Oddvard Nilsen (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Da Stortinget fattet vedtak om bygging
av hovedflyplass på Gardermoen, var det en forutsetning at grunneierne som
måtte avstå eiendom, skulle få full erstatning. Gjennom media er det kommet
frem påstander som kan tyde på at dette ikke blir gjort.
Hvordan vil statsråden medvirke til at
Stortingets forutsetning om full erstatning blir gjennomført?
Statsråd Kjell Opseth:
I Stortinget
sitt vedtak om bygging av hovudflyplass på Gardermoen er det ein føresetnad
at dei som må avstå eigedom, skal få fullt vederlag etter gjeldande
rettsreglar og rettspraksis.
Til grunn for dette ligg Grunnlova sin
føresetnad om fullt vederlag. Grunnlova sine reglar er vidare utfylte
gjennom lova om vederlag ved oreigning og gjennom praksis frå Høgsterett.
Når det gjeld bustader, har eigaren rett på vederlag etter attkjøpsverdi.
Denne verdien skal fastsetjast slik at den som mister bustaden sin, skal
kunne skaffe seg ein annen likeverdig bustad. Uttrykket likeverdig treng
ikkje vere det same som ein identisk bustad. Til dømes tilseier
rettspraksis at det skal gjerast frådrag for mogeleg sparte kostnader til
vedlikehald og fyring, og - med varsemd - frådrag for lengre levetid.
Luftfartsverket sine tilbod er bygde
på gjeldande rett, og på kostnader for bygging i feltutbygging.
Det har no vore frivillige tingingar
for 127 hus. Av desse er det oppnådd semje for 121 hus. Alle desse
huseigarane har hatt advokat etter eige val. Utgiftene til advokathjelp
blir dekte fullt ut av Luftfartsverket.
Kvar huseigar står fritt om han vil
tinge, og til å godkjenne utfallet av tingingane. Dersom huseigaren ikkje
er nøgd, går saka til skjønsretten. Da er det opp til retten å fastsetje
vederlag etter lov og rettspraksis. Huseigaren får dekt kostnadene til
naudsynt teknisk og juridisk hjelp ved skjønet.
Oddvard Nilsen (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at det i denne saken vil bli
fulgt vanlig praksis, og at Grunnlovens forutsetninger vil bli lagt til
grunn, og i så måte virker det jo rimelig betryggende.
Bakgrunnen for spørsmålet er blant
annet oppslag i media, men også direkte henvendelser som flere her på
Stortinget har fått fra enkeltmennesker som er bosatt i Gardermoen-området,
og som direkte er involvert i selve eiendomsfragivelsen.
Noen av henvendelsene har vært av en
slik art at en kunne stille spørsmålstegn ved hvorvidt rettighetene til den
enkelte var tatt godt vare på.
Jeg skal selvsagt ikke gå inn på de
enkelte eksempler - det ville ikke være riktig. Men som statsråden sikkert
kjenner til, er det i avtaleloven § 36 sagt noe om gyldighetsregler, om
betingelser som eventuelt skal være til stede for at en avtale skal være
gyldig. Og mitt spørsmål til statsråden er om han ved en eventuell slik
behandling senere vil vise en grad av smidighet dersom det skulle vise seg
at noen av disse avtalene er - kan man si - på kanten når det gjelder
gyldighetsregler.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil gjerne
gje uttrykk for at når ein er komen fram til 121 frivillige avtalar av 127
forhandlingar, tyder det på at det har vore eit rimeleg godt klima i det
store arbeidet som grunnerverv i samband med Gardermoen inneber. At det
oppstår enkelte forhandlingsresultat som skaper uro og misnøye, trur eg vi
alle saman burde vere budde på. Eg har ingen indikasjonar på at den
framgangsmåten som er blitt brukt, medfører at nokon av dei avtalane som er
inngåtte, er ugyldige.
Oddvard Nilsen (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg forstår det faktisk slik at han vil vokte med
litt aktsomme øyne på det som skjer videre. Det forstår jeg kanskje slik at
statsråden heller ikke er enig i det som står i brevet som flere av
representantene har fått fra Luftfartsverkets advokat, hvor det står blant
annet:
Blant disse er det
en gruppe som krever erstatning etter andre og « dyrere » prinsipper enn
det LV har kunnet godta for de øvrige etter gjeldende lov og rett. Det er ikke
uvanlig at parter gjør bruk av media for å styrke sin forhandlingsposisjon.
Jeg regner med at statsråden også er
enig i at det kan være enkeltskjebner her, og at ikke alle utspill
utelukkende har med forhandlinger å gjøre.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg skal ikkje
uttale meg om bakgrunnen for dei utsegnene som er komne i media. Men som eg
sa i mitt tidlegare svar, er ikkje eg overraska over at det er nokre som er
misnøgde og føler trong for og ønske om å fortelje det til omverda av ulike
årsaker. Eg skal heller ikkje gå inn og definere kva slags årsaker som kan
liggje bak den typen utsegner, men eg registrerer at dei kjem. Eg er nokså
sikker på at Luftfartsverket i denne prosessen følgjer lov- og regelverket.