Tore A. Liltved (H):
Jeg stiller
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Hvor langt er arbeidet med å lovfeste
retten til døves eget tegnspråk kommet?
Statsråd Gudmund Hernes:
Regjeringen
har pr i dag ikke arbeid i gang med en generell lov om tegnspråk som
minoritetsspråk.
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet har imidlertid igangsatt et arbeid for å sikre
tegnspråkopplæringen for hørselshemmede i skoleverket. Det er utarbeidet
forslag til egne fagplaner for tospråklig opplæring for døve i grunnskolen.
Tegnspråk er foreslått som eget fag og blir elevenes førstespråk og
undervisningsspråk, og norsk blir annetspråk. Fagplanene erstatter til dels
eksisterende fagplaner og er tilpasset elevenes behov.
Regjeringens handlingsplan for
funksjonshemmede for neste fireårsperiode har gjort tegnspråk til
satsingsområde. Det blir blant annet laget en opplæringspakke i tegnspråk
og tegnspråkopplæring for familier blir styrket.
Jeg har videre igangsatt et arbeid for
å utrede forskriftsfesting av rett til opplæring i og på tegnspråk med
hjemmel i grunnskoleloven.
Regjeringen nedsatte 12. november 1993
et offentlig utvalg som fikk i mandat å gjennomgå og gi forslag til nye
opplæringslover. Vurderinger av bestemmelser om rettigheter og standardkrav
vil stå sentralt i utvalgets arbeid. Utvalget skal legge fram sin første
innstilling om prinsippspørsmål 1. november 1994 og en innstilling med
konkrete lovforslag senest 1. juli 1995.
Behovet for eventuelle lovbestemmelser
som gjelder opplæring i og på tegnspråk, bør vurderes blant annet i lys av
de generelle reglene om tilpasset opplæring. Jeg mener derfor det vil være
hensiktsmessig at denne vurderingen tas inn i lovutvalgets arbeid.
Inntil en eventuell lovfesting er
utredet, vil forskriftsbestemmelsene bidra til å sikre barn i
grunnskolealder rett til opplæring i og på tegnspråk.
Tore A. Liltved (H):
Det var positivt,
det statsråden svarte. Det viser at han mente det han sa da han i
Stortinget den 3. juni 1991, i forbindelse med opplæring av barn, unge og
voksne med særskilte behov, sa at
Dette synes jeg er en veldig god
idé.
Det ble fremmet forslag fra
Arbeiderpartiet om og også uttalt av Høyres og Kristelig Folkepartis
representanter at tegnspråket burde ses på som de døves eget språk. Men jeg
vil også understreke at før valget gav alle partier, unntagen
Arbeiderpartiet, sin støtte til og sa ja til døves rett til eget språk,
lovfestet i en lov for tegnspråk som minoritetsspråk.
Jeg vil bare minne om dette, fordi det
viser at partiene som nå er representert i Stortinget, med unntagelse av
Arbeiderpartiet, mener at det bør være en lov - og går inn for det. Så hvis
det blir slik at statsråden finner at han vil fremme en egen lov, har han i
vert fall Stortingets uttalte støtte. Det skulle derfor ikke by på noe
problem. Jeg håper da også statsråden vil gjøre det.
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er riktig
som representanten påpeker, at mye er gjort for å følge opp de uttalelser
som falt i 1991: Vi har egne fagplaner for tospråklige, forskriftsfesting av
rett til opplæring på og i tegnspråk, bedret tegnspråkopplæring for foreldre
til hørselshemmede, høyere utdanning er også blitt tilrettelagt for
tegnspråkbrukere, ved høyskolen i Trondheim, vi har et program for etter- og
videreutdanning for personale, vi har en plan for styrket tolkeutdanning, og
vi har også, som jeg nevnte, Handlingsplanen for funksjonshemmede. Så her
er det faktisk mye positivt arbeid, og det skjer selvsagt i nært samarbeid
med de hørselshemmede og deres organisasjoner.
Vi har også, som nevnt, et arbeid
underveis for å vurdere hvorvidt en rettighetsfesting skal skje, og
eventuelt på hvilken måte, i forbindelse med den omfattende gjennomgangen av
alle våre skolelover. Og dette vil da komme til Stortinget for behandling.
Tore A. Liltved (H):
Jeg forstår jo at
intensjonene hos statsråden er gode. Det tror jeg virkelig. At han nå ikke
vil si at han vil fremme en lov for tegnspråk som delspråk, kan jeg også
forstå, siden det er et utvalgsarbeid på gang. Men jeg ville ønske at
statsråden innerst inne mener at dette kan gjøres på et senere tidspunkt -
og vil gå inn for det.