Grethe Fossli (A):
Jeg ber om
presidentens tillatelse til å stille statsråden følgende spørsmål:
Gjennom media er jeg gjort kjent med
at Barne- og familiedepartementet vurderer å oppheve forskriftene for
merking av lærvarer, tekstilvarer og klær av 26. mars 1984.
Hvordan ser statsråden på dette?
Statsråd Grete Berget:
Barne- og
familiedepartementet forvalter to forskrifter som i hovedsak regulerer
opprinnelsesmerking. Disse går ut på at det er forbudt å selge, fremby for
salg eller importere slike varer som ikke er merket med opprinnelsesland.
For skotøy er det i tillegg bestemmelser om materialmerking.
Reglene er i det vesentlige begrunnet
ut fra nærings- og konkurransehensyn. Fra forbrukersiden har det aldri vært
noe krav om opprinnelsesmerking av varer.
Høsten 1988 foreslo Kontaktutvalget
for forbrukerinformasjon at forskriftene skulle oppheves, og forslaget ble
sendt ut på høring.
En rekke forhold taler for opphevelse
av forskriftene om opprinnelsesmerking.
Nasjonale regler om merking av
opprinnelsesland kan berøre den frie bevegelse av varer over landegrensene
og dermed også våre forpliktelser i forhold til EØS- og GATT-avtalene. I
Ot.prp.nr.80 (1991-1992) om lov om endringer i angrefristloven redegjorde
Regjeringen for andre lover og forskrifter under Barne- og
familiedepartementets ansvarsområde som blir berørt av EØS-avtalen. Det ble
her slått fast at de to forskriftene om opprinnelsesmerking ville måtte
oppheves. En enstemmig komite sluttet seg til denne konklusjonen i
Innst.O.nr.19
(1992-1993). Jeg er kjent med at EFs ministerråd så sent som i forrige uke
vedtok regler for merking av skotøy. Dette direktivet har relevans for våre
merkeforskrifter, og departementet er nå i ferd med å gå gjennom vedtaket i
EF.
Relevant forbrukerinformasjon bør gi
grunnlag for valg ut fra opplysninger om kvalitet, pris, eventuelt
bruksegenskaper o.l. Varers opprinnelsesland gir stadig mindre holdepunkter
for en slik vurdering ved at varene ofte bearbeides i forskjellige land,
slik at det kan være vanskelig å peke ut opprinnelseslandet. Et vesentlig
moment er at forskriftene medfører merarbeid for omsetningsleddene, og at de
er vanskelige og tidkrevende å håndheve.
Jeg vil understreke at en eventuell
opphevelse av reglene om opprinnelsesmerking ikke er til hinder for at
norske produsenter frivillig merker sine varer med « Made in Norway ». Uriktig
opprinnelsesmerking rammes dessuten av merkeloven § 4 første ledd og
markedsføringslovens regler om villedende forretningsmetoder.
Det er fem år siden de berørte parter
sist ble invitert til å uttale seg, og våre internasjonale forpliktelser er
endret siden den gang. Jeg har derfor kommet til at saken nå bør sendes ut
på ny høring.
Departementet vil derfor utarbeide et
høringsnotat som i løpet av kort tid vil bli sendt ut. Når resultatet
foreligger, vil Regjeringen ta endelig stilling til saken.
Grethe Fossli (A):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Bakgrunnen for mitt spørsmål var et
oppslag i media om gensere designet i Norge, men produsert i Kina som vakte
sterke reaksjoner, selv om genserne var lovlig merket. Etter de positive
reaksjonene jeg har fått etter at jeg reiste spørsmål om dette i
spørretimen, er jeg tilfreds med at saken sendes ut på høring igjen.
Jeg håper departementet samtidig
vurderer mulighetene for gjennom den kontakt som for tiden finner sted med
EF, å ta opp igjen denne problemstillingen og om mulig påvirke EF-landene
til også å innføre opprinnelseslandsmerking.
Statsråd Grete Berget:
Jeg vil bare
understreke det jeg også sa i mitt svar: Hvis en nå opphever
opprinnelsesmerkingen, vil en fortsatt kunne merke norske varer med « Made in
Norway ». En vil kunne gjennomføre kjøp norsk-kampanjer, og hvis det er
uriktig opprinnelsesmerking, rammes det av merkeloven og også av
markedsføringslovens regler.
Ellers merket jeg meg representantens
tilleggsspørsmål.