Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Rettslære er det eneste av
samfunnsfagene i videregående skole allmennfaglig studieretning som ikke
utløser tilleggspoeng for fordypning. Samtidig er det et meget nyttig fag
som fremmer både logisk tenkning og kritisk vurdering, i tillegg til å gi
elevene kunnskap om mange viktige lovregler.
Vil statsråden sørge for at reglene
endres slik at rettslære tas inn som et av fagene som kan utløse
tilleggspoeng?
Statråd Gudmund Hernes:
For å besvare
spørsmålet vil jeg ta utgangspunkt i vitnemålsforskriften i videregående
skole og i forskrift om opptak til regionale høgskoler. For å få vitnemål
for et treårig løp i videregående skole må elevene lese 20 uketimer
studieretningsfag. Et studieretningsfag må normalt ha et omfang på minst
åtte uketimer og leses i VK I og VK II, dvs i andre og tredje årskurs.
Studieretningsfag må ha en godkjent fagplan utarbeidet for studieretningen.
Tendensen tidligere var at de fleste elever valgte mange og korte
studieretningsfag i tillegg til de obligatoriske fagene - dette fordi
elevene tidlig oppdaget at de ofte fikk en dårligere karakter dersom de
valgte videre fordypning på VK II-nivå.
Innføringen av tilleggspoeng for
faglig fordypning er ment å være en kompensasjon for elever som velger å
fordype seg, og som dermed risikerer å få en dårligere karakter enn de ville
ha fått dersom de valgte flere og kortere kurs. For å få tilleggspoeng for
faglig fordypning må elevene derfor i tillegg til det obligatoriske
studieretningsfaget på åtte timer over andre og tredje året velge
studieretningsfag med et omfang på minst åtte uketimer over de to siste
årene.
Departementet har i løpet av høsten
fått henvendelse fra flere videregående skoler som ber om at ordningen med
tilleggspoeng for fordypning utvides til også å omfatte rettslære.
Rettslære har nå et omfang på fire uketimer. For at rettslære skal omfattes
av ordningen må det derfor utvides og godkjennes som vitnemålsgivende
studieretningsfag som kan leses over to år og ha et omfang på minste åtte
uketimer. Jeg er enig med representanten Christiansen i at rettslære er et
nyttig fag som fremmer viktige egenskaper, og som er studieforberedende og
allmenndannende.
Departementet vil derfor vurdere å
utarbeide en ny fagplan i rettslære der dette faget får et omfang på minimum
åtte uketimer. Faller denne vurderingen positivt ut, vil elevene kunne få
fordypningspoeng også ved å velge rettslære.
Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og er glad for at statsråden erkjenner at rettslære er
et viktig fag som gir en god allmenndanning.
Jeg registrerer at man altså kanskje
har til hensikt å utarbeide en ny fagplan med en undervisning på inntil åtte
timer for rettslære. Nå er det jo slik at rettslære som fag har en ganske
lang tradisjon, og at et opplegg med fire timers undervisning på
videregående skole har vært et opplegg som faget har hatt lenge. Spørsmålet
er om statsråden har vurdert har hatt lenge. Spørsmålet er om statsråden
har vurdert om man kan gi tilleggspoeng for nåværende rettslærekurs hvis man
har det i sammenheng for eksempel med bedriftsøkonomi og sosialøkonomi, noe
som er en meget vanlig kombinasjon for at man kan gi tilleggspoeng for det
faget som eksisterer i dag, under den forutsetning at det tas sammen med
andre kurs.
Dessuten vil jeg gjerne ha en
bekreftelse fra statsråden på om det er riktig oppfattet at det ikke finnes
noe annet fag i videregående skole som det gis tilleggspoeng for, som har
undervisningstid på under 8 timer i løpet av de to årene?
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er
vanskelig i den lovgivende forsamling ikke å understreke at rettslære er et
viktig fag.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mye
en bør kreve av undervisningsomfang for tilleggspoeng, så har vår holdning
vært at vi bør ha de samme grunnregler gjeldende for alle fag. Det er
derfor jeg antyder muligheten av at vi kan utvide rettslære slik at det til
sammen kan gis som et tilbud på 8 timer. Det er også grunnen til at vi er
svært nølende til å gå inn på en kombinasjonsløsning; at man ved å ta for
eksempel økonomi og rettslære - to ulike typer fag - skulle få
tilleggspoeng. Så det er altså for å ha en konsistens i oppbyggingen å lage
det samme grunnleggende motivasjonssystem for elevene at vi har vurdert
anbefalt en slik ordning som den som jeg antydet i mitt hovedsvar.
Når det gjelder spørsmålet om det kan
finnes andre fag, så tror jeg ikke det, men jeg tar altså et lite forbehold.
I alle slike faktiske spørsmål liker jeg å sjekke bakover før jeg gir et
helt klart svar.
Ellen Chr. Christiansen (Frp):
Jeg synes
for så vidt det er interessant at man vurderer å utvide rettslære til et
tilbud på 8 timer. Men det som fremdeles bekymrer meg, er at hvis man gjør
det, så vil man jo også begrense en del elevers muligheter til å velge
rettslære i kombinasjon med økonomifag for ikke å komme opp i for mange
timer. Det er klart at hvis man kommer i en situasjon hvor man ikke har nok
uketimer til å velge for eksempel både bedriftsøkonomi, sosialøkonomi og
rettslære - som faktisk har vært den vanlige kombinasjonen tidligere - så
kan det etter min forståelse føre til at en del elever mister en mulighet
til et viktig fag som de i dag har. Hvis 4-timerskurset beholdes og ikke
gir tilleggspoeng, så sier det jo seg selv at dagens vanskelige situasjon
når det gjelder høyere utdanning og komme inn på linjer der, at mange elever
vil velge bort et nyttig fag nettopp fordi det ikke gir tilleggspoeng, og
man er avhengig av tilleggspoengene for å kunne komme videre. Så mitt
spørsmål til statsråden blir da: Er ikke statsråden bekymret for at sånn
ordningen fungerer i dag, fører den til at mange elever lar være å velge
dette viktige faget som de kanskje har lyst på, av frykt for ikke å få nok
tilleggspoeng?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det som
gjelder for dette faget, gjelder også ved valg av andre valgfag, nemlig at
ved å velge noe inn velger man samtidig noe annet bort. Det vil selvsagt
også være situasjonen for dette faget. Hvis noen ønsker en fordypning slik
vi har det under vurdering, på til sammen 8 timer valgfag, så er det klart
at kostnaden ved dette er at man velger noe annet bort. Men det er selvsagt
ikke bare økonomifaget det da vil berøre, det kan også være andre fag. Men
som jeg sa i mitt hovedsvar, så er begrunnelsen for å åpne for tilleggspoeng
nettopp å inspirere elevene til å ta en fordypning, og vi vil gjerne ha et
likeartet opplegg for alle fag, for ellers er vi veldig fort igjen tilbake
til den situasjonen som vi ønsket å komme ut av, nemlig at elevene har en
tendens til å velge korte løp, fordi det gir høyere karakter, men da mindre
fordypning.