Rita Tveiten (A):
« Det norske
ventelistesystemet har enno ikkje nådd dei oppsette måla. Det vert hevda at
pasientar utan garanti får urimeleg lang ventetid.
Er dette rett og kva tiltak vil
helseministeren eventuelt setja i verk for å løysa dette problemet? »
Statsråd Werner Christie:
Stortinget
sluttet seg i all hovedsak til Lønning-utvalgets innstilling ved
behandlingen av Nasjonal helseplan. Departementet har fulgt opp
retningslinjene som er gitt fra Stortinget ved forskrift av 20. juli 1990 om
ventelisteregistre og prioritering av pasienter. Her slås det fast at
søknader om undersøkelse og/eller behandling skal registreres på venteliste,
og at søknader skal prioriteres etter prinsippet om at de mest alvorlig syke
bør få behandling først.
Etter sykehusloven har alle som
trenger det, krav på øyeblikkelig hjelp. 60 pst. av pasientene legges inn
etter denne rettigheten. I ventelisteforskriften slås det videre fast at
det skal gis annen prioritet til pasienter som har behov for behandling
i den forstand at
svikt får katastrofale eller svært alvorlige konsekvenser på sikt
Denne pasientgruppen skal få et
behandlingstilbud i løpet av seks måneder. Pasienter som ikke tilhører
denne første eller annen prioritet, må vente til et behandlingstilbud
foreligger.
Ved den siste registreringen pr
30.09.93 hadde 93 pst. av annenprioritetspasientene fått behandling innenfor
fristen på seks måneder. Dette skjedde på tross av at tilstrømmingen av
garantipasienter har økt med over 24 pst. siste år, ventetiden har allikevel
ikke økt for denne gruppen. 4483 eller litt over 6 pst. av garantipasientene
hadde ventet mer enn 180 dager ved de ulike fylkessykehusene pr 30.09.93.
Jeg er den første til å beklage dette faktum, og vi har som jeg nevnte i
forrige spørsmål, iverksatt tiltak for å prøve å løse dette problem.
Fylkeskommunene regner dermed med å kunne behandle de aller fleste av disse
pasientene før nyttår.
Jeg presiserer også at 70 pst. av
pasientene uten garanti pr 30.09.93 hadde fått behandling i løpet av seks
måneder, mens det tilsvarende tall ved registreringen for et år siden var 74
pst. Jeg finner derfor ikke holdepunkter for å si at pasienter uten garanti
får en urimelig eller uforsvarlig lang ventetid.
Siste SAMDATA-rapport, basert på tall
fra 1992, viser en middels eller median ventetid til innleggelse på 42 dager
for garantipasienter og en tilsvarende middels ventetid på 61 dager for
pasienter uten garanti.
Jeg har i budsjettet 1994 foreslått at
det bevilges 520 millioner kr til pasientbehandling og til omstilling for å
stimulere til økt samarbeid og samordning. På denne måten har staten lagt
forholdene til rette for at fylkeskommunene skal kunne oppfylle intensjonene
i forskriftene om ventelister.
Jeg har i tillegg iverksatt arbeid for
å forbedre og evaluere praktiseringen av forskriftene. Dette omfatter blant
annet ordningen for registrering av pasientene og bruk av kriteriene for
tildeling av prioritet. Dette arbeidet forventer vi at skal foreligge
ferdig like over nyttår. Departementet har også tilrådd opprettelse av
ventelisteråd i alle fylkeskommuner for å skape større samarbeid og likhet i
praktiseringen av reglene, og det vil bli iverksatt tiltak for å
kvalitetssikre systemene.
Det påligger fylkeskommunene et
særskilt ansvar ved å påse at også pasienter uten garantistatus blir
behandlet fortløpende innen en akseptabel ventetid, slik at enkeltpersoner
ikke blir unødig skadelidende. Dette vil vi fra departementets side også
følge opp.
Rita Tveiten (A):
Eg takkar
helseministeren for svaret, og synest det er litt greitt at ein kan få
utgreidd desse spørsmåla samla, for dei fleste av oss vert orientert gjennom
media og då er det stort sett dei negative oppslaga som vert gjort kjent.
Eg kunne godt tenkja meg å få stilt
eit oppfølgjingsspørsmål, og det gjeld det siste helseministeren var inne
på, dei pasientane som ikkje kjem inn under garantiordninga. Kva meiner han
å leggja i omgrepet at dei skal òg ha ei akseptabel ventetid? Det trur eg
mange av dei som sit rundt om i Noreg og kjenner på plagene sine, lurer på.
Statsråd Werner Christie:
De to siste
kategoriene er slike som omfattes av behandling som kan ha nyttig effekt,
men som det ikke vil ha katastrofale eller dramatiske følger å vente noe
lenger på. Men som det fremgår, foregår det en ganske omfattende
prioritering også innenfor de kriterier som er gitt av
ventelisteforskriften, og dette skjer selvfølgelig etter de beste faglige,
etiske og menneskelige kriterier bygd på et godt skjønn.
Det vil bety at jeg i utgangspunktet
iallfall vil forutsette at de pasientene det her dreier seg om, de som må
vente lenge, er de som best tåler å vente lenge, mens de av de
ikke-prioriterte pasientene som allikevel får sin behandling ganske tidlig,
er de som antakelig har de største smertetilstandene og de største
problemene. Dette vil variere litt fra fagområde til fagområde fordi
kapasiteten er noe ulik.
Det er disse spørsmålene vi nå vil gå
dypere inn i, og det er derfor ikke lett å gi noe generelt svar på hva som
er akseptabel ventetid. Det avhenger av den enkelte pasient og de får også
sin behandling tilpasset det.
Rita Tveiten (A):
Eg trur det tener
dei som ikkje er omfatta av ventelistegarantien, at det kjem ei eiga sak om
dette. No har det tidlegare vore snakk om at det skulle koma ei lov om
pasientrettar. Eg veit ikkje om helseministeren kan orda frampå om det er
det han siktar til.
Elles vil eg seia at det lett kan
verta slik at dei som ikkje er omfatta av ventelistegarantien i dag, kan
koma i den kategorien fordi dei har plagar som utviklar seg. Dermed er det
god investering å satsa på at flest mogleg får behandling så tidleg som råd
er.
Statsråd Werner Christie:
Jeg vil
gjerne understreke det siste poenget til representanten Tveiten, som jeg
deler fullt ut. Det er selvfølgelig ønskelig at flest mulig får behandling
så tidlig som mulig. Allikevel vil det uansett være behov for å sortere
pasientene, slik at de med de største plagene og de mest alvorlige
tilstandene blir tatt først. Så får andre komme i tur og orden etter behov.
Vi vil som sagt bedre kartleggingen av
dette, og vi er nå kommet så langt i ventelisteregistreringen at vi også kan
begynne å analysere de gjennomsnittlige ventetider og kartlegge hvem som
venter kort, og hvilke kategorier som må vente lenge. Vi vil da ha mye
bedre mulighet til å gå inn på disse spørsmålene og se om vi er fornøyd med
de forholdene som foreligger på dette området. Enn så lenge arbeider vi med
de evalueringene som jeg nevnte i et tidligere spørsmål.
Når det gjelder
pasientrettighetsloven, vil vi komme tilbake til den i stortingsmeldingen
som vil komme i løpet av våren.