Jorunn Hageler (SV):
Jeg vil få stille
følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Lave kopperpriser har ført til at de
finske eierne av Grong Gruber presser på for økt utvinningstempo og redusert
arbeidsstokk. Hele framtida for Røyrvik-samfunnet er trua av ei slik
utvikling.
Hva vil nærings- og energiministeren
gjøre?
Statsråd Jens Stoltenberg:
I 1988 fikk
Norsulfid AS konsesjon for kjøp av Grong Gruber. Samtidig ble det gitt
tillatelse til det finske selskapet Outokumpu OYs kjøp av aksjene i
Norsulfid.
Nåværende Grong Gruber fikk
opprinnelig konsesjon for drift av malmforekomstene i området for første
gang i 1972. Under konsesjonsbehandlingen ble det dengang anslått at
virksomheten kunne opprettholdes i ca. 26 år. Denne forutsetningen ble lagt
til grunn også da Norsulfid fikk konsesjon for overtakelse av Grong Gruber.
Etter hva jeg kjenner til beregner selskapet i dag at de eksisterende
malmreservene vil rekke fram til 1998. Den foreliggende utvinningstakt er
derfor ikke i konflikt med de opplysninger som lå til grunn for
konsesjonsbehandlingen.
I konsesjonsvilkårene ble det den gang
satt opp strenge vilkår for å sikre at gruvedriften skjer på en bergmessig
forsvarlig måte og for å hindre skader på miljøet. Bergmesteren har i
konsesjonsperioden ikke hatt bemerkninger til selskapets drift. Det er
imidlertid ikke stilt krav til hvor mye råmalm som skal tas ut hvert år,
eller hvor mange som skal være sysselsatt i virksomheten. Avgjørelser om
utvinningstakt og sysselsetting er naturlig nok beslutninger som skal
treffes av Grong Gruber med utgangspunkt i en forsvarlig bedriftsøkonomisk
vurdering.
Det er viktig at mulighetene for å
finne andre drivverdige forekomster som kan føre til opprettholdelse av
driften og sysselsettingen i området, også etter at de nå kjente
malmreservene tar slutt, undersøkes.
Norges geologiske undersøkelse har i
samarbeid med fylkeskommunen og bedriften, som ledd i det geologiske
undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag, igangsatt et omfattende
malmundersøkelsesprogram i området.
Til dette programmet har det for 1993
vært brukt ca. 1 million kr i Grongfeltet. Av dette har Norsulfid selv
bidratt med om lag halvparten. For 1994 er det lagt opp en innsats i
området med en utgiftsramme på 5 millioner kr. Fylkeskommunen bidrar med en
del av dette beløpet. Støtte til prospektering i dette området prioriteres
og utgjør således en vesentlig del av Nord-Trøndelag-programmet til Norges
geologiske undersøkelse.
Jorunn Hageler (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret og konstaterer at han mener utvinningstakt og
sysselsetting bare er Grong Grubers anliggende.
Framtida for Røyrvik-samfunnet er
usikker. Det kan bli driftsstans ved Grong Gruber allerede i 1994, ikke
1998. Da er hele grunnlaget for eksistensen for dette samfunnet ytterst ute
i Distrikts-Norge revet bort. Det er klart at lave priser på
verdensmarkedet får ta mye av skylda for driftsunderskuddet, men etter SVs
mening er det også relevant å spørre om den reelle viljen til å sikre disse
arbeidsplassene. Profittmotivet er i høyeste grad drivkraften for
selskapet. Også i dette tilfellet ser vi at salg av industri til
utenlandske interesser er gambling med norske arbeidsplasser. I tider med
dårlige priser på verdensmarkedet legges det opp til å vinne ut stadig mer
malm med færre folk. Det hentes ukentlig ut tre ganger så mye malm fra
gruva som på 1970-tallet. Dette er et råkjør som verken tar hensyn til
miljø, mennesker eller lokalsamfunn.
Jeg vil få stille statsråden følgende
spørsmål: Vil staten vurdere å gi avgiftslette eller andre former for
tilskudd som kan sikre drift av Grong Gruber i åra framover?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Ifølge de
opplysninger jeg har fått, kan virksomheten opprettholdes i 26 år fra 1972,
slik det var forutsatt, dvs at virksomheten kan fortsette til 1998.
Representanten mener at virksomheten bare kan fortsette til 1994. Uten å gå
inn i en grundig diskusjon om det er 1994 eller 1998, tror jeg vi alle er
enige om følgende hovedpoeng: Det som kjennetegner gruvedrift, er at når
forekomstene tar slutt, er det vanskelig å opprettholde driften i gruva.
Derfor er statens viktigste bidrag til å opprettholde gruvedriften og
samfunnet knyttet til Grong Gruber, at den sammen med fylkeskommunen gjennom
Norges geologiske undersøkelse bidrar med midler til å foreta ytterligere
undersøkelser for om mulig å oppdage nye reserver som kan sikre drift utover
1994 eller 1998. Det viktigste må være å finne nye forekomster, slik at vi
sikrer gruvedriften lenger enn forutsatt.
Jorunn Hageler (SV):
Vi skal ikke
slåss om årstall, men jeg minner om det jeg nevnte i mitt forrige innlegg,
at utvinningstakten nå er tre ganger så stor som på 1970-tallet.
I Namdal Arbeiderblad for lørdag 4.
desember lød en av overskriftene:
| « Avgjørende måneder
for Grong Gruber |
| Vellykket omstilling eller
dyster avvikling? » |
Folket i Røyrvik frykter det siste.
Denne delen av landet har marginale muligheter for ny næringsutvikling. Det
er ikke rart at folk i Røyrvik frykter en nokså dyster framtid med stor
arbeidsledighet og de problemene som følger med det, for eksempel at det
blir umulig å flytte fordi man ikke får solgt boligene sine. Utsiktene til
å få arbeid noe annet sted er som kjent minimale.
Etter SVs mening har staten et
overordnet ansvar for å sikre bosettinga i distriktene. Hva mener
statsråden at myndighetene bør gjøre for å sikre arbeidsplassene og
bosettinga i Røyrvik? Noen positive signaler om dette i dag hadde vært en
flott julegave til Røyrvik-samfunnet.
Presidenten: Presidenten tror nok at
dette spørsmålet gikk et godt stykke utenom det opprinnelige, så hun har
forståelse for det hvis energi- og næringsministeren ikke har oversikt nok
til å gi en fyllestgjørende besvarelse.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg takker
for den forståelsen.
Jeg kan bare understreke at den beste
julegaven vi kan gi til dem som er avhengige av Grong Gruber, er at vi
gjennomfører et omfattende undersøkelsesprogram for å finne nye
malmreserver. Det er bare gjennom å finne nye malmreserver at vi kan sikre
forlenget drift ved Grong Gruber. Noen annen måte kjenner ikke jeg til når
det gjelder å opprettholde drift i en gruve. Det som kjennetegner
gruvedrift, er at en utvinner noe i gruva, og da må en først finne det en
skal utvinne.
Presidenten: Vi går tilbake til
spørsmål 43.