Lars Gunnar Lie (KrF):
Eg vil stilla
fylgjande spørsmål til fungerande utanriksminister:
Hovudforsamlinga i FN gjorde 15.
november 1993 vedtak om å oppmoda Russland om å trekkja ut dei russiske
soldatane frå Estland og Latvia.
Kva vil Regjeringa gjera for å
medverka til at denne oppmodinga vert teke til fylgje?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Regjeringens holdning, slik den blant annet kommer til uttrykk i uttalelsen
fra de nordiske statsministre på møtet i Mariehamn 8. november i år, og i
det fellesnordiske innlegg i FNs generalforsamling 15. november d.å. i
tilknytning til den nevnte resolusjon, er at stasjonering av fremmede
styrker på selvstendige staters territorium uten disse staters samtykke, er
uakseptabelt. Tilbaketrekningen av russiske styrker fra de baltiske land
har stor betydning for sikkerheten og stabiliteten i Nord-Europa og
Østersjøregionen. Den vil være et viktig bidrag til et godt forhold mellom
Russland og de baltiske land og til samarbeidsklimaet i hele regionen.
Uavklarte spørsmål i tilknytning til
tilbaketrekningen kan best løses i direkte kontakt og forhandlinger mellom
partene. Regjeringen har derfor sett det som en viktig oppgave å befordre
dialogen mellom partene blant annet i forbindelse med behandlingen av
resolusjonsutkastet om spørsmålet i FN. En legger i denne forbindelse vekt
på at de baltiske land og Russland også i år, på samme måte som under
fjorårets generalforsamling, kom overens om den aktuelle resolusjonsteksten.
For å påskynde uttrekningen har
Regjeringen stilt 40 millioner kr til rådighet over handlingsprogrammet for
Øst-Europa for bygging av boliger for russiske offiserer som trekkes ut av
de baltiske land. I sin rapport av 15. oktober d.å. til FNs
generalforsamling om tilbaketrekkingen, berømmer FNs generalsekretær Norges
og andre lands innsats på nettopp dette området. Forslag til rammeavtale
vedrørende boligbyggingen er oversendt russiske myndigheter. Det tas sikte
på byggestart i mars/april neste år.
Når det gjelder dagens situasjon, er
uttrekningen fra Litauen som kjent allerede fullført, mens styrkene i
Estland og Latvia er betraktelig redusert. Det har i den senere tid vært
bevegelse i forhandlingene mellom Latvia og Russland som anses for å være de
vanskeligste. Det synes å være relativt gode utsikter for å oppnå enighet
om en sluttdato for uttrekningen både for Estlands og Latvias vedkommende.
Regjeringen vil for sin del fortsatt følge nøye med i spørsmålet i nær
kontakt med blant annet de øvrige nordiske land.
Lars Gunnar Lie (KrF):
Eg takkar
statsråden for eit positivt og klårt svar der han tek avstand frå det
uhaldbare i at framande styrkar står i desse landa.
Men framleis står det att 5000
russiske soldatar i Estland, 18000 i Latvia, og eg må då berre konstatera at
desse to landa de facto er okkuperte. Derfor er det svært viktig at det
kjem til ei snarleg avklåring på kva tid desse soldatane vert trekte
attende. Eg meiner det er vilje hjå styresmaktene i desse landa til å sjå
til at dei russarane som er att, ikkje skal lida overlast.
Eg vil be fungerande utanriksminister
gjera det som er mogleg for å leggja press på Russland for å dra attende
desse soldatane. Kan til dømes KSSE vera ein organisasjon som ein kan nytta
for oppfølging av FN-vedtaket?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Vi vil
selvsagt vurdere løpende hvorvidt ulike organisasjonsledd som KSSE kan
spille en rolle i denne forbindelse, men jeg finner likevel grunn til å
understreke at det jo ikke er noen tvil om retningen på utviklingen når det
gjelder de russiske troppers nærvær både i Latvia og i Estland. I henhold
til russiske opplysninger er de russiske styrkene i Latvia i perioden fra
november 1992 til november 1993 redusert fra 57000 til ca. 17000. I Estland
er de russiske styrker i perioden november 1992 til november 1993 redusert
fra ca. 25000 til 4000.
Jeg sier ikke det for å si at vi ikke
har et gjenstående stort problem, men det er altså redusert tallmessig i
betydelig størrelsesorden, og jeg er for min del ikke i særlig tvil om
hvilken vei det bærer med resten. Men vi skal følge saken nøye både i
nordisk sammenheng og eventuelt også i andre sammenhenger.