Inge Myrvoll (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
I
innst.S.nr.25
(1992-1993) om Televerkets organisering sier komiteens flertall at « ikkje
fleire enn høgst nødvendig av dei tilsette bør førast over til TNM.
Overføringane må ikkje skje før personalets arbeidsfunksjonar er
opphøyrde. ».
Mener statsråden, ut fra den høge
innleie av arbeidskraft og økt bruk av overtid i Televerkets
basisorganisasjon, at komiteflertallets premisser er fulgt opp?
Statsråd Kjell Opseth:
I samband med
omorganiseringa kartla Televerket kvar einaste stilling i den nye
organisasjonen og fastsette arbeidsstokken i kvar organisatoriske eining.
Dette inneber at Televerket definerte den nye organisasjonen i detalj.
Ut frå dette blei 13350 personar
direkte innplasserte i den nye organisasjonen. I tillegg var det behov for
å fylle 1300 stillingar som ikkje kunne overførast direkte frå gamal
organisasjon. Televerket har tatt sikte på å fylle desse stillingane med
interne søkjarar. Tilsettingsprosedyren har måtte ta tid.
Av 2382 tilsette i TNM pr 1.11.1993
arbeidde 750 i vikariat eller på tidsavgrensa oppdrag for basisverksemda. I
tillegg har Televerket så langt i år hatt 28 pst. høgare overtidsbruk enn
normalt.
Ein del av vikariata har si årsak i
spesielle tilhøve som at om lag 50 av dei fast tilsette arbeider i
OL-prosjektet til Televerket. I tillegg kan bruk av vikarar og overtid òg
forklarast med sjølve omorganiseringsprosessen og at innplassering i dei
utlyste stillingane pga. tidkrevande prosedyre har tatt tid, og at
stillingar dermed ikkje har vore fylte.
Det ekstraordinære behovet for vikarar
og overtid er ifølgje Televerket mellombels, og Televerket meiner at den nye
organisasjonen har vore rett dimensjonert.
Televerket har elles prøvd å få til
meir effektiv prosedyre for å få folk frå TNM over i ledige stillingar i
basisorganisasjonen. Det er venta at talet på tilsette i TNM vil gå ned.
Når verksemda får stabilisert seg,
reknar Televerkets leiing med å klare ei god drift med eit høgt servicenivå
og normal bruk av vikarar og overtid.
Televerkets plan har vore å redusere
bemanninga med 4100 årsverk frå 1992 til 1995. I St.meld.nr.67 (1991-1992)
tok departementet ikkje stilling til reduksjonane i 1994 og 1995, men ville
kome nærare tilbake til dette i budsjettsamanheng for det einskilde år.
Komiteen slutta seg til dette, og i samsvar med denne føresetnaden er det i
budsjettproposisjonen for 1994 gitt plantal for personalutviklinga i
Televerket i budsjettåret. Komiteen hadde i budsjetthandsaminga ikkje
merknader til desse plantala.
Televerket har stadfesta at overføring
til TNM berre skal skje dersom arbeidsfunksjonen fell bort eller at det ved
effektivisering blir behov for færre personar til funksjonen.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg takker for et
svar hvor det faktisk erkjennes at tingenes tilstand ikke er helt bra.
Televerket sier at det er rett dimensjonert, men virkeligheten sier noe
annet.
I gårdagens Nordlys het det under
tittelen « Televerket på overtid »:
De fleste av de knapt
90 montørene i Tromsø teledistrikt hadde allerede ved utgangen av september nådd
opp i omkring 200 overtidstimer. Omregnet i årsverk er det i løpet av årets ni
første måneder jobbet overtid tilsvarende 5,9 årsverk.
Som ministeren sier: 28 pst. mer
overtid enn normalt. Men dersom man hadde så stor overtallighet i
Televerket, burde jo overtida gå ned, og ikke opp.
Videre bekrefter ministeren at det er
tilbakeleid 570 fra TNM pr 1. november. På årsbasis er det snakk om ca. 700
som er tilbakeleid. Da må jo overføringene ha skjedd før arbeidsfunksjonene
opphørte - med andre ord: et brudd på forutsetningene. Da vil jeg spørre
statsråden: Kan statsråden tenke seg å anmode Televerket om å gå tilbake til
basis ut fra det reelle behov og ikke ut fra en stipulert overtallighet som
er hentet ut fra løse lufta?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt:
hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg skulle ha
ønskt at representanten Myrvolls ideelle synspunkt på korleis ei
omorganisering bør skje, lét seg gjennomføre i praksis. Men omorganisering
av ein såpass stor organisasjon som dette vil skape overgangsvanskar, også i
høve til ideelle målsetjingar. Det er i realiteten det vi ser i Televerket.
Eg vil be representanten Myrvoll godta at vi brukar litt meir tid og ser kva
som blir den reelle situasjonen i samband med omorganiseringa av Televerket.
Det som er det essensielle i denne saka, er at vi gjer Televerket til ei
effektiv og god servicebedrift med trygge arbeidsplassar. Det er det denne
omorganiseringa tar sikte på. Og kan vi einast om det, trur eg vi gjer
Televerket, dei tilsette og brukarane ei stor teneste.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg synes
statsråden også bør bruke mer tid og krefter på å gjøre de ansatte noen
tjenester, og ikke bare på en måte ta Televerkets forklaringer for god fisk.
Det er forskjell på forklaringer og bortforklaringer.
Det er klart at når man nå har en
innleie på 570 og 28 pst. høyere overtid enn normalt, og det i tillegg
hevdes meget sterkt at serivcenivået på en del områder er svekket, at det
blant annet er lengre leveringstid på installasjoner og feilrettinger -
leveringstida har økt - må det være noe galt med dimensjoneringa som
Televerket nå satser på. Det siste kan også være en liten kommentar til
samferdselsdebatten som vi hadde her, hvor det ble spurt hvorfor vi mente
servicenivået ikke var godt nok, at man ser tendenser til at det blir
redusert. Ut fra summen av de elementene jeg har nevnt, burde statsråden
gripe inn.
Statsråd Kjell Opseth:
Representanten
Myrvoll veit nok at eg etter måten har god kontakt med dei tilsette i
Televerket på ulike nivå, og eg er fullstendig klar over at det er uro
mellom dei tilsette i Televerket over det som skjer. Og noko anna hadde
nesten vore forunderleg. Når ei så stor verksemd som Televerket skal
omorganiserast, og ein skal redusere talet på tilsette så mykje som det her
er snakk om, må det nødvendigvis skape uro. Det viktigaste for alle oss som
har ansvaret for dette, er at det skjer med minst mogleg uro, at vi ikkje
medverkar til å auke uroa endå meir.
Det er ikkje lett å snu ei så stor
verksemd som Televerket. Representanten Myrvoll og underteikna vil nok ha
fleire runder om dette i åra som kjem, men eg håpar inderleg vi er einige om
hovudmålsetjinga: å skaffe oss eit televerk til glede for dei tilsette og
brukarane, også i Distrikts-Noreg, i åra som kjem.