Odelstinget - Møte tirsdag den 5. juni 2007 kl. 18

Dato: 05.06.2007

Dokument: (Innst. O. nr. 79 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:41 (2006-2007))

Sak nr. 5

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg og Karin S. Woldseth om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge

Talarar

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Britt Hildeng, for Espen Johnsen, som er sakens ordfører, men medlem av Lagtinget.

Britt Hildeng (A) [19:28:09]: Dette er sjuende eller åttende gangen i løpet av de siste 20 årene at Odelstinget behandler spørsmålet om lov om forbud mot profesjonell boksing. Dette er således ingen ny debatt, og det er heller ikke noen nye argumenter. Etter at vi fikk forbud mot profesjonell boksing i 1981, har Fremskrittspartiet og Høyre med jevne mellomrom kommet med forslag om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing.

Argumentene og tilnærmingene i disse diskusjonene har fra forslagsstillerne vært preget av repetisjoner: Det er formynderi- og barnepikementalitet, Norge latterliggjøres i andre land som tillater boksing – alt man gjør i utlandet, burde vært tillatt i Norge, og det er individets rett å skade seg selv.

Det blir interessant å se om forslagsstillerne denne gang fornyer sine argumenter.

Flertallet i komiteen, alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og Høyre, går inn for at forslaget om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge, avvises. Flertallet mener det ikke er framkommet nye argumenter som tilsier at forbudet mot profesjonell boksing burde oppheves. Flertallet viser til at Senter for idrettskadeforskning ved Norges idrettshøgskole slår fast at de forskningsresultatene som Norsk idrettsmedisinsk forening viste til under behandlingen av tilsvarende forslag i 1998, fortsatt gjelder.

Hovedkonklusjonen i denne forskningsrapporten er:

«Hjernen kan i motsetning til andre deler av kroppen ikke trenes opp til å tåle skader. Ethvert slag mot hodet innebærer en risiko for hjerneskade. Profesjonell boksing har slag mot hodet som den mest fundamentale måte å utøve aktiviteten på. (…) Nærmere 90 % av profesjonelle boksere påføres hjerneskade. Det er vist at jo lengre en boksekarriere varer, jo større er risikoen for å pådra seg kronisk hjerneskade, hvorav hjernesvinn, demens og hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom, ustøhet og Parkinsonisme vil være blant de mest fryktede plagene. (…)

På bakgrunn av de alvorlige akutte, og ikke minst de kroniske hjerneskadene profesjonelle boksere får, er det medisinsk sett ingen tvil om at boksing er svært skadelig for hjernen.»

Komiteen viser til at det ikke er framkommet noen forskning som tilbakeviser eller svekker bekymringene for helseeffekten av gjentatte slag mot hodet, og går derfor mot forslaget om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing.

Behandlingen av dette åttende forslaget føyer seg således inn i rekken av tidligere odelstingsbehandlinger, der argumentene gjentas på begge sider.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [19:32:26]: I denne saken føler jeg nesten grunn til å rope høyt hurra. Nå vil man kanskje stille spørsmål om det har rablet for Knudsen, eller om han kanskje har gått noen runder i ringen med Steffen Tangstad, for vi har jo ikke fått flertall for vårt forslag. Det er helt riktig, men to av tre argumenter som tidligere har vært ført mot forbud, er nå borte fra de andre partienes argumentasjon. Det er en betydelig seier, og da er det ikke lenge til dette forslaget kommer til å gå igjennom. Det spår jeg. Kanskje må det tas opp ni, kanskje ti, kanskje elleve ganger, men at det kommer til å gå igjennom, er vi helt sikre på.

Borte er nå argumentet om den påståtte forrående virkningen på publikum. I dag sender flere tv-kanaler boksekampene direkte, og det er ikke uvanlig at de store kampene overføres på storskjermer på puber. Nylig kunne man bl.a. se en norsk kvinnelig proffbokser gå kamp i beste sendetid en lørdag kveld på TV 2, og hun vant faktisk også.

Dagens nordmenn er også eksponert for usensurert film, video og dvd og et stadig voksende og betydelig marked med relativt voldelige dataspill. En boksekamp kan i liten grad sies å virke forrående på publikum i forhold til det vi ser av spill og film. Det er heller ikke på noen måte dokumentert at det å være tilskuer til en sport som boksing er mer forrående enn å se en fotballkamp. Faktisk viser vel erfaringene med vold og tribunebråk at det kan være motsatt.

Borte er også argumentet om at profesjonell boksing innebar en uønsket kommersialisering av idretten. Argumentet om økonomiske interesser og kommersialisering av idretten er jo i dag meningsløst da svært mange norske idretter er kommersialisert, og utøverne på topplan er profesjonelle. Ta f.eks. norsk fotball. Man skal lete lenge for å finne folk i Norge som synes det er galt å kunne tjene penger som idrettsutøver.

Det eneste man klamrer seg til fra flertallets side, er helseaspektet. Flertallet hevder at 90 pst. av utøverne av proffboksing blir rammet av skader, og at noen av disse skadene blir kroniske. Jeg ser ikke bort fra at det er en del skader – til dels alvorlige – i denne sporten. Det relevante spørsmål blir da om det ikke er alvorlige og kroniske skader også i andre idretter, og om det er helt greit at en norsk idrettsutøver skader seg, bare det ikke skjer innenfor Norges grenser.

Det er også klart at den medisinske overvåkingen er streng innen profesjonell boksing, og i en del tilfeller strengere enn i andre idretter.

Når forbudet nå opprettholdes, blir det faktisk slik at det er helt greit om man bokser, bare det skjer utenfor landets grenser. Da blir intensjonen om å beskytte norske bokseres helse gjennom forbud uansett helt illusorisk.

Dersom man har boksernes helse for øye, bør man åpenbart tillate norske proffboksere å delta på norske stevner med norsk lisens, slik at de nødvendige medisinske kontrollene kan utføres under oppsyn av norske myndigheter.

Selvfølgelig medfører boksing skader, både på proff- og amatørnivå. Men dette gjelder også for de fleste andre idretter som utøves i Norge, slik som håndball, fotball, alpint, skihopp osv. Det er også et ubestridelig faktum at idretter som har kommet til Norge etter at forbudet kom i 1981, og som ikke er forbudet, kan medføre betydelig risiko for skade, slik som forskjellige av de såkalte kampsportene, landhockey, amerikansk fotball, freestyle alpint, offshore båtrace osv.

Et annet forhold er det strafferettslige. Forbudet innebærer at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamper i profesjonell boksing, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. I praksis har dette betydd at norske boksere risikerer fengselsstraff dersom de trener med sparringspartner i sitt hjemland. Det er en straff som i verste fall vil kunne bli på linje med hva man i norsk rettsvesen ofte idømmer for relativt grove volds- og vinningsforbrytelser.

Jeg har også lest rapporter i pressen om at norsk amatørboksing sliter i motvind. Samtidig har man kunnet lese og høre om at nye, dyktige proffboksere er på vei opp i idretten. Disse norske toppidrettsutøverne blir tvunget til å utøve sin idrett i utlandet fordi de i Norge har fått yrkesforbud.

Derfor tar Fremskrittspartiet opp sitt forslag, slik det står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trond Giske [19:37:30]: Lov om forbud mot profesjonell boksing ble innført i 1981. Siden den gang har Stortinget flere ganger behandlet forslag om opphevelse av loven. Stortinget har ved alle disse anledningene gått imot å oppheve forbudet mot profesjonell boksing.

Da Stortinget i 1998 behandlet forslaget om opphevelse av loven, mottok Kulturdepartementet en rapport fra Norsk idrettsmedisinsk forening om medisinske skadevirkninger av profesjonell boksing. Jeg vil gjerne lese hva som stod i rapportens konklusjon:

«Hjernen kan i motsetning til andre deler av kroppen ikke trenes opp til å tåle skader. Ethvert slag mot hodet innebærer en risiko for hjerneskade. Profesjonell boksing har slag mot hodet som den mest fundamentale måte å utøve aktiviteten på. Ved å sette motstanderens hjerne ut av funksjon (”knockout”) vinnes kampen. Profesjonelle boksere påføres akutte, svært alvorlige hode- og hjerneskader, som ikke sjelden resulterer i dødsfall. Nærmere 90 % av profesjonelle boksere påføres hjerneskade. Det er vist at jo lengre en boksekarriere varer, jo større er risikoen for å pådra seg kronisk hjerneskade, hvorav hjernesvinn, demens og hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom, ustøhet og Parkinsonisme vil være blant de mest fryktede plagene. Plagene øker over tid, også etter avsluttet boksekarriere.

På bakgrunn av de alvorlige akutte, og ikke minst de kroniske hjerneskadene profesjonelle boksere får, er det medisinsk sett ingen tvil om at boksing er svært skadelig for hjernen.»

Dette er ikke mine ord. Jeg er heller ingen medisinsk ekspert og kan verken gå god for dem eller gå imot dem. Men det er et paradoks at når vi skal vedta et innsamlingsaksjonssystem som 125 frivillige organisasjoner gjennom «Frivillighet Norge» slutter seg til, skal man ha mer utredning og en grundigere behandling. Men her, hvor en medisinsk ekspertise sier at dette er skadelig, skal man over bordet vedta noe annet – uten noen utredning eller gjennomgang, osv. Det er tydelig at man er mer opptatt av å tilfredsstille de profesjonelle bokserne enn av frivilligheten i Norge.

Ett av argumentene for at staten støtter opp om organisert idrettsaktivitet er knyttet til helsegevinstene ved å drive idrett og fysisk aktivitet. Nå vet vi selvsagt at det forekommer skader i en rekke idretter, og fokus på skadeforebyggende tiltak er derfor av avgjørende betydning. Jeg vil peke på Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Senterets formål er å forebygge skader i idretten gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. Senteret mottar tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet.

De alvorlige skadene som forekommer i profesjonell boksing, kommer imidlertid ikke som følge av ureglementert spill, men som en del av sporten i seg selv. Uansett hvor mye man fokuserer på medisinsk overvåking av utøverne eller skadeforebygging, vil det være umulig å eliminere alvorlige helseskadelige konsekvenser av proffboksing. På bakgrunn av det er det Regjeringens klare vurdering at lovforbudet bør opprettholdes.

Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 595)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om opphevelse av lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

I

Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

II

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre følgende vedtak:

Dokument nr. 8:41 (2006-2007) – representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg og Karin S. Woldseth om å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge – avvises.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillingen bifalt med 51 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.52.30)