Erling Folkvord (RV):
Dette er også
eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om tilsettingsvilkår:
Arbeiderbladet for 3. november 1993
tek opp korleis dei store matvarekjedene spekulerer i å tilsette ungdom som
ekstrahjelp og i deltidsstillingar - alt for å hindre fagorganisering og
tariffavtalar og for å halde lønningane nede.
Vil statsråden foreslå endringar i
arbeidsmiljøloven slik at bedrifter ikkje kan nytte slike spekulative og
uverdige tilsettingar?
Statsråd Gunnar Berge:
Arbeidsavtalen
er i utgangspunktet et privatrettslig forhold mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker innenfor rammen av regelverket og eventuell tariffavtale.
Hovedregelen i norsk rett er at
ansettelsesforholdet skal være fast, og at de ansatte bare kan sies opp når
vilkårene for oppsigelse i arbeidsmiljøloven er oppfylt.
Det er ikke noe forbud mot å ansette
arbeidstakere i deltidsstilling eller som ekstrahjelp dersom dette er avtalt
og ansettelsen er i tråd med regelverket. Arbeidsmiljøloven gir kun
begrenset adgang til midlertidig tilsetting, og loven gir anvisning på i
hvilke tilfeller det kan være adgang til å fravike hovedregelen om fast
tilsetting.
Ingen av partene kan imidlertid
ensidig endre vilkårene i arbeidsavtalen.
Lønnsspørsmålet er tradisjonelt et
forhandlingstema mellom arbeidslivets parter, og er ikke regulert i lov.
Arbeidsmiljøloven er for tiden
gjenstand for revisjon, og en rekke forslag til endringer har vært ute til
høring og er nå til behandling i Kommunaldepartementet. Dette gjelder blant
annet også reglene om stillingsvern. Proposisjonen vil ventelig bli
oversendt Stortinget til behandling ved årsskiftet, og jeg kan derfor - av
naturlige grunner - ikke gå nærmere inn på forslagene her og nå.
Jeg kan for øvrig opplyse at det
nedlegges et stort arbeid i Regjeringen og i de forskjellige
forvaltningsorganer for å få bukt med en uheldig utvikling og ulovlige
forhold i arbeidslivet. Arbeidstilsynet har f.eks gått inn og sjekket
forholdene i en rekke bransjer, både med kontroll og ved påvirkning og
informasjon til partene i bransjen. Dette arbeidet vil selvfølgelig bli
fulgt videre opp.
Erling Folkvord (RV):
Det er jo slik
at kanskje spesielt i varehandelen, og spesielt i den situasjonen som nå er
i arbeidsmarknaden, blir det når det gjeld det privatrettslege mellom
arbeidstakar og bedriftseigar/arbeidsgjevar, eit forferdeleg ulikt
maktforhold, og det er heilt logisk at mellom anna dei store matvarekjedene
som Arbeiderbladet skreiv om, utnyttar den situasjonen for alt den er verd.
For veldig mange som har jobb i matvarekjedene som levebrød, er da
spørsmålet: Vil Regjeringa bli ein medspelar for arbeidstakarane og
fagforeiningane når det gjeld å få forandra lovreglane for å legge
hindringar i vegen for desse nye formene for spekulativ utnytting av
arbeidstakarar? Vil Regjeringa stille opp på det?
Statsråd Gunnar Berge:
Arbeidet med
endringer i arbeidsmiljøloven har vært og er en veldig omfattende prosess.
Vi har dels hatt et bredt sammensatt lovutvalg som har avgitt sin
innstilling. Vi har gjennomført en bred høringsrunde og har selvfølgelig
også god kontakt med partene i arbeidslivet i arbeidet med selve
proposisjonen. Jeg legger selvfølgelig veldig stor vekt på synspunkter og
det å ivareta arbeidstakernes interesser, men det ligger jo i sakens natur
at kontakten nå først og fremst må skje til fagbevegelsen. Det er klart
forhold av den karakter som representanten Folkvord her tar opp, er ting som
jeg vurderer som et ledd i denne prosessen.
Erling Folkvord (RV):
Det skal bli
veldig kort. Det er klarlagt mange konkrete forhold innafor varehandelen
der arbeidstakarsida treng ryggstøtte blant annet frå dei som fremjer
forslag til lovendringar. Ser statsråden nokon - eitt, to eller tre -
konkrete område der det er behov for at Regjeringa engasjerer seg på
arbeidstakarsida for å få forandra lovverket til arbeidstakarsidas fordel og
til bedriftseigarsidas ulempe?
Statsråd Gunnar Berge:
Ja, det kan jeg
svare bekreftende på - ikke bare når det gjelder ett, to og tre områder, men
kanskje også langt flere. Men det er helt umulig for meg å gå inn på disse
konkrete spørsmålene nå i den fasen vi er med behandlingen av denne saken.
For øvrig vil jeg si at den beste
løsningen i de fleste tilfeller er at en prøver å samle flest mulig av de
ansatte og får opprettet en tariffavtale. Det er når man får en avtale og
ordnede forhold, at vilkårene blir best mulig for de ansatte. Jeg tror også
at bedriftseierne i det lange løp vil være best tjent med at man får ordnede
forhold på den måten at de regler som gjelder ellers i norsk arbeidsliv,
også blir det vanlige i denne del av handelsnæringen.
Presidenten: Då går vi til spørsmål
41.