Erling Folkvord (RV):
Eg skal stille
følgjande spørsmål:
Fredrikstad kommunestyre har vedtatt
at storkommunen bør oppløses.
Hvordan vil statsråden følge opp dette
vedtaket?
Statsråd Gunnar Berge:
Med virkning
fra 1. januar i år ble de fem tidligere kommunene Borge, Fredrikstad,
Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy sluttet sammen til én ny kommune - Fredrikstad.
Sammenslutningen er resultatet av en
årelang prosess med offentlige utredninger, regjeringsvedtak og to
stortingsvedtak. I første omgang ble sammenslutning foreslått i det såkalte
Buvik-utvalgets utredning av 1989. Utvalget hadde vurdert situasjonen i fem
flerkommunale byområder og foreslo også sammenslutninger i Sarpsborg-,
Arendal-, Hamar- og Hammerfest-området. Stortinget vedtok den 14. februar
1991 sammenslutninger i alle de fem områdene. Mens de andre fire
sammenslutningene ble gjennomført fra 1. januar 1992, fikk
Fredrikstad-området lengre tid på seg. Stortinget behandlet spørsmålet om
sammenslutningen i Fredrikstad på nytt halvannet år senere, i oktober 1992,
da det kom opp et forslag om å omgjøre det opprinnelige
sammenslutningsvedtaket. Dette forslaget ble avvist av Stortinget.
For en uke siden vedtok kommunestyret
i Fredrikstad å henstille til Stortinget å ta kommunesammenslutningen i
Fredrikstad-området opp til ny behandling, der sammenslutningen vurderes
omgjort. Kommunen ønsker primært at Stortinget behandler det som egen sak
eller i forbindelse med dets behandling av Christiansen-utvalgets
innstilling.
Vedtaket fra kommunestyret i
Fredrikstad er rettet til Stortinget. Ettersom sammenslutningen er et
resultat av en stortingsbeslutning og Stortinget har behandlet saken to
ganger allerede, ser jeg det som kommunalminister ikke naturlig å ta et nytt
initiativ i denne saken.
Erling Folkvord (RV):
I valkampen sist
sommar blei Christiansen-utvalet si innstilling etter kvart eit tema. Det
blei viktig for mange parti å seie klart frå om at dei ville respektere
lokale standpunkt og ikkje tvinge gjennom kommunesamanslåingar i strid med
lokal folkevilje. Den årelange prosessen i Fredrikstad-området som
statsråden omtala, er vel av veldig mange lokalt opplevd som ein årelang
overkjørsel av viktige lokale omsyn.
Spørsmålet er da: Ser ikkje statsråden
at det blir formalistisk å vise til at vedtaket er retta til Stortinget, og
ser ikkje statsråden at det er dobbeltmoral å stå på eit standpunkt i
valkampinnspurten og ikkje vere villig til å følgje opp eit slikt lokalt
vedtak?
Statsråd Gunnar Berge:
Nei, jeg kan
ikke se at det er noen dobbeltmoral ute og går her. Henvendelsen fra
Fredrikstad er rettet til Stortinget. Stortinget har fattet beslutning i
denne saken ikke mindre enn to ganger tidligere, og også med en viss
parlamentarisk bakgrunn vil jeg si at det ville være direkte upassende om
kommunalministeren la seg opp i en henvendelse som er gått til Stortinget.
Når det gjelder Christiansen-utvalget,
er det i og for seg ikke noen forskjell på det som ble sagt iallfall fra min
side i valgkampen, og måten som vi nå har håndtert denne saken på etter
valgkampen og etter valget. Vi jobber med en stortingsmelding om
prinsippene for den fremtidige kommune- og fylkesinndeling i Norge, og
Stortinget vil bli invitert til å behandle den meldingen. Det som også står
fast, er utsagnet om at det overhodet ikke er aktuelt å foreslå noen
tvangssammenslutning av kommuner i denne stortingsperioden.
Erling Folkvord (RV):
Eg forstår av
svaret at det er statsråden sine partifellar i Stortinget med allierte som
skal forsvare tvangssamanslåinga i Fredrikstad, og eg forstår også at neste
tvangssamanslåing av norske kommunar står på timeplanen etter utløpet av
denne stortingsperioden.
Men eg har lyst til å minne statsråden
om ein debatt som vi hadde sist sommar i Noreg om respekt for
folkeavstemmingsfleirtalet i spørsmålet om å avvikle Noreg som sjølvstendig
stat. Finst det noko uttrykk for folkeleg lokal motstand mot
kommunesamanslåing som kan få kommunalministeren til å innsjå at han må gi
opp eit konkret samanslåingsprosjekt etter neste stortingsval? Har
statsråden noko kriterium for respekt for lokal folkevilje i slike saker?
Statsråd Gunnar Berge:
Dette blir jo
litt hypotetisk. Men ettersom min gode regjeringskollega Thorbjørn Berntsen
også sitter her nå, vil han, som tidligere leder i kommunalkomiteen, kunne
bekrefte at det faktisk har forekommet at Stortinget har omgjort vedtak om
sammenslutning av kommuner på grunn av et veldig sterkt engasjement fra
befolkningen lokalt. Det er ikke så veldig mange år siden det var
situasjonen. Så det har altså forekommet tidligere. Om det skal skje
framover, vil jeg ikke ha noen oppfatning om nå. Men én ting er i alle fall
helt på det rene, og det er at det er Stortinget, enten
arbeiderpartirepresentanter eller andre, som må avgjøre og ta stilling til
den saken.
Når det gjelder dette med
folkeavstemning lokalt, oppstår gjerne problemet hvis det er tre kommuner
som det kan være aktuelt å slå sammen. Det gjennomføres folkeavstemning i
alle tre, og så er det gjerne et klart flertall for sammenslåing i to av
kommunene og et flertall mot i den tredje. Da oppstår det et dilemma, og
det dilemmaet synes jeg at det egentlig bare er Stortinget som kan bidra til
en løsning av.