John Alvheim (Frp):
Jeg skal få lov å
stille den ærede kirke-, utdannings- og forskningsminister følgende
spørsmål:
Kirkens primas, Oslo-biskopen Andreas
Aarflot, har i sin årsmelding for 1993 tatt til orde for at kirken bør
fristilles og selv kunne utnevne biskoper.
Vil statsråden imøtekomme dette ønsket
fra kirken?
Statsråd Gudmund Hernes:
Oslo biskop
uttaler i sin årsmelding for 1993 at han for sin del de siste år har ment at
reformlinjen innenfor en statskirkeordning har vært til størst gagn for Den
norske kirke, men at en ved visse veikryss kan komme i tvil om veivalget.
Dette gir ikke uttrykk for noe ønske fra Kirkens side om en ny
tilsettingsordning for biskoper.
Reformer i statskirkeordningen er en
kontinuerlig prosess. For tiden er vi i ferd med å utvikle
bispedømmeadministrasjonene som styrings- og forvaltningsorganer i Kirken.
I den nærmeste fremtid står gjennomføringen av reformene for den lokale
kirkes ordning på programmet. Det foreligger ingen planer om å ta opp
tilsettingsordningen til behandling.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som ikke var særlig overraskende, men dessverre like
skuffende. Det kan vel ikke være tvil om hva Den norske kirkes primas
ønsker seg i denne forbindelse.
Jeg har hele mitt liv vært en sterk
talsmann for å opprettholde den nåværende statskirkeordningen, men nå må jeg
erkjenne at statens inngripen det seneste år i forbindelse med
bispeutnevnelser, og senest ved utnevnelsen av biskop til Hamar, har gjort
meg meget betenkt over å fortsette med en statskirkeordning hvis ikke kirken
får større teologisk frihet. I motsetning til de andre nordiske land
foretar ikke staten i Norge bare en teknisk utvelgelse og følger Kirkens
råd, men overprøver Kirkens faglige høyeste organer rent teologisk ved å
fravike eksempelvis innstillinger om bispeutnevnelse fra Kirken, slik man
gjorde ved utnevnelse av biskop til Hamar, hvor staten ønsket å utvise en
kompetanse de ikke sitter inne med.
Mitt oppfølgingsspørsmål til
statsråden er om den nye kirkeloven som nå er under utarbeidelse, vil
inneholde større frihet til Kirken, både når det gjelder teologi og når det
gjelder økonomi?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg må jo si
at spørsmålet ikke var spesielt presist formulert, fordi her ble det brukt
formuleringen om Kirken bør fristilles. Hva som ligger i det, kan man
undres på.
Den mer konkrete innebyrden av
spørsmålet var spørsmålet om bispeutnevnelser. Som representanten tør være
kjent med, sier Grunnlovens §21 at det er Kongen som velger, og etter det
kan beskikke, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile, geistlige og
militære embetsmenn. I dette ligger at Grunnloven forutsetter at det finnes
geistlige embetsmenn, og de kan som kjent bare utnevnes i statsråd etter
denne grunnlovsparagrafen. En endring her måtte innebære en
grunnlovsendring. Det er det første.
Det andre er at hvis man har fulgt med
i de bispeutnevnelser som er foretatt de senere år, er ikke virkeligheten så
enkel som det representanten Alvheim her peker på. Jeg skal bare gi ett
eksempel. Da vi utnevnte den nye biskop i Sør-Hålogaland, hadde biskopene
på forhånd gjort gjeldende et prinsipp, ikke minst biskop Aarflot, om at man
skulle ta en av de tre høyest rangerte kandidater og bare velge blant dem.
I det tilfellet fulgte jeg bispenes råd når det gjaldt bispen i
Sør-Hålogaland, men for å gjøre det måtte jeg bryte det prinsipp som Aarflot
tidligere hadde gjort gjeldende, nemlig å ta en av de tre høyest rangerte.
Det jeg forsøker å si med dette, er at de råd som kommer fra Den norske
kirke i slike spørsmål, ikke er entydige. Det var de heller ikke på Hamar.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Signalene fra Kirken når det gjaldt
utnevnelse til Hamar, var temmelig entydige.
Kan statsråden bekrefte at etter 1995
forutsettes det at staten ikke lenger skal bevilge så mye penger til
menighetene og kirkene i lokalmiljøene som hittil har vært tilfellet? Med
den økonomi som de fleste kommuner i dag har og vil ha i fremtiden, er jeg
redd for at de prioriteringene kommunene gjør når det gjelder de utgiftene
de nå skal pålegges, og som staten tidligere hadde, kan lage problemer for
Kirkens virksomhet i lokalmiljøene. Hva mener statsråden om en slik
utvikling, og er dette korrekt oppfattet fra min side?
Statsråd Gudmund Hernes:
En påpeking
og et svar. Det er ikke riktig som representanten Alvheim sier, at
innstillingen fra de kirkelige organer ved bispeutnevnelsen på Hamar var
temmelig entydig. Ikke bare var den tvetydig, den var tretydig, fordi det
her forelå innstillinger hvor ingen av de aktuelle kandidater fikk flertall
i alle organer. Den som går tilbake til sakens dokumenter, vil lett se det.
Når det gjelder det andre spørsmål om
økonomien og reformer som skal komme i forbindelse med den proposisjon vi
skal legge fram om den lokale kirkes ordning, mener jeg at dette går langt
utover det spørsmål som er stilt, fordi her var det spørsmål om utnevnelse
av biskoper og ikke om økonomi, og da finner jeg det riktig å komme tilbake
til det når den saken skal behandles.