Paul Chaffey (SV):
Jeg vil be nærings-
og energiministeren besvare følgende spørsmål:
Er det vanlig at statseid norsk
våpenindustri betaler millionbeløp i honorar til privatpersoner som skaffer
disse bedriftene eksportkontrakter?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Den norske
våpenindustri dreier seg i hovedsak om to bedrifter, nemlig Raufoss A/S og
Norsk Forsvarsteknologi A/S. Staten eier 53pst. av aksjene i Raufoss og
inntil videre 100pst. av aksjene i Norsk Forsvarsteknologi. Disse
bedriftene eksporterer en stor del - omtrent 65pst. - av sin produksjon. I
likhet med andre eksportbedrifter benytter disse bedriftene ofte
representanter - enkeltpersoner eller firmaer - i forskjellige land. Norsk
Forsvarsteknologi har således opplyst at konsernet i alt har ca. 50
representanter i utlandet. Dette omfatter også salg til det sivile
markedet. Avtalenes form og innhold varierer, tilpasset lokale forhold.
Utenlandsrepresentantene yter bistand
blant annet i salgsarbeid og ved kontraktsforhandlinger. De mottar
vanligvis godtgjørelse på provisjonsbasis for sin innsats, som i mange
tilfeller kan gå over flere år.
Paul Chaffey (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret, som kanskje kastet noe mer lys over denne
virksomheten. Bakgrunnen for at spørsmålet er stilt, er altså en konkret
sak som det har stått om i avisene de siste dagene, om en britisk agent som
har arbeidet for Raufoss A/S, og som har fått utbetalt anslagsvis 2-3
millioner kr i honorar.
Det dette handler om, er på en måte en
statsbedrifts seriøsitet både når det gjelder lønns- og ansettelsesforhold,
når det gjelder kontroll med våpeneksport, og når det gjelder bruk av
statens penger. Og hvis det er sånn at det er noe rundt 50 agenter som får
utbetalt 2-3 millioner kr i honorarer, forteller det om en bruk av statens
penger som i hvert fall jeg ikke har særlig stor sans for.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hva vil
statsråden gjøre for å få slutt på - eller i hvert fall få en form for
kontroll med - denne typen privat agentvirksomhet?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Organiseringen av salgsarbeidet til Raufoss og Norsk Forsvarsteknologi er et
forretningsmessig anliggende som departementet ikke ønsker å blande seg
direkte inn i. Det er nok slik at timelønningene for meglere i
våpenbransjen, eller agenter som selger våpen, kan være høyere enn det en
stortingsrepresentant - eller for den saks skyld også en statsråd - er vant
til å motta. Men det vi snakker om, er godtgjørelse på provisjonsbasis, som
er vanlig for denne type virksomhet.
Jeg ser av dagspressen at den omtalte
agenten hadde en provisjon på 2pst., som ifølge dagspressen er lavt, men
fordi virksomheten strakk seg over flere år og han lyktes i å få til flere
salgskontrakter, ble den samlede provisjonen 2-3 millioner kr. Jeg tror at
hvis vi skal ha virksomheter som driver med salg av våpen på
forretningsmessig vilkår innenfor de retningslinjer som storting og
regjering trekker opp, er vi også nødt til å ha denne typen agentvirksomhet.
Paul Chaffey (SV):
Jeg takker
statsråden for et meget klart og greit svar.
Jeg har lyst til å sitere fra
Dagbladet den 27. oktober om denne agenten og hans livsstil:
I 1986 forlot Foxley
Forsvarsdepartementet. Som statstjenestemann hadde han en årslønn på 220000 kroner.
Seinere la han seg til en helt annen livsstil. Han eier et herskapshus på 20
værelser i Oxfordshire, en villa i Sveits, en rekke luksusbiler, en båt og utallige
sveitsiske bankkonti.
Selv om statsråden åpenbart ikke har
tenkt å blande seg inn i hva en statsbedrift foretar seg, vil jeg gjerne
vite: Ser statsråden ingen betenkeligheter ved at en regjering som snakker
om « solidaritetsalternativet », aksepterer at en statsbedrift har denne type
lønnssystemer? Ser han ingen betenkeligheter ved at eksportkontrollen kan
være nokså vanskelig når man baserer våpensalg på denne typen private
agenter?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Dette er
ikke en del av lønnssystemet i Norsk Forsvarsteknologi eller andre norske
statsbedrifter. Dette er betaling for en tjeneste i et konsulentmarked, der
betaling på provisjonsbasis er en vanlig måte å gjøre opp for seg.
Jeg tror ikke vi kommer unna at dersom
vi ønsker å bruke agenter til å formidle salg, styrke norsk eksport, enten
det dreier seg om våpen eller andre produkter, er vi nødt til også å betale
i hvert fall om lag de satser som er gjeldende i de markedene der disse
agentene opererer.
For øvrig vil det være galt av
departementet å blande seg inn i livsførselen til de agentene som vi kjøper
tjenester av. Det avgjørende for oss er at de retningslinjer for
våpeneksport og våpenhandel som storting og regjering har satt opp, blir
fulgt, og vi kan ikke se at de er brutt i denne saken eller i lignende
saker.