Eva Lian (Sp):
Jeg vil få stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Det er i store deler av Kommune-Norge
uro over manglende samsvar mellom innføring av nye reformer og pålegging av
nye oppgaver fra statens side over til kommuner og fylkeskommuner og de
økonomiske midler som stilles til rådighet i forbindelse med
gjennomføringen.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre
situasjonen for kommuner og fylkeskommuner?
Statsråd Gunnar Berge:
Regjeringen har
i salderingsproposisjonen omtalt hvordan arbeidet med beregning av kostnader
ved nye reformer kan forbedres.
Det er viktig at økonomiske
konsekvenser er best mulig utredet når reformer vurderes innført. I
Regjeringens retningslinjer for forvaltningens arbeid med offentlige
reformer - den såkalte regelverksinstruksen- er det bestemmelser om plikt
for alle organer til å utrede administrative og økonomiske konsekvenser.
Regjeringen vil nå styrke
utredningsarbeidet ytterligere gjennom flere tiltak:
Den interne regelverksinstruksen for
utredningsarbeid er under revisjon. Regjeringen vil spesielt se på
formuleringen av de punkter som gjelder krav til kostnadsanalyser. Det er
grunn til å innskjerpe fagdepartementets ansvar for at det foreligger
grundige kostnadsvurderinger før Regjeringen blir forelagt forslag om
innarbeiding av nye reformer på statsbudsjettet. Det er også påkrevd at nye
kostnadsberegninger blir gjennomført dersom vesentlige forutsetninger for en
reform endres.
Det er videre behov for å bedre det
metodiske grunnlaget for kostnadsberegningene, både ved reformer og
offentlige tiltak og prosjekter. Dette kan gjøres ved å få utarbeidet en
oppdatert praktisk veiledning i hvordan nytte-/kostnadsanalyser bør
gjennomføres.
Behovet for grundige og realistiske
nytte-/kostnadsanalyser kan også gjøre det nødvendig med nærmere presisering
i mandatet for utredningsutvalg som blir nedsatt, med representasjon fra
andre enn statsforvaltningen.
Regjeringen tar også sikte på å
opprette et rådgivende utvalg eller en ekspertgruppe som kan bistå
departementet i arbeidet med de økonomiske konsekvensberegninger.
Jeg vil understreke at en ikke må
overvurdere mulighetene for å beregne de økonomiske konsekvensene helt
nøyaktig på forhånd, da det ofte ligger mange usikre momenter i et
reformforslag.
Erfaringene har også vist at kontakt
med kommuner eller Kommunenes Sentralforbund kan være nyttig for å utrede
konsekvensene for lokalforvaltningen. Regjeringen vil drøfte med Kommunenes
Sentralforbund kontaktformer i forbindelse med store reformer som særlig
berører kommunesektoren.
Eva Lian (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg vil understreke de dramatiske
konsekvenser som store underdekninger av pålagte oppgaver og nye reformer
har for kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av statsrådens svar lurer
jeg på om det er uvilje mot å se på og finne fram til de reelle kostnadene
ved nye oppgaver og reformer. Det virker som statsråder i ulike
fagdepartement vurderer det politiske innhold i de forskjellige reformer som
så viktig at tallene legges bevisst lavere enn de virkelige kostnadene,
eksempelvis arbeidstidsavtalen for lærere, som for Vestfold fylkeskommune
har en manko på 9,9 millioner kr og for Møre og Romsdal - et annet eksempel
- 9,7 millioner kr. Det samme gjelder overføring til landbrukskontorene.
Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets forutsetninger om
kostnadsdekning.
Tilleggsspørsmålet mitt gjelder det
tekniske beregningsutvalget, som salderingsproposisjonen omtaler, og som
statsråden var inne på i sitt svar. Når vil statsråden ta initiativ til å
få satt ned et slikt rådgivende utvalg, slik at vi kan unngå den uverdige
diskusjonen som nå foregår mellom våre forvaltningsnivåer?
Statsråd Gunnar Berge:
Når det her
refereres til teknisk beregningsutvalg, må en være klar over at det allerede
eksisterer et teknisk beregningsutvalg, men jeg tror alle er enige om at det
utvalget med den funksjon det har i grunn ikke er tilstrekkelig, slik at det
nå er snakk om et nytt utvalg. Og det er altså et nytt utvalg Regjeringen
tar til orde for i salderingsproposisjonen. Når det gjelder tidspunktet for
å etablere dette utvalget, vil det skje i form av en rask oppfølging fra
Regjeringens side når Stortinget har hatt anledning til å uttale seg også om
dette spørsmålet, som de jo har allerede nå i arbeidet med innstillingen til
salderingsproposisjonen. Så dette bør kunne skje ganske raskt.
For øvrig må jeg på det sterkeste
reservere meg mot den fremstilling at enkelte statsråder eller departementer
bevisst skulle underregne kostnadene ved reformer. Jeg tror ikke det er
noen som tør ta sjansen på å gjøre det. Men det er klart at her kan det
også være ulike vurderinger, fordi det er nemlig ikke alltid mulig å regne
ut nøyaktig hva en reform koster og derfor får man ofte ulike resultater.
Eva Lian (Sp):
Nei, men det må være
mulig å regne ut og få et eksakt tall på hvor mange lærerårsverk vi har,
slik at kommunene og fylkeskommunene får overført det riktige antall
lærerårsverk, for eksempel i forbindelse med arbeidstidsavtalen for lærere.
Når det er en så stor underdekning som er bevist gjennom så mange eksempler,
vil jeg anbefale et de reelle tallene legges til grunn, og ikke tallene for
1991, for det er det som ligger til grunn ut fra de opplysningene jeg har så
langt. Jeg håper at det er de direkte lærerårsverkene vi nå har i skolen
som skal være grunnlaget for de midlene som overføres fylkeskommuner og
kommuner.
Statsråd Gunnar Berge:
Dette var jo i
utgangspunktet et generelt spørsmål. Nå reises det også en rekke konkrete
spørsmål i tilknytning til den såkalte lesepliktavtalen, og det er også et
ansvar som sorterer under en annen statsråd enn meg. Jeg tror ikke jeg vil
vikle meg inn i en nærmere vurdering av hvilke anslag som er gjort akkurat i
dette spørsmålet, men jeg tror det er viktig nå å få etablert rutiner,
prosedyrer og kontaktformer som gjør at vi skal unngå den type diskusjoner
som vi har fått i tilknytning til blant annet denne avtalen. Det tror jeg
må være i alles interesse.