Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 19. januar 1994

Dato:
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Erling Folkvord (RV):

Stram kommuneøkonomi fører til at rettighetene og menneskeverdet til omsorgstrengende gamle krenkes daglig. På NRKs Kveldsaktuelt 11. januar 1994 fikk helseministeren spørsmål om han var for opprettelse av et statlig eldreombud for å bedre eldre pleietrengendes rettssikkerhet. Spørsmålet ble ikke besvart.

Kan helseministeren klarlegge og begrunne sitt standpunkt til opprettelse av et statlig eldreombud?

Statsråd Werner Christie: Spørsmålet om opprettelsen av et statlig eldreombud er tidligere behandlet av Stortinget. Representanten John Alvheim la 26. januar 1990 fram et forslag om opprettelse av en ordning med et ombud for eldreomsorg etter mønster av ordningen med barneombud. I forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling den gang, Innst.S.nr.125 (1989-1990), gikk Stortinget ikke inn for opprettelsen av et statlig eldreombud. Flertallet viste til fylkeslegens tilsynsplikt overfor helsetjenesten og den offentlige tilsynsordningen ved helseinstitusjoner som viktige argumenter for å avvise forslaget om et eget eldreombud. Det ble også lagt vekt på å finne fram til ordninger som tilrettelegger for aktiv deltakelse fra de eldre i samfunnslivet. Norsk Pensjonistforbund og LO frarådet også opprettelsen av et særskilt statlig eldreombud. Siden dette har Statens helsetilsyn og fylkeslegene fått styrket sin stilling gjennom omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen.

Regjeringen ble i stedet bedt om å fremme et forslag som forpliktet alle kommuner/fylkeskommuner til å opprette eldreråd. I januar 1992 fikk vi « lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd » gjennom Ot.prp.nr.68 (1990-1991). Dette innebærer at eldreråd skal være etablert i hver kommune/ fylkeskommune og være et rådgivende organ for fylkeskommunen/kommunen i de saker som angår eldre. Hovedtanken bak etableringen av eldreråd er at de eldre skal ha innflytelse på avgjørelser som berører eldre, og at de skal kunne delta direkte selv.

I tillegg til etableringen av fylkeskommunale/kommunale eldreråd er det ønske om en videre utvikling av dagens pasientombudsordning. Pasientombudsordningen finnes i halvparten av alle landets fylker og ønskes utvidet til alle fylker. Utvikling av denne ordningen vil også gagne eldre mennesker, fordi størsteparten av brukerne av helse- og sosialtjenester er eldre. For disse kan pasientombudsordningen bli et « talerør » og en « veiviser » i forhold til fylkeslegene, Statens helsetilsyn og pasientskadeerstatningen som de offentlige og lovfestede ordninger vi har.

Utformingen av en pasientombudsordning vil bli drøftet i stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter som jeg vil legge fram i løpet av våren 1994.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for eit svar som ikkje gav så mykje nytt. Eldreomsorga er det området som i aller sterkaste grad er overlaten til det såkalla kommunale sjølvstyret utan statleg styring i form av lovreglar, minstestandard på stønader eller normer for rettsvern for enkeltmennesket. Dagsrevyen sin siste laurdagsgjest, dr. Glad i Kristiansand, sa at han gjerne skulle ha fillerista dei politikarane som har skapt desse tilstandane, som dagleg produserer krenkingar av menneskeverdet til gamle menneske. Dagbladet si melding i dag om ein 67-åring som vog 16 kg ved sjukehusinnlegging, er bare eitt av utslaga.

RV meiner at ei rask oppretting av eit landsdekkande eldreombod kan markere at gamle menneske ikkje lenger skal vere rettslause, men tvert imot skal ha eit uavhengig offentleg kompetanseorgan å vende seg til når dei vanlege instansane sviktar, eit organ som med heimel i norsk lov kan gripe inn og sette stoppar for alle overgrep.

Meiner statsråden at det i dag finst nokon instans som dekkjer desse funksjonane på ein fagleg og etisk forsvarleg måte, og kva for instans er det i så fall?

Statsråd Werner Christie: Det finnes en slik instans som representanten Folkvord etterlyser, med et fundament i lov vedtatt i dette hus, og det er fylkeslegen, som gjennom lov om statlig helsetilsyn, - lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, som loven heter - nettopp skal gripe inn og påse at lovverk og faglige krav til tjenesten blir fulgt opp, og også har rett til å gripe inn overfor instanser, institusjoner og personell som ikke oppfyller disse lovene.

Det foregår også en omfattende behandling av klager på dette området, og vi har utvidet ressursene til fylkeslegene i denne sammenheng i det kommende året, slik at denne klagebehandlingen skal gå fortere og mer effektivt unna.

Jeg er enig med representanten Folkvord i at det kan være behov for kvalitetsstandarder. Vi har derfor iverksatt to forskjellige prosjekter nettopp for å utvikle slike standarder, slik at også personellet ute på institusjonene skal ha klart definerte beskrivelser av de forhold de fleste i dag er enige om må gjelde, og som de kan referere til dersom de selv opplever uverdige forhold på sin arbeidsplass.

Erling Folkvord (RV): Realiteten er, og den kjenner også statsråden, at fylkeslegane ikkje er i stand til å fylle den funksjonen. Hadde fylkeslegane fylt den funksjonen som statsråden nå sa dei har, hadde ikkje massemedia stadig hatt oppslag om krenking av rettane.

Det er også slik at vi har hatt eit frivillig eldreombod i regi i starten av aksjonen Ung i dag - gammel i morgen. Den ordninga har nå mista sitt statstilskott og blir driven på reint ideell basis inntil vidare. Svært mange har fortalt oss og vi har fått meldingar til RV om kor viktig også denne veldig enkle eldreombodsordninga er. Eg vil da spørje statsråden om han kjenner til det arbeidet som det frivillige eldreombodet har drive, og kva det har hatt å seie? Meiner han at det framleis er forsvarleg at den slags arbeid skal vere avhengig av frivillig og ulønna innsats, eller meiner han at den slags arbeid fortener statleg støtte?

Statsråd Werner Christie: Jeg kjenner godt til ordningen med det frivillige eldreomsorgsombudet. Jeg kjenner også til andre ordninger som vi selv har finansiert, som gjelder pasientombudsordninger generelt. Saken er jo at det er ikke bare eldre som har behov for tilsyn med rettigheter og oppfølging på dette området og et lavterskeltilbud å henvende seg til for å få kanalisert sine klager inn i de rette formelle sammenhenger hvor de kan behandles innenfor lovhjemlede og offentlige organer, slik som fylkeslegen, statens helsetilsyn, den nasjonale pasientskadeerstatningen osv er.

Som representanten Folkvord vil vite, har jeg tatt opp saken med pasientombudsordninger, ikke bare for de eldre, men for alle pasienter. Vi har hatt et systematisk arbeid på dette området i departementet som vi delvis har finansiert selv, og som delvis er basert på frivillige ordninger. Dette følger vi nå opp, og vi vil komme med forslag på dette området i stortingsmeldingen som jeg nevnte i mitt forrige svar.

: