
ledd skal lyde:
(3) Det kan i regelverket
fastsettes at midler i pensjonistenes overskuddsfond også skal
benyttes som engangspremie for årlig tillegg til rett til
alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon. I
det enkelte år skal det i tilfelle gis samme prosentvise
tillegg som for pensjoner under utbetaling, jf. første
ledd. Tillegget beregnes med utgangspunkt i den pensjon
medlemmet vil ha rett til etter § 4-3 tredje
ledd.
Nåværende tredje
ledd blir nytt fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag, forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov
24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-10 nytt siste ledd skal lyde:
Det kan i pensjonsavtalen fastsettes at regulering
av alderspensjoner til medlemmer som er uførepensjonert skal
skje på samme tid og med samme prosentsats som eventuell
regulering av uførepensjonen. Reguleringen skjer ved engangsinnbetaling
av årlig reguleringspremie. Denne premien skal særskilt
fremgå av avregningen fra forsikringsgiveren.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble innstillingen bifalt med 47 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.17.31)Videre var innstilt:
§ 6-1 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje
ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag, forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov
24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Utbetales det rehabiliterings- eller
attføringspenger mer enn 12 måneder etter
at ervervsevnen ble redusert, kan den delen av uførepensjonen
som overstiger nivået på attførings-
og rehabiliteringspenger fra folketrygden utbetales.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble innstillingen bifalt med 60 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.18.03)Videre var innstilt:
§ 6-7 annet ledd skal
lyde:
(2) Reglene om uførepensjon
i §§ 6-1 første og tredje ledd, 6-2 og 6-3 første
ledd gjelder tilsvarende.
§ 8-5 annet ledd skal
lyde:
(2) Overskudd på premiereserve knyttet
til pensjoner under utbetaling, skal tilføres pensjonistenes
overskuddsfond. Inneholder regelverket
bestemmelse som nevnt i § 5-10
tredje ledd, skal også overskudd på premiereserve knyttet
til rett til alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon,
tilføres fondet.
§ 8-7 skal lyde:
(1) Midler knyttet til en foretakspensjonsordning
kan overføres til annen pensjonsinnretning etter
reglene i forsikringsloven kapittel 11.
§ 10-3 første
ledd bokstav f skal lyde:
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 12-6 skal lyde:
(1) Ved utskillelsen skal den del av den felles
pensjonsordnings midler som knytter seg til medlemmene i foretakets
gruppe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet
opphørt på annen måte, kan premiefondet
unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av arbeidstakere
med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i den
felles pensjonsordningen.
(2) Skal foretaket utskilles fra felles pensjonsordning
i pensjonskasse, skal foretaket også tilordnes:
a. en del av sikkerhetsfondet, beregnet etter
forholdet mellom premiereserven for medlemmene i foretakets gruppe
og premiereserven for de øvrige medlemmene i pensjonsordningen,
b. egenkapital som det utskilte foretaket har tilført
pensjonskassen, samt en del av den egenkapital i pensjonskassen
som ikke er innskutt egenkapital, beregnet på samme måte
som fastsatt i bokstav a,
med mindre foretaket er solgt eller
konsernforholdet opphørt på annen måte
og foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør
mindre enn en tredel av de arbeidstakere
som er medlemmer i pensjonsordningen.
§ 14-2 første
ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget
foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres
til det nye foretaket, gjelder § 14-1 tilsvarende. Er det mindre
enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i
foretakets pensjonsordning som skal overføres til det nye
foretaket, kan likevel
a. premiefondet unntas fra fordeling etter § 14-1
annet ledd,
b. fordeling etter § 14-1 tredje
ledd unnlates.
§ 14-3 annet ledd skal
lyde:
(2) Medfører avviklingen av virksomhet
at mindre enn to tredeler av de arbeidstakere
som er medlemmer i pensjonsordningen må slutte i
foretaket, skal likevel
a. premiefondet ikke inngå i
fordelingen etter første ledd,
b. fordeling etter § 14-1 tredje
ledd unnlates.
§ 15-2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles
fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder
reglene i kapittel 13 tilsvarende så langt de passer dersom
minst to tredeler av de arbeidstakere som er
medlemmer i foretakets pensjonsordning samtidig overføres
til det andre foretaket. Medlemmer som ikke
overføres, skal sikres rett til pensjon i samsvar
med reglene i §§ 4-7 til 4-9.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets
pensjonsordning overføres til det andre
foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter
reglene i §§ 15-3 og 15-4.
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 10-5 annet og tredje
ledd skal lyde:
(2) Ved utskillelsen skal den del av den felles
pensjonsordnings midler som knytter seg til foretakets gruppe, tilordnes
foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet opphørt
på annen måte, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling
dersom foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør
mindre enn en tredel av de arbeidstakere
som er medlemmer i den felles pensjonsordning.
(3) Er det for det utskilte foretakets gruppe
tegnet forsikringer som nevnt i § 2-4, skal også avsetninger
knyttet til slike forsikringer fordeles med mindre foretakets
gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør
mindre enn en tredel av de arbeidstakere
som er medlemmer i den felles pensjonsordning.
§ 12-2 første
ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget
foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres
til det nye foretaket, gjelder § 12-1 første
til fjerde ledd tilsvarende. Er det mindre enn en tredel
av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som skal overføres
til det nye foretaket, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling.
§ 12-3 første
ledd skal lyde:
(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt
og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den
gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir
tilbake i foretaket, etter reglene i § 12-1 annet
ledd. Er det mindre enn to tredeler av de
arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som
må slutte i foretaket, skal innskuddsfondet unntas fra
fordeling.
§ 13-2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles
fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder
reglene i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer dersom
minst to tredeler av de arbeidstakere som er
medlemmer i foretakets pensjonsordning samtidig overføres
til det andre foretaket. Medlemmer som ikke
overføres, skal sikres rett til pensjonskapital etter
reglene i kapittel 6.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets
pensjonsordning overføres til det andre
foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter
reglene i § 13-3.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.19.03)Presidenten: Det vil så bli votert over de gjenstående paragrafer
under I og II.
Komiteen hadde innstilt:
I
§ 15-6 tredje
og fjerde ledd skal lyde:
(3) Foretaket kan velge å kun videreføre
ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem
av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning,
og som da har 15 år eller mindre igjen
til oppnådd pensjonsalder. I så fall
skal også medlemmer som er uføre eller
arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den
videreførte ordningen. Ved slik videreføring
av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere
av annet ledd annet punktum. Medlemmer som
nevnt i annet punktum skal ved friskmelding uten rett til uførepensjon
gå over til innskuddspensjonsordningen. § 15-5
femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(4) Foretaket kan etter
avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner
videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for medlemmer
som er uføre eller arbeidsuføre med
rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny
innskuddspensjonsordning. Medlemmer med rett til uførepensjon
med en uføregrad på 100 prosent skal likevel
sikres ved fripolise. Medlemmer som nevnt i første punktum
skal ha rett til å velge å gå over til
ny innskuddspensjonsordning. De skal gå over til innskuddspensjonsordningen
ved friskmelding uten rett til uførepensjon, og det skal
da utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte
foretakspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje
punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende fjerde ledd blir
nytt femte ledd.
§ 16-2 21. ledd skal lyde:
(21) Bestemmelsene i kapitlene 13 til 15 gjelder ikke avtale eller
beslutning vedrørende sammenslåing, deling eller
avvikling inngått eller truffet
før loven er trådt i kraft. Avtalen eller
beslutningen må være gjennomført senest
to år etter at loven trådte i kraft.
Fristen på to år i § 14-3 fjerde ledd
regnes fra det tidspunkt loven trådte i kraft. Før
fordeling av midlene i premiefondet i henhold til § 15-3
tredje ledd skal premiefondet først benyttes
til å dekke opp manglende premiereserve som nevnt i 14.
ledd. Det samme gjelder ved omdanning etter
§ 15-6.
II
§ 1-1 skal lyde:
(1) Loven gjelder
innskuddspensjonsordning og foretak som har eller oppretter
slik pensjonsordning.
(2) Loven gjelder også for
Svalbard, jf. lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2
annet ledd.
§ 4-3 annet ledd skal
lyde:
(2) Bestemmelsene i første
ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det
i regelverket fastsettes:
a. særlige regler om opptjening
av pensjon mens permisjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.
Det samme gjelder for
permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem av en
annen pensjonsordning i permisjonstiden.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid. Kongen
kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram tre forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre
forslag nr. 2, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 3, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til lover:
A.
Lov
om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
DEL 1. Formål, virkeområde
og definisjonerKapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1
Lovens formål
Lovens formål er å legge
til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter.
§ 1-2
Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre
noe annet er bestemt. Kongen kan gi forskrift om lovens
anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette
særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 1-3 Lovens
anvendelse for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter
Departementet kan i forskrift fastsette
at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde for
verdipapirforetak som
1. ikke besitter kundemidler,
og
2. kun driver investeringsrådgivning og/eller
mottak og formidling av ordre i forbindelse med omsettelige
verdipapirer og verdipapirfondsandeler, og
3. bare formidler ordre som nevnt i
nr. 2 til verdipapirforetak eller kredittinstitusjon
med adgang til å yte slike investeringstjenester i Norge, eller
til forvaltningsselskap for verdipapirfond med adgang til å drive
verdipapirfondsforvaltning i Norge.
§ 1-4
Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner
Departementet kan ved forskrift eller
enkeltvedtak unnta kredittinstitusjoner fra en eller flere
av lovens bestemmelser.
Kapittel 2. Definisjoner
§ 2-1
Investeringstjenester og tilknyttede tjenester
(1) Med investeringstjenester menes
1. mottak og formidling av ordre
på vegne av kunde i forbindelse med ett eller
flere finansielle instrumenter som definert i § 2-2,
2. utførelse av ordre på vegne
av kunde,
3. omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,
4. aktiv forvaltning av investorers portefølje
av finansielle instrumenter på individuell basis og etter
investors fullmakt,
5. investeringsrådgivning som definert i § 2-4
første ledd,
6. plassering av offentlige tilbud som nevnt i kapittel
7, plassering av emisjoner, samt garantistillelse for fulltegning
av emisjoner eller tilbud om kjøp av finansielle
instrumenter,
7. drift av multilateral handelsfasilitet som definert i § 2-3 fjerde
ledd.
(2) Med tilknyttede tjenester menes
1. oppbevaring og forvaltning av finansielle
instrumenter,
2. kredittgivning,
3. rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industrielle
strategi og beslektede spørsmål, samt rådgivning
og tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak,
4. tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når
dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester som
definert i første ledd,
5. utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger,
finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger
vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter,
6. tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,
7. tjenester i tilknytning til underliggende til varederivater
og derivater som definert i § 2-2 femte ledd nr. 5, når
disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller
tilknyttede tjenester som nevnt i bestemmelsen her.
(3) Departementet kan gi forskrifter om hva
som skal anses som investeringstjenester og tilknyttede tjenester etter
første og annet ledd.
§ 2-2
Finansielle instrumenter
(1) Med finansielle instrumenter menes:
1. omsettelige verdipapirer,
2. verdipapirfondsandeler,
3. pengemarkedsinstrumenter,
4. derivater.
(2) Med omsettelige verdipapirer menes de klasser
av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, herunder:
1. aksjer og andre verdipapirer
som kan sidestilles med aksjer, samt depotbevis for slike,
2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt
depotbevis for slike,
3. alle andre verdipapirer som gir rett
til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer eller
som gir rett til kontant oppgjør.
(3) Med verdipapirfondsandeler menes andeler
i fond som nevnt i verdipapirfondloven § 1-2 første
ledd nr. 1 og verdipapirer som kan sidestilles med slike andeler.
(4) Med pengemarkedsinstrumenter menes de klasser av
instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet, slik som sertifikater
og innskuddsbevis, med unntak av betalingsmidler.
(5) Med derivater menes:
1. opsjoner, terminer, bytteavtaler
(swaps), fremtidige renteavtaler (FRA), samt alle andre
avledede kontrakter med fysisk eller finansielt oppgjør
som relaterer seg til verdipapirer, valuta, renter, avkastningsmål, andre
derivater, finansielle indekser eller finansielle måleenheter,
2. varederivater,
3. kredittderivater,
4. finansielle differansekontrakter,
5. andre instrumenter som ikke ellers
omfattes av leddet her, men som har de samme karakteristika
som andre avledede finansielle instrumenter.
(6) Departementet kan gi nærmere forskrifter
om hva som skal anses som finansielle instrumenter etter
bestemmelsen her.
§ 2-3 Verdipapirforetak,
kredittinstitusjon, regulert marked og multilateral handelsfasilitet
(1) Med verdipapirforetak menes foretak som
yter en eller flere investeringstjenester som definert
i § 2-1 på forretningsmessig basis.
(2) Med kredittinstitusjon
menes foretak som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-5 nr.
3.
(3) Med regulert marked menes foretak som nevnt
i lov om regulerte markeder § 3 første
ledd.
(4) Med multilateral handelsfasilitet menes
et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av
finansielle instrumenter som definert i § 2-2 i samsvar
med objektive regler og kravene fastsatt i denne lov med forskrifter.
§ 2-4
Andre definisjoner
(1) Med investeringsrådgivning menes
personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller
verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner
i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter.
(2) Med prisstiller menes person som på kontinuerlig grunnlag
tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for
egen regning.
(3) Med tilknyttet agent menes fysisk eller
juridisk person som på kun ett verdipapirforetaks ansvar
og regning, markedsfører investeringstjenester og tilknyttede tjenester,
skaffer oppdrag, mottar og formidler ordre i finansielle
instrumenter, plasserer finansielle instrumenter eller
gir råd om slike finansielle instrumenter eller
tjenester, jf. § 10-16.
(4) Med systematisk internaliserer menes verdipapirforetak
som på en organisert, regelmessig og systematisk måte
handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor
regulert marked eller multilateral handelsfasilitet, jf. § 10-19.
(5) Med betydelig eierandel
menes direkte eller indirekte eierandel
som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene, eller som på annen måte gjør
det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen
av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne
aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeierens
nærstående i henhold til § 2-5.
§ 2-5
Nærstående
Som noens nærstående menes
1. ektefelle eller en person
som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt
mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende
bor sammen med,
3. selskap innen samme konsern som vedkommende,
4. selskap hvor vedkommende selv eller noen
som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse
som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet
ledd eller selskapsloven § 1- 2 annet ledd,
5. noen som det må antas at vedkommende
har forpliktende samarbeid med når
det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier
av et finansielt instrument, herunder samarbeid
der et tilbud vanskeliggjøres eller hindres.
§ 2-6
Oppgjørsvirksomhet (clearing)
Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig
virksomhet som består i å tre inn som part eller
på annen måte garantere for oppfyllelse
av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt
i § 2-2 og forpliktelser vedrørende lån
av finansielle instrumenter.
Del 2. Generelle bestemmelserKapittel 3. Generelle atferdsbestemmelser
§ 3-1
Anvendelsesområde
(1) Kapittel 3 gjelder for finansielle instrumenter
som er eller søkes notert på norsk regulert
marked. § 3-9 gjelder også for finansielle
instrumenter som ikke er eller søkes
notert på norsk regulert marked.
(2) §§ 3-3, 3-4 og 3-7 gjelder
tilsvarende for finansielle instrumenter som ikke omfattes
av første ledd, så fremt deres
verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første
ledd.
(3) §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8
gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge i
tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et
regulert marked i en annen EØS-stat eller der
det er søkt om slik notering. Med regulert marked i første
punktum menes marked som definert i direktiv 2004/39/EØF
art. 4 nr. 14.
(4) §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8
gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som omsettes på norsk
multilateral handelsfasilitet.
§ 3-2.
Definisjon av innsideinformasjon
(1) Med innsideinformasjon menes presise opplysninger
om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller
andre forhold som er egnet til å påvirke
kursen på de finansielle instrumentene eller
tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke
er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.
(2) Med presise opplysninger menes opplysninger
som indikerer at en eller flere omstendigheter eller
begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan
ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke
for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen
av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen
til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede
finansielle instrumentene.
(3) Med opplysninger som er egnet til å påvirke
kursen til finansielle instrumenter eller tilknyttede
finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuftig
investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget for
sin investeringsbeslutning.
(4) Med innsideinformasjon om varederivater
menes presise opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelige eller
allment kjent og som direkte eller indirekte angår
ett eller flere varederivater og som deltakere på markedet
der varederivatene omsettes ville forvente å motta i samsvar med
det Kredittilsynet anser som akseptert markedspraksis på det
aktuelle markedet. Med opplysninger som deltakerne ville forvente å motta,
menes opplysninger som normalt gjøres tilgjengelig for
deltakere på markedet eller opplysninger som
skal offentliggjøres som følge av lov, forskrift eller
annen regulering, herunder privatrettslig
regulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet eller
det underliggende varemarked. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om innsideinformasjon i tilknytning
til varederivater og akseptert markedspraksis.
§ 3-3
Misbruk av innsideinformasjon
(1) Tegning, kjøp, salg eller
bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til
slike disposisjoner, må ikke direkte eller
indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen
som har innsideinformasjon.
(2) Første ledd gjelder bare
ved misbruk av innsideinformasjon nevnt i § 3-2. Første
ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av
tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt
ved kontraktens utløp.
§ 3-4
Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering
(1) Den som har innsideinformasjon må ikke
gi slike opplysninger til uvedkommende.
(2) Den som har innsideinformasjon plikter
i sin behandling av slike opplysninger å utvise tilbørlig
aktsomhet, slik at innsideinformasjonen ikke kommer i
uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder av
finansielle instrumenter og andre juridiske personer som
regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner
for sikker behandling av innsideinformasjon.
§ 3-5 Liste
over personer med tilgang til innsideinformasjon
(1) Utsteder av finansielle instrumenter skal
sørge for at det føres en liste over personer
som gis tilgang til innsideinformasjon. Dersom en person som gis
tilgang til innsideinformasjon er en juridisk person, skal listen
omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som gis tilgang
til informasjonen.
(2) Listen skal oppdateres fortløpende
og inneholde opplysninger om identiteten til personene med tilgang
til innsideinformasjonen, dato og klokkeslett
personene fikk tilgang til slik informasjon, funksjonen til personene, årsaken
til at personene er på listen og dato for nedtegning og
endring av listen. Listen skal oppbevares på betryggende
vis i minst fem år etter utarbeidelse eller
oppdatering, og oversendes Kredittilsynet på forespørsel.
(3) Utsteder av finansielle instrumenter skal
sørge for at personer som gis tilgang til innsideinformasjon
er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer, samt
straffeansvaret som er forbundet med misbruk eller uberettiget
distribusjon av slike opplysninger. Utsteder av finansielle instrumenter
skal kunne dokumentere overfor Kredittilsynet at personer som gis
tilgang til innsideinformasjon er kjent med sine plikter etter
første punktum.
§ 3-6
Undersøkelsesplikt
(1) Før styremedlem, ledende ansatt,
medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet
utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning,
kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter
som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig
undersøkelse av om det foreligger opplysninger
som nevnt i § 3-2 om de finansielle instrumentene eller
utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder
tilsvarende for varamedlem, observatør, styresekretær
og direksjonssekretær til styret i utstederforetaket. Første
punktum gjelder tilsvarende for ledende ansatt og styremedlem i
foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang
til innsideinformasjon.
(2) Undersøkelsesplikten gjelder også ved
inngåelse, kjøp, salg eller bytte av
opsjons- eller terminkontrakt eller tilsvarende
rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket
samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.
§ 3-7
Rådgivningsforbud
Den som har innsideinformasjon skal ikke
gi råd om handel med finansielle instrumenter som innsideinformasjonen
vedrører.
§ 3-8
Markedsmanipulasjon
(1) Ingen må foreta markedsmanipulasjon
i tilknytning til finansielle instrumenter.
(2) Med markedsmanipulasjon menes:
1. transaksjoner eller handelsordre
som gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller
villedende signaler om tilbudet, etterspørselen eller
prisen på finansielle instrumenter, eller som
sikrer at kursen på et eller flere finansielle
instrumenter ligger på et unormalt eller kunstig
nivå, med mindre den eller de personer
som har inngått transaksjonene eller inngitt
handelsordrene, godtgjør at begrunnelsen er å regne
som legitim og at transaksjonen eller handelsordren er
i overensstemmelse med atferd som Kredittilsynet har akseptert som
markedspraksis på det aktuelle markedet, eller
2. transaksjoner som inngås eller handelsordre
som inngis i tilknytning til enhver form for villedende atferd, eller
3. utbredelse av opplysninger gjennom media, herunder via
Internett, eller ved enhver annen metode, når
opplysningene gir eller er egnet til å gi falske,
uriktige eller villedende signaler om finansielle instrumenter, herunder
utbredelse av rykter og nyheter, når personen som har utbredt
opplysningene visste eller burde ha visst at opplysningene
var falske, uriktige eller villledende. Når
en journalist i sin yrkesmessige aktivitet utbrer slike opplysninger,
skal forholdet vurderes under hensyn til de regler som gjelder for
deres yrkesgruppe, med mindre personen direkte eller
indirekte oppnår fordeler eller fortjeneste av
utbredelsen.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om markedsmanipulasjon
og akseptert markedspraksis.
§ 3-9
Forbud mot urimelige forretningsmetoder
(1) Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved
handel i finansielle instrumenter.
(2) God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som
rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder
tilbud eller oppfordring til å fremsette
tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle
instrumenter eller som ellers har til formål å fremme
handel i finansielle instrumenter.
§ 3-10
Investeringsanbefalinger mv.
(1) Den som utarbeider eller formidler
informasjon som anbefaler eller foreslår en investering eller
investeringsstrategi vedrørende finansielle instrumenter eller
utstederne av slike, og som er ment for distribusjon eller
allmennheten, skal utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre
at informasjonen som presenteres er korrekt og skal på en klar
og tydelig måte opplyse om eventuelle egne
interesser og interessekonflikter som knytter
seg til instrumentene eller utstederne.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om utarbeidelse og formidling
av informasjon som nevnt i første ledd. Departementet
kan uten hensyn til første ledd fastsette særlige
regler om muntlige investeringsanbefalinger.
(3) Reglene i eller i medhold av
bestemmelsen her skal ikke gjelde for presse som er underlagt
tilfredsstillende selvregulering.
§ 3-11
Rapporteringsplikt
(1) Den som på forretningsmessig basis
gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner
i finansielle instrumenter, skal straks rapportere til Kredittilsynet
hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke
om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning
til slike transaksjoner. Departementet kan i forskrift
bestemme at første punktum bare
skal gjelde verdipapirforetak og kredittinstitusjoner.
(2) Den som rapporterer etter første
ledd, skal ikke informere noen andre
om at melding er eller vil bli inngitt.
(3) Opplysninger som i god tro meddeles Kredittilsynet etter
første ledd, er ikke brudd på noen
form for taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller
straff.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om oversendelse av opplysninger
til Kredittilsynet og om rapportering etter denne bestemmelsen.
§ 3-12 Tilbakekjøpsprogrammer
og kursstabilisering
(1) Forbudet mot markedsmanipulasjon i § 3-8
gjelder ikke for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering som
gjennomføres i overensstemmelse med regler i medhold av
annet ledd.
(2) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29
(forordning (EF) nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer
og stabilisering av finansielle instrumenter gjelder som lov med
de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer
og kursstabilisering.
§ 3-13 Unntak
for disposisjoner foretatt av EØS-stat, sentralbank mv.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke
disposisjoner foretatt av eller på vegne av en
EØS-stat, Den europeiske sentralbank, sentralbank i EØS-stat eller
annet myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen
er et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller
styring av offentlig gjeld.
Kapittel 4. Meldeplikt
§ 4-1
Primærinnsideres meldeplikt
(1) Personer som nevnt i § 3-6 første
ledd skal straks gi norsk regulert marked hvor aksjene
er notert, melding om kjøp, salg, bytte eller
tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper
i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne
aksjer og aksjer i selskaper i samme konsern. Foretak som eier
børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer
i et annet foretak som er notert på regulert marked, og
som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende
foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer.
Meldingen skal sendes senest innen åpningen av
regulert marked dagen etter at kjøp, salg, bytte eller
tegning har funnet sted.
(2) Meldeplikten gjelder også lån
som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1,
inngåelse, bytte, kjøp, eller salg av
tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til
aksjer som nevnt i første ledd.
(3) Meldeplikten omfatter også slik
handel som gjelder vedkommendes nærstående som
nevnt i § 2-5 nr. 1, 2 og 4.
(4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold sende
en ajourført oversikt over personer som nevnt i første
ledd til vedkommende regulerte marked. Meldingen skal inneholde
den meldepliktiges navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer,
adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet
og eventuell øvrig arbeidsstilling.
(5) Meldepliktige etter første
ledd skal uten ugrunnet opphold sende vedkommende regulerte marked
en ajourført oversikt over personer og selskaper som nevnt
i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter
som nevnt i første og annet ledd. Meldingen skal inneholde personnummer,
organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer.
(6) Denne paragraf gjelder tilsvarende for
grunnfondsbevis.
§ 4-2 Flagging
av erverv av større aksjeposter, rettigheter til
aksjer og stemmerettigheter
(1) Denne paragrafen gjelder for aksjer opptatt
til handel på regulert marked i en utsteder med Norge
som hjemstat. Norge skal anses som hjemstat for utstedere
som nevnt i § 5-4 annet til fjerde ledd. Der Norge
er vertsstat for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for
så vidt gjelder forholdene regulert i denne bestemmelse
og § 4-3 annet til fjerde ledd, jf. § 5-4 femte
ledd.
(2) Hvis en aksjeeiers eller annen
persons andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer
når opp til, overstiger eller faller under 5
prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3,
50 prosent, 2/3 og 90 prosent. av aksjekapitalen eller
en tilsvarende andel av stemmene som følge av erverv, avhendelse eller
annen omstendighet, skal vedkommende gi melding til utstederen og
til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker.
(3) Like med aksjer og/eller
rettigheter til aksjer regnes stemmerettigheter til aksjer som kan
utøves med grunnlag i:
1. avtale etter lov om finansiell
sikkerhetsstillelse §§ 3 og 4, såfremt
sikkerhetshaver overfor sikkerhetsstiller erklærer at han
har til hensikt å stemme for aksjene,
2. fullmakt hvor det ikke foreligger
instruks fra aksjeeieren, og
3. avtale etter allmennaksjeloven § 4-2.
(4) Innlån av aksjer og tilbakelevering
av aksjer til utlåner skal regnes som erverv og avhendelse
i forhold til denne paragraf.
(5) Som rettighet til aksjer regnes i denne
paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og
allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp
av aksjer og tilsvarende rettigheter.
(6) Like med vedkommendes egne
aksjer, rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter
som nevnt i tredje ledd, regnes
1. aksjer eller rettigheter
til aksjer som eies eller erverves eller
avhendes av nærstående som nevnt i § 2-5, og
2. stemmerettigheter til aksjer som nevnt i tredje
ledd som innehas av eller overføres til nærstående
som nevnt i § 2-5 eller ved opphør av
slike rettigheter.
(7) Melding etter denne paragraf
skal gis straks etter at avtale om erverv eller
avhendelse er inngått, eller vedkommende blir
kjent med eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet
som fører til at vedkommende når, passerer eller
faller under en terskel i annet ledd.
(8) Denne paragrafen og forskrifter fastsatt
i medhold av denne paragrafen gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for handler
foretatt av EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank
i en kortvarig periode under forutsetning av
at aksjenes stemmerett ikke benyttes.
(9) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om flagging, herunder
bestemmelser om
a) annen omstendighet som nevnt i andre
ledd,
b) at denne paragraf skal gjelde for stemmerettigheter til aksjer
som ikke omfattes av tredje ledd nr. 1 til 3
og
c) konsolidering av eierandeler.
(10) Departementet kan i forskrift
fastsette unntak fra reglene i denne paragraf.
§ 4-3
Krav til melding
(1) Melding etter § 4-1
første til tredje ledd skal inneholde
opplysninger om:
1. navn på den meldepliktige,
2. bakgrunn for meldingen,
3. navn på utsteder,
4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,
5. type transaksjon,
6. tidspunkt og marked for transaksjonen,
7. kurs og volum på transaksjonen og
8. beholdning etter transaksjonen.
(2) Melding etter § 4-2
skal inneholde opplysninger som fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Kredittilsynet eller den Kredittilsynet
utpeker skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne
bestemmelse på en måte
som angitt i § 5-12. Vedkommende regulerte marked kan utarbeide
og offentliggjøre oversikter som inneholder den meldepliktiges
navn, type tillitsverv eller stilling i selskapet
og eventuell øvrig arbeidsstilling, den enkelte
meldepliktige handel samt samlet beholdning for personer og selskaper
som nevnt i § 4-1 første og tredje ledd.
(4) Melding etter § 4-2
annet ledd kan gis på norsk eller engelsk.
Kapittel 5. Løpende og periodisk informasjonsplikt, offentliggjøring
mv.
I. Løpende
informasjonsplikt
§ 5-1
Virkeområde
§§ 5-2 og 5-3 gjelder for
utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt
opptatt til handel på norsk regulert marked.
§ 5-2
Informasjonspliktens innhold
(1) Utsteder skal uoppfordret og umiddelbart
offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår
utsteder, jf. § 3-2 første
til tredje ledd.
(2) Opplysninger som nevnt i første
ledd skal offentliggjøres etter § 5-12.
Opplysningene skal i tillegg gjøres tilgjengelige på utsteders
internettside etter at offentliggjøring har funnet
sted.
(3) Utsteder må ikke kombinere
offentliggjøring av opplysninger som nevnt i første
ledd med sin markedsføring på en måte
som er egnet til å villede.
(4) Opplysninger som skal meddeles eller
offentliggjøres som følge av opptak til handel
ved andre regulerte markeder, skal sendes det regulerte
markedet skriftlig for offentliggjøring i henhold til § 5-12
senest samtidig med at melding sendes til annet regulert marked eller
opplysningene offentliggjøres på annen måte.
§ 5-3
Utsatt offentliggjøring mv.
(1) Utsteder kan utsette offentliggjøring
av opplysninger som nevnt i § 5-2 første
ledd for ikke å skade sine legitime
interesser, forutsatt at allmennheten ikke villedes av
utsettelsen og opplysningene behandles konfidensielt, jf. § 3-4.
(2) Legitime interesser
som nevnt i første ledd kan typisk relatere seg
til:
1. Pågående forhandlinger
og tilhørende omstendigheter hvor resultat eller
normal gjennomføring må forventes å bli
påvirket av offentliggjøring. I særdeleshet
der utsteders finansielle situasjon er alvorlig og umiddelbart
truet uten at det er besluttet å begjære gjeldsforhandling eller
at utsteder er insolvent, kan offentliggjøring utsettes
for en begrenset periode, dersom offentliggjøring vil skade
eksisterende og potensielle aksjeeiere eller långiveres
interesser ved å undergrave utfallet
av spesifikke forhandlinger som skal sikre utsteders langsiktige
finansielle situasjon.
2. Beslutninger eller kontrakter som krever godkjenning av
et annet selskapsorgan for å tre i kraft som følge
av utsteders organisering, forutsatt at offentliggjøring
av den ikke endelige beslutningen eller kontrakten sammen
med opplysning om at endelig
godkjenning ennå mangler, vil kunne villede allmennhetens
korrekte vurdering av forholdet.
(3) Dersom regulert marked anmoder om det,
skal utsteder umiddelbart sende kopi av liste som nevnt
i § 3-5 til vedkommende regulerte marked.
(4) Dersom utsteder har grunn til å tro
at opplysninger som nevnt i første ledd er kjent
for eller er i ferd med å bli kjent for uvedkommende,
skal utsteder uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre
opplysningene i henhold til § 5-12.
II. Periodisk
informasjonsplikt mv.
§ 5-4
Virkeområde
(1) §§5-5 til 5-11 gjelder
for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige
verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.
(2) Norge er hjemstat for utsteder
fra EØS som har forretningskontor her, dersom utsteder
1. har utstedt aksjer, eller
2. har utstedt gjeldsinstrumenter hvis pålydende
verdi per enhet er mindre enn 1 000 euro, eller
tilsvarende verdi i annen valuta.
(3) Norge er hjemstat for utsteder
fra land utenfor EØS som er forpliktet til å registrere
opplysninger i medhold av § 5-11 første
ledd.
(4) Norge er hjemstat for utsteder
som ikke er omfattet av annet og tredje ledd,
dersom utsteder er fra en EØS-stat og utsteders omsettelige
verdipapirer er tatt opp til handel på et regulert marked
og utsteder har valgt Norge som hjemstat. Slik utsteder
må enten ha forretningskontor i Norge eller
ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk
regulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde
i minst tre år, med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger
er opptatt til handel på regulert marked.
(5) Norge er vertsstat for utsteder
med annet EØS-land som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer
er opptatt til handel på norsk regulert marked. Utstedere
med Norge som vertsstat skal følge hjemstatens
lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5
til 5-11.
(6) §§ 5-5 til 5-11 gjelder ikke
for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt
offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat
er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5-5
til 5 11 gjelder heller ikke for utsteder som bare
utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50
000 euro eller tilsvarende beløp i
annen valuta, eller for utstedere av verdipapirfond. Departementet
kan i forskrift gjøre ytterligere unntak
fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens
anvendelse for verdipapirfond.
(7) Dersom ikke annet fremgår
av den enkelte bestemmelse, gjelder §§ 5-5 til
5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende
for grunnfondsbevis så langt de passer.
(8) Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om virkeområde i forskrift, herunder regler
om offentliggjøring av valg av hjemstat etter
fjerde ledd.
§ 5-5 Årsrapport
(1) Utstederen skal utarbeide årsrapport
i henhold til bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov. Årsrapporten
skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets
utgang. Utstederen skal sørge for at årsrapporten
forblir offentlig i minst fem år.
(2) Årsrapporten skal omfatte:
(3) Dersom utstederen skal utarbeide konsernregnskap etter
regnskapsloven § 3-2 tredje ledd, etter
nasjonale regler som gjennomfører sjuende rådsdirektiv
83/349/EØF av 13. juni 1983
om konsoliderte regnskaper eller tilsvarende regler i
land utenfor EØS, skal det reviderte årsregnskapet
bestå av konsernregnskap utarbeidet i samsvar med forordning
(EF) nr. 1606/2002, jf. regnskapsloven § 3-9
første og annet ledd. Selskapsregnskapet til morselskapet
skal være utarbeidet i samsvar med nasjonal
lovgivning i den EØS-staten der hovedforetaket har sitt
forretningskontor. Dersom det ikke kreves at utstederen
skal utarbeide konsernregnskap, skal det reviderte årsregnskapet
bestå av regnskap utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning
i medlemsstaten der utstederen har sitt forretningskontor.
(4) Årsregnskapet skal revideres i
medhold av lov om revisjon og revisorer, etter nasjonale
regler som gjennomfører artikkel 51 og 51 a i fjerde rådsdirektiv
78/660/EØF av 25. juli 1978
om årsregnskapene for visse selskapsformer eller
tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves
at utstederen utarbeider konsernregnskap, i samsvar med nasjonale
regler som gjennomfører artikkel 37 i direktiv 83/ 349/EØF, eller
tilsvarende regler i land utenfor EØS. Revisjonsberetningen
undertegnet av de personene som er ansvarlig
for revisjon av regnskapene skal offentliggjøres i sin
helhet sammen med årsrapporten.
(5) Har revisor funnet at regnskapet ikke
bør fastsettes slik det foreligger, eller har
revisor gitt merknader, presiseringer eller tatt forbehold
i revisjonsberetningen, skal melding om dette sendes Kredittilsynet
og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen
er mottatt av utsteder.
(6) Årsberetningen skal utarbeides etter
regnskapsloven § 3-3a, etter nasjonal
lovgivning som gjennomfører artikkel 46 i direktiv 78/660/EØF eller
tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves
at utstederen utarbeider konsernregnskap, etter nasjonal
lovgivning som gjennomfører artikkel 36 i direktiv 83/349/EØF eller
tilsvarende regler i land utenfor EØS.
(7) Dersom bedriftsforsamlingen eller
representantskapet har vesentlige innsigelser mot styrets forslag
til årsregnskap og årsberetning, eller
generalforsamlingen ikke vedtar årsregnskapet
og årsberetningen, skal melding om dette offentliggjøres etter § 5-
12 umiddelbart etter at behandlingen er avsluttet.
(8) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring
av årsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet
ledd nr. 3.
§ 5-6
Halvårsrapport
(1) Utsteder skal utarbeide halvårsrapport
for regnskapsårets første seks måneder
i henhold til bestemmelser fastsatt i og i medhold av denne lov.
Halvårsrapporten skal offentliggjøres så raskt
som mulig og senest to måneder etter regnskapsperiodens
utgang. Utsteder skal sørge for at halvårsrapport
forblir offentlig i minst fem år.
(2) Halvårsrapporten skal inneholde:
1. sammendrag av finansregnskap (halvårsregnskap),
2. halvårsberetning, og
3. erklæringer fra de personene som er ansvarlige
hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse,
om at
a) halvårsregnskapet, etter
deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar
med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir
et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
b) halvårsberetningen, etter deres
beste overbevisning, gir en rettvisende oversikt over
opplysningene nevnt i fjerde ledd.
(3) Utsteder som er pliktig å utarbeide
konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-9 første
og annet ledd, etter nasjonal lovgivning
som gjennomfører forordning (EF) nr. 1606/2002 eller
tilsvarende regler i land utenfor EØS, skal ved utarbeiding
av halvårsregnskapet benytte den internasjonale regnskapsstandard
for delårsregnskaper. Dersom utsteder ikke er
forpliktet til å utarbeide konsernregnskap, skal halvårsregnskapet
minst inneholde sammenfattede balansetall, sammenfattede tall over
inntekt og tap og forklarende noter vedrørende disse tallene.
Ved utarbeidelsen av halvårsregnskapet skal utsteder benytte samme
krav til prinsippanvendelse for innregning og måling som
ved utarbeidelse av årsregnskapet.
(4) Halvårsberetningen skal minst
inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden
og deres innflytelse på halvårsregnskapet.
Det skal i tillegg gis en beskrivelse av de mest sentrale risiko-
og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste
regnskapsperiode. For aksjeutstedere skal halvårsberetningen
inneholde en beskrivelse av nærståendes vesentlige
transaksjoner.
(5) Er det avgitt revisjonsberetning eller
uttalelse om begrenset revisjon til halvårsrapporten, skal
denne offentliggjøres etter § 5-12 sammen
med halvårsrapporten. Er det ikke avgitt revisjonsberetning eller
uttalelse om begrenset revisjon til halvårsrapporten, skal
dette tydelig fremgå av halvårsrapporten.
(6) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om innhold, avleggelse
og offentliggjøring av halvårsrapport og om ansvarlige
personer som nevnt i annet ledd nr. 3. Departementet kan i forskrift
fastsette krav om ytterligere delårsrapportering, inkludert
delårsregnskaper og mellomliggende ledelseserklæring
som nevnt i direktiv 2004/109/EF artikkel 6.
§ 5-7
Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrifter til gjennomføring av
direktiv 2004/109/EF artikkel 23.
§ 5-8 Endringer
i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre
endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder
endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet.
(2) Aksjeutsteder skal senest ved utgangen
av hver måned som det finner sted en aksjekapital- eller
stemmerettsendring, offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen
og antall stemmer i selskapet.
(3) Annen utsteder enn aksjeutsteder skal straks
offentliggjøre endring i rettighetene knyttet
til utsteders omsettelige verdipapirer, herunder endrede
vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke
innehaverens rettsstilling, især som følge av
endrede lånebetingelser eller
rente.
(4) Utsteder hvis omsettelige verdipapirer
er opptatt til handel på et norsk regulert marked, skal
straks offentliggjøre utstedelsen av nye lån,
herunder eventuelle garantier eller sikkerheter stilt i denne forbindelse.
Denne bestemmelsen gjelder også utstedere som
nevnt i § 5-4 sjette ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke
for offentlige internasjonale organ der minst en EØS-stat
er medlem.
(5) Opplysninger nevnt i første
til fjerde ledd skal offentliggjøres etter § 5-12.
(6) Utsteder som har til hensikt å endre sine
vedtekter, skal sende forslag om endringer til Kredittilsynet og
vedkommende regulerte marked. Oversendelse skal skje elektronisk
og finne sted senest samme dag som oversendelse av innkallingen
til generalforsamling der forslaget skal behandles.
§ 5-9
Informasjon til aksjeeiere mv.
(1) Aksjeutsteder skal sørge for at
fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at aksjeeierne
skal kunne utøve sine rettigheter,
er tilgjengelig i Norge. Aksjeutsteder skal videre sørge
for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsamling
oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om
rettighetene til aksjeeierne.
(3) Aksjeutsteder skal i innkallingen vedlegge
en fullmakt til å stemme.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om at en aksjeutsteder
skal utpeke et foretak som sin representant som aksjeeier
skal kunne utøve sine finansielle rettigheter
gjennom, herunder om hvilke foretak som kan benyttes som representant
og hva som anses som finansielle rettigheter.
(5) Aksjeutsteder skal offentliggjøre
opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse
av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning,
annullering og konvertering.
(6) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk
kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter,
underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, dersom aksjeeier
utrykkelig har godtatt dette. Når en aksjeutsteder skal
gi meldinger mv. til aksjeeier, kan han eller hun gjøre
dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller
på den måten aksjeeier har
angitt for dette formålet.
(7) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.
§ 5-10
Informasjon til långivere mv.
(1) Låntager skal sørge for
at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at
långiverne skal kunne utøve sine
rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Låntager skal videre
sørge for at dataintegriteten ivaretas.
(2) Låntager skal i innkallingen til
långivermøte innta opplysninger om sted, tid,
agenda, långivers rett til deltagelse på møtet,
utbetaling av rente, utøvelsen av eventuelle konverterings-,
bytte-, tegnings- eller annulleringsrettigheter, samt
om tilbakebetaling av lånet.
(3) Låntager skal i innkallingen vedlegge
en fullmakt til å stemme.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om at en låntager
skal utpeke et foretak som sin representant som långiverne
skal kunne utøve sine finansielle rettigheter
gjennom, herunder om hvilke foretak som kan benyttes som representant
og hva som anses som finansielle rettigheter.
(5) Långivermøtet kan holdes
i en annen EØS- stat enn Norge såfremt
pålydende pr. obligasjon er minst 50 000 euro, eller
tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet,
og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig
for at långiverne kan utøve sine
rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten.
(6) For kommunikasjon med långiver
gjelder § 5-9 sjette ledd tilsvarende.
(7) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om informasjon til långivere.
§ 5-11 Årlig
oversikt over offentliggjorte opplysninger
(1) Utsteder skal minst årlig utarbeide
en oversikt over all informasjon vedkommende på bakgrunn
av rettslige forpliktelser har gjort tilgjengelig for allmennheten
de siste 12 måneder. I oversikten skal angis hvor informasjonen det
er henvist til er tilgjengelig. Oversikten skal sendes prospektmyndigheten,
jf. § 7-8 sjette ledd, etter at årsregnskapet
er offentliggjort. Oversikten skal offentliggjøres etter
nærmere regler fastsatt i forskrift.
(2) Bestemmelsen i første
ledd får ikke anvendelse på utsteder
av ikke-aksjerelaterte verdipapirer med pålydende pr. enhet
på minst 50 000 euro.
III. Offentliggjøring
mv.
§ 5-12 Offentliggjøring,
innsending og oppbevaring av opplysninger
(1) Utsteder eller annen person som
har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke,
skal offentliggjøre opplysninger etter denne
lov på en effektiv og ikke-diskriminerende måte.
Offentliggjøringen skal skje uten kostnad for eiere og
potensielle eiere av de omsettelige verdipapirene og skal i rimelig
grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området.
Opplysningene skal, samtidig som de offentliggjøres, sendes
elektronisk til vedkommende regulerte marked, som skal oppbevare
disse på betryggende vis.
(2) Opplysninger nevnt i §§ 5-5
og 5-6 skal sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring etter
første ledd skjer. Departementet kan fastsette
nærmere regler om slik innsendelse.
(3) Opplysninger som er fortrolige eller
hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede
stater eller landets forsvar, kan ikke offentliggjøres
i henhold til første ledd.
(4) Første ledd første
og annet punktum og annet ledd gjelder for utstedere med Norge
som hjem- og vertsstat. For utstedere med Norge som vertsstat
gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der
opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked.
Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre
opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.
(5) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om offentliggjøring
og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring
og oppbevaring skal skje på annen måte
enn angitt i bestemmelsen her.
§ 5-13
Språk
(1) Utstedere med Norge som hjemstat
og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare
på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat
og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert
marked både i Norge og i en vertsstat,
skal gi opplysninger på norsk og, etter utsteders
valg, enten på et språk som bestemt
av vertsstatens kompetente myndighet, eller på engelsk.
(3) Kredittilsynet kan bestemme
at utsteder som omhandlet i første og annet ledd
kan unntas fra kravet om å gi opplysninger på norsk.
Kredittilsynet kan delegere myndigheten etter første
punktum til regulert marked.
(4) Utsteder med Norge som vertsstat
og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering
på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk, svensk,
dansk eller engelsk.
(5) Dersom omsettelige verdipapirer opptas
til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke,
påhviler forpliktelsene i første til
fjerde ledd den person som uten utstederens samtykke har bedt om
slikt opptak.
(6) Dersom verdipapirer med en pålydende
verdi på minst 50 000 euro eller, for obligasjoner
i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi
som minst tilsvarer 50 000 euro på utstedelsesdagen,
opptas til notering på et regulert marked i Norge, skal
utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk eller
engelsk.
IV. Likebehandling
§ 5-14
Likebehandling
(1) Utstedere av finansielle instrumenter opptatt
til handel på norsk regulert marked, skal likebehandle
innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder
må ikke utsette innehaverne av de finansielle
instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig
begrunnet ut fra utsteders og innehavernes felles interesse.
(2) I forbindelse med omsetning eller
utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter
til slike, må utsteders styrende organer, tillitsvalgte eller
ledende ansatte ikke treffe tiltak som er egnet til å gi
dem selv, enkelte innehavere av finansielle instrumenter eller
tredjemenn en urimelig fordel på bekostning av andre
innehavere eller utsteder. Det samme gjelder ved omsetning eller
utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter
til slike innen konsern som utsteder inngår i.
Kapittel 6. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp
§ 6-1
Tilbudsplikt ved aksjeerverv
(1) Den som gjennom erverv blir eier
av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et
norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk regulert marked
(notert selskap), plikter å gi tilbud om kjøp
av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten
bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 6-8,
jf. § 6-9.
(2) Som erverv etter første
ledd regnes også erverv av:
1. aksjer som representerer mer enn
50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet
består i å eie aksjer i et selskap som nevnt i
første ledd,
2. andel i ansvarlig selskap eller
kommandittselskap som eier aksjer i selskap som nevnt
i første ledd, der andelshaverne bare
er nærstående som nevnt i § 2-5,
3. tilsvarende andel i utenlandsk selskap som svarer til selskapsformer
som nevnt i nr. 1 og 2, samt andre utenlandske
foretak dersom tilbudsmyndigheten bestemmer dette.
(3) § 6-5 gjelder tilsvarende ved
erverv som nevnt i annet ledd nr. 1 og 3.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette regler som pålegger tilbudsplikt ved erverv av
rettigheter eller andre interesser
knyttet til aksjer, herunder nærmere regler om hvilke rettigheter eller
interesser som skal kunne utløse tilbudsplikt
og nærmere regler om slik tilbudsplikt.
(5) Første til fjerde ledd
gjelder også når erververen tidligere
har fremsatt frivillig tilbud. Første til fjerde
ledd gjelder likevel ikke dersom følgende
vilkår er oppfylt:
1. det frivillige tilbudet var fremsatt
i samsvar med reglene om pliktige tilbud,
2. tilbudspliktgrensen som nevnt i første
ledd passeres som følge av tilbudet, og
3. det var opplyst i tilbudsdokumentet at det frivillige
tilbudet fremsettes i samsvar med reglene om pliktige tilbud, og
at dette medfører at det ikke vil inntre tilbudsplikt
selv om tilbudspliktgrensen som nevnt i første
ledd passeres som følge av tilbudet.
(6) Første ledd gjelder
tilsvarende ved erverv fra noen vedkommende er identifisert
med etter § 6-5, når erververen alene eller
sammen med en eller flere av de nærstående
passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.
§ 6-2
Unntak for visse typer erverv
(1) Tilbudsplikt etter § 6-1
og § 6-6 inntrer ikke ved erverv i form av
(2) Tilbudsmyndigheten kan i særlige
tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første
ledd.
(3) Tilbudsmyndigheten kan i særlige
tilfeller gjøre unntak fra tilbudsplikten ved erverv fra noen
vedkommende er identifisert med etter § 6-5,
jf. § 6- 1 sjette ledd.
§ 6-3
Unntak for visse institusjoner
Tilbudsplikt etter § 6-1
og § 6-6 inntrer ikke når en finansinstitusjon
erverver aksjer i et selskap for å unngå eller
begrense tap på engasjement. Institusjonen skal straks
gi melding om slikt erverv til tilbudsmyndigheten. Tilbudsmyndigheten
kan pålegge institusjonen plikt til innen en
fastsatt frist å fremsette tilbud som
nevnt i § 6–1 eller å avhende
aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller.
§ 6-4
Tilbudsmyndigheten
(1) Med tilbudsmyndigheten etter
dette kapittel menes det regulerte marked hvor aksjene
i selskapet som er gjenstand for overtakelsestilbudet er notert.
Departementet kan i forskrift bestemme
at hele eller deler av tilbudsmyndighetens kompetanse,
skal utøves av Kredittilsynet.
(2) Tilbudsmyndigheten skal samarbeide og utveksle informasjon
med tilsvarende utenlandske myndigheter i spørsmål
som omfattes av dette kapittel.
§ 6-5
Konsolidering
(1) I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like
med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller
erverves av nærstående som nevnt i § 2-5.
Tilbudsplikt inntrer uavhengig av om ervervet foretas av aksjeeieren
selv eller av aksjeeierens nærstående
som nevnt i § 2-5. Ved vurderingen av om det inntrer gjentatt
tilbudsplikt regnes tilbud som tidligere er fremsatt av nærstående
som nevnt i § 2-5, like med en erververs tidligere
fremsatte tilbud.
(2) Tilbudsmyndigheten avgjør om det
skal foretas identifikasjon etter første
ledd. Tilbudsmyndighetens vedtak skal meddeles deltakerne i den
i gruppen som er gjenstand for identifikasjon.
§ 6-6
Gjentatt tilbudsplikt og etterfølgende erverv
(1) Aksjeeier som eier
aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et notert
selskap, plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige
aksjene i selskapet (gjentatt tilbudsplikt)
dersom aksjeeieren gjennom erverv blir eier av aksjer
som representerer 40 prosent eller mer av stemmene i selskapet.
Første punktum gjelder tilsvarende dersom aksjeeieren gjennom
erverv blir eier av 50 prosent eller mer av
stemmene i selskapet. Første og annet punktum gjelder ikke
ved erverv som skjer i tilknytning til fremsettelse av tilbud som
nevnt i § 6-1.
(2) Aksjeeier som har passert
tilbudspliktgrense som nevnt i § 6-1 eller § 6-6
første ledd på en måte
som ikke utløser tilbudsplikt, og derfor ikke
har fremsatt pliktig tilbud, plikter ved ethvert etterfølgende
erverv som øker stemmeandelen, å gi tilbud om
kjøp av de øvrige aksjene i
selskapet.
(3) Tilbudsplikten etter første
og annet ledd gjelder likevel ikke dersom det
foretas salg av aksjer i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.
§ 6-7
Samtykke til aksjeerverv
Hvis et erverv etter selskapets vedtekter
er avhengig av styrets samtykke, anses styret å ha samtykket
hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter
at melding om ervervet er mottatt av selskapet.
§ 6-8
Melding til tilbudsmyndigheten
(1) Når avtale om erverv som vil utløse
tilbudsplikt etter §§ 6-1 til 6-6 er
inngått, skal den som har eller vil få tilbudsplikt,
straks gi melding om dette til tilbudsmyndigheten og til selskapet.
I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp
av de øvrige aksjer i selskapet eller om det
vil foretas salg i henhold til § 6-9. Tilbudsmyndigheten
skal offentliggjøre meldingen.
(2) Den tilbudspliktige og selskapet skal informere sine
ansatte umiddelbart etter at meldingen er offentliggjort.
(3) Dersom det ikke gis melding etter
første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte
bestrides, skal tilbudsmyndigheten treffe vedtak vedrørende
de spørsmål saken reiser.
(4) Melding om salg kan endres til
melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes
innen fristen som er fastsatt i § 6-10 første
ledd.
(5) Inntil tilbud fremsettes eller
salg er gjennomført, kan det for den del av aksjene
som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves
andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve
utbytte for aksjene og til å utøve
fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 6-9
Salg av aksjer
(1) Salg av aksjer i henhold til melding eller
vedtak som nevnt i § 6-8, skal foretas innen fire
uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
(2) Salget skal omfatte den del av aksjene
som overstiger grensen som nevnt i § 6–1. Ved
tilbudsplikt etter § 6-6 kan salget begrenses
til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.
§ 6-10
Tilbudet
(1) Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold
og senest innen fire uker etter at
tilbudsplikten inntrådte.
(2) Tilbudet skal omfatte alle selskapets
aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller
uten stemmerett.
(3) Et tilbud kan ikke gjøres
betinget.
(4) Tilbudsprisen skal være
minst like høy som det høyeste vederlag
tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder
før tilbudsplikten inntrådte. Dersom det er klart
at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere
enn den pris som følger av første punktum,
skal tilbudsprisen være minst like
høy som markedskursen.
(5) Har tilbyderen etter at tilbudsplikten
inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden
betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen,
skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til
det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 6-12 annet
ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.
(6) Oppgjør i henhold til tilbudet
skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne
rett til å velge annet oppgjør.
(7) Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon
med tillatelse til å stille slik garanti i Norge. Tilbudsmyndigheten
kan gi nærmere forskrifter om garanti som nevnt i første
punktum.
(8) Oppgjør skal finne sted snarest,
og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens
utløp.
(9) Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle
aksjeeiere ved fremsettelse av tilbud.
§ 6-11
Tilbudsperioden
(1) Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier
til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke
settes kortere enn fire uker og ikke lengre
enn seks uker.
(2) Departementet kan gi nærmere forskrifter
om adgang til å fravike lovens alminnelige krav til lengste
tillatte tilbudsperiode.
§ 6-12
Nytt tilbud
(1) Før tilbudsperiodens utløp
kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom
tilbudet blir godkjent av tilbudsmyndigheten. Selskapets aksjeeiere
har rett til å velge mellom tilbudene.
(2) Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden
forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens
utløp.
§ 6-13
Krav til tilbudsdokument
(1) Den som har tilbudsplikt, skal utarbeide
et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige
opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.
(2) I tilbudsdokumentet skal særskilt
angis:
1. tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform
og organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,
2. opplysninger om hvilke aksjer eller aksjeklasser
tilbudet gjelder,
3. opplysninger om nærstående som nevnt
i § 6-5, herunder grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle aksjeeieravtaler,
4. hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11-
1 og allmennaksjeloven § 11-1 i det noterte selskapet som eies
av tilbyder eller noen som nevnt i § 6-5,
5. tilbudsprisen og hvilken metode som er brukt for å fastsette
tilbudsprisen, oppgjørsfrist og oppgjørsform, samt
hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av tilbyders forpliktelser,
6. prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av formuesgjenstander
som tilbys som oppgjør, herunder opplysninger om forhold
som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet
om å tegne eller erverve verdipapirer,
7. frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal aksepteres,
8. hvordan kjøpet av aksjene
skal finansieres,
9. særlige fordeler som etter avtale
tilstås medlemmer av ledelsen eller styrende
organer i selskapet eller som noen av disse
er stilt i utsikt,
10. hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen eller
styrende organer i selskapet før fremsettelsen av tilbudet,
11. formålet med å overta kontrollen i
selskapet og planer for videre drift,
12. reorganisering mv. av selskapet og det konsern som selskapet
inngår i,
13. den betydning gjennomføringen av tilbudet vil
få for de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske
og arbeidsmessige virkninger, samt juridiske og skattemessige konsekvenser
av tilbudet,
14. den største og minste andel
av aksjer som tilbyder forplikter seg til å erverve,
15. opplysninger om utbetaling av erstatning som tilbys for
rettigheter som kan bli tilsidesatt som følge av vedtak
som nevnt i § 6-17 fjerde ledd,
16. opplysninger om lovvalg og verneting vedrørende tvister
som måtte oppstå i forbindelse med inngåtte avtaler mellom
tilbyder og aksjeeierne.
(3) Tilbudsdokumentet skal undertegnes av tilbyder.
§ 6-14
Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet
(1) Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes
av tilbudsmyndigheten før tilbudet fremsettes eller
offentliggjøres.
(2) Etter at tilbudet er godkjent,
skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere
med kjent oppholdssted. Selskapet plikter å medvirke til
at utsendelse kan finne sted.
(3) Etter at tilbudet er godkjent,
skal den tilbudspliktige og selskapet gjøre tilbudet kjent
for sine ansatte.
(4) Tilbudsdokument som er godkjent av kontrollmyndigheten
i en annen EØS-stat, skal anses godkjent fra det tidspunkt
det foreligger melding fra EØS-staten
om at tilbudsdokumentet er utarbeidet i samsvar med nasjonale regler
som gjennomfører direktiv 2004/25/EF,
og godkjent av kontrollmyndigheten i vedkommende EØS-stat.
Tilbudsmyndigheten kan likevel stille krav om at tilbudsdokumentet
oversettes.
§ 6-15
Gebyr
Tilbudsmyndigheten kan kreve gebyr av tilbyder
til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 6-14.
§ 6-16
Selskapets uttalelse om tilbudet
(1) Når det fremsettes tilbud etter
reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre utarbeide og offentliggjøre
et dokument som inneholder styrets begrunnede vurdering av tilbudets
konsekvenser i forhold til selskapets interesser, herunder hvilken
effekt tilbudsgivers strategiske planer som angitt i tilbudsdokumentet
vil kunne få for de ansatte og for lokaliseringen av selskapets
virksomhet. Dersom styret ikke finner å kunne
gi en anbefaling til aksjeeierne om hvorvidt de bør akseptere
tilbudet eller ikke, skal det redegjøres nærmere
for bakgrunnen for dette. Det skal også opplyses
om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet
i egenskap av aksjeeiere i selskapet. Dersom styret innen
rimelig tid mottar en særskilt uttalelse fra de ansatte
om tilbudets innvirkning på sysselsettingen, skal denne
vedlegges dokumentet.
(2) Uttalelsen skal foreligge senest én
uke før tilbudsperiodens utløp.
(3) Uttalelsen skal sendes tilbudsmyndigheten,
og gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.
(4) Er tilbud fremsatt av noen som
er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt
i forståelse med selskapets styre, avgjør tilbudsmyndigheten
hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første
ledd på vegne av selskapet.
§ 6-17
Begrensning i selskapets handlefrihet
(1) Etter at selskapet er underrettet
om at tilbud skal fremsettes etter § 6-1, § 6-2
annet ledd eller § 6- 6 og inntil tilbudsperioden
er utløpt og resultatet er klart, kan styret eller
daglig leder ikke treffe vedtak om
1. utstedelse av aksjer eller
andre finansielle instrumenter av selskapet eller
av et datterselskap,
2. fusjon av selskapet eller datterselskap,
3. salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder
i selskapet eller dets datterselskaper, eller
andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller
omfanget av virksomheten, eller
4. kjøp eller salg av selskapets aksjer.
(2) Denne paragraf gjelder ikke disposisjoner
som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller
tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig
leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak
med sikte på oppkjøpssituasjoner.
(3) Selskapets generalforsamling kan gjennom
vedtekt fastsette at EØS-regler som svarer til direktiv
2004/25/EF artikkel 9(2) og (3), jf. artikkel
12(2), skal gjelde for selskapet.
(4) Selskapets generalforsamling kan gjennom
vedtekt også fastsette at EØS-regler
som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 11,
jf. artikkel 12(2), skal gjelde. I et eventuelt vedtak etter
første punktum skal selskapets generalforsamling fastsette
de nærmere betingelser for beregning og utbetaling av erstatning
i henhold til artikkel 11(5) i samme direktiv.
(5) Selskaper som har fattet vedtak i henhold
til tredje og fjerde ledd, skal melde vedtaket til tilbudsmyndigheten,
samt til de kompetente myndigheter i andre medlemsstater
der selskapet er opptatt til notering på et regulert marked, eller
hvor det er anmodet om slik notering.
§ 6-18
Offentliggjøring av resultat av fremsatt tilbud
Tilbyder skal straks offentliggjøre
resultatet av ethvert fremsatt tilbud.
§ 6-19
Frivillige tilbud
(1) Bestemmelsene i § 6-10 siste ledd
og §§ 6-12 til 6 18 får tilsvarende
anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer
at tilbudsplikt etter § 6-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres
av de som kan benytte det.
(2) Første ledd gjelder ikke
ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere,
med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller
i sammenheng og har samme innhold.
(3) Den som har fattet en beslutning om fremsettelse av
frivillig tilbud som omhandlet i første ledd,
skal straks gi melding til tilbudsmyndigheten og til selskapet.
Tilbudsmyndigheten skal offentliggjøre meldingen. Tilbyder og
selskapet skal informere sine ansatte umiddelbart etter at
meldingen er offentliggjort.
(4) Tilbudet skal fremsettes innen
rimelig tid etter at beslutning om fremsettelse av frivillig
tilbud er fattet.
(5) Frivillig tilbud som omhandlet i første
ledd skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere
tilbudet.
Fristen kan ikke settes kortere enn
to uker og ikke lenger enn 10 uker. Departementet kan
gi nærmere forskrifter om adgang til å fravike
lovens alminnelige krav til lengste tillatte tilbudsperiode.
§ 6-20 Utøvelse
av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt
Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 6-1, § 6-2
annet ledd eller § 6-6 kan, mens tilbudsplikten
foreligger, ikke utøve andre rettigheter
i selskapet enn retten til utbytte og til fortrinnsrett
ved kapitalforhøyelse, uten samtykke fra et flertall av
de øvrige aksjeeierne.
§ 6-21
Tvangssalg av aksjer
(1) Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 6-1, § 6-2 annet
ledd eller § 6-6 og fristen for salg etter § 6-9
overskrides, kan tilbudsmyndigheten selge aksjene etter
reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6,
jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse.
(2) Tilbudsmyndigheten skal varsle
den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to
uker før salg foretas.
§ 6-22
Tvungen overføring av aksjer i forbindelse med tilbudsplikt
og frivillig tilbud
(1) Har tilbyder etter fremsettelse
av pliktig eller frivillig tilbud etter § 6-19
ervervet mer enn ni tideler av de stemmeberettigede aksjene
i målselskapet og en tilsvarende del av de stemmer som
kan avgis på generalforsamlingen, kan tilbyder beslutte
overføring av de øvrige aksjer i henhold til lov
om allmennaksjeselskaper § 4-25. Gjenværende aksjeeiere
har rett til å kreve at tilbyder overtar aksjene.
(2) Dersom tvungen overføring av aksjer
finner sted innen tre måneder etter
utløpet av tilbudsfristen etter § 6-11, skal
tilbudsprisen legges til grunn ved fastsettelsen av løsningssummen
hvis ikke særlige grunner tilsier en annen pris.
(3) Har tilbyderen etter å ha
satt frem frivillig tilbud ervervet eierandel
som angitt i første ledd, kan tvungen overføring
av aksjer finne sted uten at det først er fremsatt pliktig
tilbud dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. tvungen overføring iverksettes
senest fire uker etter at erverv av aksjer ved
frivillig tilbud er gjennomført,
2. løsningssummen tilsvarer minst det laveste beløp
tilbudsprisen ville ha vært ved pliktig tilbud, og
3. det stilles tilsvarende garanti som ved fremsettelse
av pliktig tilbud etter § 6–10 syvende
ledd. Allmennaksjeloven § 4-25 femte ledd gjelder ikke
i den utstrekning det er stilt slik garanti.
§ 6-23 Overtakelsestilbud
med tilknytning til flere stater
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder
tilsvarende i forhold til
1. selskap med forretningskontor i annen
stat, hvis aksjer eller andre verdipapirer som
kan sidestilles med aksjer, ikke er notert på regulert
marked i den stat hvor selskapet har sitt forretningskontor, men
på norsk regulert marked, og
2. selskap med forretningskontor i Norge, hvis aksjer er notert
på regulert marked i annen EØS- stat.
(2) Departementet kan for tilfeller som nevnt i første ledd,
gi nærmere forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene
i dette kapittel, samt om tilbudsmyndighet og om lovvalg.
(3) Tilbudsmyndigheten kan ved enkeltvedtak helt eller
delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittel
i forhold til selskap med forretningskontor i Norge, hvis aksjer
er notert på regulert marked både i Norge
og stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder i forhold til
selskap med forretningskontor i stat utenfor EØS, hvis
aksjer er notert på regulert marked i Norge.
Kapittel 7. Prospektkrav ved offentlige tilbud og opptak til
notering
I. Definisjoner
§ 7-1
Definisjoner
Med ikke-aksjerelaterte verdipapirer menes
i dette kapittelet andre omsettelige verdipapirer enn:
1. aksjer og andre verdipapirer
som kan sidestilles med aksjer som nevnt i § 2-2 annet
ledd nr. 1, og
2. omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve
verdipapirer som nevnt i punkt 1, dersom rettighetene er utstedt
av utstedere av det underliggende verdipapiret eller av
et selskap i samme konsern.
II. Prospektplikt
§ 7-2
Prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp
Ved tilbud om tegning eller kjøp
av omsettelige verdipapirer som rettes til 100 personer eller
flere i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp
på minst 100 000 euro beregnet over en periode
på 12 måneder, skal det utarbeides prospekt etter
reglene i dette kapittelet. Det samme gjelder der en tilbyder hjemmehørende
i Norge fremsetter tilbud i en annen EØS-stat
og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene i § 7-7.
§ 7-3
Prospektplikt ved opptak til notering
Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer
på norsk regulert marked, herunder kapitalforhøyelser
i selskap med noterte aksjer, skal det utarbeides prospekt etter reglene
i dette kapittelet. Det samme gjelder der en utsteder hjemmehørende
i Norge søker opptak til notering på regulert
marked i annen EØS- stat og prospektet skal godkjennes etter
bestemmelsene i § 7-7.
§ 7-4
Unntak fra prospektplikt ved tilbud
Bestemmelsen i § 7-2 kommer ikke
til anvendelse dersom:
1. tilbudet gjelder ikke-aksjerelaterte
verdipapirer utstedt av en EØS-stat, EØS-sentralbank eller
Den europeiske sentralbank,
2. tilbudet gjelder verdipapirer garantert av en EØS-stat,
3. tilbudet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes
fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner,
dersom verdipapirene er dekket av en innskuddsgarantiordning og
oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet i forskrift,
4. tilbudet fremsettes i forbindelse med fusjon, forutsatt at
det foreligger et dokument som gir tilsvarende
opplysninger som det som følger av § 7- 13,
5. tilbudet gjelder bytte av aksjer i samme selskap, forutsatt
at byttet ikke innebærer en forhøyelse
av selskapets aksjekapital,
6. tilbudet gjelder verdipapirer som tilbys som vederlag ved
oppkjøp, forutsatt at det foreligger
et dokument som gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,
7. tilbudet gjelder aksjer som tilbys vederlagsfritt til eksisterende
aksjeeiere, forutsatt at det foreligger et dokument
med opplysninger om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn og
vilkår for tilbudet,
8. tilbudet rettes til profesjonelle investorer etter
nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift,
9. tilbudet rettes til nåværende eller
tidligere ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiveren eller
fra annet selskap i samme konsern, forutsatt at vedkommende selskap
har verdipapirer som er notert på et regulert marked og
at det foreligger et dokument som inneholder opplysninger om type
og antall verdipapirer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
10. tilbudet gjelder verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser
med pålydende eller krav på vederlag
på minst 50 000 euro.
§ 7-5
Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering
Bestemmelsen i § 7-3 kommer ikke
til anvendelse ved opptak til notering som gjelder:
1. kapitalforhøyelser der antall
aksjer som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen
utgjør mindre enn 10 prosent av antall
aksjer i samme klasse som allerede er notert, beregnet over en periode
på 12 måneder,
2. ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en EØS-stat,
EØS-sentralbank eller Den europeiske sentralbank,
3. verdipapirer garantert av en EØS-stat,
4. ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller
gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, dersom verdipapirene dekkes
av en innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav
fastsatt av departementet i forskrift,
5. verdipapirer som noteres i forbindelse med fusjon, forutsatt
at det foreligger et dokument som gir tilsvarende
opplysninger som det som følger av § 7-13,
6. bytte av aksjer i allerede noterte aksjer i samme selskap,
forutsatt at byttet ikke innebærer
en forhøyelse av selskapets aksjekapital,
7. verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp, forutsatt
at det foreligger et dokument som gir tilsvarende
opplysninger som det som følger av § 7-13,
8. aksjer i samme klasse som allerede noterte aksjer, når aksjene
tilbys vederlagsfritt til eksisterende aksjeeiere, forutsatt at
det foreligger et dokument med opplysninger
om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn og vilkår for
tilbudet,
9. verdipapirer som tilbys nåværende eller
tidligere ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiver eller
fra annet selskap i samme konsern, forutsatt at verdipapirer av
samme klasse er notert på regulert marked og at det foreligger
et dokument med opplysninger om type og antall verdipapirer
samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
10. aksjer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt
i § 2-2 annet ledd nr. 3, der aksjer i samme klasse er
notert på regulert marked,
11. verdipapirer som er notert på et annet regulert
marked og oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet
i forskrift.
§ 7-6
Dispensasjon
(1) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet
for tilbud om og opptak til notering av
1. verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner
med sikte på å innhente midler til allmennyttige
formål,
2. obligasjoner utstedt av fylkeskommune eller
kommune eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS-stat,
3. verdipapirer garantert av fylkeskommune eller
kommune, eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS-stat,
4. ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige internasjonale
organer der én eller flere EØS-stater
er medlem,
5. obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid
på under 12 måneder.
(2) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for
tilbud om ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller
gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, og som gjelder et totalbeløp
på mindre enn 50 000 000 euro beregnet
over en periode på 12 måneder.
III. Godkjenning,
kontroll, registrering og gjensidig anerkjennelse
§ 7-7
Godkjenning av EØS-prospekt
(1) Med EØS-prospekt menes i dette
kapittelet prospekt som gjelder:
1. opptak til notering på regulert
marked,
2. tilbud som gjelder beløp på minst 2
500 000 euro beregnet over en periode
på 12 måneder,
3. tilbud eller opptak til notering som nevnt
i § 7-4 nr. 1 og 2 og § 7-5 nr. 2 og 3, forutsatt
at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i medhold
av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14 til 7-21,
4. tilbud eller opptak til notering av bostadsobligasjoner etter
nærmere bestemmelse fastsatt
i forskrift, forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter
bestemmelsene i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14
til 7-21, og
5. tilbud som gjelder beløp under 2 500 000 euro,
forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene
i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14
til 7-21.
(2) EØS-prospekt skal være
godkjent før prospektet offentliggjøres.
(3) EØS-prospekt som gjelder tilbud
rettet mot det norske markedet eller opptak
til notering på norsk regulert marked, skal godkjennes
av prospektmyndigheten, med mindre annet følger
av denne paragraf eller av § 7-9 om gjensidig
anerkjennelse av prospekt.
(4) EØS-prospekt utarbeidet av en
utsteder med registrert forretningskontor i Norge
skal godkjennes av prospektmyndigheten selv om tilbudet bare
rettes mot markeder i en annen EØS-stat eller bare
gjelder opptak til notering på regulert marked i en annen
EØS-stat. En tilbyder eller utsteder kan likevel
velge at myndighetene i den EØS-stat hvor tilbudet fremsettes eller
opptak til notering søkes, skal godkjenne prospektet dersom
prospektet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som:
1. har minste pålydende
på 1 000 euro eller mer, eller
2. gir rett til å kjøpe underliggende
verdipapirer eller gir rett til kontantoppgjør.
(5) Prospektmyndigheten kan godkjenne prospekt
utarbeidet av utstedere med registrert hovedkontor
i land utenfor EØS etter de regler som gjelder
i dette landet, forutsatt at prospektet er utarbeidet etter
internasjonale standarder og opplysningene i prospektet tilsvarer
de opplysninger som etter bestemmelsene i dette kapittelet
skal gis i EØS-prospekt.
§ 7-8
Kontroll av prospekt mv.
(1) Prospektmyndigheten skal ved godkjenning
av EØS-prospekt påse at prospektet inneholder
de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette at prospekter ved tilbud som ikke faller inn
under § 7-7 skal sendes prospektmyndigheten for kontroll
før prospektet offentliggjøres.
(3) Kontrollen av prospekt som gjelder verdipapirer
av samme klasse som verdipapirer som er notert på et regulert
marked skal avsluttes senest fem arbeidsdager etter at fullstendig
prospekt er mottatt av prospektmyndigheten. Det samme gjelder kontrollen
av prospekt som gjelder verdipapirer der det tidligere er utarbeidet
prospekt etter reglene om tilbud. I andre tilfeller
skal kontrollen avsluttes senest ti arbeidsdager etter
at fullstendig prospekt er mottatt av prospektmyndigheten.
(4) Dersom prospektmyndigheten anser det ulovlig å gjennomføre
tilbudet etter annen lov eller forskrift, kan den
nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres.
(5) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om gjennomføring
av prospektkontrollen.
(6) Kredittilsynet er prospektmyndighet. Departementet
kan bestemme at hele eller
deler av Kredittilsynets myndighet etter dette kapittelet
skal utøves av et regulert marked.
§ 7-9
Gjensidig anerkjennelse av EØS-prospekt
(1) EØS-prospekt som er godkjent av
kontrollmyndigheten i en annen EØS-stat, skal anses godkjent
fra det tidspunktet det foreligger melding fra
EØS-staten om at prospektet er utarbeidet i samsvar med
direktivet og godkjent av hjemstatens myndighet.
(2) Tilbydere med EØS-prospekt godkjent
av prospektmyndigheten som skal rette tilbud mot markeder i annen
EØS-stat, kan be prospektmyndigheten om å gi melding
som nevnt i første ledd til den aktuelle staten. Det samme
gjelder i forhold til opptak til notering i en annen EØS-stat.
Slik melding skal gis innen tre dager etter
at anmodning er mottatt.
(3) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke
for obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under
12 måneder.
§ 7-10
Registrering av prospekt
Prospekt som ikke skal godkjennes etter § 7-7
skal sendes Foretaksregisteret for registrering før det
offentliggjøres.
§ 7-11
Gebyr
(1) Prospektmyndigheten kan kreve gebyr til
dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 7-7 og § 7-8
fra den som utarbeider prospekt.
(2) Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyderen
til dekning av utgifter ved registrering som nevnt i § 7-10.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om beregning og innkreving
av gebyr.
§ 7-12
Gyldighet
(1) Et godkjent prospekt kan benyttes i 12
måneder etter offentliggjøringen, forutsatt
at det utarbeides tillegg i samsvar med § 7-15.
(2) Et godkjent grunnprospekt kan benyttes
i inntil 12 måneder, eller til perioden for utstedelse
av verdipapirene er utløpt, etter nærmere
regler fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Et registreringsdokument kan benyttes i
12 måneder etter at det er godkjent, forutsatt
at det er utarbeidet en oversikt over offentliggjort informasjon
i samsvar med nærmere regler om informasjonsplikt og offentliggjøring fastsatt
i medhold av lov om regulerte markeder.
IV. Utforming
av prospekt
§ 7-13
Opplysninger i prospekt
(1) Et prospekt skal inneholde de opplysninger
som, blant annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen og
arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for at
investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders
og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter
og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapirene. Opplysningene
i prospekt skal fremstilles i en lett forståelig
og analyserbar form. Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere regler om opplysninger i prospekt.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette regler for innholdet i EØS-prospekter.
§ 7-14
Utforming av prospekt
(1) Et prospekt kan utformes som ett eller
flere dokumenter. Dersom prospektet utformes som flere separate dokumenter,
skal disse benevnes som registreringsdokument, verdipapirdokument
og sammendrag. Etter nærmere regler fastsatt
i forskrift av departementet, kan et prospekt ved låneprogram
utformes som et grunnprospekt.
(2) Opplysninger som er offentliggjort og kontrollert etter § 7-7 eller
registrert etter § 7-10,
kan anses som del av prospektet ved at det henvises til disse. I
så fall må det foreligge en referanseliste som
viser hvor de relevante opplysningene fremgår. Henvisninger
kan ikke gjøres i prospektets sammendrag.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om utforming av prospekt.
§ 7-15
Tillegg til prospekt
Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller
unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen
av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet
for offentliggjøringen av prospektet og tidspunktet for
akseptperiodens utløp eller opptaket til notering,
skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal
godkjennes i samsvar med § 7-7 og offentliggjøres
uten ugrunnet opphold i samsvar med § 7-19.
§ 7-16
Utelatelse av visse opplysninger
Prospektmyndigheten kan tillate at enkelte
opplysninger utelates i et prospekt
1. dersom offentliggjøring
av opplysningene er i strid med allmenne hensyn,
2. dersom offentliggjøring av opplysningene fører
til at utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at utelatelsen ikke
vil kunne virke villedende på offentligheten med hensyn
til forhold som er av vesentlig betydning for vurderingen av utstederen,
tilbyderen, eventuelle garantister eller verdipapirene,
3. dersom opplysningene har liten betydning og ikke
kan innvirke på vurderingen av utstederens, tilbyderens
og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter,
4. dersom informasjonen ikke er relevant på bakgrunn av
utstederens virksomhet eller juridiske form, eller de
aktuelle verdipapirene, og det ikke finnes tilsvarende
opplysninger som kan anses relevante på bakgrunn av virksomheten
mv.
§ 7-17
Språk
Prospekt skal utarbeides på norsk,
engelsk, svensk eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve
at sammendraget oversettes til norsk.
V. Ansvar og
offentliggjøring mv.
§ 7-18
Ansvar
(1) Ved tilbud om tegning eller kjøp
av aksjer som fremsettes av det selskapet som har utstedt aksjene,
er selskapets styre ansvarlig for at prospektet
fyller de krav som er fastsatt. Tilsvarende gjelder ved opptak til
notering på regulert marked.
(2) Det skal fremgå av prospektet
hvem som er ansvarlig for dette.
(3) De som er ansvarlige for prospektet, skal
avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt
de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og om at prospektet ikke
inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger
om forhold som er av betydning ved bedømmelsen av spørsmålet
om å akseptere tilbudet eller at det i prospektet ikke
forekommer utelatelser som er av en slik art at de kan endre
prospektets betydningsinnhold.
§ 7-19
Offentliggjøring av prospekt mv.
(1) Prospekt skal offentliggjøres
senest når tilbudsperioden starter eller
notering foretas. Ved tilbud om tegning av aksjer i en aksjeklasse
som søkes notert for første gang, skal prospektet
offentliggjøres senest seks arbeidsdager før tilbudsperiodens
utløp.
(2) Prospekt kan offentliggjøres ved
at det:
1. innrykkes i minst én riksdekkende
avis,
2. stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyderens
forretningskontor eller på markedsplassens forretningskontor
og hos verdipapirforetak som plasserer tilbudet,
3. gjøres tilgjengelig elektronisk på tilbyderens eller markedsplassens
hjemmeside og på hjemmesiden til eventuelle verdipapirforetak
som plasserer tilbudet, eller
4. gjøres tilgjengelig på prospektmyndighetens
hjemmeside.
(3) Ved offentliggjøring etter
annet ledd nr. 2 til 4, skal det opplyses i en riksdekkende avis
hvor prospektet er tilgjengelig.
(4) Prospekt i papirformat skal kunne innhentes
vederlagsfritt.
(5) Akseptblankett kan bare gis ut
sammen med fullstendig prospekt.
(6) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om offentliggjøring
av prospekt.
§ 7-20
Annonser mv.
Dersom det orienteres om tilbud i annonser eller
på annen måte, skal det samtidig opplyses at nærmere
opplysninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet
kan innhentes. Opplysningene skal være i overensstemmelse med
opplysningene i prospektet.
§ 7-21
Tilbakekall av aksept
(1) Dersom prospektet ikke inneholder
opplysninger om pris eller fremgangsmåten for
prisfastsettelsen, kan aksept av tilbudet tilbakekalles innen
to dager etter at endelig pris og
antall verdipapirer som tilbys er registrert hos
prospektmyndigheten eller i Foretaksregisteret. Departementet
kan i forskrift fastsette regler om slik registrering.
(2) Dersom det offentliggjøres tillegg
som nevnt i § 7 15, kan aksept av tilbudet
gjort før tillegget ble offentliggjort tilbakekalles innen
to dager etter slik offentliggjøring.
Kapittel 8. Egenhandel
§ 8-1.
Anvendelsesområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder
ansatte i:
1. verdipapirforetak og deres
tilknyttede agenter,
2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
3. finansinstitusjoner,
4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak
av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,
5. pensjonskasser,
6. e-pengeforetak som ikke er unntatt fra lov
om e-pengeforetak § 5-3, og
7. Innovasjon Norge, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
Husbanken, Folketrygdfondet og Norges Bank,
som normalt har innsyn i eller arbeider
med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle
instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning.
(2) Departementet kan i forskrift
bestemme at bestemmelsen i dette kapittel skal
gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen
av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver
finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd
nr. 7.
(3) Departementet kan gjøre unntak
fra §§ 8-2 og 8-3 for ansatte i filial av norsk
foretak. Det kan ikke gjøres unntak for handel
med finansielle instrumenter som er notert på norsk regulert
marked eller utstedt av et norsk foretak.
§ 8-2
Generelle regler om ansattes egenhandel
(1) Ansatte kan ikke utstede eller
handle for egen regning med finansielle instrumenter som nevnt i § 2-
2 første ledd nr. 4 og § 2-2 annet ledd
nr. 3. Dette gjelder likevel ikke erverv av
opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket
når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre
finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond,
kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.
(2) Ansatte kan ikke finansiere
erverv av finansielle instrumenter ved lån som er opptatt
med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte
kan ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne
finansielle instrumenter.
(3) Departementet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i første
og annet ledd, herunder hvilke typer finansielle instrumenter ansatte
kan erverve og hvor lenge ervervede finansielle instrumenter må eies
før de kan avhendes. Departementet kan videre fastsette
vilkår for at minste eiertid kan fravikes.
(4) Ansatte kan ikke kjøpe
finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket, eller
selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende
gjelder i forhold til verdipapirfond som arbeidsgiverforetaket er
forvaltningsselskap for. Forbudet gjelder ikke erverv
av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller
rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som
er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond
som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.
(5) Ansatte skal på forhånd
opplyse motparten dersom handelen foretas for
den ansattes egen regning.
(6) Kredittilsynet kan gjøre unntak
fra bestemmelsene i fjerde og femte ledd.
§ 8-3 Særlige
regler om egenhandel for ansatte i visse typer foretak
(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8-1
første ledd nr. 2 til 7, kan ikke ved
handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig
yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket.
Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til
fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak
fra bestemmelsene i dette ledd.
(2) Ansatte i verdipapirforetak som arbeider
med eller på annen måte har
kjennskap til innholdet av en analyse eller
rapport, kan ikke handle for egen regning med finansielle
instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite
at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller
rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning
på kursen på instrumentet ved offentliggjøring.
Forbudet gjelder fire uker før offentliggjøringen,
og frem til offentliggjøring er skjedd.
(3) Ansatte i verdipapirforetak kan ikke
tre inn i avtaler med verdipapirforetakets oppdragsgivere.
§ 8-4
Krav til habilitet
Ansatte må ikke delta i
beslutninger i arbeidsgiverforetaket om kjøp, salg eller
tegning av finansielle instrumenter som er utstedt av et selskap
som vedkommende leder, eller har ledende stilling i, eller
hvor vedkommende er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen.
Ansatte må heller ikke delta i behandlingen av
noe spørsmål som har slik betydning for vedkommende
selv eller nærstående at vedkommende
må anses for å ha en personlig eller økonomisk
særinteresse i saken. Ansatte i Folketrygdfondet kan likevel
delta i beslutninger som nevnt i første punktum,
selv om vedkommende er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket.
Departementet kan i forskrift gjøre tilsvarende
unntak for ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
Husbanken og Norges Bank.
§ 8-5
Rapportering av egenhandel
(1) Ansatte i foretak som nevnt i § 8-1
første ledd skal umiddelbart gi melding til foretaket om
enhver handel for egen regning med finansielle instrumenter. Det
samme gjelder handel den ansatte har foretatt for regning av nærstående.
Meldingen skal gis til én person som er utpekt av foretaket.
(2) Foretak som nevnt i § 8-1 første
ledd skal påse at rapportering av egenhandel som nevnt
i første ledd til enhver tid er tilgjengelig
for Kredittilsynet. Rapporter oppbevares i minst tre år.
(3) Foretaket skal regelmessig vurdere om det
foreligger overtredelse av bestemmelsene i kapittelet
her. Dersom det er grunn til mistanke om overtredelse, skal foretaket
straks rapportere dette til Kredittilsynet.
§ 8-6 Egenhandel
foretatt av nærstående og tillitsvalgte
(1) Bestemmelsene i §§ 8-2
til 8-5 gjelder tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør
i foretak som nevnt i § 8-1 første ledd som normalt
har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller
forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller
foretakets kunders regning.
(2) Bestemmelsene i §§ 8-2
og 8-3 gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller
tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt i første
ledd foretar for regning av nærstående som nevnt i § 2-5
nr. 1, 2 og 4. For nærstående av ansatte eller
tillitsvalgte i verdipapirforetak gjelder bestemmelsene tilsvarende
for kjøp, salg eller tegning som foretas av vedkommende
verdipapirforetak for den nærståendes regning. For
nærstående av ansatte eller
tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder
forbudet i § 8-3 første ledd handel
for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført
på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 8-7
tredje ledd.
§ 8-7
Arbeidsgiverforetakets plikter
(1) Foretak som nevnt i § 8-1 første
ledd skal føre lister over ansatte, styremedlemmer,
varamedlemmer og observatører som omfattes av bestemmelsene
i dette kapittel.
(2) Foretakene skal ha interne regler som sikrer
at foretaket fører en effektiv kontroll med at reglene
i dette kapittel overholdes.
(3) Foretakene skal føre
lister over verdipapirforetak som omfattes av § 8-3 første
ledd.
DEL 3. VERDIPAPIRFORETAKKapittel 9. Tillatelse, vilkår og grensekryssende
virksomhet
I. Tillatelse,
søknad og tilbakekall
§ 9-1 Tillatelse
til å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester
(1) Investeringstjenester som ytes på forretningsmessig
basis kan bare ytes av foretak som har tillatelse til
dette fra departementet. I tillatelsen skal det angis hvilke investeringstjenester
og tilknyttede tjenester verdipapirforetaket kan yte. Verdipapirforetaket
skal søke Kredittilsynet om godkjenning før det
tilbyr tilknyttede tjenester ut over det som fremgår av
tillatelsen.
(2) Tillatelse etter første
ledd skal bare gis der konsesjonsmyndigheten anser vilkårene
for å yte investeringstjenester i §§ 9-8
til 9-21 oppfylt, og der organiseringen av foretaket er av en slik
art at det kan gjennomføres et effektivt og betryggende
tilsyn med verdipapirforetaket.
§ 9-2
Unntak fra krav om tillatelse mv.
(1) Unntatt fra kravet om tillatelse i § 9-1
og de øvrige bestemmelsene i lovens kapittel 9 og 10 er
den virksomhet som utøves av
1. Norges Bank,
2. Folketrygdfondet,
3. offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld,
4. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
5. forsikringsselskaper,
6. pensjonskasser,
7. depotmottakere for verdipapirfond og pensjonskasser, og
8. foretak med tillatelse til å drive virksomhet
som opsjonssentral, oppgjørssentral eller regulert
marked.
(2) Første ledd gjelder
tilsvarende for den som:
1. yter investeringstjenester ved enkelte
anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert
yrkesvirksomhet,
2. bare yter investeringstjenester overfor selskap
innen samme konsern,
3. bare yter investeringstjenester som ledd i
forvaltning av en ordning for arbeidstakeres eierandeler,
4. bare yter investeringstjenester som nevnt i
nr. 2 og 3,
5. bare driver investeringsrådgivning
under utøvelsen av annen yrkesvirksomhet, forutsatt at
det ikke ytes særskilt vederlag for investeringsrådgivningen,
6. handler for egen regning i finansielle instrumenter, eller
yter investeringstjenester knyttet til varederivater eller
derivatkontrakter som nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5 til
kundene i hovedvirksomheten, forutsatt at dette er en tilknyttet
aktivitet til hovedvirksomheten vurdert på konsernbasis,
og at denne hovedvirksomheten ikke er yting av investeringstjenester eller
banktjenester,
7. har som hovedvirksomhet å handle for egen regning med
varer eller varederivater, forutsatt at foretaket ikke
er del av et konsern som har yting av andre investeringstjenester eller
banktjenester som hovedvirksomhet,
8. yter investeringstjenester utelukkende ved å handle for
egen regning i derivatmarkedet og spotmarkedet, forutsatt at vedkommendes
eneste formål er å sikre egne
posisjoner i derivatmarkedet, og forutsatt at oppgjørsmedlemmer eller
oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller
på annen måte garanterer for oppfyllelsen
av kontraktene,
9. handler for andre medlemmers regning i derivatmarkedet, eller
stiller priser for slike medlemmer, forutsatt at kontraktene som
inngås eller prisene som stilles er sikret ved
at oppgjørsmedlemmer eller oppgjørssentral
fra de samme markedene trer inn som part eller på annen måte
garanterer for oppfyllelsen av kontraktene eller prisene.
(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om unntakene i bestemmelsen her.
§ 9-3
Søknad om tillatelse
(1) I søknad om tillatelse
skal det opplyses om hvilke av tjenestene som nevnt i § 2-1
foretaket skal yte, og andre opplysninger av betydning
for vurderingen av om tillatelse skal gis. Søknaden skal
inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i kapittel
9 og 10 er oppfylt. Konsesjonsmyndighetene kan be om ytterligere
opplysninger.
(2) Foretakets vedtekter, driftsplan og interne
rutiner for organisering som nevnt i § 9-11 skal være
vedlagt.
(3) Dersom søkeren er:
1. datterforetak av et verdipapirforetak eller
en kredittinstitusjon
med tillatelse i en annen EØS-stat,
2. datterforetak av et hovedforetak for et annet verdipapirforetak eller
en kredittinstitusjon
med tillatelse i en annen EØS-stat, eller
3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske
personer som kontrollerer et verdipapirforetak med tillatelse i
en annen medlemsstat,
kan tillatelse bare gis etter
samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.
(4) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker
snarest mulig og senest seks måneder etter at
søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke
inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
(5) Verdipapirforetaket kan starte sin virksomhet umiddelbart etter
at tillatelse er gitt.
§ 9-4
Endring eller tilbakekall av tillatelse
(1) Kredittilsynet kan helt eller
delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller
tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester
dersom verdipapirforetaket:
1. ikke gjør bruk
av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig
avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester
i mer enn seks måneder,
2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller
andre uregelmessigheter,
3. ikke lenger oppfyller de vilkår som
ble stilt for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig
kapital,
4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser
av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn
til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne
interesser, eller
6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold
av § 16- 3.
(2) Første ledd gjelder
tilsvarende for tillatelse gitt i medhold av § 9-5 og § 9-6.
(3) Dersom tillatelsen til et foretak som driver
virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende
myndigheter i vertsstaten underrettes.
§ 9-5 Regulerte
markeders adgang til å drive multilateral handelsfasilitet
Departementet gir foretak med tillatelse i
medhold av lov om regulerte markeder tillatelse til å drive
multilateral handelsfasilitet, jf. kapittel 11, dersom foretaket
oppfyller §§ 9-1, 9-9, 9-10, 9-11, 9-13 og 11-1.
§ 9-6
Tillatelse til å yte kreditt
(1) Verdipapirforetak som ikke er
kredittinstitusjon, kan bare yte kreditt etter
tillatelse fra departementet. Kreditt kan kun ytes til kjøp
av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket.
(2) Foretak med tillatelse til å yte
kreditt skal påse at det stilles betryggende sikkerhet
for kreditten.
(3) Foretaket kan ikke yte kreditt
til kunder dersom det foreligger særlige
forhold som medfører risiko for at kunden ikke
kan oppfylle sine forpliktelser.
(4) Foretaket kan ikke yte kreditt
på bedre vilkår enn de alminnelige vilkår
foretaket ellers benytter, ved kreditt til:
1. styremedlem,
2. person som alene eller sammen med andre
avgjør foretakets kredittsaker,
3. aksjeeier med minst tre prosent av
aksjekapitalen,
4. noen som etter § 2-5 nr.
1 til 4 er nærstående til person som nevnt i punkt
1 til 3.
§ 9-7 Offentlig
register over foretak med adgang til å yte investeringstjenester
Kredittilsynet skal påse at det føres
et offentlig register over foretak med adgang til å yte
investeringstjenester i Norge, herunder foretak nevnt i §§ 9-
24 og 9-25. Registeret skal inneholde opplysninger om hvilke investeringstjenester
og tilknyttede tjenester foretakene kan yte.
II. Vilkår
for tillatelse
§ 9-8
Organisasjonsform
(1) Tillatelse til å yte investeringstjenester
kan gis til kredittinstitusjon, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
(2) Gis tillatelse til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap gjelder følgende særregler:
1. selskapet skal ha forretningskontor
og hovedkontor i Norge,
2. tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets styre ikke
oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring,
og
3. tillatelse kan nektes dersom aksjeeier
med betydelig eierandel i selskapet ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket.
(3) Departementet kan i forskrift
gjøre unntak fra kravet til foretaksform i første
ledd, og kan i tilfelle fastsette nærmere regler om organisering
av virksomheten mv.
§ 9-9
Verdipapirforetaks ledelse
(1) Styremedlemmer, daglig leder
og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirforetak,
skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført
en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist
utilbørlig atferd som gir grunn til å anta
at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas
på forsvarlig måte.
(2) Den faktiske ledelsen av verdipapirforetak
skal forestås av minst to personer. Kredittilsynet kan
ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre
unntak fra kravet i første punktum.
(3) Verdipapirforetak skal opplyse
Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i første
ledd, herunder gi opplysninger som er relevante for å vurdere
om personen fyller vilkårene i første ledd. For
verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, gjelder
opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen
av selskapets styre.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om krav til personer
som leder verdipapirforetak.
§ 9-10
Aksjeeierstruktur
(1) Eier av betydelig eierandel
i verdipapirforetak skal være egnet til å sikre
en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
(2) Erverv av betydelig eierandel
i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, kan bare
gjennomføres etter at melding om dette på forhånd
er sendt til Kredittilsynet av erververen.
(3) Melding til Kredittilsynet skal også sendes
før økning av eierandel som
medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller
stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent,
33 prosent eller 50 prosent.
(4) Kredittilsynet skal innen tre
måneder fra den dag melding som nevnt i annet og tredje
ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av verdipapirforetaket.
(5) Dersom erververen av en betydelig eierandel
i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, er
verdipapirforetak, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller
forvaltningsselskap for verdipapirfond fra annet EØS-land, og
verdipapirforetaket som følge av ervervet vil bli vedkommendes
datterforetak, kan tillatelse bare gis etter samråd
med tilsynsmyndighetene i vedkommende EØS-land. Første
punktum gjelder tilsvarende for erverv foretatt av personer som
kontrollerer nevnte type foretak. Fristen etter
denne paragrafs fjerde ledd gjelder ikke i slike tilfeller.
(6) Kredittilsynet kan sette frister for gjennomføring av
erverv etter annet og tredje ledd.
(7) Ved avhendelse av eierandel
som medfører at eierandelens størrelse kommer
under grensene som nevnt i annet og tredje ledd, skal
avhenderen gi melding til Kredittilsynet.
(8) Kredittilsynet gir nærmere regler
om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som
nevnt i denne paragraf.
§ 9-11
Organisering av virksomheten
(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet
slik at foretaket:
1. har tilstrekkelige og betryggende
retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse
av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter,
2. er oppbygd og organisert på en slik måte
at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og
dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses
til et minimum, jf. § 10-10,
3. treffer rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet
og regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten, herunder ha
nødvendige systemer, ressurser og prosedyrer,
4. treffer betryggende tiltak slik at operasjonell risiko begrenses
til et minimum når det benytter seg av en tredjepart til
utføring av operasjonelle funksjoner, jf. annet ledd,
5. har effektive informasjonsbehandlingssystemer, gode administrasjons-
og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, samt stillingsinstrukser
som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom
daglig leder og andre ledere av virksomheten,
6. har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant
annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av
foretakets ledere, ansatte og tilknyttede agenter,
7. sørger for at det blir ført lister
over alle investeringstjenester, herunder alle
utførte transaksjoner, som skal være
minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan kontrollere
om de regler Kredittilsynet har ansvar for, er overholdt. Slike
lister skal oppbevares i minst fem år. Kredittilsynet skal
ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført
av norske filialer av utenlandske
verdipapirforetak, jf. §§ 9-24 og 9-25,
8. har interne instrukser for de ansattes adgang til å være
medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller
ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet
ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd
i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte
styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som
nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller
allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd. Tilsvarende instrukser
skal utarbeides for tilfeller der det er gitt dispensasjon etter § 10-3
annet ledd, og
9. har interne rutiner for krav til og beregning av sikkerhet
ved formidling og inngåelse av avtaler etter § 10-5 første
og annet ledd og § 10-6, samt ved kredittgivning etter § 9-6.
(2) Verdipapirforetak som utkontrakterer funksjoner, kan ikke
overlate viktige operasjonelle funksjoner til tredjepart dersom
dette fører til at
1. foretakets internkontroll og evne
til å påse etterlevelsen av dets forpliktelser
blir merkbart forringet, eller
2. Kredittilsynets mulighet for å føre
tilsyn med virksomheten merkbart forringes eller vanskeliggjøres.
(3) Verdipapirforetak skal treffe betryggende
tiltak slik at kundens finansielle instrumenter holdes atskilt fra
foretakets finansielle instrumenter. Verdipapirforetak kan bare
benytte kundens finansielle instrumenter for egen regning dersom
kunden uttrykkelig har gitt samtykke til dette.
(4) Verdipapirforetak skal treffe betryggende
tiltak slik at kundemidler holdes atskilt fra foretakets midler.
Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjoner, kan ikke
benytte kundemidler for egen regning.
(5) Styret og daglig leder skal utarbeide
interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første
ledd.
(6) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om organisering av verdipapirforetak,
herunder om foretakenes interne retningslinjer, instrukser og oppgaveplikt.
Departementet kan også fastsette særlige
regler om utkontraktering.
§ 9-12
Verdipapirforetakenes sikringsfond
(1) Verdipapirforetak skal være
medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.
(2) Fondets formål er ved manglende økonomisk evne hos
medlemmene å gi dekning for krav som skyldes medlemmenes
behandling av kunders midler og finansielle instrumenter.
(3) Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene slik
at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.
(4) Fondet kan ikke gjøre
gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de
innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet
og finansiering, hvem som plikter å være
medlem i fondet, ansvarets omfang, og om rettigheter og plikter
for medlemmene og mulige skadelidte.
(6) Departementet kan bestemme
i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal
gjelde for kredittinstitusjoner
og utenlandske foretak som yter investeringstjenester
i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte
grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke
behøver å være dekket av fondet.
§ 9-13
Startkapital
(1) Verdipapirforetak som ikke er
kredittinstitusjon, skal ha en startkapital på et beløp
i norske kroner som minst svarer til 730 000 euro. For
foretak som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte
investeringstjenester, kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere
startkapital, men ikke lavere enn et beløp i
norske kroner som svarer til 125 000 euro.
(2) Departementet kan i forskrift
gjøre unntak fra første ledd og fastsette
nærmere regler om startkapital.
§ 9-14
Krav til kapital i forhold til virksomheten
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid
oppfylle de krav til kapital som følger av §§ 9-15
og 9-16, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold
av disse bestemmelsene.
(2) Verdipapirforetaket skal organiseres og
drives på en forsvarlig måte. Dette innebærer
blant annet at foretaket skal ha:
1. klar organisasjonsstruktur,
2. klar ansvarsfordeling,
3. klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger,
4. hensiktsmessige retningslinjer for å identifisere,
styre, overvåke og rapportere risiko institusjonen er, eller kan
bli, eksponert for.
(3) Verdipapirforetakets styrings- og kontrollordninger samt
retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen ved
og omfanget av virksomheten i foretaket.
§ 9-15
Beregnet kapitalkrav
(1) Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital
skal til enhver tid utgjøre minst åtte
prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt
i forskrift.
(2) For verdipapirforetak som ikke
er kredittinstitusjon, kan ikke den ansvarlige kapitalen
i noe tilfelle være mindre enn de beløp
som følger av § 9-13 første
ledd.
(3) Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig
kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko,
markedsrisiko og operasjonell risiko.
(4) Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko
skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift (standard
metode) eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller
delvis fastsatt av institusjonen selv på bakgrunn av interne
målemetoder for klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko
(internbasert rating metode – IRB).
(5) Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko
skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller med
utgangspunkt i interne målemetoder.
(6) Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko
skal fastsettes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis metode),
en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder
multiplisert med en indikator på tapserfaring fastsatt
av departementet (sjablongmetode) eller på bakgrunn
av interne målemetoder for operasjonell risiko (avanserte
metoder).
(7) Kredittilsynet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak frita verdipapirforetak med tillatelse til å yte
investeringstjenestene som nevnt i § 2-1 første
ledd nr. 3 og 5, og forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse
til å drive aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig
kapital for operasjonell risiko.
(8) Interne risikostyringsmetoder for blant
annet kredittrisiko og markedsrisiko,
samt avanserte metoder for operasjonell risiko, kan kun benyttes
for beregning av kravet til ansvarlig kapital etter
tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten.
(9) Kredittilsynet kan i særlige tilfeller
og for en tidsbegrenset periode samtykke i at
et verdipapirforetak kan ha lavere kapitaldekning enn det som følger
av denne paragraf.
(10) Departementet kan i forskrift
fastsette bestemmelser om:
1. hva som skal anses som ansvarlig
kapital og sammensetningen av denne,
2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og
operasjonell risiko,
3. bruk av interne målemetoder,
4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregningen
av minstekravet til kapital etter denne paragraf.
§ 9-16 Vurdering
av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging
(1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid
ha oversikt over og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten.
Et verdipapirforetak skal videre til enhver tid ha ansvarlig
kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den
virksomhet foretaket driver.
(2) Et verdipapirforetak skal vurdere kapitalbehovet
på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet
kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen
på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett
i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid
er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå.
(3) Kredittilsynet skal se til at de verdipapirforetak
det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og
rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov,
for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
(4) Kredittilsynet kan pålegge foretakene å ha
en høyere ansvarlig kapital enn de
lovbestemte minstekrav, jf. kredittilsynsloven § 4 første
ledd nr. 4.
(5) Departementet kan i forskrift
fastsette bestemmelser om interne retningslinjer og rutiner for
vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
§ 9-17
Opplysningskrav
(1) Et verdipapirforetak skal offentliggjøre
informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvarlig
kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette bestemmelser om:
1. foretakenes offentliggjøring
av informasjon,
2. krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som gjør
unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.
§ 9-18
Retting og pålegg
(1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller
krav i henhold til §§ 9-14, 9-15, 9-16 og 9-17 eller
forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene, skal straks
iverksette nødvendige tiltak for å rette
opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Kredittilsynet
pålegge foretakene å:
1. endre organiseringen, styringen
og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer
og rutiner som virksomheten drives etter,
2. ha høyere kapitalkrav som følge av
foretakets tapsavsetningspraksis eller behandlingen av
eiendeler,
3. endre eller begrense virksomheten,
4. redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter
og systemer.
§ 9-19
Unntak fra allmennaksjeloven § 8-1
Allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd
gjelder ikke for verdipapirforetak.
§ 9-20.
Høyeste engasjement med en enkelt kunde
(1) Et verdipapirforetak kan ikke
ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det
som til enhver tid er forsvarlig.
(2) Departementet kan fastsette forskrift
om høyeste samlede engasjement med en enkelt kunde, herunder
om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen.
(3) Departementet kan gi bestemmelser om anvendelsen
av grense for høyeste engasjement med en enkelt kunde også på engasjementer
med to eller flere kunder, når bestemmende innflytelse eller økonomiske
forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved
kredittvurderingen.
§ 9-21
Konsolideringsregel
(1) Kravene i §§ 9-14 og
9-20 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:
1. har et datterforetak som er verdipapirforetak, eller finansinstitusjon,
2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller
mer av stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt
i nr. 1, eller
3. har morselskap som ikke driver annen virksomhet
enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet.
(2) Kravene i § 9-14 skal anvendes
på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket:
1. har en kapitalinteresse
i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2
bokstav h i annet foretak, eller
2. er underlagt felles ledelse som et annet foretak som nevnt
i finansieringsvirksomhetsloven § 2a- 2 bokstav i, med
annet foretak.
(3) Departementet kan gi nærmere regler
om konsolidering, herunder om hva som skal regnes som datterforetak eller
morselskap etter første ledd.
III. Grenseoverskridende
virksomhet mv.
§ 9-22
Filial mv.
(1) Verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før
det oppretter filial i Norge. Filialen skal ha en leder som
oppfyller kravene i § 9-9 første ledd.
(2) Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte
investeringstjenester, kan yte slike tjenester i annen EØS-stat etter
reglene i § 9-23.
(3) Verdipapirforetak kan etter tillatelse
fra Kredittilsynet etablere filial eller datterselskap
utenfor EØS-området.
(4) Første ledd første
punktum, annet og tredje ledd gjelder ikke for
kredittinstitusjoner.
§ 9-23
Melding om virksomhet i annen EØS-stat
(1) Verdipapirforetak som ikke er
kredittinstitusjon
og som ønsker å utøve
virksomhet i annen EØS- stat, skal gi Kredittilsynet melding
om dette.
(2) Meldingen skal inneholde følgende
opplysninger:
1. hvor foretaket har til hensikt å utøve
virksomhet, og
2. en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke
investeringstjenester som skal ytes og om selskapet har til hensikt å benytte
tilknyttede agenter.
(3) Melding om etablering av filial skal i
tillegg inneholde følgende opplysninger:
1. hvordan filialen skal være
organisert,
2. adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes, og
3. navnene på de personer som utgjør filialens
ledelse.
(4) Verdipapirforetak eller regulert
marked som driver multilateral handelsfasilitet og som ønsker å utøve
slik virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Kredittilsynet
melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvor
foretaket har til hensikt å utøve virksomhet.
Kredittilsynet skal innen en måned etter å ha
mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i vertsstaten. Kredittilsynet
skal på forespørsel
og innen rimelig tid oversende opplysninger om identiteten
til etablerte medlemmer og deltakerne til vedkommende myndighet
i vertsstaten.
(5) Dersom verdipapirforetaket har til hensikt å benytte
tilknyttede agenter, skal Kredittilsynet på forespørsel og
innen rimelig tid oversende til vedkommende myndighet
i vertsstaten opplysninger om identiteten til de tilknyttede agentene.
(6) Ved melding om utøvelse av virksomhet
direkte fra forretningssted i Norge, skal Kredittilsynet innen
en måned etter å ha mottatt meldingen,
oversende den til vedkommende myndighet i vertsstaten og underrette
verdipapirforetaket om dette. Verdipapirforetaket kan fra underretningstidspunktet
yte de aktuelle investeringstjenester i vertsstaten.
(7) Ved melding om etablering av filial i annen
EØS-stat, skal Kredittilsynet innen 3 måneder etter å ha
mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndighet i vertsstaten
og underrette verdipapirforetaket om dette. Kredittilsynet skal
også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger
som har til formål å verne filialens kunder. Så snart
vertsstatens myndighet har gitt opplysninger om de vilkår
som skal gjelde for foretaket, herunder reglene om god forretningsskikk,
kan filialen etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom
det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens
myndighet innen to måneder etter at
den har mottatt melding fra Kredittilsynet.
(8) Oversendelse til vertsstatens myndighet etter
syvende ledd skal ikke foretas dersom Kredittilsynet har grunn
til å betvile at verdipapirforetakets administrative organisering eller økonomiske
stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt.
Kredittilsynets beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor verdipapirforetaket
innen tre måneder etter at Kredittilsynet
har mottatt alle opplysninger i saken.
(9) Ved endring av opplysninger gitt etter
første til femte ledd skal verdipapirforetaket eller
regulert marked som driver multilateral handelsfasilitet, gi skriftlig
melding om dette til Kredittilsynet og vedkommende myndighet i vertsstaten
før endringen foretas. Der det er etablert filial
i annen EØS-stat, skal melding gis minst én måned
før endring foretas.
(10) Kredittilsynet skal underrette vertsstatens
myndighet dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt
om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne
filialens kunder.
§ 9-24 Verdipapirforetak
med hovedsete i annen EØS-stat
(1) §§ 9-1 og 9-8 er ikke
til hinder for at verdipapirforetak med hovedsete i annen
EØS-stat yter investeringstjenester i Norge direkte
fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom
filial. Slike foretak må være gitt tillatelse
til å yte investeringstjenester og være
underlagt tilsyn i hjemstaten. Dersom foretaket oppretter flere
forretningssteder i Norge skal disse regnes som én
filial.
(2) Innen to måneder etter
at Kredittilsynet har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat
om etablering av filial etter første
ledd, skal Kredittilsynet forberede tilsynet med foretaket og opplyse
foretaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk,
som gjelder for utøvelsen av virksomhet i Norge. Filialen
kan etableres så snart Kredittilsynet har gitt de nevnte opplysninger, eller
senest to måneder etter at Kredittilsynet har
mottatt meldingen.
(3) Så snart Kredittilsynet har mottatt
melding fra myndighetene i annen EØS-stat om ytelse av
investeringstjeneste direkte fra forretningssted etter
første ledd, skal Kredittilsynet opplyse
verdipapirforetaket om de vilkår, herunder reglene for
god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av virksomhet
i Norge. Verdipapirforetaket kan yte de aktuelle investeringstjenester
fra det tidspunkt Kredittilsynet har mottatt melding fra hjemstaten.
(4) Ved endringer av opplysninger i meldinger
Kredittilsynet mottar etter denne paragraf, gjelder § 9-23
syvende ledd tilsvarende for verdipapirforetakets plikt til å gi skriftlig
melding til Kredittilsynet.
§ 9-25
Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS
(1) Verdipapirforetak med hovedsete utenfor
EØS kan gis tillatelse av departementet til å yte
investeringstjenester i Norge gjennom filial. Slike foretak
kan i særlige tilfeller også gis tillatelse
til å yte tjenester i Norge direkte fra forretningssted
utenfor EØS.
(2) Foretaket kan gis tillatelse til å yte
tilknyttede tjenester som nevnt i § 2-1 annet ledd, jf. § 9-1,
dersom det kan drive tilsvarende virksomhet i sin hjemstat.
(3) Tillatelse etter første
og annet ledd kan kun gis foretak som har tillatelse til å yte
investeringstjenester og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten.
(4) § 9-3 første
og annet ledd gjelder tilsvarende for søknad
om tillatelse etter første ledd.
§ 9-26 Verdipapirhandellovens
anvendelse for utenlandske verdipapirforetak
(1) For foretak med hovedsete i annen EØS-stat
som yter investeringstjenester i Norge etter § 9-24,
gjelder følgende av lovens bestemmelser og forskrifter
fastsatt i medhold av disse:
For foretak med hovedsete i annen EØS-stat
som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial,
gjelder i tillegg §§ 10-11, 10-12, 10-13, 10-18,
10-19 og 10- 20 og forskrifter fastsatt i medhold av disse.
(2) For foretak med tillatelse etter § 9-25
gjelder bestemmelsene i denne lov, med unntak av:
1. § 9-10 dersom dette er bestemt
av Kredittilsynet og tilsvarende regler følger av hjemstatens
rett,
2. § 9-22 annet og tredje ledd, §§ 9-23
og 9-24, samt kapittel 16,
3. kapittel 15 dersom dette er bestemt av Kredittilsynet på bakgrunn
av tilsynsavtale med hjemstatens myndighet.
(3) Departementet kan gjøre unntak
fra denne paragraf der virksomheten er begrenset eller
der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser
fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat.
§ 9-27 Verdipapirhandellovens
anvendelse for norske verdipapirforetaks filial i utlandet
Departementet kan gjøre unntak fra § 10-4
for den virksomhet som drives i norske verdipapirforetaks
filial i utlandet. Unntak kan bare gjøres dersom
filialen er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten
og under forutsetning av at foretaket har betryggende sikkerhet
for oppgjøret. For tillitsvalgtes og ansattes handel for
egen regning med finansielle instrumenter gjelder § 8-1
tredje ledd.
Kapittel 10. Verdipapirforetaks virksomhet mv.
I. Generelle
bestemmelser
§ 10-1 Løpende
overensstemmelse med vilkår for tillatelse
Verdipapirforetak plikter å innrette
sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse
med reglene i kapittel 9 og de vilkår som er satt for tillatelsen,
samt å opplyse Kredittilsynet om vesentlige
endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen.
§ 10-2 Verdipapirforetaks
adgang til å drive annen næringsvirksomhet
(1) Verdipapirforetak kan utover det som følger
av § 9-1, § 9-6 eller tillatelse til å drive
finansieringsvirksomhet, ikke drive annen næringsvirksomhet
uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av
investeringstjenestevirksomheten.
(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra første ledd.
(3) Dersom dette svekker verdipapirforetakets
uavhengige stilling, kan verdipapirforetaket ikke:
1. ha ubegrenset ansvar i annet foretak,
2. ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirksomhet, eller
3. ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3
annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet
ledd.
§ 10-3 Ansattes
adgang til å drive næringsvirksomhet mv.
(1) Ansatte i verdipapirforetak som normalt
har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester må ikke
være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap
i foretak med finansielle instrumenter som er gjenstand for organisert
omsetning eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse
som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller
allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i slikt selskap.
(2) Kredittilsynet kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra bestemmelsen i første
ledd første punktum.
§ 10-4 Salg
av finansielle instrumenter verdipapirforetaket eller
kunden ikke eier
(1) Ved salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket ikke
eier, må foretaket ha tilgang til de finansielle instrumentene
slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet.
(2) Verdipapirforetak kan bare formidle
og utføre ordre om salg av finansielle instrumenter
kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til
de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering
på avtaletidspunktet.
§ 10-5
Lån av finansielle instrumenter
(1) Ved formidling av avtaler om lån
av finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket påse
at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Sikkerheten
skal minst tilsvare instrumentenes markedsverdi til enhver tid,
med tillegg av en marginsikkerhet etter nærmere
regler fastsatt av departementet.
(2) Kravet til sikkerhetsstillelse etter
første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket
låner ut finansielle instrumenter fra egen portefølje.
(3) Låneavtaler etter første
og annet ledd samt avtaler om verdipapirforetaks lån av
finansielle instrumenter skal være standardiserte.
§ 10-6
Verdipapirforetaks handel med derivater
(1) Ved formidling av og handel i finansielle
instrumenter som nevnt i § 2-2 første
ledd nr. 4, skal verdipapirforetak påse at det har betryggende
sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. Departementet
kan fastsette nærmere regler om sikkerhetsstillelse.
(2) Ved handel som foretas under medvirkning
av norsk eller utenlandsk oppgjørssentral som
driver virksomhet som nevnt i § 2-6, skal verdipapirforetak
påse at kunden stiller minst den samme sikkerheten som
den oppgjørssentralen krever.
(3) Første ledd gjelder
tilsvarende for verdipapirforetaks handel for egen regning.
§ 10-7 Handel
i finansielle instrumenter som er registrert i
et verdipapirregister
Verdipapirforetak skal registrere
handler med registrerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister
samme dag som avtale inngås.
§ 10-8
Clearingplikt
Verdipapirforetaks handel i derivater som er
notert på regulert marked, skal foretas under medvirkning
av oppgjørssentral som nevnt i § 13-1.
§ 10-9 Taushetsplikt
for verdipapirforetak og dets ansatte
(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse
i verdipapirforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet
får kjennskap til om andres forhold, med mindre
annet er bestemt i lov eller forskrifter gitt med
hjemmel i lov.
(2) Første ledd gjelder
tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket,
selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket.
II. Investorbeskyttelse
§ 10-10
Interessekonflikter
(1) Verdipapirforetak plikter å treffe alle
rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter mellom
foretaket og kundene og kundene imellom.
(2) Dersom tiltakene etter § 9-11
første ledd nr. 2 ikke er tilstrekkelig
til å sikre kundens interesser
på en betryggende måte, skal foretaket opplyse
kunden om mulige interessekonflikter. Verdipapirforetaket kan ikke
gjennomføre forretninger for kundens regning før
kunden har fått slike opplysninger.
(3) Departementet kan gi nærmere forskrifter
til gjennomføring av bestemmelsen her.
§ 10-11
God forretningsskikk
(1) Verdipapirforetak skal utøve
sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Foretaket skal
herunder påse at kundenes interesser
og markedets integritet ivaretas
på beste måte, og ellers oppfylle de
krav som følger av denne paragrafen, eller av
forskrifter gitt i medhold av denne paragrafen.
(2) Verdipapirforetaket skal gi kunder og potensielle kunder
relevante opplysninger i en forståelig
form om:
1. verdipapirforetaket og de tjenester
det yter,
2. finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier,
herunder hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet
med investeringer i de aktuelle instrumenter eller de
foreslåtte strategier,
3. handelssystemer og markedsplasser verdipapirforetaket
benytter,
4. omkostninger og gebyrer,
slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten av
og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle
instrumentene som tilbys, og således være
i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning.
(3) Verdipapirforetak skal påse at
all informasjon til kunder eller potensielle kunder er
korrekt, klar og ikke villedende. Markedsføringsinformasjon
skal tydelig angis som sådan.
(4) Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller
driver aktiv forvaltning, skal innhente nødvendige opplysninger
om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde,
samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål.
Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale
den investeringstjeneste og de finansielle instrumenter som egner
seg for vedkommende.
(5) Verdipapirforetak skal ved yting av andre
investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller
aktiv forvaltning, søke å innhente opplysninger
om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde. Foretakets
undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om
den påtenkte investeringstjenesten eller det
påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for vedkommende.
Hvis foretaket finner at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke
er hensiktsmessig, skal kunden advares om dette. Dersom kunden velger å ikke
gi de opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller han
gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare kunden om
at dette gjør det umulig for foretaket å vurdere hva
som er hensiktsmessig for kunden.
(6) Femte ledd gjelder ikke for verdipapirforetak
som yter investeringstjenester overfor kunde som utelukkende består
av mottak, formidling og utførelse av ordre, forutsatt
at følgende vilkår er oppfylt:
1. tjenestene må gjelde aksjer
opptatt til handel på et regulert marked eller
et tilsvarende marked i annet land, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner
eller andre gjeldsinstrumenter uten derivatelementer, UCITS eller
andre ikke-komplekse finansielle instrumenter,
2. tjenestene må ytes på kundens initiativ,
3. kunden må klart underrettes om at verdipapirforetaket ved
ytelsen av tjenesten ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten
av det leverte eller tilbudte instrument eller
tjenesteytelse, og at den investorbeskyttelse som denne plikten
medfører dermed ikke er til stede. Denne advarselen
kan gis i et standardisert format.
(7) Verdipapirforetak skal ha kunderegister
som omfatter de dokumenter som gir uttrykk for avtaleforholdet mellom
partene, herunder dokumenter som viser de betingelser som gjelder
for foretakets tjenesteyting overfor kunden.
Registeret over partenes avtalte rettigheter og plikter kan fremgå ved
henvisning til andre dokumenter eller til offentligrettslig
regulering.
(8) Verdipapirforetak skal ved sluttseddel eller
på annen måte straks gi kunden utfyllende
rapporter om de tjenester det har utført. I den grad det
er relevant skal rapporten omfatte omkostninger i forbindelse med
de transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført
for kundens regning. Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel.
(9) Før et verdipapirforetak gjør
forretninger med investor skal det opplyse om
hvilken dekning som gis under sikkerhetsstillelsen som nevnt i § 9-12.
(10) Ytelse av investeringstjenester kan bare
foretas fra fast forretningssted.
(11) Denne paragrafen og § 10-10 første
ledd andre punktum gjelder tilsvarende for foretakets
ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik
innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet
ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.
(12) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om de krav som stilles i denne paragrafen. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere krav til dokumentasjon av foretakets
investeringsrådgivning.
§ 10-12
Beste resultat ved utførelse av ordre
(1) Verdipapirforetaket skal ved utførelse
av kundeordre gjennomføre alle rimelige
tiltak for å oppnå et best mulig resultat for
deres kunder med hensyn til pris, kostnader, hurtighet,
sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrelse,
art og andre relevante forhold. Dersom kunden har gitt
spesifikke instruksjoner, skal ordre utføres i
tråd med disse.
(2) Verdipapirforetaket skal ha effektive systemer,
prosedyrer og ordninger for å sikre etterlevelse
av bestemmelsen i første ledd. Verdipapirforetaket
skal blant annet utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse
av kundeordre.
(3) Verdipapirforetakets retningslinjer skal
for hver type finansielt instrument foretaket handler
med, inneholde informasjon om de ulike markedsplasser som benyttes og
hvilke faktorer som bestemmer valget av markedsplass. Retningslinjene
skal i det minste omfatte de markedsplasser som vanligvis
gir det beste resultat ved utførelse av kundeordre.
(4) Før utførelse av kundeordre
skal verdipapirforetaket opplyse kundene om
foretakets retningslinjer og innhente deres samtykke til
disse. Dersom retningslinjene tillater at kundeordre utføres
utenfor et regulert marked eller multilateral handelsfasilitet,
skal kundene samtykke uttrykkelig til dette. Kundene skal opplyses
om alle viktige endringer i ordningene som nevnt i annet
ledd, herunder blant annet om viktige endringer i retningslinjene.
(5) Verdipapirforetaket skal kontrollere de
ordninger som er etablert i tråd med annet ledd
for å avdekke og utbedre eventuelle svakheter. Blant annet
skal verdipapirforetaket jevnlig evaluere hvorvidt
bruk av markedsplassene som nevnt i retningslinjene er egnet til å oppnå det
beste resultatet for deres kunder, eller
om det er behov for endringer.
(6) På kundens forespørsel
skal verdipapirforetaket kunne påvise at kundeordrene er
utført i tråd med foretakets retningslinjer.
(7) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om de krav som stilles i bestemmelsen her.
§ 10-13
Håndtering av kundeordre
(1) Verdipapirforetak skal etablere
prosedyrer og ordninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv
utførelse av kundeordre, vurdert i forhold til verdipapirforetakets øvrige
kundeordre og foretakets handel for egen regning. Prosedyrene og
ordningene skal legge til rette for utførelse av sammenlignbare
kundeordre i den rekkefølge som de er kommet inn.
(2) Dersom en kundeordre i aksjer notert på regulert marked
som angir pris og antall (limitordre), på grunn av markedsforholdene ikke
kan utføres umiddelbart og verdipapirforetaket ikke
har mottatt annen instruks fra kunden, skal foretaket straks treffe
foranstaltninger for raskest mulig utførelse ved å offentliggjøre
ordren på en måte som er tilgjengelig
for markedsaktørene. Plikten til offentliggjøring
anses oppfylt dersom ordren gjøres tilgjengelig på et
regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet.
(3) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om de krav som stilles i bestemmelsen her.
§ 10-14
Tjenesteyting overfor kvalifiserte
motparter
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte
tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd
nr. 1 til 3, kan bringe i stand eller inngå transaksjoner
med kvalifiserte motparter uten å overholde de krav som
stilles i § 10-11, § 10-12 eller § 10-13
første ledd i forbindelse med disse transaksjonene eller
tilknyttede tjenester som er direkte knyttet til disse transaksjonene.
(2) Følgende skal alltid regnes som
kvalifiserte motparter:
1. verdipapirforetak,
2. kredittinstitusjoner,
3. forsikringsselskap,
4. verdipapirfond og forvaltningsselskap for slike fond,
5. pensjonskasser og forvaltningsselskap for slike kasser,
6. andre finansinstitusjoner,
7. foretak som nevnt i § 9-2 annet ledd nr. 7 til
9,
8. offentlige myndigheter, inkludert sentralbanker og overnasjonale
organisasjoner.
(3) Kravene i § 10-11, § 10-12
og § 10-13 første ledd skal likevel
gjelde dersom en kvalifisert motpart anmoder om dette overfor verdipapirforetaket.
(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
til paragrafen, herunder utvide kretsen av kvalifiserte motparter, samt
fastsette særlige regler i forbindelse med utvidelsen.
§ 10-15
Tjenesteyting via annet verdipapirforetak
(1) Dersom et verdipapirforetak formidler instruksjoner
om å utføre investeringstjenester eller
tilknyttede tjenester på vegne av sine kunder
til et annet verdipapirforetak, kan det verdipapirforetaket som
mottar instruksjonene forholde seg til informasjonen som gis, uten å henvende
seg til kunden.
(2) Verdipapirforetaket som formidler instruksjonene forblir
i slike tilfeller ansvarlig for at informasjonen
er fullstendig og korrekt, og at eventuelle anbefalinger eller råd
er egnet for kunden og for øvrig i samsvar med § 10-11.
(3) Verdipapirforetaket som mottar instruksjonene, plikter å utføre
de aktuelle tjenester, basert på informasjon og råd
som nevnt i annet ledd, i samsvar med alle relevante bestemmelser
i kapittel 10.
§ 10-16
Tilknyttede agenter
(1) Verdipapirforetak kan benytte tilknyttede
agenter for å markedsføre sine tjenester,
skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter
og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester som
verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at verdipapirforetaket selv
har tillatelse til å yte slike tjenester. Virksomhet som
tilknyttet agent krever ikke tillatelse etter § 9-1. Agenten
kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak.
(2) Verdipapirforetaket er ansvarlig
for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets
vegne, og skal ved bruk av agent påse at verdipapirforetaket
fortsatt overholder sine plikter etter denne
loven. Verdipapirforetaket plikter å påse at tilknyttede
agenter alltid opplyser om agentforholdet ved kontakt med kunder eller
potensielle kunder. Opplysningene må minst omfatte verdipapirforetakets
identitet, de tjenester som tilbys i agentforholdet, samt at verdipapirforetaket
fullt ut er ansvarlig for agentens virksomhet.
Opplysningene skal gis skriftlig, eller over telefon med
lydopptak.
(3) Tilknyttede agenter skal registreres i
et offentlig tilgjengelig register. Registeret skal føres
av Kredittilsynet. Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede agenter
etablert i Norge, og om norske verdipapirforetaks tilknyttede
agenter etablert i annen EØS-stat hvor bruk av tilknyttede
agenter ikke er tillatt. Registrering i Norge
kan bare skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at
foretakets tilknyttede agent er egnet. Verdipapirforetak kan bare benytte
tilknyttede agenter som er registrert i Norge eller i
tilsvarende register i annen EØS-stat. Verdipapirforetak skal
melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende
forskrifter til paragrafen her. Departementet kan fastsette nærmere regler
om tilknyttede agenter og deres virksomhet.
III. Markedets
integritet og gjennomsiktighet
§ 10-17
Plikt til å foreta lydopptak
Etter nærmere regler fastsatt
av departementet plikter verdipapirforetak å:
1. foreta lydopptak i tilknytning til
yting av investeringstjenester og tilknyttede tjenester, samt
2. oppbevare lydopptak og annen type dokumentasjon
i tilknytning til slike tjenester.
§ 10-18
Rapportering av transaksjoner
(1) Verdipapirforetak skal så snart
som mulig, og ikke senere enn slutten av den påfølgende
arbeidsdag, rapportere til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet
utpeker, om transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked.
(2) Rapporten skal særskilt angi navn
og nummer som viser hvilke finansielle instrumenter som er kjøpt eller solgt,
antall, dato og tidspunkt for utførelse, pris,
samt identiteten til de involverte verdipapirforetakene.
(3) Rapporten kan sendes av verdipapirforetaket,
en tredjeperson som opptrer på vegne av verdipapirforetaket, et
system for kobling av ordre eller
et rapporteringssystem godkjent av Kredittilsynet, av det regulerte
marked eller av den multilaterale handelsfasiliteten hvor
transaksjonen ble gjennomført.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende
forskrifter om verdipapirforetaks rapportering etter paragrafen,
herunder hvem som skal sende og motta rapportene, samt gi ytterligere
krav til rapportens innhold. Departementet kan også utvide
rapporteringsplikten til å gjelde transaksjoner i finansielle
instrumenter som ikke er notert på regulert marked.
§ 10-19
Systematisk internalisering
(1) Verdipapirforetak som på en organisert,
regelmessig og systematisk måte handler med aksjer
for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor
et regulert marked eller multilateral handelsfasilitet
(systematisk internalisering) skal
1. publisere forpliktende kurser dersom
handelen skjer med likvide aksjer som er tatt opp til handel på et regulert
marked, eller
2. på forespørsel
oppgi kurser til kunder dersom handelen skjer med aksjer som er
tatt opp til handel på et regulert marked som ikke
er likvide.
(2) De kurser som stilles etter bestemmelsen
her skal reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje
kursen gjelder.
(3) Reglene i bestemmelsen her gjelder handel
opp til standard markedsstørrelse.
(4) Departementet kan gi nærmere forskrifter
om systematisk internalisering.
§ 10-20 Offentliggjøring
av informasjon om utførte transaksjoner
(1) Verdipapirforetak skal offentliggjøre
informasjon om utførte transaksjoner i aksjer notert på regulert
marked eller multilateral handelsfasilitet som er gjennomført utenfor
regulert marked eller multilateral handelsfasilitet. Offentliggjøringen
skal skje så tett opp til transaksjonen som mulig og på en måte
som er lett tilgjengelig for markedet.
(2) Ved offentliggjøringen skal det
minst opplyses om pris, volum og tidspunktet for transaksjonens
utførelse.
(3) Lov om regulerte markeder § 29
tredje ledd om utsatt offentliggjøring gjelder
tilsvarende.
(4) Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om verdipapirforetaks rapportering etter paragrafen her,
og kan utvide plikten etter første
ledd til å gjelde andre finansielle instrumenter
enn aksjer.
Kapittel 11. Drift av multilateral handelsfasilitet
§ 11-1 Handel
og gjennomføring av transaksjoner på multilateral
handelsfasilitet
(1) Den som driver multilateral handelsfasilitet,
skal i tillegg til å tilfredsstille kravene i § 9-11:
1. ha objektive handelsregler, herunder
objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordre,
2. ha regler om hvilke finansielle instrumenter som skal kunne
handles i systemet,
3. ha regler basert på objektive kriterier om tilgang
til systemet, jf. annet ledd,
4. i nødvendig grad påse at det finnes
tilstrekkelig offentlig informasjon til at en bruker kan foreta
en velfundert investeringsbeslutning, sett hen til type bruker
og type finansielt instrument,
5. tydelig informere sine brukere om deres
ansvar for oppgjør,
6. sørge for at det legges til rette for effektiv
og rettidig gjennomføring av oppgjør på multilateral
handelsfasilitet, og
7. umiddelbart etterkomme pålegg fra Kredittilsynet
om å suspendere eller stryke et finansielt instrument
fra handel, jf. § 15-7 syvende ledd.
(2) Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner
og andre kan gis tilgang til multilateral handelsfasilitet,
forutsatt at de har en forsvarlig kapital, formålstjenlig
organisasjon og tilstrekkelige tekniske systemer, og for øvrig
anses skikket til å delta i handelen i forhold til de forpliktelser
tilgangen innebærer.
(3) Kravene i §§ 10-11, 10-12
og 10-13 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes på multilateral
handelsfasilitet mellom personer som nevnt i annet ledd, eller mellom
slike personer og multilateral handelsfasilitet. Kravene i §§ 10-11,
10-12 og 10-13 gjelder imidlertid overfor nevnte personers kunder.
(4) Hvis et omsettelig verdipapir som er opptatt
til handel på et regulert marked, omsettes på en
multilateral handelsfasilitet uten utsteders samtykke, skal utstederen ikke underlegges
informasjonsforpliktelser som følge av omsetningen.
§ 11-2 Markedsovervåking
på multilateral handelsfasilitet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet,
skal etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer
en regelmessig overvåking av brukeres etterlevelse av fasilitetens egne
regler. Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal overvåke
transaksjoner i fasiliteten med sikte på å avdekke
brudd på relevante lover og regler, herunder reglene om
markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens egne regler
og rettsstridige handelsforhold.
(2) Den som driver en multilateral handelsfasilitet,
skal umiddelbart gi melding til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige
brudd på relevante lover og regler, herunder reglene om
markedsmisbruk i kapittel 3, fasilitetens egne regler
og rettsstridige handelsforhold.
(3) Den som driver en multilateral handelsfasilitet,
skal bistå Kredittilsynet ved mistanker om markedsmisbruk, jf.
kapittel 3. Bistanden skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om markedsovervåking
på multilaterale handelsfasiliteter.
§ 11-3 Offentliggjøring
av opplysninger om ordre mv. på multilateral
handelsfasilitet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet, skal
offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer
opptatt til handel på regulert marked, herunder ordredybde
på ulike prisnivåer, som legges inn i fasilitetens
handelssystem. Opplysningene skal offentliggjøres løpende
i løpet av handelsdagen på alminnelige forretningsmessige
vilkår.
(2) Kredittilsynet kan frita den som driver
en multilateral handelsfasilitet fra forpliktelsene i henhold til
første ledd.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om
ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre
finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert
marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter
annet ledd.
§ 11-4 Offentliggjøring
av opplysninger om handler på multilateral handelsfasilitet
(1) Den som driver en multilateral handelsfasilitet,
skal offentliggjøre pris, volum og tidspunkt for transaksjoner gjennomført
i fasiliteten i aksjer opptatt til handel på regulert marked.
Opplysningene skal offentliggjøres så raskt som
mulig etter gjennomføring av transaksjonene på alminnelige
forretningsmessige vilkår.
(2) Første ledd gjelder ikke
i den grad opplysningene offentliggjøres av et regulert
marked.
(3) Kredittilsynet kan gi den som driver en
multilateral handelsfasilitet adgang til å utsette offentliggjøring etter første
ledd.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om
handler, herunder at det skal gis opplysninger om andre
finansielle instrumenter enn aksjer opptatt til handel på regulert
marked, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter
tredje ledd.
DEL 4. VERDIPAPIROPPGJØRETKapittel 12. Generelle bestemmelser
§ 12-1
Utførelse av oppdrag
Investeringstjenester som nevnt i § 2-1
første ledd nr. 2 skal utføres i verdipapirforetakets
navn. Verdipapirforetaket er ansvarlig overfor
oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av
ordre det har utført. Verdipapirforetaket er ikke
ansvarlig overfor oppdragsgiveren dersom oppdragsgiveren
på forhånd har godkjent den annen part.
§ 12-2
Verdipapirforetakets sikkerhetsrett
(1) Verdipapirforetak har tilbakeholdsrett
i de finansielle instrumenter som det har kjøpt for oppdragsgiver,
for så vidt gjelder krav som springer ut av oppdraget.
(2) Betaler ikke oppdragsgiveren
innen tre dager etter oppgjørsfrist,
kan foretaket selge de finansielle instrumentene for oppdragsgiverens
regning til dekning av sine krav, med mindre
annet er avtalt.
(3) Dekningssalg som nevnt i annet ledd, skal
foretas til børskurs eller en kurs
som etter markedets stilling er rimelig.
§ 12-3
Alminnelige ugyldighetsregler
Ved kjøp eller salg av finansielle
instrumenter gjennom verdipapirforetak gjelder de alminnelige regler
om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom
kjøperen og selgeren.
§ 12-4
Innsigelse ved forsinkelse
Dersom en part ikke har oppfylt sine
plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen
part straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen
som grunnlag for å heve avtalen, med mindre
annet er avtalt.
Kapittel 13. Oppgjørssentral
§ 13-1 Vilkår
for å drive virksomhet som oppgjørssentral (clearingsentral)
(1) Oppgjørsvirksomhet kan bare
drives av oppgjørssentral med tillatelse fra departementet.
(2) Oppgjørssentral skal organiseres
som allmennaksjeselskap. Departementet kan gjøre unntak
fra denne bestemmelsen.
(3) Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten
skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel.
(4) Tillatelse etter første
ledd kan nektes dersom aksjeeier med betydelig
eierandel i oppgjørssentralen ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket. § 9-10 kommer til anvendelse ved endringer
i aksjeeierstrukturen.
(5) Oppgjørssentral skal ha en kontrollkomité valgt
av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen
skal føre tilsyn med sentralens virksomhet og
påse at den følger lover, forskrifter og vilkår,
samt vedtekter og vedtak truffet av selskapets besluttende organer.
Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen.
Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet.
(6) Departementet kan gi utenlandsk oppgjørssentral som
er gitt tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet
og er underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, tillatelse til å drive
oppgjørsvirksomhet i Norge uten hinder av reglene i
annet og femte ledd.
(7) Ingen kan eie mer enn 20 prosent av aksjekapitalen i
en oppgjørssentral. Departementet kan gjøre unntak
fra dette.
§ 13-2
Oppgjørssentrals kapital
(1) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig
kapital som er forsvarlig i forhold til den virksomhet som drives.
(2) Oppgjørssentral skal ha en ansvarlig
kapital på minst 50 millioner kroner. Departementet kan
fastsette hva som skal anses som ansvarlig kapital.
(3) Et beløp tilsvarende minst halvparten
av foretakets ansvarlige kapital skal til enhver tid bestå av
innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.
(4) Departementet kan gjøre unntak
fra reglene i første og annet ledd for oppgjørssentral
som driver begrenset virksomhet.
(5) Oppgjørssentral kan ikke
eie underliggende finansielle instrumenter eller finansielle
instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til,
med mindre det er påkrevet for organiseringen
av oppgjøret. Denne bestemmelse
gjelder ikke for obligasjoner utstedt av EØS-stat.
§ 13-3
Oppgjørssentrals virksomhet
(1) Oppgjørssentral skal organisere
oppgjøret mellom partene.
(2) Oppgjørssentral skal ha klare,
ikke-diskriminerende og objektive regler for deltakelse i oppgjørsordning.
(3) Oppgjørssentral kan bare
drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen
av oppgjørsvirksomheten. Kredittilsynet kan pålegge
oppgjørssentral å holde tilknyttet virksomhet
atskilt fra oppgjørsvirksomheten.
(4) Oppgjørssentral kan ikke
diskriminere utenlandske deltakere fra annen
EØS-stat med hensyn til deltakelse i oppgjørsordningen
mv.
(5) Oppgjørssentral har rett til å nekte
på berettiget kommersielt grunnlag, å gjøre ønskede
tjenester tilgjengelige.
§ 13-4
Beregning av sikkerhet
(1) Oppgjørssentral skal påse
at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler
sentralen trer inn i som part eller på annen måte
garanterer for oppfyllelse av. Oppgjørssentral skal løpende
beregne og kreve slik sikkerhet.
(2) Departementet kan ved forskrift eller
enkeltvedtak pålegge oppgjørssentralen å kreve
ytterligere sikkerhet og oppstille krav til hvem sikkerheten skal
stilles av, når dette anses påkrevet fordi sentralen ikke
anses å ha tilstrekkelig sikkerhet til oppfyllelse av sine
forpliktelser.
§ 13-5
Taushetsplikt
(1) Ansatte, tillitsmenn og andre
personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral
har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap
til om andres personlige eller forretningsmessige forhold,
med mindre noe annet er bestemt i lov eller
forskrift.
(2) Taushetsplikten etter første
ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og
andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral
utleverer opplysninger til regulert marked som er nødvendige
for at regulert marked skal kunne oppfylle sine plikter etter
lov om regulerte markeder § 27.
(3) Departementet kan gi nærmere regler
om utleveringsplikten etter denne paragrafen, herunder
om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene
kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne
kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
(4) Departementet kan fastsette at annet og
tredje ledd også skal gjelde i forhold
til regulert marked.
§ 13-6
Oppgjørsrepresentant mv.
(1) Deltakelse i oppgjørsordning på vegne
av kunder kan bare forestås av verdipapirforetak,
kredittinstitusjon eller
andre foretak som driver virksomhet som omfattes av § 2-1.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om norske
verdipapirforetak og regulerte markeders adgang til utenlandske
oppgjørssystemer.
Kapittel 14. Motregning av enkelte finansielle instrumenter
§ 14-1
Anvendelsesområdet
Dette kapittel gjelder varederivater, fremtidige
renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer,
rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta, kredittderivater,
og derivater nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5. Departementet
kan bestemme at dette kapittel også skal
gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter.
§ 14-2
Motregning
Skriftlig avtale mellom to parter
om at partenes forpliktelser etter avtaler som nevnt i § 14-1
skal motregnes til markedskurs løpende eller
ved mislighold, kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7-3
og 8-1.
§ 14-3
Sikkerhet stilt overfor oppgjørssentral
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 14-1,
som er stilt overfor en oppgjørssentral i samsvar med de
regler som gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter
dekningsloven § 5-7.
DEL 5. TILSYN, SANKSJONER MV.Kapittel 15. Tilsyn
§ 15-1
Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter
(1) Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter
og med overholdelse av lovgivningen om verdipapirhandelen forestås
av departementet.
(2) Tilsyn med verdipapirforetaks og oppgjørssentralers
virksomhet, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal
føres av Kredittilsynet. Departementet kan delegere Kredittilsynets
tilsyn med overholdelse av §§ 5-2 og 5-3 til regulert
marked.
(3) Kredittilsynet fører kontroll
med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap
og annen finansiell rapportering fra utstedere
av omsettelige verdipapirer som er eller søkes
notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med
lov eller forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter
om slik kontroll og tiltak for å sikre at det
blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke
er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet
kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter
dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette
ledd til regulert marked. Kontroll etter dette ledd føres
med den finansielle rapporteringen til utstedere som har Norge
som hjemstat.
(4) Dersom et regulert marked har grunn til å anta
at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt
i strid med god forretningsskikk eller for øvrig
handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.
§ 15-2
Opplysningsplikt
(1) Verdipapirforetak og oppgjørssentral
plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte
bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet.
Tilsvarende gjelder for verdipapirforetaks tilknyttede agenter. Foretaket
plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll
oppgaver og lydopptak i henhold til § 9-11 første ledd
nr. 7 og § 10-17 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.
(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører
risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke
vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det
oppstår andre forhold som kan innebære
stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks
gi melding til Kredittilsynet om dette.
(3) Et verdipapirforetak skal i det omfang
og på den måten Kredittilsynet bestemmer, melde
fra om transaksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand
for omsetning på et regulert marked innenfor
EØS-området og som er foretatt gjennom filial eller
ved grenseoverskridende
virksomhet i en annen EØS-stat.
(4) Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt
kreve å få de opplysninger det finner påkrevet
i sin kontrollvirksomhet fra et verdipapirregister på den
måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.
(5) Et foretak plikter å gi Kredittilsynet
de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre
om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumenter
som er utstedt av foretaket.
(6) Verdipapirforetak og regulerte markeders
revisor plikter på forespørsel å gi
Kredittilsynet opplysninger om foretakenes virksomhet.
(7) Utstedere som nevnt i § 15-1 tredje
ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi
Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som Kredittilsynet krever
til gjennomføring av kontroll etter § 15-1
tredje ledd. Utstedere som nevnt i § 15-1 tredje
ledd, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor
skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell
rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende
bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell
rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd
gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter
dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter
første punktum til regulert marked med tillatelse
som børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter
dette ledd skal oppfylles overfor regulert marked med tillatelse
som børs.
(8) Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom
på opplysningspliktens omfang og begrensninger.
§ 15-3 Opplysningsplikt
ved mistanke om innsidehandel mv.
(1) Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse
av kapittel 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11, eller
forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi
de opplysninger Kredittilsynet krever, herunder fremlegge dokumenter,
teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.
(2) Opplysningsplikten i første
ledd gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært
forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten
gjelder likevel uten hinder av:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers
påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og
avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke
offentlig regulering av ervervsvirksomhet,
2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9
for så vidt gjelder opplysninger om avtalebasert hemmelig
telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger
og elektronisk kommunikasjonsadresse, og
3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9
for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom
det er gitt fritak fra slik taushetsplikt. Departementet kan etter
anmodning fra Kredittilsynet gi slikt fritak. Ved vurderingen av
om fritak skal gis skal det blant annet legges vekt på hensynet
til taushetsplikten og sakens opplysning. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om Kredittilsynets og departementets
saksbehandling, klage og underretning til mistenkte og andre
som rammes av pålegget og beslutningen om fritak fra taushetsplikt,
herunder regler om utsatt underretning i unntakstilfelle.
(3) Opplysningene innhentet i medhold av denne
bestemmelsen kan bare brukes i den sak de er innhentet
for. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen
en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lydopptak.
Den som innkalles til avhør, har rett til å la
seg bistå av advokat.
(4) Denne bestemmelsen gjelder selv om det
er besluttet bevissikring etter § 15-5
og gis tilsvarende anvendelse der Kredittilsynet anmodes av annen
stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven,
om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke
om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.
(5) Enhver har rett til å nekte å svare
på spørsmål eller utlevere
dokumenter eller gjenstander når svaret eller
utleveringen vil kunne utsette vedkommende for straff eller straffelignende
sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre vedkommende kjent med
denne retten.
(6) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten
og krav til behandling av overskuddsinformasjon.
§ 15-4
Opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten
Tilbudsmyndigheten kan kreve opplysninger fra
verdipapirforetak, selskap og personer som kan ha betydning for
spørsmål som omfattes av kapittel 6. Ved tilsidesettelse
av opplysningsplikt gjelder § 17-1.
§ 15-5
Bevissikring
(1) For å søke etter
bevis kan Kredittilsynet, når det er rimelig grunn til å anta
at bestemmelse i kapittel 3, jf. forskrift
gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt, eller
det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelse
overfor annen stat, kreve:
1. å få adgang til
lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder hvor det
kan finnes bevis for overtredelse,
2. å få adgang til bolig dersom det er
særlig grunn til å anta at bevis oppbevares
der, og
3. å ta med ting, herunder kopi av dokumenter
og annen informasjon og teknisk lagret informasjon som kan ha betydning
som bevis for nærmere granskning, og å forsegle
forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller
teknisk lagringsmedium så lenge undersøkelsen varer
og dette anses nødvendig.
(2) Begjæring om adgang til bevissikring
fremsettes av Kredittilsynet for tingretten på det sted
hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse
ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen
retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller
beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke
oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200,
201 første ledd, §§ 117
til 120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel
26 og forvaltningsloven § 15 annet og tredje
ledd gjelder så langt de passer.
(3) Kredittilsynet kan kreve bistand av politiet
for å iverksette beslutning om bevissikring.
(4) Dersom det ikke er tid til å avvente
rettens beslutning, kan Kredittilsynet kreve at politiet
avstenger områder der bevisene kan
være, inntil rettens beslutning foreligger.
(5) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om bevissikring
og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 15-6
Kredittilsynets taushetsplikt
(1) Kredittilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder
personer som nevnt i kredittilsynsloven § 2 femte ledd,
har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7
første ledd.
(2) Gir kontrollen grunn til å anta
at noen er eller vil bli påført
tap som følge av at bestemmelser i lov eller
i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet
underrette vedkommende om forholdet.
§ 15-7
Pålegg mv.
(1) Kredittilsynet kan gi foretak som nevnt
i § 15-1 annet ledd pålegg om retting dersom foretaket
opptrer i strid med lov eller forskrift gitt
med hjemmel i lov. Pålegg om retting kan også gis
dersom verdipapirforetak opptrer i strid med interne retningslinjer
og instrukser som nevnt i § 9-11. Tilsvarende gjelder dersom
den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten i
oppgjørssentral eller verdipapirforetaks ledelse eller
styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i § 13-1 tredje ledd og §§ 9-8
annet ledd og 9-10.
(2) Første ledd gjelder
tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter
i annen EØS-stat om at et norsk verdipapirforetak har overtrådt
regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet
skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg
som blir gitt.
(3) Kredittilsynet kan forby verdipapirforetak å drive virksomhet
som ikke anses tilfredsstillende regulert i lov, forskrift
gitt med hjemmel i lov eller interne retningslinjer og
instrukser som nevnt i § 9-11, når virksomheten
kan påføre foretaket eller dets kunder
uforsvarlig stor risiko. Kredittilsynet kan også gi
pålegg om at slik virksomhet bare kan finne sted
på bestemte vilkår.
(4) Dersom en aksjeeier
med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket, eller en aksjeeier ikke
har gitt melding til Kredittilsynet etter § 9-10
annet eller tredje ledd, eller erverver
aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 9-10 fjerde
ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene
knyttet til aksjene ikke kan utøves, eller
at aksjene skal avhendes, etter fremgangsmåten
i lov om regulerte markeder § 35 fjerde ledd.
(5) Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle
opplysnings- og meldeplikt etter § 15-2 sjuende
ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(6) Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta
at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å bringe
handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert
tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen
til opphør.
(7) Kredittilsynet kan gi pålegg om
at handel i bestemte finansielle instrumenter
skal stoppes midlertidig eller permanent dersom særlige
grunner tilsier det.
§ 15-8
Klagenemnd
(1) Departementet kan i forskrift
fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter
bestemmelser gitt i medhold av § 15-1 tredje
ledd.
(2) Forvaltningsloven kommer til anvendelse
for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere
regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling
samt om klagenemndens sammensetning og virksomhet.
(3) Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første
ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på regulert marked etter
kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes
godtgjørelse.
(4) Det kan kreves gebyr for behandling av
klage som angitt i første ledd. Departementet
kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves,
om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
§ 15-9 Utveksling
av informasjon med andre tilsynsmyndigheter
(1) Kredittilsynet skal videreformidle rapporter
som er mottatt i henhold til § 10-18 til
1. andre EØS-staters
myndigheter, dersom disse er tilsynsmyndighet for det mest relevante
marked for de finansielle instrumentene som rapporteringen gjelder,
2. tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets hjemstat, med
mindre disse myndighetene ikke ønsker å motta slik
informasjon.
(2) Departementet kan gi forskrifter om utveksling
av informasjon etter denne paragrafen, samt om hva som skal
anses som det mest relevante marked etter første
ledd nr. 1.
Kapittel 16. Tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete
i annen EØS-stat
§ 16-1
Opplysningsplikt
(1) Kredittilsynet kan til statistisk bruk
pålegge verdipapirforetak som yter investeringstjenester
gjennom filial i henhold til § 9-24, å avgi rapporter
om sin virksomhet.
(2) Kredittilsynet kan kreve de opplysninger
fra verdipapirforetakene som nevnt i første ledd
som anses nødvendige for å kontrollere at de regler
som gjelder for virksomheten her i landet overholdes.
§ 16-2
Stedlig kontroll
(1) Etter forutgående melding
til Kredittilsynet kan vedkommende myndighet i verdipapirforetakets
hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet, foreta
stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 9-24. Etter
anmodning fra vedkommende myndighet i hjemstaten kan Kredittilsynet
foreta den nevnte kontroll.
(2) Første ledd er ikke
til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll
som anses nødvendig for å kontrollere at de regler
som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes.
§ 16-3
Pålegg om retting m.m.
(1) Kredittilsynet skal gi verdipapirforetak
som yter investeringstjenester i henhold til § 9-24 pålegg
om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet,
dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.
(2) Kredittilsynet kan treffe tiltak for å hindre
nye overtredelser dersom pålegg etter første
ledd ikke etterkommes.
(3) Før Kredittilsynet gir pålegg etter
første ledd, skal tilsynsmyndighetene i verdipapirforetakets
hjemstat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak
for å bringe det lovstridige forhold til opphør.
(4) Hvis det er nødvendig for å verne
interessene til investorer og andre som mottar tjenester
fra verdipapirforetaket, kan Kredittilsynet treffe nødvendige
tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.
(5) Dersom et foretak med hovedsete i annen
EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt,
skal Kredittilsynet treffe tiltak for å hindre
at foretaket fortsatt yter investeringstjenester her i landet.
Kapittel 17. Sanksjoner
§ 17-1
Daglig mulkt mv.
(1) Tilbudsmyndigheten kan ilegge foretaket eller
person som forsømmer sine plikter etter
kapittel 6, en daglig mulkt som påløper inntil
forholdet er rettet.
(2) Tilbudsmyndigheten fastsetter mulktens
størrelse. Mulkten tilfaller statskassen.
(3) Påløpt mulkt forfaller
til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg.
(4)Ved overtredelse av plikter etter
kapittel 7 eller forskrifter fastsatt i medhold av kapittel
7, kan prospektmyndigheten eller regulert marked som har
fått delegert myndighet etter § 7-8
sjette ledd, pålegge overtredelsesgebyr eller
daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av
departementet.
§ 17-2
Vinningsavståelse
(1) Dersom det er oppnådd vinning
ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 3-3
første ledd, 3-4, 3-6, 3-7, 3-8, 3-9, 3-10, 8-2
til 8-6, 9-5, 10-2, 10- 3, 10-4 første ledd,
10-8 første ledd eller 10-11, jf. forskrifter
gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er tilfalt,
pålegges helt eller delvis å avstå denne.
Dette gjelder også når den som vinningen
tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen
av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet
skjønnsmessig.
(2) Dersom vinningen er tilfalt et selskap
som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og
morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært
for beløpet.
(3) Kredittilsynet kan beslutte vinningsavståelse etter denne
paragraf. Beslutning om vinningsavståelse anses ikke
som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vinningsavståelsen
skal ha frist for vedtakelse på inntil to måneder.
Vedtatt vinningsavståelse er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom vinningsavståelsen ikke vedtas, kan Kredittilsynet
innen tre måneder etter utløpet
av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der
vedkommende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmåten
for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke
nødvendig.
(4) Det skal gjøres fradrag i kravet
om vinningsavståelse for beløp som den ansvarlige
ved dom blir tilpliktet å betale tilbake til den skadelidte.
Det samme gjelder hvis vedkommende på forhånd
har foretatt slik tilbakebetaling og godtgjør at tilbakebetaling
har funnet sted. Dersom dom som nevnt i første
punktum avsies etter at vinning er avstått, og
den ansvarlige ikke har midler til å dekke kravet,
skal den avståtte vinning tilbakeføres til skadelidte
i den grad det er nødvendig for å betale det i
dommen fastsatte beløp.
(5) Kravet om vinningsavståelse foreldes etter
ti år. For øvrig får reglene i lov 18.
mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
anvendelse så langt de passer.
(6) Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker,
skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas
med som inndragningskrav etter straffeloven § 34.
§ 17-3
Straff
(1) Med bøter eller fengsel
inntil seks år, straffes den som forsettlig eller
uaktsomt overtrer § 3-3 første ledd eller § 3-8,
jf. forskrift gitt i medhold av denne.
(2) Med bøter eller fengsel
inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller
uaktsomt:
1. overtrer §§ 3-4,
3-5, 3-7, 3-11, 4-1, 7-2, 7-3, 7-7, 7-10, 8-1 til 8-7, 9-1, 9-6,
9-11 første ledd nr. 7,
10-2 til 10-9, 10-17, 10-18, 13-1 første
ledd, 13-5, 15-2 eller 15-3, jf. forskrifter gitt i medhold
av disse bestemmelsene,
2. overtrer § 3-6 dersom det foreligger
innsideinformasjon i foretaket,
3. gir villedende eller uriktige opplysninger
i prospekt, annonser mv. som nevnt i § 7-13 og § 7-15,
4. overtrer plikten i § 9-11 tredje og
fjerde ledd til å oppbevare finansielle instrumenter og
midler som tilhører investoren atskilt fra foretakets,
5. unnlater å etterkomme krav etter § 15-5 eller
pålegg etter § 15-7, eller
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-9, § 3-10 eller § 10-11,
jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
(3) Med bøter straffes den som grovt eller
gjentatte ganger forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-2 eller § 4-3 annet
ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse, eller den som
forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-3 første,
tredje eller fjerde ledd, jf. forskrifter gitt
i medhold av disse.
(4) Medvirkning straffes på samme
måte. Overtredelse av annet og tredje ledd er
forseelse uten hensyn til straffens størrelse.
(5) Påtale finner sted bare
når allmenne hensyn krever det.
§ 17-4.
Overtredelsesgebyr
(1) Ved forsettlig eller uaktsom
overtredelse av § 4-2 eller § 4-3 annet
ledd eller forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene,
kan Kredittilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Medvirkning kan sanksjoneres
på samme måte. Det samme gjelder forsøkshandlinger,
jf. straffeloven §§ 49 og 50.
(2) Kredittilsynet kan ilegge foretak som nevnt
i § 15-1 tredje ledd, overtredelsesgebyr dersom
foretakets finansielle rapportering ikke er i samsvar
med lov eller forskrift når overtredelsen
har skjedd forsettlig eller uaktsomt. Klage over slikt
vedtak følger reglene i § 15-8.
(3) Ved forsettlig eller uaktsom
overtredelse av bestemmelsene i §§ 5-2 eller
5-3, kan Kredittilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Første
ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Dersom
Kredittilsynets myndighet til å føre tilsyn med
overholdelsen av §§ 5-2 og 5-3 er delegert til
regulert marked i henhold til § 15-1 annet ledd, kan vedkommende
regulerte marked ilegge overtredelsesgebyr etter dette
ledd. Klage over vedtak av regulert marked følger regler
i lov om regulerte markeder § 41.
(4) Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter
første ledd skal det særlig legges vekt
på overtredelsens omfang og virkninger, samt graden av
utvist skyld. Overtredelsesgebyr tilfaller statskassen.
(5) Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg.
(6) Søksmål mot vedtak etter
denne bestemmelsen kan ikke reises før vedkommende
part har benyttet klageretten og klagen er avgjort av klageinstansen.
Søksmål skal likevel i alle
tilfelle kunne reises når det er gått seks måneder fra
det tidspunkt erklæringen om klage første
gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse
fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke
foreligger.
DEL 6. IKRAFTTREDELSE, OVERGANGSREGLER
OG ENDRINGER I ANDRE LOVERKapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 18-1
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid. Kongen kan fastsette virkningstidspunkt for bestemmelsene
i lovens §§ 5-5 og 5-6.
§ 18-2
Overgangsregler
(1) Tillatelser etter lov 19. juni
1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 6-1, § 7-1 og § 8-2
videreføres. Foretak med slike tillatelser må innrette
sin virksomhet etter nærmere regler fastsatt
i forskrift.
(2) § 6-6 første
ledd gjelder ikke for aksjeeier som
ved denne lovs ikrafttredelse falt inn under unntaket i lov 19. juni
1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 4-6 annet ledd nr. 2
og som etter børsnotering uavbrutt har eid aksjer som
representerer mer enn 40 prosent av stemmene.
(3) § 6-6 annet ledd gjelder for aksjeeier
som passerer tilbudspliktgrensene etter lovens ikrafttredelse. § 6-6
annet ledd gjelder likevel for
1. den som eier aksjer som
representerer mellom 1/3 og 40
prosent av stemmene i selskapet ved lovens ikrafttredelse,
2. den som før lovens ikrafttredelse har passert
tilbudspliktgrensen på 40 prosent på en måte
som ikke utløser tilbudsplikt og derfor ikke
har fremsatt pliktig tilbud,
3. den som per 1. desember 1997 eide aksjer som
representerer mellom 40 og 45 prosent av stemmene, og som
uavbrutt har eid aksjer som representerer mer enn 40 prosent av
stemmene frem til lovens ikrafttredelse uten å fremme tilbud
i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette ytterligere overgangsregler.
(5) Forskrifter gitt i medhold av lov 19. juni
1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
gjelder inntil noe annet er bestemt også etter
at loven her har trådt i kraft.
Kapittel 19. Endringer i andre lover
§ 19-1
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
Straff etter denne paragraf kommer ikke
til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 3-8.
§ 1 første
ledd nr. 10 skal lyde:
§ 7 første
ledd første punktum skal lyde:
Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder personer som nevnt i § 2 femte
ledd, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de
får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold.
§ 7 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse
og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor
Norges Bank, andre EØS-staters sentralbanker eller
tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1
første ledd nr. 1-6, nr. 10 eller
nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond.
For tillits- og tjenestemenns handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1
til 8-7.
For tillits- og tjenestemenns handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1
til 8-7.
Vitner som har taushetsplikt etter
sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18,
forsikringsloven § 1-6, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14,
verdipapirhandelloven § 10-9 eller
verdipapirregisterloven § 8-1, plikter å gi forklaring
til politiet om forhold som omfattes av taushetsplikten eller
taushetsplikt etter avtale.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6
Tilknyttede agenter
Forvaltningsselskap kan
benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine
tjenester samt formidle ordre om andeler i verdipapirfond.
Slik virksomhet krever ikke tillatelse etter
verdipapirhandelloven § 9- 1. Bestemmelsene gitt i eller
i medhold av verdipapirhandelloven § 10-16 annet til fjerde
ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 2-1 annet til fjerde
ledd skal lyde:
Selskap med tillatelse etter første
ledd kan i tillegg gis tillatelse til å drive slik virksomhet
som beskrevet i verdipapirhandelloven§ 2-1 første
ledd nr. 4. For slik virksomhet gjelder
bestemmelsene i loven her med forskrifter. Departementet
kan i forskrift fastsette at lov om verdipapirhandel med
forskrifter også skal gjelde slik virksomhet
og for virksomhet som nevnt i fjerde ledd nr. 1.
Departementet kan stille vilkår for
tillatelsen. Dersom hensynet til andelseierne eller allmenne
interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten
i særlige tilfelle stille nye vilkår eller
endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse
til å drive verdipapirfondsforvaltning.
Selskap med tillatelse etter både
første og annet ledd kan etter melding
til Kredittilsynet yte følgende tilleggstjenester:
§ 4-5 første
ledd nr. l skal lyde:
§ 6-8 skal lyde:
Salg av nyutstedte andeler kan bare
forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte
tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første
ledd nr. 1.
§ 2-19 fjerde ledd skal
lyde:
Utdeling av aksjer etter tredje
ledd bokstav a skal skje på grunnlag av kundeforholdet.
I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer under
en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for
aksjer. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av
aksjer. Reglene i verdipapirhandelloven kapittel 7 om
prospektkrav ved offentlige tilbud kommer til anvendelse.
§ 3-14a. skal lyde:
§ 3-14a. Tillitsmenns
og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1
til 8-7.
Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som
nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2
annetledd og i finansielle instrumenter
som er registrert i et verdipapirregister, skjer ved
salg av formuesgodet gjennom medhjelper.
§ 4-25 nytt syvende ledd
skal lyde:
(7) Ved tvungen innløsning
i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud etter
verdipapirhandelloven kapittel 6 gjelder det særlige regler
i verdipapirhandelloven § 6-22.
§ 5-10 nytt fjerde ledd
skal lyde:
For selskaper som omfattes
av verdipapirhandelloven § 5-4, gjelder i tillegg kravene
i verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje
ledd.
§ 1-2 skal lyde:
Som verdipapiroppgjørssystem regnes
systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller
overføring av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2.
§ 4-4 annet ledd skal
lyde:
Dersom finansielle instrumenter som nevnt i
verdipapirhandelloven § 2-2 er
stilt som sikkerhet etter første ledd,
og retten til de finansielle instrumentene er registrert i
et register, en konto eller i et verdipapirregister i
en EØS-stat, skal lovgivningen i dette landet være
bestemmende for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen.
Andre finansielle instrumenter som
nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 kan
innføres i et verdipapirregister, med de rettsvirkninger
som følger av denne lov.
§ 3-1 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Stemmerett som kan utøves av nærstående
som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-5,
skal regnes med her og i forhold til prosentangivelsene nevnt i
første ledd.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Tillitsmenns og
ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven§§ 8-1 til 8-7.
14. I lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell
sikkerhetsstillelse skal § 1 tredje ledd bokstav
d lyde:
d) avregningssentraler og sentrale motparter, oppgjørssentraler
og lignende lovregulerte institusjoner som handler med finansielle
instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2
første ledd nr. 4, eller juridiske
personer som handler i egenskap av formuesforvalter eller etter
fullmakt fra en eller flere personer, for eksempel
tillitsmenn for obligasjonseiere i obligasjonsmarkedet eller
spesialforetak opprettet i forbindelse med verdipapirisering.
15. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet (forsikringsloven) skal § 1-7
lyde:
§ 1-7. Tillitsmenns
og ansattes handel med finansielle instrumenter
For tillitsmenns og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder verdipapirhandelloven §§ 8-1
til 8-7.
B.
Lov
om regulerte markeder (børsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1
Lovens formål
Lovens formål er å legge
til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for
finansielle instrumenter.
§ 2
Lovens virkeområde
(1) Loven gjelder virksomhet som regulert marked
i Norge. Lovens kapittel 6 gjelder kun for regulerte markeder som
er børser.
(2) Loven gjelder også virksomhet
som norsk regulert marked driver i utlandet gjennom filial eller
ved grenseoverskridende
virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet.
(3) Kongen gir forskrift om lovens
anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen, og kan fastsette
særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 3
Definisjoner mv.
(1) Med regulert marked menes foretak med tillatelse etter § 4
som beslutter opptak til handel av finansielle instrumenter på markedet,
og som organiserer eller driver et multilateralt system
som legger til rette for regelmessig omsetning av noterte instrumenter
i samsvar med lov, forskrift og objektive handelsregler
fastsatt av markedet selv.
(2) Med børs menes regulert marked
med særskilt tillatelse etter § 33.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om hva som menes med regulert marked, samt organiseringen og
driften av regulert marked.
Kapittel 2. Krav om tillatelse mv.
§ 4 Tillatelse
til å drive virksomhet som regulert marked
(1) Virksomhet som regulert marked kan bare
drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.
(2) Foretak som ikke har tillatelse
som regulert marked etter denne lov kan ikke
benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg
til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom
bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter
denne loven.
§ 5
Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse
(1) Departementet kan gi tillatelse som regulert
marked til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad om
tillatelse som regulert marked skal inneholde
Utkast til regler og forretningsvilkår
i henhold til § 22 tredje ledd skal vedlegges
søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
(2) Vedtak om tillatelse skal meddeles søker
snarest mulig og senest seks måneder etter at
søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke
inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
§ 6
Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse
(1) Tillatelse etter § 5
bortfaller dersom regulert marked kommer under konkursbehandling eller
tvangsakkord.
(2) Departementet kan helt eller
delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller
tilbakekalle tillatelse for regulert marked dersom:
a) foretaket ikke gjør
bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig
avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive
virksomhet som regulert marked i mer enn seks måneder,
b) foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av
uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
c) foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår
som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig
kapital og likviditet,
d) foretaket alvorlig eller systematisk overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
e) mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte
at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller
f) foretaket ikke etterkommer pålegg
gitt i medhold av § 47 eller lov 7.
desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel mv. § 4 første ledd
nr. 7.
§ 7
Sammenslåing og deling av regulert marked mv.
Vedtak om sammenslåing og deling av
regulert marked skal meddeles departementet minst tre måneder
før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder
ved avhendelse av en vesentlig del av regulert markeds konsesjonspliktige virksomhet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige
virksomheten. Departementet kan innen tre måneder fra
melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse,
sette vilkår for gjennomføring av transaksjonen eller
endre konsesjonen.
§ 8
Virksomhet i utlandet
Norsk regulert marked som skal utøve
virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial,
skal ha tillatelse fra departementet.
Kapittel 3. Organisasjonsform, organer mv.
§ 9
Organisasjonsform
Regulert marked skal være
organisert som allmennaksjeselskap.
§ 10
Styre og ledelse
(1) Regulert marked skal ha et styre med minst
fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være
medlem av styret.
(2) Styremedlemmer, daglig leder
og andre som faktisk deltar i ledelsen av regulert marked
skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført
en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist
utilbørlig atferd som gir grunn til å anta
at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas
på forsvarlig måte.
(3) Regulert marked skal gi Kredittilsynet
melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte
av daglig leder eller andre som faktisk
deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal så vidt
mulig gis på forhånd, og skal inneholde nødvendige
opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller
stilling i annen virksomhet.
(4) Kredittilsynet kan gi pålegg om
at endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan
antas å medføre at vilkårene i første
og annet ledd ikke vil oppfylles.
§ 11
Internkontroll
(1) Styret skal fastsette retningslinjer for
internkontroll, og skal forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres
og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar
med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan
gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll.
(2) Daglig leder skal sørge
for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold
til lov og forskrifter samt styrets retningslinjer og pålegg.
§ 12
Revisor
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om revisors arbeidsoppgaver i regulert marked.
§ 13
Organisatoriske krav
Regulert marked skal fastsette interne regler
og treffe nødvendige tiltak som til enhver tid sikrer:
a) identifisering og håndtering
av interessekonflikter mellom det regulerte markedet eller
dets eiere på den ene siden og markedets oppgaver og funksjoner
på den annen,
b) identifisering og håndtering av signifikante
risikoer som virksomheten utsettes for,
c) gjennomsiktige og faste handelsregler og prosedyrer i henhold
til § 24, herunder etablering av objektive kriterier for
effektiv gjennomføring av ordre,
d) at markedet har systemer for en forsvarlig drift av det tekniske
systemet, herunder effektive ordninger i tilfelle av teknisk avbrudd
(reserveløsninger), og
e) at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring
av transaksjoner.
§ 14
Taushetsplikt
(1) Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved regulert
marked plikter å hindre at noen får
adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite
om andres forretningsmessige eller personlige forhold
med mindre annet følger av denne eller
annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre
bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller
ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene
i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får
tilsvarende anvendelse.
(2) Taushetsplikten gjelder også etter
at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.
(3) Taushetsplikt etter første
og annet ledd i denne bestemmelse
er ikke til hinder for at opplysninger gis tilsynsmyndighetene.
(4) Departementet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor
annet regulert marked, verdipapirregister, oppgjørssentral,
og utenlandske tilsynsmyndigheter.
§ 15
Habilitetsregler
(1) Tillitsvalgte og ansatte ved regulert marked
må ikke delta i behandlingen eller
avgjørelsen av spørsmål som har slik
særlig betydning for egen del eller for noen
nærstående at vedkommende må anses
for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse i
saken. Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen eller
avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk
særinteresse for selskap, forening eller
annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende
er knyttet til.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette begrensninger i ansattes og tillitsvalgtes adgang til å ha
styreverv eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter
er opptatt til notering og handel på vedkommende regulerte marked.
Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte
og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som
regulert marked.
§ 16
Adgangen til å eie finansielle instrumenter m.m.
(1) Regulert marked kan ikke eie
finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på vedkommende
marked, eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner
og sertifikater utstedt av en EØS-stat.
(2) Ansatte i regulert marked kan bare
erverve eller avhende finansielle instrumenter i den utstrekning
det følger av forskrift fastsatt av departementet.
Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger
i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner.
Departementet kan fastsette forskrift om at ansatte og
tillitsvalgte skal melde egne handler og handler foretatt
av nærstående til det regulerte markedet eller
Kredittilsynet. Reglene i annet og tredje punktum gjelder
tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår
i samme konsern som regulert marked.
Kapittel 4. Eier- og kapitalforhold mv.
§ 17.
Eierkontroll
(1) Erverv av betydelig eierandel
i regulert marked kan bare gjennomføres etter
at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.
(2) Med betydelig eierandel
menes direkte eller indirekte eierandel
som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene, eller som på annen måte
gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse
over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne
aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiere
som nevnt i § 18.
(3) Kredittilsynet skal innen tre
måneder fra den dag melding som nevnt i første
ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke
anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket.
(4) Ved avhendelse av eierandel
som medfører at eierandelens størrelse kommer
under grensene som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til
Kredittilsynet.
§ 18
Konsolidering
(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer
regnes i forhold til reglene i § 17 de aksjer som eies eller
overtas av aksjeeiernes nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-5.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles
med egne aksjer etter reglene i første
ledd.
§ 19 Opptak
til notering av finansielle instrumenter utstedt av regulert marked
(1) Regulert marked kan ikke oppta
til notering omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet, eller finansielle
instrumenter knyttet til slike.
(2) Departementet kan gi samtykke til at et
regulert marked opptar til notering omsettelige verdipapirer som er
utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende
marked eller finansielle instrumenter knyttet til slike.
Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at
slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet,
samt at foretaket skal ha opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.
(3) Departementet kan gi nærmere regler
om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt
opptak, om løpende notering og om tilsyn med utsteder og
det regulerte markedet.
§ 20
Krav til ansvarlig kapital
(1) Regulert marked skal til enhver tid ha
en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra
risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
(2) Ved vurderingen av foretakets risiko skal
det blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell
risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet
er eksponert for.
(3) Departementet kan gi nærmere regler
om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav
til ansvarlig kapital.
§ 21
Likviditetskrav
Regulert marked skal ha en beholdning av likvide
midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende
ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi nærmere
regler om beregning av likvide midler og om hva som kan anses som
betryggende beholdning.
Kapittel 5. Virksomhetsregler
§ 22
Generelle krav til virksomheten
(1) Regulert marked skal drive sin virksomhet
med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet
og likebehandling av aktører samt for å sikre
at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler
de noterte instrumentenes markedsverdi.
(2) Regulert marked skal ha de systemer for
gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet,
informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige
i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
(3) Regulert marked skal sende sine
regler og forretningsvilkår, og endringer i disse, til
Kredittilsynet. Kredittilsynet kan kreve reglene eller
forretningsvilkårene endret dersom de ikke
oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette
frist for innsending av endring og tillegg i regler og
forretningsvilkår før endringen eller
tillegget settes i verk.
§ 23
Virksomhetsbegrensninger
(1) Regulert marked kan i tillegg til virksomhet
som regulert marked bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng
med markedsplassvirksomhet og som ikke svekker tilliten
til markedsplassens integritet og
uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle
om vilkårene i første punktum er oppfylt.
(2) Dersom et regulert marked driver oppgjørsvirksomhet etter
verdipapirhandelloven kapittel 13, må virksomheten drives
i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller
enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første
punktum.
(3) Kredittilsynet kan pålegge regulert
marked som driver annen virksomhet, å drive denne i et
eget foretak.
§ 24 Opptak
til og handel av finansielle instrumenter mv.
(1) Regulert marked skal ha regler om opptak
av finansielle instrumenter til handel.
(2) Regler fastsatt i medhold av første
ledd, skal sørge for at finansielle instrumenter kan handles
på en redelig, velordnet og effektiv måte, samt
at omsettelige verdipapirer etter verdipapirhandelloven § 2-2
annet ledd er fritt omsettelige. Ved opptak av derivater til handel
skal reglene sørge for at derivatkontraktene er utformet
på en slik måte at de legger til rette
for en velordnet prisdannelse og effektive oppgjørsbetingelser.
(3) Regulert marked skal være
innrettet på en slik måte at det påser
at utstedere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel,
oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven
kapittel 5 og 7.
(4) Regulert marked skal være
innrettet på en slik måte at det letter
medlemmenes tilgang til opplysninger som offentliggjøres
i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 5 og 7.
(5) Regulert marked skal være
innrettet slik at det regelmessig påser at vilkårene
for opptak til handel av finansielle instrumenter oppfylles.
(6) Regulert marked kan uten utsteders samtykke
ta opp til handel omsettelige verdipapirer som allerede er tatt
opp til handel på et annet regulert marked, forutsatt at reglene
i verdipapirhandelloven kapittel 7 oppfylles. Utstederen skal gis
melding av det regulerte markedet om at opptak til handel finner
sted. Utstederen skal ikke underlegges informasjonsforpliktelser
som følge av opptaket.
(7) Regulert marked kan kreve at utsteder av
finansielle instrumenter som er eller søkes tatt
opp til handel, utstederes tillitsvalgte og ansatte uten hinder
av taushetsplikt gir regulert marked de opplysninger som er nødvendig
for at markedet skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter.
Første punktum gjelder tilsvarende for annen
person som har søkt om opptak til handel av finansielle
instrumenter.
(8) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om opptak av finansielle
instrumenter til handel, herunder om utstederes rettigheter og plikter
som følge av opptaket.
§ 25
Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter
(1) Regulert marked kan suspendere eller
stryke et finansielt instrument hvis det ikke lenger tilfredsstiller
det regulerte markedets vilkår eller regler eller
særlige grunner for øvrig tilsier det. Regulert
marked kan likevel ikke suspendere eller
stryke et finansielt instrument hvis dette kan ventes å medføre
vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller
markedets oppgaver og funksjon.
(2) Regulert marked som suspenderer eller
stryker et finansielt instrument fra handel, skal umiddelbart offentliggjøre
og gi Kredittilsynet opplysninger om dette.
(3) Kredittilsynet kan beslutte at et regulert
marked skal suspendere eller stryke et finansielt instrument
i medhold av første ledd hvis det ikke
lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak til handel eller
særlige grunner for øvrig tilsier det.
(4) Departementet kan gi nærmere regler
om suspensjon og strykning av finansielle instrumenter.
§ 26
Medlemskap i regulert marked
(1) Regulert marked skal ha ikke-diskriminerende
regler basert på objektive kriterier om medlemskap
og tilgang til markedet.
(2) Reglene som nevnt i første
ledd, skal beskrive et medlems forpliktelser
som følger av:
a) reguleringen av og virksomheten til
det regulerte markedet,
b) handelsreglene til markedet,
c) profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirforetak eller
kredittinstitusjoner som deltar på markedet,
d) vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke
er verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner etter
tredje ledd, og
e) regler og prosedyrer for oppgjør av transaksjoner
som gjelder på markedet.
(3) Regulert marked kan oppta verdipapirforetak
og kredittinstitusjoner som medlem. Medlemmet skal ha en forsvarlig
kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske
systemer og for øvrig anses skikket til å delta i
handelen i forhold til de forpliktelser medlemskapet innebærer.
Regulert marked kan også oppta andre
juridiske og fysiske personer som medlem, såfremt denne
personen:
a) anses egnet,
b) har tilstrekkelig kompetanse knyttet til handel og transaksjoner,
c) har, der hvor det er relevant, tilstrekkelige organisatoriske
foranstaltninger, og
d) har nødvendige finansielle ressurser i forhold
til den stilling personen legger opp til å ha i markedet.
(4) Kravene i verdipapirhandelloven §§ 10-11,
10-12 og 10-13 gjelder ikke for transaksjoner som sluttes mellom
medlemmer i et regulert marked. Kravene i verdipapirhandelloven §§ 10-11,
10-12 og 10- 13 gjelder imidlertid overfor medlemmers kunder.
(5) Regulert marked skal gi foretak med hovedkontor
i annen EØS-stat og som har tillatelse til å yte
investeringstjenester, adgang til medlemskap
på like vilkår som andre medlemmer.
(6) Regulert marked skal gi Kredittilsynet
melding hvis det har til hensikt å etablere ordninger
i annen EØS-stat som kan lette fjernmedlemmers adgang til
og mulighet for å handle på markedet. Kredittilsynet
skal innen én måned gi opplysningene
til tilsynsmyndigheten i den andre EØS-staten.
(7) Medlem på regulert marked samt
tillitsvalgte og ansatte hos medlem er uten hinder av taushetsplikt
forpliktet til å gi vedkommende regulerte marked de opplysninger
som er nødvendig for at markedet skal kunne oppfylle sine
plikter etter denne lov og annen lovgivning.
(8) Departementet kan fastsette nærmere
regler om vilkår for medlemskap og
medlemmers forpliktelser.
§ 27
Markedsovervåking
(1) Regulert marked skal etablere
effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåking
av medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Regulerte
markeder skal overvåke transaksjoner på markedet med
sikte på å avdekke brudd på relevante
lover og regler, markedets egne regler og rettsstridige
handelsforhold.
(2) Regulert marked skal umiddelbart gi melding
til Kredittilsynet ved mistanke om vesentlige brudd på relevante
lover og regler, markedets egne regler og rettsstridige
handelsforhold.
(3) Regulert marked kan kreve at verdipapirregister
og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike
opplysninger som er nødvendige for at markedet skal kunne oppfylle sine
plikter etter første og annet ledd. Opplysningene
kan ikke benyttes til andre formål.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om markedsovervåkingen.
Departementet kan videre fastsette nærmere regler om opplysningsplikten etter
tredje ledd, herunder om innskrenkninger i opplysningsplikten
og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om
og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader
ved utlevering av opplysninger.
§ 28
Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.
(1) Regulert marked skal offentliggjøre
kjøps- og salgstilbud i aksjer, herunder ordredybde på ulike
prisnivåer, som legges inn i markedets handelssystem. Opplysningene
skal på alminnelige forretningsmessige vilkår
offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen.
Regulert marked skal fastsette regler om offentliggjøring
av opplysninger om ordre mv.
(2) Regulert marked kan på alminnelige
forretningsmessige vilkår og ikke-diskriminerende basis
gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10-19, tilgang
til de ordningene som benyttes for offentliggjøring av
opplysningene nevnt i første ledd.
(3) Kredittilsynet kan frita regulert marked
fra forpliktelsene i henhold til første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om
ordre mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre
finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter tredje
ledd.
§ 29 Offentliggjøring
av opplysninger om handler mv.
(1) Regulert marked skal offentliggjøre
pris, volum og tidspunkt for transaksjoner i aksjer opptatt til
handel på vedkommende marked. Opplysningene skal på alminnelige
forretningsmessige vilkår offentliggjøres så raskt
som mulig etter gjennomføring av transaksjonene.
Regulert marked skal fastsette regler om offentliggjøring
av opplysninger om handler mv.
(2) Regulert marked kan på alminnelige
forretningsmessige vilkår og ikke-diskriminerende basis
gi verdipapirforetak som omfattes av verdipapirhandelloven § 10-19,
tilgang til de ordningene som benyttes for offentliggjøring
av opplysningene nevnt i første ledd.
(3) Kredittilsynet kan gi regulert marked adgang
til å utsette offentliggjøring etter
første ledd.
(4) Departementet kan i forskrift
fastsette regler om offentliggjøring av opplysninger om
handler mv., herunder at det skal gis opplysninger om andre
finansielle instrumenter enn aksjer, samt om Kredittilsynets fritaksadgang etter
tredje ledd.
§ 30
Løpende mulkt
Regulert marked kan pålegge et foretak eller
en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter §§ 24
syvende ledd og 26 syvende ledd eller forskrift
gitt i medhold av disse, en daglig løpende mulkt inntil
opplysningsplikten er oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt.
§ 31
Overtredelsesgebyr
Ved brudd på denne lov eller
forskrifter gitt i medhold av denne lov eller ved vesentlige
brudd på regulert markeds regler og forretningsvilkår,
kan regulert marked pålegge utsteder av finansielle instrumenter
notert på vedkommende regulerte marked eller
medlemmer i vedkommende regulerte marked å betale et overtredelsesgebyr.
Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 32 Forvaltningslovens
anvendelse på avgjørelser truffet av regulert
marked
Departementet kan i forskrift fastsette
i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når
regulert marked treffer avgjørelser. Departementet kan
fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
Kapittel 6. Tilleggskrav for å drive
virksomhet som børs mv.
I. Krav om tillatelse
mv.
§ 33
Tillatelse til å drive virksomhet som børs mv.
(1) Virksomhet som børs kan bare
drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.
Foretak som ikke har tillatelse som børs etter
denne lov, kan ikke benytte betegnelsen børs
i eller som tillegg til sitt navn, eller ved
avtale av sin virksomhet, dersom brukeren er egnet til å gi
inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne loven.
(2) Vedtektene og endringer i disse skal forelegges
departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift
om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.
(3) Vedtak om avhendelse av en vesentlig del
av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring.
II. Opptak til
notering, eierbegrensninger mv.
§ 34 Opptak
til handel av finansielle instrumenter på børs
(1) Finansielle instrumenter kan opptas til
handel på børs etter reglene i § 24
og forskrift gitt i medhold av denne, og børsens egne
regler dersom vedkommende børs finner at de finansielle
instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli
gjenstand for regelmessig omsetning.
(2) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om børsnotering av finansielle
instrumenter.
§ 35
Eierbegrensninger
(1) Ingen kan eie aksjer som representerer
mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene
i en børs. Likestilt med aksjeeie regnes erverv
av rett til å bli eier av aksjer når
dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet
kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene i
leddet her.
(2) Begrensningene i første
ledd er ikke til hinder for at en børs eies
100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke
driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i
datterselskaper, og datterselskapene ikke driver annen
virksomhet enn børsvirksomhet eller virksomhet
som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd
gjelder tilsvarende for slike foretak.
(3) Departementet kan gi tillatelse til at
norsk eller utenlandsk børs eller annet
foretak kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom
foretakene vedrørende børsvirksomheten, når dette
er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen med
flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.
(4) Dersom en aksjeeier
besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her,
kan departementet fastsette frist for å bringe eierforholdet
i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides,
kan departementet selge aksjene etter
reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt
de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16,
kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier
skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før
salg foretas.
(5) Inntil nedsalg eller tvangssalg
har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene
som overstiger tillatt nivå, ikke utøve
andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte
og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 36
Stemmerettsbegrensninger
(1) På generalforsamlingen i børs
kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller
for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen.
(2) Reglene i denne paragraf gjelder ikke
på generalforsamling i børs som omfattes av bestemmelsene
i § 35 første ledd tredje
punktum og § 35 annet og tredje ledd.
§ 37
Konsolidering
(1) Likt med aksjeeierens egne aksjer
regnes i forhold til reglene i § 35 og § 36 aksjer
som eies eller overtas av aksjeeiernes nærstående
i henhold til verdipapirhandelloven § 2-5.
(2) Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier, skal likestilles
med egne aksjer etter reglene i første
ledd.
§ 38
Kontrollkomité
Departementet kan i forskrift fastsette
regler om at børs skal ha kontrollkomité, herunder
om kontrollkomiteens sammensetning, oppgaver, instruks og melding
til Kredittilsynet.
§ 39
Stans i handel
Departementet kan i ekstraordinære
situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal
stanses. Så vidt mulig skal børsens og Kredittilsynets
uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets
vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet treffe slik
avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke
kan avventes, kan børs treffe slik avgjørelse.
§ 40 Forvaltningslovens
anvendelse på avgjørelser truffet av børs
Når børs treffer avgjørelser etter
denne lov §§ 25, 26, 30, 31 og 34, samt verdipapirhandelloven
kapittel 6 og 7 og § 17-4 tredje ledd, skal forvaltningslovens
kapittel III, IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse.
Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
III. Klagenemnd,
søksmålsadgang mv.
§ 41
Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.
(1) Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd for å avgjøre
klager på slike vedtak som nevnt i § 40. Klagenemnden
skal ha en leder og en nestleder som
begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i forskrift
fastsette at også andre vedtak fattet
av børs enn de som er nevnt i § 40 skal kunne
påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen. Departementet
kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser
truffet av annet regulert marked kan bringes inn for klagenemnden.
(2) Klagenemnden kan i tvister mellom
private parter opptre som voldgiftsrett etter nærmere
regler fastsatt av departementet.
(3) Forvaltningsloven kommer til anvendelse
for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere
regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling
og om klagenemndens sammensetning og virksomhet. Slike regler kan
utfylle, supplere eller avvike fra
regler gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 42
Dekning av klagenemndens utgifter
(1) Klagenemndens utgifter dekkes av børser
og andre regulerte markeder på bakgrunn av fordeling
fastsatt av departementet etter forslag fra klagenemnden.
Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
(2) Det kan kreves gebyr for behandling av
klage som angitt i § 41 første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr
skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
(3) Departementet kan gi nærmere regler
om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det
offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra
andre parter.
§ 43
Søksmålsadgang
(1) Søksmål mot vedtak som
omhandlet i § 40 kan ikke reises før
klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller
gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål
mot avgjørelsen. Frist for søksmål er
6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller
tillatelse til søksmål er gitt.
(2) Søksmål mot vedtak truffet
av en børs eller annet regulert marked reises
mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre
inn i saken som hjelpeintervenient og kan etter avtale
med børsen eller det regulerte markedet overta
saken.
Kapittel 7. Tilsyn og sanksjoner
§ 44
Tilsynsmyndighet
Kredittilsynet forestår tilsyn med
regulerte markeder.
§ 45
Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
(1) Regulert marked og selskap i samme konsern
har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever
om forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise
og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som angår
virksomheten. Ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven
kapittel 3 eller ureglementerte markedsforhold eller
ved vesentlige brudd på reglene til regulert marked, plikter
regulert marked og selskap i samme konsern straks å melde
fra til og bistå Kredittilsynet. Opplysningene og bistanden
skal gis uten kostnad for Kredittilsynet.
(2) Dersom det inntreffer forhold som medfører
risiko for at regulert marked ikke vil kunne oppfylle
de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller
det oppstår andre forhold som kan innebære
betydelig risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket
straks gi melding til Kredittilsynet om dette.
(3) Utsteder av finansielle instrumenter som
er børsnotert eller opptatt til handel på et
regulert marked, plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger
som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre
om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene.
Medlem i regulert marked samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlemmet
plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet
anser nødvendige for å avgjøre om det
har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov vedrørende medlemskapet eller
deltagelsen i handel på regulert marked.
§ 46
Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt
Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med
regulerte markeder får grunn til å anta
at noen er eller vil bli påført
tap som følge av at bestemmelser i lov eller
i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om forholdet.
§ 47
Pålegg fra Kredittilsynet
(1) Kredittilsynet kan gi regulert marked pålegg
om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller
bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne
regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom
foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke
oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 10
annet ledd.
(2) Dersom en aksjeeier
med betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning
av foretaket, eller en aksjeeier ikke
har gitt melding til Kredittilsynet etter § 17
første ledd, eller erverver aksjer i strid med
Kredittilsynets vedtak etter § 17 tredje
ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene
knyttet til aksjene ikke kan utøves.
(3) Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta
at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov, kan Kredittilsynet gi pålegg om å bringe
handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert
tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen
til opphør.
§ 48
Straff
(1) Med bøter straffes den som forsettlig eller
uaktsomt driver virksomhet som regulert marked uten tillatelse etter § 4
første ledd eller benytter betegnelsen
regulert marked eller børs i strid med § 4
annet ledd eller § 33 første
ledd.
(2) Den som forsettlig eller uaktsomt
tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 24
syvende ledd eller § 26 syvende ledd straffes
med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge
deler. Foreligger det særlig skjerpende
omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.
(3) Hvis ikke handlingen går
inn under noen strengere straffebestemmelse, straffes
tillitsvalgte eller ansatte ved regulert marked som forsettlig eller
uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, med bøter eller under særlig
skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år eller
begge deler.
(4) Medvirkning straffes på samme
måte.
Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler, endringer i
andre lover
§ 49
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid departementet
bestemmer. Departementet kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
§ 50
Overgangsregler
(1) Tillatelser gitt etter lov 17.
november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-1
videreføres. Foretak med slike tillatelser må innrette
sin virksomhet etter reglene i loven her og i lov om verdipapirhandel
fra lovens ikrafttredelse.
(2) Departementet kan gi ytterligere overgangsregler.
§ 51
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
1. Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.
oppheves.
2. I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling
skal § 1-1 første ledd nr.
4 lyde:
4. omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven § 1-2 første
ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som ikke er notert på regulert marked, dersom
omsetningen hovedsakelig
tar sikte på overdragelse av eiendom eller
rettighet som nevnt i nr. 1 til 3.
3. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal § 1-3
annet ledd lyde:
Før et krav er misligholdt, kan det ikke
gyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte
enn gjennom namsmyndighetene. For enkle pantsatte krav gjelder panteloven § 4-6.
For verdipapirer som er notert på regulert marked og
fondsaktiver kan det inngås
forhåndsavtale om salg gjennom uavhengig megler. For finansiell
sikkerhetsstillelse kan det inngås skriftlig avtale om
realisasjon, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) skal § 9-11 fjerde ledd
bokstav a lyde:
a. lånet gjelder aksje, grunnfondsbevis eller
ihendehaverobligasjon, tatt opp til notering på regulert marked som definert i lov om regulerte markeder § 3 første ledd, eller
tilsvarende notering på utenlandsk børs, og
5. I lov 1. april 2005 nr. 4 om europeiske selskaper ved gjennomføring
av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning
(EF) nr. 2157/ 2001) (SE-loven) skal § 7 annet
ledd bokstav e lyde:
Presidenten: Presidenten vil først la votere alternativt mellom
komiteens innstilling til A kapittel 6, § 6-1 første ledd,
og forslag nr 3, fra Kristelig Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
«Verdipapirhandelloven § 6-1
første ledd skal lyde:
(1) Den som gjennom erverv blir eier
av aksjer som representerer mer enn 30 pst. av stemmene i et norsk selskap
hvis aksjer er notert på norsk regulert marked (notert
selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige
aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller
dersom det foretas salg i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.
Verdipapirhandelloven § 6-6 nytt fjerde
ledd skal lyde:
(4) Tilbyder som kjøper eller
avtaler kjøp til høyere pris enn tilbudsprisen
innen seks måneder etter utløpet av
tilbudsperioden, skal betale differansen mellom høyeste
betalte eller avtalte pris og tilbudsprisen til aksjeeiere
som har akseptert tilbudet. Dette gjelder likevel ikke dersom
andre enn tilbyder fremsetter et pliktig eller
frivillig tilbud på selskapet etter reglene i
dette kapittel.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre
ble innstillingen bifalt med 68 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.20.34)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til A kapittel 2, § 2-1 første
ledd, punktene 6 og 7, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet
og Høyre. Forslaget lyder:
«Verdipapirhandelloven § 2-1
første ledd nr. 6 til 8 skal lyde:
6. tegning av garantistillelse for
finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle
instrumenter med bindende tilsagn.
7. plassering av finansielle instrumenter
uten et bindende tilsagn.
8. drift av multilateral handelsfasilitet
som definert i § 2-3 fjerde ledd.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre
bifaltes innstillingen med 52 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.21.15)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til A kapittel 5, §§ 5-8
første ledd, 5-9 tredje, femte, sjette og sjuende
ledd og 5-13 og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre. Forslaget lyder:
«Verdipapirhandelloven § 5-8
første ledd skal lyde:
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre
endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder
endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet,
samt opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte og om utstedelse
av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning,
annullering og konvertering.
§ 5-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Hvis et stemmefullmaktsskjema ikke
er vedlagt innkallingen til generalforsamling, skal innkallingen opplyse
om at slikt skjema kan fås tilsendt ved henvendelse til
aksjeutstederen.
§ 5-9 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk
kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter,
underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, dersom aksjeeier
uttrykkelig har godtatt dette. Når en aksjeutsteder skal
gi meldinger mv. til aksjeeier, kan han eller hun gjøre
dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller
på den måten aksjeeier har
angitt for dette formålet.
(6) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.
§ 5-13 skal lyde:
(1) Utstedere med Norge som hjemstat
og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare
på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk, svensk,
dansk eller engelsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat
og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked både
i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på norsk,
svensk eller dansk, og etter utsteders valg,
enten på et språk som bestemt av vertsstatens kompetente
myndighet, eller på engelsk.
(3) Utsteder med Norge som vertsstat
og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering
på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk,
svensk, dansk eller engelsk.
(4) Dersom omsettelige verdipapirer opptas
til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke,
påhviler forpliktelsene i første til
fjerde ledd den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt
opptak.
(5) Dersom verdipapirer med en pålydende
verdi på minst 50 000 euro eller, for obligasjoner
i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi
som minst tilsvarer 50 000 euro på utstedelsesdagen,
opptas til notering på et regulert marked i Norge, skal
utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk,
svensk, dansk eller engelsk.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
bifaltes innstillingen med 48 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.22.03)Presidenten: Det voteres så over A kapittel 19
nr. 7, § 2-1 annet til fjerde ledd.
Fremskrittspartiet
og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.22.38)Presidenten: Det voteres så over resten av A samt
B.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene
i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet ble enstemmig
bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i finansieringsvirksomhetsloven
og
enkelte andre lover (kredittforening som
konsernspiss mv.)
I
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 22
annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Plikten til å oppgi
og påføre adresse gjelder ikke dersom
Folkeregisteret har vedtatt at innskyterens adresse skal være
fortrolig eller strengt fortrolig.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker
skal § 20 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Plikten til å oppgi
og påføre adresse gjelder ikke dersom
Folkeregisteret har vedtatt at innskyterens adresse skal være
fortrolig eller strengt fortrolig.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2a-2 bokstav d nytt
annet punktum skal lyde:
Som finansinstitusjon
og morselskap i finanskonsern regnes også kredittforening
som etter endring av sine vedtekter ikke
har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine
eierinteresser i konsernet, og som har overført virksomheten
som kredittinstitusjon
til foretak i konsernet.
§ 2a-5 bokstav b skal
lyde:
§ 2a-6 annet ledd skal
lyde:
Organiseringen av et finanskonsern skal godkjennes
av Kongen. I forbindelse med godkjenningen kan det stilles vilkår
om at selskap som inngår i finanskonsern skal være direkte eiet
av morselskap som nevnt i § 2a-2 bokstav
d eller organiseres i samme delkonsern. Det kan
stilles vilkår om størrelsen på morselskapets
eierandel. En bank kan ikke eies av en annen
bank. I blandet konsern skal enten:
a) morselskapet være
holdingselskap som nevnt i § 2a-2 bokstav
d,
b) forsikringsselskapet utøve bestemmende
innflytelse i banken gjennom et 100 prosent eiet datterselskap
som etter sine vedtekter ikke skal
drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser
i foretak som ikke driver forsikringsvirksomhet, eller
c) banken utøve bestemmende innflytelse
i forsikringsselskapet gjennom et 100 prosent eiet datterselskap som etter sine
vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine
eierinteresser i forsikringsselskaper.
§ 2a-10 skal lyde:
§ 2a-10 Organisasjonsform,
vedtekter
Et morselskap i finanskonsern
skal være foretak som nevnt i § 2a-2
bokstav d. Vedtektene i et morselskap og endringer i disse skal
godkjennes av Kredittilsynet.
For morselskap som er
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder aksjeloven eller
allmennaksjeloven med mindre annet følger av
lov eller forskrift. Aksjeloven § 3-5 første
ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5
første ledd tredje punktum og § 8-1
annet ledd gjelder ikke for selskapet.
For morselskap i finanskonsern
som nevnt i § 2a- 2 bokstav d annet punktum, gjelder reglene
om finansieringsforetak i kapittel 3 tilsvarende.
I § 2a-16 skal overskriften
lyde:
§ 2a-16 Etablering av
konsern med morselskap som nevnt i § 2a-2 bokstav d første punktum.
§ 2a-16 første
ledd første punktum skal lyde:
Generalforsamlingen i en finansinstitusjon
som eier eller ønsker å eie
en så stor eierandel i en annen finansinstitusjon
at det består et konsernforhold mellom de to
institusjonene, kan med samtykke av Kongen beslutte at konsernet
skal organiseres med morselskap som nevnt i § 2a-2
bokstav d første punktum.
§ 3-9 tredje
ledd skal lyde:
Foretaket skal ha en administrerende direktør
(daglig leder ). Administrerende direktør
(daglig leder) tilsettes av styret.
§ 3-18 nytt annet ledd
skal lyde:
Grensen etter
første ledd gjelder ikke for eierandeler
i konsernforetak.
Nåværende annet ledd blir
nytt tredje ledd.
IV
I lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak
mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) skal § 6
nytt femte ledd lyde:
Plikten til å registrere
kundens faste adresse etter første
ledd nr. 3 gjelder ikke for bank dersom Folkeregisteret har
vedtatt at kundens adresse skal være fortrolig eller strengt
fortrolig. Departementet kan i forskrift fastsette tilsvarende
unntak for andre rapporteringspliktige.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Svein Flåtten
satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i forsikringsloven
(fellespensjonskasser)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 7-1 første
ledd første punktum skal lyde:
En pensjonskasse er en selveiende
institusjon med virksomhet som er basert på én eller
flere kollektive pensjonsordninger som er etablert av foretak eller kommune som deltar i pensjonskassen, med mindre
noe annet følger av § 7-2.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2. Pensjonskasser
for flere foretak/arbeidsgivere
Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere
som har adgang til å opprette felles pensjonsordning etter
foretakspensjonsloven kapittel 12, innskuddspensjonsloven kapittel
10 eller denne lovens § 10-2,
kan ha slik felles pensjonsordning i en pensjonskasse (konsernpensjonskasse). Kravet om tilknytning
i foretakspensjonsloven § 12-1 og innskuddspensjonsloven § 10-1
gjelder tilsvarende for opprettelse av
pensjonskasse for felles pensjonsordning som ikke
omfattes av disse lovene.
To eller flere kommuner kan avtale å ha sine
pensjonsordninger i samme pensjonskasse (interkommunal pensjonskasse). Bestemmelsene i § 10-2 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
To eller flere
uavhengige foretak kan inngå avtale om å ha sine
pensjonsordninger i samme pensjonskasse (fellespensjonskasse). Avtalen
skal i samsvar med reglene i § 7-13 angi:
a) hvilke foretak
som omfattes av avtalen,
b) grunnkapitalen i fellespensjonskassen
og hvor stor andel hvert foretak skal skyte inn i fellespensjonskassen,
og regler om plikt til senere å skyte inn kapital,
c) fellespensjonskassens øverste
organ med stemmerettsregler,
d) hvilke former for kollektive pensjonsordninger
som fellespensjonskassen skal overta,
e) nærmere bestemmelser om
følgene av oppkjøp og sammenslåing av
foretak som har pensjonsordning i fellespensjonskassen,
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
f) oppsigelsesfristen
for foretak som vil tre ut av avtalen, og regler om adgangen til å utelukke
et foretak fra fellespensjonskassen, samt om oppgjøret
i samsvar med § 7-13 fjerde ledd når et foretak
går ut av fellespensjonskassen. Oppsigelse skal uansett
kunne skje med tre måneders varsel med virkning fra det
førstkommende årsskifte,
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I forsikringsloven
gjøres følgende endring:
§ 7-2 tredje ledd bokstav
f skal lyde:
oppsigelsesfristen for foretak som vil tre
ut av avtalen og regler om adgangen til å utelukke et foretak
fra fellespensjonskassen, samt om oppgjøret i samsvar med § 7-13
fjerde ledd når et foretak går ut av fellespensjonskassen.
Oppsigelse skal uansett følge bestemmelsene i kapittel
11.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble innstillingen bifalt med 47 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.24.33)Videre var innstilt:
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordninger
og pensjonskasser som omfattes av paragrafen
her, herunder forskrift om kommuners adgang til å ha
pensjonsordning i fellespensjonskasse og foretaks adgang til å ha
pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse.
§ 7-4 første
ledd og nytt annet og tredje ledd skal lyde:
En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst
angir:
a) pensjonskassens navn og forretningskontor,
b) pensjonskassens virksomhet, herunder
hvilke former for kollektive pensjonsordninger pensjonskassen skal overta,
c) minstekrav til grunnkapital,
d) regler om styre, daglig leder og andre
organer,
e) regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre organer
og revisor,
f) regler om vedtak vedrørende endring
av vedtekter og sammenslutning, deling og avvikling
av pensjonskassen,
g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre
kapitalinnskudd.
Vedtektene i en fellespensjonskasse
skal i tillegg angi:
a) hvilke foretak
som deltar i pensjonskassen,
b) grunnkapitalen i fellespensjonskassen
og hvor stor andel hvert foretak skal skyte inn i fellespensjonskassen,
og regler om plikt til senere å skyte inn kapital,
c) dersom styret ikke skal være
fellespensjonskassens øverste organ, regler om
sammensetning og valg av et representantskap for fellespensjonskassen,
herunder representanter for yrkesaktive medlemmer og pensjonister.
Reglene skal inneholde stemmeregler for representantskapet. Valg
av styre og revisor skal tilligge representantskapet. Vedtektene
skal for øvrig angi hvilke saker som skal behandles i representantskapet.
Bestemmelsene i annet
ledd gjelder tilsvarende for interkommunale pensjonskasser så langt
de passer.
Nåværende annet og tredje
ledd blir nye fjerde og femte ledd.
Ny § 7-13 skal lyde:
§ 7-13.
Særlige regler for fellespensjonskasse
Foretakene kan ved enstemmighet
beslutte å gi et bestemt foretak adgang til å slutte
seg til avtalen.
Et foretak har rett til å tre
ut av fellespensjonskassen i samsvar med bestemmelsene i avtalen,
jf. § 7-2 tredje ledd bokstav f.
Dersom et foretak vesentlig
misligholder sine forpliktelser i fellespensjonskassen,
kan de øvrige foretakene beslutte å utelukke foretaket
fra fellespensjonskassen og fastsette opphørstidspunktet,
jf. § 7-2 tredje ledd bokstav f.
Når et foretak ikke
lenger skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen, skal
den del av fellespensjonskassens midler som knytter seg til dette
foretaket på opphørstidspunktet, tilordnes foretaket.
Foretaket skal også tilordnes en del av egenkapitalen
i fellespensjonskassen på opphørstidspunktet,
beregnet etter forholdet mellom premiereserven eller
alderspensjonskapitalen for foretakets medlemmer og premiereserven eller
alderspensjonskapitalen for alle medlemmer i fellespensjonskassen.
For øvrig gjelder foretakspensjonsloven § 12-7
og innskuddspensjonsloven § 10-5 fjerde ledd tilsvarende.
Ved sammenslåing
av flere foretak som omfattes av en fellespensjonskasse, eller
av virksomhet i foretakene, skal avtalens bestemmelser om stemmerett
og kapitalforhold tilpasses de endrede forhold.
Tilsvarende gjelder ved deling av foretak som omfattes av fellespensjonskassen.
§ 10A-1 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Foretakspensjonsordninger
i samme fellespensjonskasse kan utgjøre en fellesordning.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringa i ei sak finst i slutten av referatet for kvar enkelt sak.