Eva R. Finstad (H):
Jeg stilte
spørsmålet til miljøvernministeren fordi det er et viktig aspekt av
miljøvern i spørsmålet. Men jeg registrerer at det rent budsjettmessig
ligger under nærings- og energiministeren, så jeg stiller da spørsmålet
videre til nærings- og energiministeren:
Mener nærings- og energiministeren
Norge bør ha en strategi for utvikling av bioenergi?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det har
hersket litt usikkerhet om hvem som skal svare, men nærings- og
energiministeren og miljøvernministeren sitter i den samme Regjeringen, så
vi har det samme synet på miljøvern og på bioenergi. Jeg framfører nå et
svar på vegne av både nærings- og energi- og miljøvernministeren, men det
står for hele Regjeringens synspunkter på dette.
Bioenergiens andel av det samlede
energiforbruket i Norge var i 1992 på 5,2 pst. Vedfyring er viktigst, men
også bark, flis og avlut bidrar. I 1976 var andelen om lag 3 pst. De
viktigste faktorene som er knyttet til økt bruk av bioenergi, er prisene på
konkurrerende energikilder, investeringskostnadene ved overgang til
biobrensel samt prisen på biobrensel. Bioenergi kan også bidra til større
energisikkerhet og fleksibilitet dersom bioenergien kan utnyttes i samspill
med andre energibærere som for eksempel elektrisitet og olje. Bruk av
bioenergi gir ikke netto utslipp av karbondioksid, og følgelig er det heller
ikke CO2-avgift på denne type energi. CO2-avgiften på fyringsolje gjør
dermed at bioenergi har blitt mer konkurransedyktig relativt sett enn de
energibærerne som er ilagt CO2-avgift. Avhengig av forbrennings- og
renseteknologi gir imidlertid bruk av bioenergi utslipp av NOx, CO, flyktige
organiske forbindelser og partikler.
På grunn av avsetningsvansker i
skogbruket og i skogindustrien er det registrert en økt interesse for mer
bruk av bioenergi i det norske energisystemet.
Energiloven legger opp til en
markedsbasert omsetning av kraft der produsenter og brukere av energi velger
de alternativene som er mest lønnsomme. Det er full adgang til å satse på
bioenergi innenfor de rammene som energiloven setter. For tiden er det
rikelig tilgang på elektrisk energi i Norge og i de landene vi har
overføringsforbindelser med. Dette gir konkurranseforhold som er til ulempe
for alternative energiteknologier til elektrisk kraft.
I behandlingen av bioenergi i
Regjeringens handlingsplan mot klimaendringer vil det blant annet bli
fokusert på tiltak for å redusere utslipp av metangass fra avfallsdeponier.
Slike gassutslipp har i hovedsak biologisk opprinnelse, men er en viktig
bidragsyter til drivhuseffekten. Uttak av deponigass reduserer
luktproblemer og gir en raskere nedbryting av avfallet og dermed en
hurtigere stabilisering av fyllplassen. Det er allerede anlegg i drift der
deponigassen anvendes til blant annet oppvarming og generering av
elektrisitet. I 1992 ble det fra miljøvernmyndighetene bevilget 2,5
millioner kr til støtte for uttak av deponigass.
På lengre sikt vil fortsatt støtte til
forskning og utvikling av nye fornybare energikilder, deriblant bioenergi,
bidra til å styrke disse energiformenes posisjon på energimarkedet. Det er
dette med å styrke deres posisjon, bedre deres tilgjengelighet, styrke
teknologien og redusere barrierene for å erstatte bioenergi med andre
energiformer som er vårt viktigste bidrag til å fremme bruk av bioenergi i
Norge.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
nærings- og energiministeren for svaret.
Han nevnte momentet med å styrke
bioenergiens posisjon i forhold til annen energi. Det er riktig at i den
situasjonen man er nå med lav pris på vannkraft, er det vanskeligere å få
utviklet bioenergiprosjekter enn tidligere. Ikke desto mindre er det
nødvendig dersom vi skal ha en utvikling der man ikke bare har forskning,
for forskning er det ganske mye av, og det forskes i mange andre land som vi
også kan benytte oss av, men det som er viktig, er å få til prosjekter som
er en blanding av forsøk, introduksjon av forskjellige bioenergier og videre
bearbeidelse til det produktet som kan være konkurransedyktig og interessant
for den enkelte forbruker, og som da er - som næringsministeren viste til -
svært miljømessig riktig.
Da kommer jeg til det viktigste. Det
er 10-12 prosjekter som fikk støtte i fjor, men de har ikke fått noen ting i
år. Da spør jeg næringsministeren: Hvordan mener han egentlig at man følger
opp det å utvikle bioenergi?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Først en
liten presisering med hensyn til miljøeffekten av bioenergi. Bioenergi er
miljøvennlig når vi ser på drivhuseffekten og utslipp av karbondioksid, CO2.
Derfor er bioenergi fritatt for CO2-avgift. Det er et uttrykk for at man
ønsker å stimulere denne type energi framfor annen type energi som bidrar
til CO2-utslipp.
Men bioenergi bidrar til utslipp av
nitrogenoksider, NOx, som forårsaker og er en vesentlig bidragsyter til sur
nedbør. Det bidrar til utslipp av CO og flyktige organiske forbindelser og
partikler, som også er alvorlige miljøproblemer. Så vi må passe oss for å
framstille bioenergi som en uproblematisk energiform sett i forhold til
miljø. Men den er bedre enn olje og fossile brensler i forhold til ett
miljøproblem, nemlig spørsmålet om drivhuseffekt og oppvarming av
jordkloden.
Det er riktig at tilskuddene til
markedsføring og lansering av alternative energikilder er foreslått fjernet
i statsbudsjettet for 1994, men det er avsatt midler til fortsatt forskning
på denne type energikilder.
Eva R. Finstad (H):
Jeg er
selvfølgelig ikke uenig i næringsministerens vurdering - det er alltid
fordeler og ulemper. Men det bør være en bred vurdering av dette, og da
kommer i tillegg den nytte bioenergi har ved at det er interessant for både
jordbruk og skogbruk i den situasjon som landbruket er i nå. Dessuten gir
det distriktsarbeidsplasser. Så det er en god del fordeler som bør tas med
i bildet for å få en riktig vurdering.
Jeg syns egentlig det er litt
begrenset bare å fortsette med forskning, for man vet ganske mye om dette.
Det som er viktig, er å få det ut i praksis og se hvordan det fungerer, og
hvilken nytte og interesse forbrukerne kan ha av det.
Jeg nevnte prosjekter som har fått
støtte tidligere, men som plutselig står uten støtte. Da blir det et slags
hakk i den plata som burde føre frem til noe. Det er der det problemet
ligger som jeg vil be næringsministeren om å vurdere.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Nå ligger
budsjettet til behandling i Stortinget, og det er Stortinget som skal
avgjøre om Stortinget skal følge opp det forslaget Regjeringen har lagt
fram, der tilskuddene til markedsføring og introduksjon av alternative
energiformer er strøket, men der vi viderefører innsatsen på forskning på
alternative energikilder.
Jeg vil også understreke på nytt at vi
i tillegg til forskningen har et avgiftssystem for energi som stimulerer
bruk av bioenergi framfor andre energiformer når det gjelder utslipp av CO2.
Men det vil være uriktig å stimulere bruk av bioenergi på andre områder,
fordi den der ikke har noen større miljøgevinster enn andre typer
energiformer.